Smerter nederst i magen og ryggen

Smerter i nedre del av ryggen, noen ganger kombinert med ubehag i nedre del av magen, er en svært vanlig plage. Faktisk vil mellom 60–80 % av befolkningen oppleve korsryggsmerter i løpet av livet. Heldigvis skyldes slike ryggsmerter oftest muskel- og skjelettplager som ikke er farlige. Typiske utløsende årsaker kan være alt fra en plutselig overbelastning (for eksempel et tungt løft) til langvarig dårlig holdning. Smertene går ofte over av seg selv i løpet av noen uker, men de kan likevel påvirke hverdagen betydelig mens de står på. I denne guiden skal vi se på vanlige muskel- og skjelettrelaterte årsaker til smerter nederst i magen og ryggen, hvordan symptomene arter seg, og hvilke behandlingsmetoder og egenråd som kan hjelpe.

Vanlige muskel- og skjelettårsaker til smertene

Når man opplever vondt nederst i ryggen og rumpa eller omkring korsryggen, tenker mange kanskje på skiveprolaps eller noe alvorlig. Men ofte er årsaken relativt ufarlig og kan relateres til muskler, ledd eller nerver i området. Her er noen vanlige muskel- og skjelettårsaker:

Muskelstrekk eller overbelastning: En akutt overbelastning av ryggmuskulaturen – for eksempel ved et feil løft eller brå bevegelse – kan føre til muskelfibre som strekkes eller småskades. Dette kan gi akutte korsryggsmerter (også kalt lumbago eller «kink i ryggen») som oppstår plutselig. Smertene er gjerne skarpe og lokalisert i korsryggen, og musklene kan gå i krampe slik at ryggen føles «låst». Et slikt hekseskudd er smertefullt, men i seg selv ufarlig.
Dårlig holdning og muskelspenninger: Stillingsfeil over tid, som å sitte lenge med krum rygg eller stå skjevt, belaster musklene i korsrygg og bekken. Dette kan føre til stram muskulatur og muskelknuter i korsryggen. Slike muskelspenninger utvikler seg gjerne gradvis og gir murrende verk eller stivhet nederst i ryggen. Mange kjenner seg igjen i “kontorrygg” – en stiv og øm korsrygg etter langvarig stillesitting. Muskelknuter (triggerpunkter) i setemuskulaturen kan dessuten gi utstrålende smerter. For eksempel kan stramhet i piriformismuskelen i setet legge press på isjiasnerven og gi smerter mot setet og baksiden av låret.
Isjias (nerveirritasjon): Isjiasnerven er den store nerven som går fra korsryggen, gjennom setet og ned på baksiden av benet. Hvis en nerverot i korsryggen kommer i klem eller blir irritert, kan det gi isjias-smerter som stråler fra korsryggen og setet og videre nedover i benet. Den vanligste årsaken til ekte isjias er skiveprolaps i korsryggen, der en skadet mellomvirvelskive presser på en nerverot. Isjias kan gi vondt nederst i ryggen og rumpa samtidig som smertene trekker nedover i ett ben, ofte ledsaget av prikking eller nummenhet. (Såkalt “falsk isjias” kan oppstå ved stramme setemuskler som nevnt over, men da uten en prolaps.) Isjiassmerter kan variere fra moderate til meget sterke, avhengig av trykket på nerven.
Leddlåsninger og slitasje: Nedsatt bevegelse i småledd i korsryggen eller bekkenet – ofte kalt leddlåsning – kan forårsake lokale smerter. Slike låsninger oppstår gjerne ved plutselige vridninger eller uheldige bevegelser. I tillegg kan aldersrelatert slitasje (artrose) i ryggvirvlene og bekkenleddene bidra til stivhet og verking. Slitasje i ryggen er vanlig hos eldre og kommer gradvis. Det gir ofte kroniske ryggsmerter som kan forverres ved aktivitet, men også føre til nattlige smerter og morgenstivhet.

