Akupunktur på Drammen​

Akupunktur er en gammel kinesisk behandlingsmetode. Behandlingen består i å stikke tynne nåler i bestemte punkter på kroppen med den hensikt å forebygge og/eller behandle sykdom eller lindre smerte. En diagnose settes ut fra symptomer og undersøkelse, deretter bestemmes hvilke punkter nålene bør settes i. I kinesisk akupunktur ser man på sykdom som en ubalanse i kroppens energisystem.

Ytre eller indre årsaker kan påvirke og skape sykdom. Man kan bli angrepet av «ytre patogene faktorer» som vind, kulde, fukt, tørke eller hete som kan gi sykdommer som forkjølelse og hodepine og forskjellige smertetilstander. Sykdom kan også komme innenfra av emosjonelle årsaker eller for eksempel dårlig kosthold, traumer, overtrening/mangel på trening eller stress.

På klinikk for alle Drammen bruker vår akupunktør også punkter i magen for å påvirke kroppens immun-, hormon- og nervesystem. Hensikten er å restarte kroppens eget energisystem og hjelpe organer som lunger, milt og nyrer til å oppnå normal balanse og funksjon. Akupunkturen kan gjøres både med og uten strøm.

Vår akupunktør har 3 ½ års utdannelse fra Kina og Danmark og hun er kontinuerlig på kurs for videre faglig utvikling. Kinesisk akupunktur er skånsomt og det er lite bivirkninger av behandlingen.

Tilstander vår akupunktør jobber spesielt med:

  • Akupunktur mot migrene
  • Akupunktur mot allergi
  • Fødselsforberedende akupunktur for gravide (modningsakupunktur)
  • Akupunktur for å stimulere fertilitet/ bli gravid
  • Betennelsessykdommer som leddgikt og fordøyelseproblemer
  • Mentale og følelsesmessige problemer
  • Fysiske lidelser spesielt i muskel-skjelettsystemlidelser
  • Luftveisproblemer

Inkontinens Klinikk for Alle

Ufrivillig lekkasje av urin, luft eller avføring er vanlig, men ikke normalt. Kvinner og menn i alle aldre kan oppleve å miste kontroll på funksjonene i underlivet. Trening og livsstilstiltak under veiledning fra fysioterapeut er effektive behandlingsmetoder. 

Hvor vanlig er lekkasje? 

Urinlekkasje er et vanlig problem. Spesielt vanlig er det i idretter som krever god bekkenbunnskontroll, som trampolinehopping. Bekkenbunnsfunksjon med plager som lekkasje, prolaps av underlivsorganer og smerter ved samleie er vanlig etter fødsel og overgangsalder. Opptil 37% av kvinner vil oppleve inkontinens i løpet av livet. (Kinchen et al 2003, Hundskaar et al 2004) og igjen 20% av disse vil oppleve dette som alvorlig og at det påvirker livskvaliteten. (Sandvik et al 2000) 

Ulike typer lekkasje.

Den vanligste typen urinlekkasje er stressinkontinens. Det oppstår når trykket fra urin i blæren blir større en din evne til å holde på urinen, og er typisk provosert av hopp, løp, hoste og latter. Urgeinkontinens (også kalt overaktiv blære) kommer som en plutselig trang til å tømme blæren, og kan komme uten at man er i fysisk aktivitet. Noen opplever også en miks av disse to lekkasjediagnosene. 

Hva kan du forvente når du oppsøker hjelp? 

I de aller fleste tilfeller vil det å styrke bekkenbunnsmuskulaturen hjelpe mot stressinkontinens. I tilfeller med urge, eller en miks av de to vil en kombinasjon av type styrketrening, bevissthet og livsstilsintervensjoner for å kontrollere lekkasjen være nyttig. ( Greer et al 2012, Duomolin et al 2010, Bø 2004) 
I en konsultasjon der lekkasje er hovedproblemstilling vil det være nødvendig å teste muskelstyrken og teknikken for bekkenbunnsmuskulaturen. Det er to metoder for å teste teknikken: ultralyd eller manuell testing vaginalt. For å kunne evaluere styrken tester man vaginalt, eller ved hjelp av en biofeedsback-probe(forutsatt at teknikken er undersøkt i forkant) Resultatene av testingen vil ligge til grunn for et individualisert behandlingsprogra. Er pasienten veldig svak i bekkenbunnen og har utfordringer med å gjøre øvelsene effektivt kan man få hjelp av elektrostimulering eller trening med biofeedback. (Bø et al 1990) 

Merk at for å trene effektivt må øvelsene være spesifikke, gi belastning, ha variasjon over tid og opprettholdes. 

