Akupunktur

Akupunktur er en behandlingsform der man prøver å finne ut av hvor det er en ubalanse i kroppen og akupunktøren prøver å få tilbake balansen. Hovedsakelig vil akupunktører bruke tynne, sterile engangsnåler for å gjøre dette. Denne ubalansen kan være i form av spenninger i muskulaturen, en funksjonsfeil i fordøyelsen eller en feilregulering av døgnrytmen som gir søvnplager. I tillegg til selve akupunkturbehandlingen vil akupunktøren ofte gi livsstilsråd slik at du selv kan bidra til å behandle plagene dine og få raskere fremgang. 

Akupunktur betyr "å sette nåler i punkter". Det er forbundet med det som kan kalles klassisk akupunktur, og har røtter i tradisjonell kinesisk medisin. Dette er et medisinsk system som ser etter årsaker til helseplager i hele livet til pasienten, både emosjonelle påkjenninger som stress og overarbeid, fysisk overbelastning, kosthold og søvnmønstre. I tillegg til behandling hos akupunktøren kan en del av behandlingsforløpet være å ta tak i disse områdene.

Akupunktur kan hjelpe mot en rekke tilstander. Det vanligste er å benytte akupunktur mot smerter i muskel- og skjelettapparatet, for eksempel ved:
vonde skuldre
hodepine
nakkesmerter
plager i korsryggen og setet 

Det kan også brukes mot en rekke andre plager og symptomer som: 
menstruasjonssmerter 
plager under graviditet
fordøyelsesplager
allergisymptomer
plager med urinveiene
kroniske infeksjoner for eksempel i bihuler eller urinveiene
søvnplager
 

Akupunktur kan hjelpe de alle fleste.

Nøyaktiv hvorfor og hvordan akupunktur virker er forskningen foreløpig ikke helt klar på, men man vet en del om hva som skjer med kroppen når den får akupunkturbehandling. Man vet at akupunktur løsner opp spenninger i bindevevet og muskulaturen, at det har en positiv effekt på psyken og at det demper stress. Sannsynligvis kan effekten av akupunktur forklares ut i fra både nervesystemet, bindevevet og med frigjøringen av forskjellige hormoner og signalstoffer i kroppen. Blant annet mener man at akupunkturen påvirker frigjøringen av endorfiner, kroppens egenproduserte smertestiller, og frigjøringen av oksytocin, det såkalte kjærlighetshormonet, som er viktig for tilknytning og en følelse av velbehag og å være avslappet og rolig.

Akupunktur føles som regel som en god avspenning, ikke ulikt følelsen du får av en god massasje, at du er avslappet i kropp og sinn. Erfaringsmessig ser man at det virker som om akupunktur virker motsatt av stress på kroppen, akupunktur kan bedre sirkulasjonen, senke skuldrene, og løse opp den bekymrede rynken i pannen. Når nålene settes kan du kjenne et lite stikk ikke ulikt et myggstikk, og du vil kjenne nålefølelsen når nålen treffer punktet som et lite press. Kommer du til behandling for muskelspenninger vil behandlingen ligne mer på en hard massasje, mange pasienter beskriver følelsen som «godt-vondt», at nålene treffer og avspenner de punktene og knutene de har prøvd å kna opp selv.

Hvordan du føler deg etter behandling vil avhenge av hva slags behandling du har fått. Dersom fokuset med behandlingen er å løsne muskelknuter vil du kanskje føle deg støl i noen timer til i litt over ett døgn, som om du har trent.

De aller fleste bivirkningene etter akupunktur er svært milde. Du kan være litt sår der hvor nålen har stått, og når nålen tas ut kan det komme en liten dråpe blod. Derfor kan du også få et lite blåmerke etter nålen. Noen opplever å bli slitne etter akupunkturbehandling, akkurat som du blir sliten etter en lang dag på jobb eller en intens treningsøkt. Det er kroppens måte å fortelle deg at du skal hvile for å reparere og restituere. Dette er også formålet med akupunktur: å stimulere kroppens egen evne til å reparere seg selv.

Akupunktur kan være vondt for noen. Man kan kjenne selve stikket når nålen settes som et lite stikk, og akupunktøren vil lete etter nålefølelsen når nålen treffer selve punktet. Denne kjennes som oftest ut som et lite press i punktet. Hvis man jobber direkte med muskulatur kan man kjenne at muskulaturen strammer seg når nålen treffer muskelknuten. Akupunktøren vil alltid ta hensyn til din toleranse som pasient, og for de aller fleste kjennes det godt ut å ligge med nålene mens de jobber av seg selv. Da vil man kjenne en god avspenning, og mange sovner nesten på benken.