Betennelsestilstander i korsryggen: Overbelastning over tid kan utløse en betennelsesreaksjon i ryggens muskler eller sener. Dette er ikke en infeksjon, men en irritasjonstilstand som kan gi hevelse og smerte i vevet. Typisk oppstår slik betennelse i ryggen etter gjentatte feilbelastninger, dårlig holdning eller ensidig bruk av ryggen. Smertene kan være verkende og ofte tilstede også i hvile, og ryggen kan føles stiv. I sjeldnere tilfeller kan ryggsmerter skyldes kroniske betennelsessykdommer som Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt), hvor immunsystemet skaper betennelse i ryggsøylen. Slike tilstander kjennetegnes gjerne av langsomt startende smerter, uttalt morgenstivhet og bedring ved bevegelse. Dersom du har langvarige ryggsmerter med morgenstivhet og nedsatt allmenntilstand, bør du oppsøke lege for å utelukke inflammatorisk ryggsykdom.

Symptomer på vanlige muskulære årsaker

Symptomene vil variere noe avhengig av den underliggende årsaken, men det finnes en del fellestrekk for muskel- og skjelettrelaterte ryggplager. Vanlige symptomer inkluderer:

Lokalisert korsryggsmerte: De fleste opplever smerter som sitter i nedre del av ryggen. Smerten kan være verkende, murrende eller skarp, og ofte forverres den ved bestemte bevegelser eller hvis man holder en ugunstig stilling lenge. Musklene i området kan kjennes ømme og stramme. Noen ganger kan smerten stråle litt fremover mot lysken eller nedover mot setet. Men ved rene muskelsmerter holder smerten seg som regel innenfor korsrygg og eventuelt sete. Ryggen kan føles stiv, spesielt etter at man har sittet stille en stund eller om morgenen.
Utstrålende smerter i bein eller lyske: Dersom nerver er involvert – for eksempel ved isjias – kan smertene stråle ut fra korsryggen. Typisk kan isjias gi stråling ned i et ben, mot baksiden av låret, leggen og foten. Noen kan også oppleve at smerten stråler til lysken eller forsiden av låret dersom det er nerver høyere oppe i korsryggen som irriteres. Utstrålende smerter kommer ofte sammen med prikking, nummenhet eller svakhet i det aktuelle området. For eksempel kan en skiveprolaps i korsryggen gi ryggsmerter kombinert med nummenhet eller prikking i foten. Stråler smerten mer mot magen enn benet, kan det være tegn på at smerten egentlig skriver seg fra et problem i magen/bekkenet som påvirker ryggen, eller omvendt at en ryggnerve påvirker for eksempel lyskeområdet. Isjias-smerter beskrives gjerne som intense og skytende, sammenlignet med mer verkende lokale muskelplager.
Muskelstivhet og redusert bevegelighet: Ved både muskelstrekk og kroniske spenninger er det vanlig å bli stiv i korsryggen. Man kan få problemer med å bøye seg framover eller rette seg helt opp. Musklene kan føles harde å ta på, og i noen tilfeller ser man også en viss hevelse eller lokal varmeøkning hvis det foreligger en betennelsesreaksjon. Stivheten er ofte verst etter inaktivitet (for eksempel når du reiser deg fra sengen eller stolen), mens lett bevegelse kan gjøre at ryggen føles litt mykere.
Forverring ved aktivitet, lindring i hvile (eller omvendt): Vanlige muskulære ryggsmerter blir som regel verre ved tunge løft, vridninger eller når man bøyer eller strekker ryggen mye. Å finne en avlastende hvilestilling – for eksempel ligge flatt på ryggen eller i fosterstilling – kan lindre smerten midlertidig. Ved akutte kink kan nesten all bevegelse gjøre vondt, og man inntar gjerne en forsiktig fremoverbøyd holdning for å dempe smerten. I motsetning kan de mer inflammatoriske ryggsmertene (f.eks. ved Bekhterevs) ha det motsatte mønsteret: de kjennes ofte verre i hvile og på natt/morgen, og føles bedre når man “kommer i gang” med bevegelser. Derfor er det viktig å legge merke til når smertene øker eller avtar, da dette kan gi hint om årsaken.