Behandlingsplanen vil som oftest inkludere et hjemmetreningsprogram, med eller uten bruk av utstyr. Også veiledning til livsstilsvalg som bedrer lekkasjeproblematikk som drikkevaner, vektkontroll og stressmestring. I tilfeller der lekkasjeproblemene påvirker livskvaliteten vil fysioterapeuten samarbeid med urogynekolog og/eller uroterapeut for utredning om medikamentell behandling, vurdering for kirurgi og tilpasning av hjelpemidler som kan minske lekkasjen i hverdagen som Diveen. 

Hva kan du gjøre selv? 

Først av alt: snakk med helsepersonell om problemene dine. I USA rapporteres at det tar i gjennomsnitt 7 åer før kvinner oppsøker hjelp med lekkasjeproblematikk. Og de alle fleste opplever stor bedring etter 3 måneder med bekkenbunnstrening. Er du usikker på om du trener riktig: søk veiledning hos terapeut med videreutdanning i bekkenbunndsysfunksjon. Den anbefalte treningsmengden er daglig bekkenbunnsknip med høy intensitet og varighet i 10 sekunder.

Disse knipene gjentar du 10 ganger, i 3 runder. (Bø et al 1990) For å vite om du jobber med god teknikk og trener effektivt kan det være nyttig å bli undersøkt før du starter treningen. Og om du ikke opplever at symptomene bedrer seg med trening: oppsøk hjelp. Det nytter å trene effektivt, og du skal ikke måtte være begrenset av lekkasje i din hverdag og dine aktiviteter. 

Barne- og ungdomskiropraktikk

Hva er en spesialist i barne- og ungdomskiropraktikk?

Norsk forening for barne- og ungdomskiropraktikk (NFBK) har utarbeidet et spesialistforløp hvor flere kiropraktorer med Master i muskel- og skjeletthelse har kunnet møttes i grupper og fått veiledning av kolleger med mye erfaring fra faget samt veiledningskompetanse.

Opptil flere kiropraktorer i Norge har etter endt mastergrad i kiropraktikk tatt etterutdanning ved Anglo-European College of Chiropractic, en egen Master i pediatri innenfor muskel- og skjeletthelse og har en unik kompetanse for å kunne hjelpe barn i alle aldre med muskel- og skjelettplager.

I Klinikk for Alle er det fire kiropraktorer som har denne utdannelsen, men det er flere kiropraktorer som har deltatt på kurs både internt i Klinikk for Alle samt eksternt og innehar god kompetanse til å kunne gjøre en god vurdering og hjelpe deg og ditt barn.

Dårlig holdning hos barn

Er det så nøye med en god kroppsholdning?

En god kroppsholdning er når kroppen og ryggsøylen har en god oppreising og er i nøytral stilling enten liggende, stående eller sittende.

En kan tenke seg at en stående person sett fra siden har en rett linje fra øverst på hodet, rett bak ørene og gjennom midten av skuldrene og ned til midten av hoftene. Føttene og store-tå skal helst peke rett frem og en skal kunne stå med rette kne uten for mye strekk i leggene. Dette er god kroppsholdning i stående stilling. Det skal føles bra, og det skal se bra ut. Og en skal kunne klare å holde denne stillingen lenge uten å kjenne på smerter eller plager. En slik god kropps holdning er viktig for at vi skal kunne bevege oss fritt og raskt, og kan redusere faren for overbelastning og skader i ledd, muskler, sener og vev. En god kropps holdning gir også bedre pust.

Vår kroppsholdning er styrt av mange faktorer som trening, sitte tid, vaner og uvaner, livsstil, stress, psyke og jobbstillinger. Kroppen vår er designet for å være i bevegelse, men stadig flere av oss sitter i ro store deler av dagen. Barn sitter også stadig mer. Og en har god statistikk på at større barn i 9-15 års alderen ikke beveger seg nok. Det er for eksempel kun ca. 40 % av jenter i alderen 15 år i Norge som har nok daglig fysisk aktivitet. Og 15 åringer sitter ca. 73 % av våken tid i ro. Barn i 6, 9 og 15 års alderen skal ha minst en time til dagen med moderat aktivitet (som rask gange). Fysisk hard aktivitet (som løping der en blir svett og andpusten) skal barn ha flere ganger i uken.