Det er bevist gjentatte ganger AT akupunktur fungerer. Den beste oversiktsstudien på dette er The Acupuncture Evidence Project som samler vitenskapelige studier og grupperer etter tilstand og effekt.  Du kan lese mer om studiene på acupunkture.org.
Du kan også lese mer her. Det er nå 8 tilstander som har nådd det høyeste nivået for beviselig effekt av akupunktur:
Allergisk rhinitt (helårs og sesongbetont (pollenallergi))
Kjemoterapi-indusert kvalme og oppkast
Post-operativ kvalme og oppkast,
Kroniske korsryggsmerter
Tjensjonshodepine
Forebygging av migrene / migreneanfall
Kneartose
Post-operativ smerte

Dette er avhengig av hvor i landet du er, men en behandling ligger ofte i overkant av 500 kroner. Priser er ofte litt høyere første gang.

Hvor mange behandlinger man trenger avhenger av hva slags plager du har. Et generelt utgangspunkt man bruker som standard innen forskningen er 10 behandlinger. Da forventer man at plagene er tydelig redusert. Som akupunktør forventer jeg som regel effekt på mine pasienter innen fire behandlinger.

Det er vanlig å starte med behandling 2 ganger i uken de første ukene. Grunnen til dette er at kroppen trenger ofte litt hyppigere beskjeder til å begynne med for å få til en endring. Når kroppen begynner å ta i mot denne beskjeden etter noen behandlinger vil hver behandling erfaringsmessig bli mer virkningsfull fordi kroppen er vant til å ta imot denne beskjeden.

Den eldste skriftlige akupunkturkilden heter Den Gule Keisers Klassiker om Indremedisin og er skrevet ned omtrent år 200 f.v.t. Derfor kan man med sikkerhet si at akupunkturen som metode er minst 2000 år gammel.

Det er 365 klassiske akupunkturpunkter, og i tillegg kommer utallige ekstrapunkter med spesielle virkningsområder.

Medisinsk akupunktur er akupunkturbehandling gitt med bakgrunn i hvor punktet ligger, for eksempel vil punkter i skulderen brukes for skulderplager. Medisinsk akupunktur er ofte et begrep som blir brukt av de som har svært lite utdannelse innen akupunktur, kanskje så lite som et 2 dagers kurs, men som har en annen medisinsk utdannelse og derfor tror de kan mer enn det de faktisk gjør. Det er studier som viser at akupunkturbehandling er tryggere jo lengre akupunkturutdannelse en utøver har. Altså er en lege eller fysioterapeut med 2 dagers kursing i akupunktur langt mindre trygg enn en akupunktør som har 3 år eller mer akupunkturutdannelse. Medisinsk akupunktur er også en retning som ignorerer over 2000 år med praksis og erfaring fra tradisjonell kinesisk medisin. Den akupunkturen det forskes mest på og som det er størst grunnlag for å si at har effekt er den som bygger på tradisjonell kinesisk medisin.

Ja, akupunktur regnes i Norge som alternativ behandling siden det ikke brukes i helsevesenet. Dette er noe misvisende, da akupunktur bruke ved mange norske sykehus, blant annet innen fødeomsorgen og på smerteklinikken over hele landet. Et riktigere begrep er kanskje at akupunktur er komplementær medisin, siden det i disse tilfellene brukes som et tilskudd til skolemedisinen.

Akupunktur brukes ved et bredt spekter helseplager. Primært gjelder dette stressrelaterte plager og smertetilstander, da man lenge har vært klar over akupunkturens evne til å roe sinnet og dempe smerte alle deler av kroppen. Akupunktur brukes også mye for plager relatert til kvinnehelse og plager under svangerskapet, blant annet for å forberede kroppen frem mot fødsel. Her har man sett at akupunkturbehandling kan gi en lettere fødsel med færre komplikasjoner. Akupunktur brukes ved fordøyelsesplager, mot symptomer i luftveiene som allergiplager og bihulebetennelse, mot søvnplager, mot plager assosiert med mannens helse slik som forstørret prostata og ereksjonsvansker. Akupunktur kan brukes mot lettere psykiske plager, ofte i samarbeid med psykolog eller annen samtaleterapeut.
 