Forskjell på ryggsmerter og utstrålende smerter

Det kan være utfordrende å vite om smerter i nedre rygg egentlig stammer fra selve ryggen eller fra andre strukturer. Generelt skiller man mellom lokal ryggsmerte og utstrålende smerte:

Lokal korsryggsmerte holder seg primært i ryggen eller nærliggende muskulatur. Den kan være intens, men begrenser seg til korsrygg og eventuelt bekkenområde. Slike smerter skyldes ofte muskler, ledd eller sener i korsryggen som er overbelastet eller stramme. Smerten kan noen ganger kjennes i setet, men går ikke nødvendigvis lenger ned enn til rumpa. Har du for eksempel en muskelstrekk, vil du typisk ha vondt når du beveger ryggen, men ikke så mye smerter nedover i beinet.
Utstrålende smerter betyr at smerten sprer seg bort fra det opprinnelige området. Ved isjias kan man ha både ryggverk og stråling nedover det ene benet. Noen kan oppleve utstråling mot forsiden – for eksempel mot nedre mage/lyske – hvis nerver som går til dette området er påvirket. Som nevnt kan stråling til benet eller lysken tyde på nerveaffeksjon i korsryggen. Utstrålende smerter gir ofte nevrologiske tegn som nummenhet eller svakhet. Hvis du merker prikking i tærne eller mister kraft i foten i tillegg til ryggsmertene, er det et tegn på at en nerve kan være i klem. Da er smerten mer enn bare en muskelstrekk.

En praktisk måte å skille på er å legge merke til hvor smerten går og hvilke bevegelser som provoserer den. Ryggsmerte som stråler mot magen kan i noen tilfeller tyde på at problemet sitter i hofteleddet eller musklene på forsiden (for eksempel en stram hofteleddsbøyer-muskel), mens smerte som stråler mot rumpa og ben ofte peker mot isjiasnerven. Husk også at smerter nederst i magen av og til kan oppleves samtidig som ryggsmerter uten at de egentlig henger sammen – for eksempel kan menstruasjonssmerter gi magesmerter som stråler til korsryggen. Det viktigste er uansett å kartlegge totalbildet: Hvor sitter smerten, stråler den, og finnes det andre symptomer (som feber, problemer med vannlating, etc.)? Hvis det kun er muskel- og skjelettsystemet som står bak, vil man oftest ikke ha symptomer som kvalme, unormal blødning eller feber i tillegg.

Opplever du smerter i magen og ryggen ?

Våre terapeuter hjelper deg

Bestill time

Hvordan smertene kan påvirke hverdagen

Smerter nederst i ryggen – enten de er lokale eller stråler ut – kan ha en betydelig innvirkning på dagliglivet. Ryggen er sentral i nesten alle bevegelser vi gjør, så når den verker kan selv enkle gjøremål bli vanskelige:

Bevegelseshemming: Du kan oppleve at det å bøye seg for å knyte skoene, plukke opp noe fra gulvet eller ta på bukser blir en utfordring. Mange med akutte korsryggsmerter må gjøre ting i slow-motion og med stor forsiktighet. Det å reise seg opp fra en stol eller komme seg ut av sengen om morgenen kan ta lang tid på grunn av stivhet og smerte.
Arbeid og fritid: Ryggplager kan gjøre det utfordrende å utføre visse arbeidsoppgaver, spesielt hvis jobben innebærer løfting, bøying eller langvarig sitting. Konsentrasjonen på jobb kan også bli dårligere når man hele tiden kjenner ubehag. På fritiden kan smerter sette en demper for aktiviteter du liker – alt fra trening til det å leke med barn eller barnebarn. Noen unngår fysisk aktivitet av frykt for å forverre smerten, noe som igjen kan føre til redusert kondisjon og styrke over tid.
Søvn og hvile: Det er ikke uvanlig at ryggsmerter forstyrrer søvnen. Man kan ha vansker med å finne en komfortabel sovestilling. Våkner du hver gang du skal snu deg i sengen på grunn av vond rygg, blir nattesøvnen oppstykket. Dette fører til at man føler seg sliten og mindre opplagt på dagtid, som igjen kan gjøre smertetoleransen lavere. Det blir fort en ond sirkel.
Humør og psyke: Langvarige smerter kan gå utover humøret. Man kan bli irritabel, lei seg eller engstelig for om det er noe alvorlig galt. Noen blir redde for å bevege seg normalt (bevegelsesfrykt), i frykt for å skade ryggen ytterligere. Smerter nederst i ryggen kan også gjøre at man føler seg eldre enn man er, eller mindre selvhjulpen, noe som kan være psykisk belastende.
Kompensasjon og andre plager: Når ryggen verker, endrer mange kroppsholdning ubevisst for å avlaste smerten. For eksempel kan man begynne å halte litt, stå skjevt eller unngå å bruke magemusklene. Over tid kan slike kompensasjonsmønstre gi andre plager, som vondt i hoftene, mellom skulderbladene eller spenningshodepine. Dermed kan ubehandlet ryggproblematikk spre seg i form av muskelspenninger andre steder.