Oppfordring til fysisk aktivitet blant barn er viktig for å forebygge muskel og skjelettplager, og for å bedre generell helse. I tillegg er det viktig å analysere bevegelse apparatet til barn og unge, deriblant sjekke at kropps holdningen er god slik en kan ivareta eller oppnå optimal bevegelighet, stabilitet og styrke og god utvikling. For at kroppen skal fungere, så er det et helt samspill av nok søvn, riktig mat, nok aktivitet og nok bevegelse, samt godt humør og tid til å puste. La barna leke mer ute og reduser på skjermtid!

Hos nyfødte barn er bevegelse og holdning styrt av holdnings reflekser og primitive reflekser. Etter hvert som nerve systemet blir mer modent så får spedbarnet mer viljestyrte bevegelser. Et barns bevegelser og holdningsmønster er i denne fasen genetisk styrt, og en har en klar oppfatning om hvordan et spedbarns holdningsmønster skal være i en bestemt alder som 4 uker, 6 uker, 8 uker, 3 måneder og 6 måneder. Et barn alder 3 måneder skal for eksempel klare å ligge på magen med god albue støtte og symmetri i skuldrene, og kunne fritt snu hodet til begge sider i denne stillingen. Spedbarnet skal være sterk nok til å ligge slik på magen i flere minutter uten at det ligger skeivt med skuldrene, eller blir fort sliten eller vise tegn til misnøye. Et nyfødt barn skall kunne ligge fint på mage og rygg helt fra starten av, uten tydelig favorittside eller banan stilling. Enhver ervervet feilstilling eller holdningsendring i denne fasen kan påvirke utvikling og helse til barnet på kort eller lengre sikt. En barnekiropraktor (eller barnefysioterapeut) vil kunne analysere modenheten på disse bevegelemønstrene, holdningsrefleksene og holdningsmønster i liggende stilling på rygg og mage for små spedbarn, og holdningsstillinger i kryp og krabbe stilling og i oppreist stilling hos større spedbarn og barn.

Små spedbarn snakker ikke, men de kan gi utrykk for misnøye, gråte eller legge seg i avverge eller feilstillinger. Avverge og feilstillinger kan være tegn på ubehag eller smerter. Holdnings analyse er et svært viktig verktøy i undersøkelsen av et lite spedbarn. Over halvparten av spedbarn som kommer til kiropraktor har hatt en tøff fødsel. Foreldrene oppgir ofte unormalt mye gråt som årsak til konsultasjonen, men ofte er også holdningsendringer som favorittside, overekstensjon av nakken, intoleranse for mage og ryggleie nevnt som årsak hvorfor de søker hjelp til barnet sitt.

Endringer i kroppsholdning kan gi smerter og plager i muskel og skjellettapparatet hos voksne. Det samme gjelder for barn. Hos små spedbarn kan også unormal holdning føre til forstørrelse i normal utvikling. Ofte er det små korrigeringer og enkle øvelser som skal til for å bedre dårlig holdning hos små barn. Tidlig tiltak er best! God holdning kan trenes!

Tekst: Cathrin Alvestad Slettebø, spesialist i barne- og ungdoms kiropraktikk. Klinikkforalle Kvinner og barn, avdeling Sola

Barn og søvn

Mangel på søvn hos barnet?

Søvn (og mangel på søvn) er ofte en utfordrende del av familielivet. Spedbarn har et annet søvnmønster enn voksne, med korte søvnfaser og få sammenhengende perioder med søvn. Til tross for dette, har de et stort søvnbehov og bør de første levemånedene sove ca 16 timer i døgnet.

God søvn er essensielt for hjernens utvikling og har stor betydning for barnets vekst, motorikk, psykiske modning, sosiale evner og språk. Konsekvensene av for lite søvn er blant annet dårlig konsentrasjon, dårlig humør og nedsatt evne til å kontrollere følelser som sinne og frustrasjon.
Forstyrrelser i barnets søvn er normalt under utviklingstrinn eller bearbeiding av spesielle hendelser. Forstyrrelsene kan imidlertid også være mer fremtredende og vedvarende.

