Ultralyd virker gjennom at lydbølger sendes inn i kroppen og reflekteres tilbake av ulike vevstyper. En datamaskin tolker signalene og tegner opp et svart/hvitt-bilde på en skjerm. Ultralyd er et veldig godt verktøy til hjelp i diagnostisering og våre terapeuter bruker dette aktivt. Teknologien har ingen verdi i seg selv. I grunnen ligger en grundig fysikalsk undersøkelse og før man eventuelt tar i bruk ultralydundersøkelsen av pasienten.Ut fra undersøkelsen gjør terapeuten seg opp en formening om hva som kan være problemet. I noen tilfeller kan lidelsene være litt uklare og man blir litt i tvil om diagnosen. Da er ultralyd et fantastisk verktøy for å få avkreftet eller bekreftet det vi fant klinisk. I tillegg får vi bilder i realtid, ultralydscanneren er det eneste verktøyet som kan gi bilder av pasientens innside under bevegelse.
Ultralyd brukes mest ved undersøkelse av overfladiske plager i skulder, albue, ankel og kne. Eksempler på plager som kan kontrolleres er skader på muskel og bindevev, innvekst av kar og nerver i senevev som kan indikere inflammasjon, deponering av kalk i muskel og senevev og forstørrede slimposer.
Hvis man trenger bilder av ting som ligger dypere i leddene er det fremdeles MR, CT eller røntgen som må til. Men da må det henvisning til for undersøkelser. Ultralyd har vi tilgjengelig her på Klinikk for Alle, og det er fort gjort å få gjennomført undersøkelsen. Teknologien gir et presist bilde av problemområdene og er et godt verktøy for å sette rett diagnose. Dermed blir vi også sikre på at vi gir rett behandling. Samtidig kan vi også se om dette er noe vi skal jobbe videre med eller om vi må ha inn en bredere kompetanse.
I tillegg til å bidra til en presis diagnose kan ultralyd brukes for å sjekke at igangsatt behandling har effekt. Av og til kan pasientene reagere litt langsomt på behandlingen. Da er det greit å kunne ta jevnlige kontroller for å se at problemområdene blir bedre. Eksempelvis kan vi måle tykkelsen på en akilleshæl hvis den er betent, og se at den blir smalere og smalere etter hvert.
Det er ganske nytt her i Norge at terapeuter bruker ultralyd. Men det er en velkjent teknologi for de aller fleste, og brukes mye ved kontroll av gravide. Vi sammenligner alltid vev fra den friske siden med vevet fra den vonde siden, når vi skal finne problemene. Med en ultralydscanner får man en billig , dynamisk undersøkelse av de strukturene som påvirker våre ledd og som står for de aller fleste smerteproblemene vi opplever i jobb, i hverdagen og i idrett. Det vil si leddbånd, sener, bindevev, slimposer og muskelvev.
Kalkskyllingsmetoden går ut på at man under sonografisk veiledning og lokalbedøvelse, går inn i skuldersenen med en injeksjonsnål. Ultralydveiledning av injeksjonen sikrer presis behandling. Det pumpes så inn xylocain (hurtigvirkende lokalbedøvelse). Mottrykket fra innsiden av kalkdannelsen sørger for at kalken som løser seg opp skylles inn i sprøyta og nivået av kalk i senen reduseres. Behandlingen avsluttes ved at man gjennomfører en ”dry needling” av resterende kalkrester i senen for å få kroppen til å bryte dette ned selv, om det skulle være nødvendig. For å unngå en kraftig inflammasjon av den subacromiale bursa etter inngrepet settes det inn 1 ml kenacort (kortison). Denne sørger for at pasienten ikke får store smerter etter inngrepet, og siden den settes i slimposen, hindrer den ikke makrofagenes oppgave med å spise opp kalkdannelsen etter inngrepet eller tilhelningen av senevevet etter dry needlingen.
Pasienten kommer til kontroll etter 4-6 uker, hvor man vurderer behovet for å gjenta behandlingen.
Kalkskylling er en metode som etter hvert er godt dokumentert i forskningen. Det er beskrevet flere metoder, både med en og to injeksjonsnåler. Vi benytter som regel bare 1 nål.
Det er ikke alle pasienter med kalsifisert tendinose som vi kan foreta en kalkskylling på. Avgjørende for et godt resultat at kalsifikasjonen har riktig konsistens. Vi vurderer kalsifikasjonens konsistens ved hjelp av ultralyd før vi foretar inngrepet.
Kalk som gir gode resultater fremstår som en ekkorik struktur i ellers normalt senevev, og den gir noe «skygge» på bildet som angir at den har en hardere konsistens enn resten av senevevet. Kalsifikasjoner som har stått svært lenge kan gi en kraftigere skygge på ultralydbildene. Disse kalsifikasjonene er ofte ikke mulig å løse opp med skylling, og vi endrer derfor teknikk til dry needling.