Kort sagt påvirker korsryggsmerter hele deg – fysisk, praktisk og mentalt. Derfor er det viktig å ta problemet på alvor dersom smertene vedvarer, slik at du kan få hjelp og hverdagen kan normaliseres igjen.

Når bør man oppsøke hjelp?

Mange episoder med vond korsrygg går over med egenomsorg, men det finnes situasjoner der du ikke bør vente for lenge med å kontakte profesjonell hjelp. Her er noen retningslinjer:

Ved sterke smerter eller funksjonsfall: Hvis smertene er veldig intense, eller du nesten ikke klarer å bevege deg eller fungere i det daglige, bør du oppsøke hjelp relativt raskt. Ekstreme smerter kan tyde på en mer alvorlig skade, og uansett kan du ha nytte av smertelindring og behandling for raskere å komme deg på beina.
Hvis smertene ikke bedres innen 1–2 uker: Vanlige ryggstrekk bedres som regel i løpet av få dager til et par uker. Dersom du fortsatt har like vondt etter to uker med egenpleie, kan det være lurt å få en vurdering. Det kan være noe mer enn bare en muskelsmidge, eller du kan trenge veiledning for videre rehabilitering.
Atypisk alder eller første gangs anfall: Får du ryggsmerter for første gang under 20-årsalder eller over ca. 55 år, kan det være lurt å konsultere lege. Hos svært unge eller eldre er man litt mer oppmerksom på underliggende årsaker (for eksempel utviklingsforstyrrelser i ryggen hos unge, eller osteoporose og risiko for brudd hos eldre).
Konstante smerter uten lindring: Hvis smertene dine ikke avtar i det hele tatt ved hvile, eller de er konstante selv om natten, bør det vurderes nærmere. Vanlig muskelverk pleier å roe seg noe når du slapper av. Konstant smerte kan indikere noe mer pågående, som en betennelse eller trykk på nerve.
Andre symptomer (“røde flagg”): Oppsøk lege omgående hvis ryggsmertene er kombinert med noen av følgende alvorlige symptomer: feber eller generell sykdomsfølelse, uforklarlig vekttap, vedvarende morgenstivhet, eller at du har vært utsatt for en betydelig skade (fall, bilulykke). Nevrologiske symptomer som nevnt – spesielt svakhet i bena, nedsatt følelse i skritt/sete eller problemer med vannlating/avføring – er tegn på nervepåvirkning i ryggen som krever rask medisinsk vurdering. For eksempel, hvis du ikke kjenner når du må tisse eller opplever urinlekkasje i forbindelse med ryggsmertene, må du kontakte lege umiddelbart, da dette kan være tegn på cauda equina-syndrom (en sjelden, men alvorlig tilstand).
Når du er usikker eller bekymret: Utover de konkrete punktene over, er det aldri galt å oppsøke hjelp dersom du er bekymret for smertene eller de påvirker livskvaliteten din betydelig. Noen ganger kan selv “ufarlige” ryggsmerter trenge behandling for at du skal komme deg tilbake til normal aktivitet uten å være redd for tilbakefall.

Ved behov kan du oppsøke fastlegen din for en vurdering. Fastlegen kan henvise videre til bildediagnostikk (MR/CT) eller spesialist hvis det er mistanke om noe spesielt, men for vanlige korsryggsmerter er det sjelden nødvendig med røntgen eller MR i tidlig fase. Du kan også ta kontakt direkte med klinikker som Klinikk for Alle, der kiropraktorer, fysioterapeuter og andre ryggspesialister kan undersøke deg uten henvisning. De vil utføre en grundig undersøkelse av muskler, ledd og nerver for å finne årsaken til smertene, og anbefale riktig behandling.

Egenomsorg – hva kan du gjøre selv?