Det vanligste er vansker med å sovne om kvelden, eller svært hyppige oppvåkninger på natten. Mange foreldre forteller også at det virker som at barnet har vondt. I disse tilfellene er det viktig å få utelukket at barnet har fysiske plager som gjør at søvnen forstyrres.


En relativt hyppig årsak til søvnvansker hos babyer og småbarn er smerter fra muskel- og skjelettsystemet. Spenninger i ledd og muskler skaper irritasjon og smerter akkurat på samme måte som hos voksne. Hos de aller minste kan dette typisk være forårsaket av en tøff fødsel (veldig rask, langsom fremgang/baby stanger lenge, seteleie/stjernekikker, bruk av tang/sugekopp, keisersnitt etc.). Andre årsaker kan være at baby har ligget trangt eller skjevt i livmor.

Hos større barn kan smerter oppstå som følge av feilbelastning, overbelastning eller skader. Det er er viktig å forsøke å finne ut av hvor og hvorfor barnet har vondt og fjerne årsaken, for å sikre god trivsel, søvn, og dermed utvikling.

Hos Klinikk for alle har vi høy kompetanse på undersøkelse og behandling av muskel- skjelettplager som årsak til søvnvansker, og du kan være trygg på at du og barnet ditt blir ivaretatt på beste måte hos oss.

Tiril Wam Grønborg, kiropraktor Klinikk for alle, avd. Drammen.

Ryggsmerter hos barn

Ryggsmerter hos barn?

Ryggsmerter hos barn og unge er kanskje mer vanlig enn man tror. Mange ser for seg at ryggplager hører til den voksne delen av befolkningen og at barna er spart. Studier har vist at opptil 80% av barn opplever rygg og nakkesmerter over en periode på 2 år og at for de fleste er det milde og forbigående symptomer, men for 30% av barna kan smertene være betydelige.

Psykososiale faktorer har vist seg å være viktig i søken etter årsak, men en kartlegging innebærer å få oversikt over hva som potensielt kan ha betydning for barnets ryggplager. Er det mye ensformig belastning, har barnet skadet seg eller er det noe med bevegelsesmønsteret som gir uheldige kompenseringer? Kan noe være medfødt? Det er viktig å ta barn på alvor. Det er mye som tyder på at de som har plager som barn oftest har plager de har med seg inn i voksenlivet.

En kiropraktor kan undersøke, diagnostisere og behandle ditt barn samt gi veiledende råd. Ved behov vil barnet blir henvist til lege eller legespesialist.
Mari Slinning Korsnes, Spesialist i barne- og ungdomskiropraktikk, Klinikk for Alle Orkanger og Trondheim Sentrum

Knesmerter hos barn

Knesmerter hos barn

Svært mange skolebarn, opptil hele 80% (både barneskole og ungdomsskole) rapporterer smerter i knærne.
Knærne er store ledd og som tåler mye belastning når vi kryper, går, løper, hopper, og faller. Det er flere strukturer som må vurderes når et barn har vondt i et kne og det kommer veldig an på om smertene har kommet gradvis over tid eller om det har skjedd en skade i en gitt situasjon. Kan det være en skade på benet, brusken, leddbåndene? Kan det ha skjedd en skade på menisk, senefeste? Hva med musklene? Er der tegn på en betennelse?

Typiske belastningsskader på knær hos barn og unge er Schlatters sykdom hvor man får en betennelse i senefeste på leggbenet, rett under kneskålen. Sinding-Larsens sykdom kalles det når senen som festes mot kneskålen er skadet eller betent. Begge disse tilstandene vil ofte gå over, men det kan ta lang tid. En kiropraktor og/eller en fysioterapeut kan undersøke barnet for å se om der kan være biomekaniske årsaker til at plagene oppstår og at man kan komme med forslag til øvelser og behandling som kan hjelpe for selve problemet, men og for å forebygge kompenseringsmønster i kroppen som kan oppstå når man har smerter.

Der er studier som har vist at trening som gir sterk kjernemuskulatur rundt bekken og rygg kan forebygge kneskader hos barn og unge.
Det oppfordres generelt at barn og unge med smerter i knær må tilpasse aktivitetene og treningsøktene sine ettersom smerteintensitet, men at det er viktig for barn å delta både for å være sosial med andre barn samt ikke bli passiv da fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene er svært viktig for utvikling og helse generelt.