Det er enkelte ting man som akupunktør ikke kan behandle ved norsk lov. Dette gjelder primært kreft og seksuelt overførbare sykdommer. Her kan akupunkturen ofte brukes som et tillegg til skolemedisinsk behandling, og det er stadig vanligere å bruke akupunktur mot bivirkninger som kvalme og hetetokter som kommer av strålingsbehandling eller kjemoterapi.

Hovedfokuset til akupunktur er kort oppsummert å bringe kroppen tilbake i balanse. Dette kan være i form av at du sover bedre, at du er roligere og mindre stresset, eller at muskulaturen din er mykere og mer avspent slik at den fungerer slik den skal. Erfaringsmessig ser vi ofte at kroppen restituerer bedre med akupunktur. Det er ikke uvanlig med såkalte «bonuseffekter» med akupunkturbehandling, for eksempel at i tillegg til å ikke ha vondt i albuen lenger, så sover du i tillegg bedre.

Ved en førstegangskonsultasjon hos en akupunktør vil akupunktøren først og fremst snakke med deg om plagene dine, eventuelt også stille spørsmål om den generelle helsen din og faktorer slik som søvn, fordøyelse, kosthold, stressnivå og din emosjonelle tilstand. Deretter vil akupunktøren gjøre diagnostiske tester for de plagene du kommer for.

Dette kan være muskeltester for korsryggen, hoftene, skuldrene og andre områder, eller akupunktøren kan gjøre mer akupunkturspesifikke tester som å se på tungen din og kjenne på pulsen. Dette baseres på over 2000 år med erfaring der man har sett endringer på tungen og i pulsen ut i fra hvilken tilstand kroppen din er i.

Deretter vil akupunktøren sette nåler og bruke punkter ut i fra din tilstand. Som oftest vil akupunktøren la deg ligge en liten stund med nålene, som oftest 20 minutter, noen ganger lenger andre ganger kortere. Dette er for å la nålene virke, og det tar ofte 20 minutter før kroppen setter i gang restitusjonsprosessen som en følge av behandlingen som er gitt. Mange opplever de blir veldig avslappet når de ligger med nålene, og noen sovner.
Når akupunktøren kommer inn igjen tas nålene ut og akupunktøren diskuterer behandlingsforløpet videre med deg for å oppnå optimale resultater.

Akupunktur er ikke farlig når det utføres av noen med god utdannelse, spør akupunktøren din om utdannelsen hans/hennes.

Akupunktur brukes mot mange plager som kan oppstå under graviditet, og det er ikke farlig når man vet hva man gjør.

Noen punkter unngås før slutten av svangerskapet siden de da kan brukes for å sette i gang fødselen dersom man går over termin eller det er andre medisinske grunner til at fødselen burde skje tidligere.

Mange bruker også akupunktur som fødselsforberedende behandling, siden man har sett at dette kan gi en kortere, lettere og tryggere fødsel.

Akupunkturnåler kan settes kun med fingrene, eller man kan bruke en hylse. Akupunktører har trent lenge for å ha en god nåleteknikk, slik at nåler kan settes nesten helt uten at man kjenner det. Noen nåler er veldig tynne og fleksible og akupunktøren kan da bruke en hylse for å gjøre det lettere å ha god teknikk med nålen.

Akupunktør er dessverre ikke en beskyttet tittel. Derfor kan i prinsippet hvem som helst kalle seg akupunktør, enten om man har et kurs på få dager, eller om man har lært seg å sette nåler på Youtube.

Det har lenge vært jobbet med å gjøre akupunktør til en beskyttet tittel fra bransjens side, men myndigheten har ikke vist interesse foreløpig. Spør gjerne akupunktøren din om hvor lang utdannelse han eller hun har.

Den beste måten å bli akupunktør på er ved å ta en skikkelig utdannelse, som oftest minimum en bachelorgrad. Å være akupunktør handler også om å være en terapeut, å se mennesker i den situasjonen de er i.

Norge var de første landet i Norden og det andre landet i Europa som fikk en bachelorgrad i akupunktur. Det er akupunkturskoler i store deler av verden, men de fleste akupunktører i Norge er utdannet i Norge eller i England.

Akupunktører utdannet i Norge har en bachelorgrad i akupunktur med deler av praksistiden fra sykehus i Kina.

For å være medlem i Akupunkturforeningen, den organisasjonen som organiserer flest akupunktører i Norge, kreves det i tillegg ett år med medisinske fag. Derfor har de fleste akupunktører i Norge 4 års utdannelse.