Selv om profesjonell behandling kan være svært nyttig, finnes det også en del egenomsorgstiltak du kan iverksette for å lindre smerter nederst i ryggen og forebygge at de blir verre. Her er noen tips:

Balansér hvile og bevegelse: I akuttfasen, når smertene er som verst, kan det være nødvendig med noe hvile. Hør på kroppens signaler – det er greit å legge seg ned i en avlastende stilling en liten stund hvis det lindrer smerten. For eksempel kan det hjelpe å ligge på ryggen med en pute under knærne. Men unngå fullstendig sengeleie over mange dager. Prøv å komme forsiktig i bevegelse igjen så snart du klarer. Lett aktivitet som korte spaserturer på flatmark eller forsiktige tøyeøvelser for ryggen kan forhindre at du blir enda stivere. Ofte anbefales det å veksle mellom perioder med aktivitet og hvile gjennom dagen.
Bruk varme eller kulde: Mange opplever god lindring av å legge varme på korsryggen. En varmeflaske, varmepute eller et varmt bad kan øke blodsirkulasjonen og hjelpe musklene å slappe av. Dette kan dempe smertene ved muskelstrekk og spenninger. Ved akutte betennelseslignende smerter kan is brukes de første 24–48 timene for å dempe hevelse og smerte – for eksempel en ispose pakket inn i et håndkle, lagt mot det smertefulle området i 15 minutter av gangen. Etter den helt akutte fasen er likevel varme ofte mer effektivt enn kulde for korsryggsmerter. Prøv deg frem og bruk det som føles best for deg.
Ergonomi og avlastning: Vær bevisst på holdningen din i det daglige. Unngå å sitte for lenge av gangen; reis deg opp og strekk på deg med jevne mellomrom. Når du sitter, bruk en stol med god korsryggstøtte eller legg en liten pute i svaiet på ryggen for å opprettholde den naturlige kurven. Justér arbeidsplassen din (skjerm, tastatur, stolhøyde) slik at du sitter mest mulig nøytralt. Unngå tunge løft mens du har vondt, og hvis du må løfte noe – bruk bena (bøy knærne) i stedet for ryggen, og hold gjenstanden nær kroppen. Små grep som dette kan forhindre at smertene forverres og bidra til raskere bedring.
Enkle øvelser og tøyninger: Så snart den verste smerten gir seg, er det lurt å begynne med lette øvelser for korsryggen. Enkle strekkøvelser kan øke bevegeligheten – for eksempel ligge på ryggen og trekke knærne forsiktig opp mot brystet én og én. Styrkeøvelser for kjernemuskulaturen (som bekkenhev (bro), planken eller enklere mage/rygg-øvelser) vil på sikt gjøre ryggen mer robust. Start forsiktig og øk intensiteten gradvis. En fysioterapeut kan eventuelt gi deg et tilpasset øvelsesprogram. Men selv noen minutter med bevegelse hjemme hver dag kan gjøre en forskjell. Også det å gå turer, særlig i litt ulendt terreng, kan aktivere rygg- og støttemuskulatur og er anbefalt for å trene opp ryggen.
Stressmestring og pust: Tro det eller ei – stress og psykisk spenning kan sette seg som muskelsmerter i korsryggen. Hvis du er anspent eller har mange bekymringer, kan musklene trekke seg sammen. Prøv derfor å finne måter å slappe av på. Det kan være avspenningsøvelser, rolig dyp pusting, yoga eller meditasjon. Å senke stressnivået kan redusere muskelspenninger i hele kroppen, også i korsryggen.
Smertestillende ved behov: Ved akutte smerter kan reseptfrie smertestillende eller betennelsesdempende medisiner (som paracetamol eller ibuprofen) brukes i korte perioder, slik at du klarer å holde deg i bevegelse. Dette bør skje i samråd med lege eller farmasøyt, og husk å følge anbefalt dosering. Medisin alene løser ikke problemet, men kan være et hjelpemiddel for at du skal klare å gjøre nødvendige øvelser og bevegelser uten altfor store smerter.

Avslutningsvis er det viktig å lytte til kroppen. Egenomsorg handler om å gi ryggen de beste betingelsene for å bli bra: litt hvile når det trengs, forsiktig aktivisering, god holdning og jevnlig bevegelse. Kombinert med riktig profesjonell behandling ved behov, kan de aller fleste med smerter nederst i magen og ryggen oppnå betydelig bedring og komme tilbake til en aktiv, smertefri hverdag.