Mari Slinning Korsnes, Spesialist i barne- og ungdomskiropraktikk, Klinikk for Alle Orkanger og Trondheim Sentrum

Voksesmerter hos barn

Hva er voksesmerter?

Voksesmerter kjennetegnes som diffuse muskelsmerter i fremside lår, baksiden av knær og bakside legger i barn. 37% av barn i alderen 4-6 år rammes av dette, men forekomsten kan være fra 2-50% av barn i alderen 3 til 12 år. Mekanismen er enda ikke kjent. Smertene opptrer typisk i perioder hvor barnet gjerne har vært ekstra aktivt. Smertene gjør det ofte vanskelig for barnet å sovne da disse smertene melder seg om kvelden og de kan også tiltre når barnet sover og vekke barnet om natten. De varer ca 30-60 min og går så over av seg selv. Som foreldre er det vanskelig å vite hva man skal gjøre. Mange foreldre har selv erfaring med voksesmerter fra egen barndom, men kjenner allikevel på en maktesløshet når egne barn har vondt.

Dersom smertene er på dagtid eller man har vondt i leddene, observerer hevelse eller kun har smerter på en side så bør man utelukke andre årsaker til smertene. Voksesmerter påvirker ikke barns ønske om å være i bevegelse så dersom man har smerter i bena som gjør at barna velger annerledes i forhold til fysisk aktivitet er det også grunn til å få undersøkt barnet.
Hvis man undersøker barna og ser på det totale kliniske bildet, altså når smertene oppstår, hvor de oppstår, ser på hvordan barnets bevegelsesmønster er, undersøker funksjon i rygg/bekken, hofter, knær, ankler og føtter så kan man avdekke andre årsaker til at barnet har smerter i bena.

En undersøkelse hos kiropraktor og/eller fysioterapeut vil kunne avdekke om det er andre årsaker til smertene. Dersom der er funn ved klinisk undersøkelse som avdekker overbelastninger eller feilbelastninger kan kiropraktoren eller fysioterapeuten hjelpe til med en behandlingsplan bestående av behandling og øvelser. Ved behov vil det henvises videre til lege eller legespesialist.

“Vanlige” voksesmerter vil gå over av seg selv. Det er studier som viser at uttøyning kan ha en viss effekt.
Hilde Sjo Tavares, Spesialist i barne- og ungdomskiropraktikk, Klinikk for Alle Bryne.

Hva er en osteopat?

En osteopat er en terapeut som jobber med muskel- og skjelettsystemet og dets sammenheng til andre kroppssystemer. Osteopaten ser hele kroppen som en enhet og jobber med å finne sammenhengen mellom dine plager, din kropp og din hverdag.

Osteopatien ble utviklet i USA tidlig på 1900-tall som et komplett manuelt medisinsk system for å behandle smerte og sykdom. Disiplinen ble utviklet av datidens amerikanske leger og fysiologer som et alternativ og supplement til det medisinske behandlingstilbudet. Dagens europeiske osteopat har i stor grad det samme utgangspunktet, men har også blitt utviklet i takt med ny viten og erfaring. Osteopatens målsetting er fortsatt å normalisere bevegelsen mellom ledd og bindevev og gjenopprette god sirkulasjon og nervefunksjon.

I USA er alle ostepater godkjente leger (MD). Der kombineres osteopatisk manuell terapi med legemidler og annen medisinsk behandling. Da europeiske osteopater ikke er leger etterstrebes derfor nære og gode samarbeid med behandlende leger.

Følgende klinikker tilbyr osteopat:

Osteopat Bekkestua

Osteopat Ski

Osteopat Jessheim

Osteopat Bjørvika

Osteopat Bryn

Osteopat Fornebu

Osteopat Helsfyr

Osteopat Røa

Osteopat Majorstuen

Osteopat Drammen

Osteopat Stavanger

Osteopat Storo

Osteopat Trondheim

Spørsmål og svar vedrørende osteopati

Er osteopat en beskyttet tittel?

Nei, men behandlere som har fullført den 4-årige utdanningen ved Norges Helsehøyskole, kan titulere seg med Osteopat MNOF, som betyr at de er godkjente medlemmer av Norsk Osteopati Forbund. 

 

Er osteopat alternativ behandling?

Osteopati er per i dag ikke en del av det offentlige helsevesenet i Norge og er derfor per definisjon alternativ behandling.

 

Trenger du henvisning?

Nei.

 

Hva er kan en osteopat hjelpe med?

Ofte oppsøkes en osteopat ved smerter og lidelser i:

  • rygg
  • nakke
  • skulder
  • albue
  • håndledd
  • fot
  • kne
  • hofte
  • bekken

Mange oppsøker osteopat for å få hjelp med forskjellige former for:

  • hodepine
  • idrettsskader
  • svimmelhet
  • svangerskapsrelaterte plager
  • puste- og fordøyelsesbesvær
  • holdningsproblemer
     

Hvem egner seg til å få behandling av en osteopat?

Osteopater kan behandle alle mennesker, men dersom man iløpet av undersøkelsen avdekker tegn på mulig sykdom, vil osteopaten henvise videre til medisinsk undersøkelse før behandlingen eventuelt fortsetter.

 

Hvordan foregår behandlingen?

Kosultasjonen starter alltid med en samtale hvor osteopaten ønsker en grundig gjennomgang av din sykehistorie. Målet med samtalen er at du med egne ord beskriver dine smerter og plager. Det vil bli stilt spørsmål om eventuelle sykdommer, stressfaktorer, arbeidssituasjon osv slik at osteopaten får nødvendig informasjon for å finne sammenhengen mellom dine plager, din kropp og din hverdag. Denne samtalen danner grunnlaget for vidre undersøkelse, som igjen fører frem til en individuell behandlingsplan.

 

Selve behandlingen kan bestå av flere forskjellige teknikker hvor hendene er vårt viktigste verktøy.

 

Er behandlingen ubehagelig?

Osteopati er en skånsom behandlingsform. Osteopaten vil hele tiden kommunisere med deg for å sørge for at du vet hva som foregår og at du ikke skal oppleve ubehag.

 

Kan behandlingen være farlig?

Osteopati er en skånsom behandlingsform. Før behandlingen gjennomføres, har osteopaten gjort en rekke undersøkelser og tester for å utelukke F.eks. benskjørhet og andre tilstander som gjør at osteopaten må tilpasse behandlingen. Behandlingen skal derfor være helt ufarlig.

 

Kan man oppleve noen bivirkninger etter en behandling?

Enkelte opplever å bli trette og slitne, mens andre kan føle seg fulle av energi etter behandling. Forbigående ømhet og tretthet kan forekomme.

 

Hva koster en behandling?

Det varierer pga flere ting; først og fremst pga. den enkelte osteopats leieutgifter. Hvor lang tid som er satt av til konsultasjonen vil også være en faktor som spiller inn her. Behandling i sentrale områder/ber koster 600-1200 kr, mens utenfor byene vil det som regel være noe lavere priser.

 

Hvor ofte bør man gå til osteopaten?

Det avhenger av hva du behandles for. Stort sett vil det være hensiktsmessig med 1-2 behandlinger per uke.

 

Finnes det en fagorganisasjon for osteoptater?

Ja, Norsk Osteopatforbund (NOF). Du bør alltid gå til en osteopat som er medlem av Norsk Osteopatforbund («osteopat MNOF»). Forbundet stiller krav til faglig oppdatering og medlemmene er bundet til deres yrkesetiske retningelinjer.

Hvor mange behandlinger trenger man?

Det anhenger av hva du behandles for. Generelt sett bør du som pasient merke en tydelig forbedring etter 6-8 behandlinger. Noen ganger kreves flere eller færre behandlinger.

Hvordan blir man osteopat?

For å bli Osteopat tilknyttet Norsk Osteopatiforbund (NOF) må man gå utdanningen via Høyskolen Kristiania. Dette er en 4-årig bachelorgrad i Osteopati.

Hvor lang er utdanningen?

4 år

Hvor kan man ta utdanningen?

Høyskolen Kristiania i Oslo er landets eneste høyskoleutdanning innen osteopati.

 
 
 

Kiropraktor

Klinikk For Alle er Norges største tverrfaglige kjede på behandling av kiropraktorer, fysioterapeuter og osteopat.

Hos oss kan du være trygg på at du blir hørt og at dine behov og ønsker står i fokus. Våre terapeuter jobber tett sammen for å få deg frisk raskest mulig.

Du kan lese mer om Kiropraktor