Hvordan kan Klinikk for Alle hjelpe deg?

Klinikk for Alle tilbyr en rekke behandlingsmetoder for muskel- og skjelettplager. Ofte vil en kombinasjon av tiltak gi best resultat, tilpasset den enkeltes plage. Her er noen av behandlingene du kan få hos Klinikk for Alle:

Kiropraktikk: Kiropraktoren undersøker ryggradens funksjon og justerer eventuelle leddlåsninger ved hjelp av spesifikke grep (manipulasjon eller mobilisering av ledd). Målet er å gjenopprette normal bevegelse i leddene, redusere nerveirritasjon og lindre smerte. Kiropraktisk behandling kan raskt gi bedring ved akutte låsninger i korsryggen. I tillegg kan kiropraktoren gi deg råd om øvelser og holdning. Kiropraktisk behandling av ryggsmerter tar sikte på å redusere smerte og bedre kroppens funksjon slik at du lettere kan gjenoppta daglige aktiviteter.
Fysioterapi: Fysioterapeuten fokuserer på bevegelse, muskelstyrke og funksjon. Behandling hos fysioterapeut innebærer ofte veiledning i øvelser for å styrke kjernemuskulaturen og forbedre holdningen, uttøyning av stram muskulatur og bruk av ulike teknikker for smertelindring (for eksempel varme, elektroterapi eller terapeutenes egne hendene for å tøye/massere). Fysioterapi er særlig nyttig for kroniske ryggsmerter eller tilbakevendende plager, der man trenger å bygge opp muskulaturen for å forebygge nye episoder. Fysioterapeuten kan også hjelpe deg med å gradvis øke aktivitetsnivået etter en akutt skade, slik at du kommer trygt tilbake i form.
Naprapati: En naprapat er utdannet til å behandle både muskler og ledd for å redusere smerter og bedre bevegeligheten. Naprapaten bruker en kombinasjon av manuelle teknikker – som dyp massasje av muskulatur, tøyninger og leddmanipulasjoner – for å løse opp stram muskulatur og korrigere feilfunksjoner i bevegelsesapparatet. Behandling hos naprapat passer for mange typer korsryggplager, spesielt de som skyldes muskelspenninger, dårlig holdning eller lettere låsninger. Naprapaten vil også ofte gi deg øvelser og ergonomiske råd for å unngå at smertene kommer tilbake. Mange opplever at behandling hos naprapat øker bevegeligheten i ryggen og reduserer muskelspenninger i både korsrygg og bekken.
Massasje og muskelterapi: Ulike former for massasje, triggerpunktbehandling og myke terapier kan brukes alene eller som tillegg til overnevnte behandlinger. Massasjeterapi kan hjelpe med å redusere muskelspenninger og øke blodsirkulasjonen i området, noe som fremmer tilheling. Triggerpunktbehandling vil si at terapeuten trykker på spesifikke “muskelknuter” for å få dem til å slippe taket. Dette kan noen ganger gjenskape smerten du kjenner («god vondt»), men etterpå vil muskulaturen ofte føles løsere. Muskelterapi kan være spesielt effektivt hvis smertene skyldes stressrelaterte spenninger eller ensidig bruk av muskler.

Andre tilnærminger: Klinikk for Alle har også terapeuter som benytter akupunktur/IMS (intramuskulær stimulering) for smertelindring. Akupunktur innebærer tynne nåler som settes i triggerpunkter eller langs spesifikke punkter for å lindre smerte og dempe muskelspasmer. Det kan komplementere annen behandling godt, særlig ved isjias eller kroniske spenninger. Noen klinikker tilbyr også traksjonsbehandling (spesielt ved prolaps eller spinal stenose) for å avlaste trykk på nerverøtter. Terapeutene vil velge de metodene som passer best for din diagnose – ofte en kombinasjon for å oppnå raskere og bedre effekt.

Bestill en konsultasjon i dag og ta det første steget mot en smertefri hverdag!

Denne artikkelen er skrevet av:

Aleksander Hesbø

Kiropraktor ved Klinikk for Alle Lillehammer.