Vondt i korsryggen

Korsryggsmerter er en av de vanligste årsakene til kontakt med helsepersonell. Mellom 60–80 % av befolkningen vil oppleve smerter i korsryggen i løpet av livet. Smertene kan oppstå akutt under en bevegelse eller utvikle seg gradvis over tid. De kan være milde og forbigående eller mer alvorlige og påvirke daglige aktiviteter. Heldigvis finnes det effektive behandlingsmetoder for å redusere smerte og gjenvinne funksjon. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva korsryggsmerter er, vanlige årsaker, og hvordan du kan få hjelp.

Hva innebærer vondt i korsryggen?

Begrepet vondt i korsryggen beskriver smerter og ubehag lokalisert nederst i ryggen, i området rundt lenderyggen. På fagspråket kalles dette gjerne lumbago, og kjennetegnes ved smerter i korsryggen som kan komme akutt eller gradvis. Smertene kan være konstante eller veksle med bevegelse, og de kan spenne fra en murrende verk til skarpe tak som “hugger” til når du beveger deg. Noen opplever også at ryggen blir stiv og mindre bevegelig. Vanlige dagligdagse aktiviteter som å bøye seg, løfte gjenstander eller sitte lenge kan bli utfordrende. Til tross for hvor plagsomt det kan være, er det heldigvis sjelden at korsryggsmerter skyldes alvorlig sykdom – for de aller fleste er det en ufarlig (om enn smertefull) muskel- eller leddplage som går over av seg selv.

Korsryggen består av muskler, leddbånd, nerver og benstrukturer (ryggvirvler og skiver). Smerter i dette området oppstår når noen av disse strukturene blir irritert, overbelastet eller skadet. Ofte kan det være vanskelig å peke på én enkelt årsak til smertene – det kan være en kombinasjon av faktorer som fører til at “begeret renner over” og smertene melder seg. Ryggsmerter betegnes derfor ofte som uspesifikke, fordi det ikke alltid finnes et klart røntgen- eller MR-funn som forklarer smerten. Den gode nyheten er at korsryggen vår er robust og bygd for bevegelse. Selv om det gjør vondt nå, vil riktig aktivitet og behandling som regel få deg tilbake på beina. I neste del ser vi på noen av de vanligste årsakene til at man kan få vondt i korsryggen.

Vanlige årsaker til vondt i korsryggen

Korsryggsmerter kan ramme alle – fra unge idrettsutøvere til eldre som har slitne rygger etter et langt liv. Årsakene kan variere, men her er noen av de mest typiske utløsende faktorene og tilstandene:

Muskelstrekk og -spenninger: Den kanskje vanligste årsaken er overbelastning eller strekk i ryggmusklene. Dette kan skje hvis du løfter noe tungt med feil teknikk, foretar en plutselig vridning eller pådrar deg en liten skade under trening. Slike akutte muskelstrekk kan føre til lokale smerter og refleksmessige muskelkramper (at musklene “låser seg”). Ofte kjenner man da et punkt eller område i korsryggen som er ømt. Heldigvis vil en muskelstrekk gradvis bedre seg i løpet av noen dager eller uker med avlastning og lett bevegelse. Dårlig holdning og ensidig belastning kan også gi muskelspenninger over tid – for eksempel å sitte lenge fremoverbøyd ved PC-en dag etter dag. Da blir musklene i korsryggen trøtte og irriterte, noe som kan resultere i verkende smerter.
Skiveprolaps (prolaps i korsryggen): Mellom ryggvirvlene har vi myke mellomvirvelskiver som fungerer som støtdempere. En prolaps oppstår når en slik skive blir skadet og den myke kjernen presser seg ut gjennom en rift i ytterveggen. Dette kan irritere nerver i nærheten og forårsake smerter. Prolaps i korsryggen er en kjent – og fryktet – diagnose fordi den kan gi kraftige smerter ned i beinet (isjias, se under). Mange blir engstelige av ordet prolaps, men det er viktig å vite at det ikke betyr at man er “ødelagt for alltid”. De aller fleste prolaps heler av seg selv over tid. Med riktige øvelser og behandling kan skiven trekke seg tilbake og symptomene avta gradvis. Faktisk blir de aller fleste bra innen noen uker eller måneder. Prolaps er likevel en av årsakene til korsryggsmerter som kan være mer langvarig, og i enkelte tilfeller trengs det omfattende behandling eller operasjon – mer om det senere.
Isjias (nerverotsmerter): Isjias er navnet på symptomer som oppstår når isjiasnerven i beinet kommer i klem eller blir irritert i ryggen. Dette skjer ofte på grunn av en skiveprolaps som presser på nerven, men kan også komme av andre trange forhold i ryggkanalen. Typisk for isjias er strålende smerter fra korsrygg og sete, videre nedover baksiden av låret og noen ganger helt ned i foten. Smerten kan beskrives som brennende eller skytende, og kommer gjerne i tillegg til den vanlige korsryggsmerten. Noen opplever også nummenhet eller prikking i huden og nedsatt kraft i beinet ved isjias. Isjias er altså ikke en egen diagnose, men et symptomkompleks som ofte har årsak i prolaps. Heldigvis vil selv isjias-smerter som regel gradvis bli bedre. Omtrent 8 av 10 pasienter med isjias blir betydelig bedre innen tre måneder. Det er likevel lurt å få undersøkt slike symptomer av en kyndig behandler, både for smertelindring og for å utelukke mer alvorlige nervepåvirkninger.
Slitasjeforandringer og aldring: Etter hvert som vi blir eldre, gjennomgår skjelettet og leddene normale aldersforandringer. I ryggen kan dette innebære slitasje (degenerative forandringer) i mellomvirvelskiver og fasettledd (små ledd mellom ryggvirvlene). Skivene kan bli lavere og mindre spenstige, og det kan danne seg benpåleiringer (artrose) i leddene. Slike endringer kan gjøre at man blir stivere i ryggen og kan oppleve kroniske verkende smerter som kommer og går. Slitasje i ryggen er svært vanlig hos eldre og trenger ikke gi store plager, men hos noen kan det bidra til korsryggsmerter. Dette er som oftest ikke farlig – det er “tenåringskviser på innsiden”, for å låne et uttrykk fra fagfolk. Likevel kan det være plagsomt, og behandling som trening, fysioterapi eller manuell terapi kan bidra til å holde ryggen mest mulig bevegelig og symptomfri.
Overbelastning, yrke og livsstil: Livsstilen vår kan ha mye å si for ryggen. Personer som har fysisk krevende jobber med mye tunge løft og bøying (for eksempel helsearbeidere, bygningsarbeidere) har høyere risiko for å få ryggplager. I andre enden av skalaen ser vi at mye stillesitting også kan gi vond rygg. Lange dager på kontorstolen uten avbrekk bidrar til svekket støttemuskulatur og mindre leddbevegelse i korsryggen. Kombinasjonen av mangel på trening og stillesittende arbeid er faktisk en hyppig årsak til korsryggsmerter. Bare om lag 25% av nordmenn oppfyller myndighetenes minimumsanbefaling for fysisk aktivitet (150 minutter i uken), så mange av oss har “noe å gå på” når det gjelder å bevege oss mer. Overvekt kan også øke belastningen på korsryggen over tid. I tillegg kan stress og psykiske spenninger sette seg som muskelspenninger i rygg og nakke hos enkelte, og dermed utløse eller forverre smerter.
Andre ryggrelaterte problemer: I mer sjeldne tilfeller kan korsryggsmerter skyldes spesifikke medisinske tilstander. Eksempler er spinal stenose (forsnevring av ryggmargskanalen som kan gi nerver i klem), Bekhterevs sykdom (en revmatisk betennelse i ryggsøylen) eller osteoporotiske brudd i ryggvirvlene hos personer med beinskjørhet. Slike årsaker er langt mindre vanlige enn de mekaniske årsakene nevnt over, men kan mistenkes hvis ryggsmertene opptrer under spesielle omstendigheter (for eksempel hos eldre med beinskjørhet etter et mindre traume, eller hos unge med nattlige smerter og morgenstivhet). Har man mistanke om noe slikt, vil lege utrede med nødvendige prøver eller bilder. For de aller fleste er likevel ikke dette tilfellet – de vanligste årsakene til vondt i korsryggen er muskelskjelett-plager som kan bedres med relativt enkle tiltak.

Symptomer på korsryggsmerter

Symptombildet ved vondt i korsryggen kan arte seg litt ulikt fra person til person, avhengig av årsaken og alvorlighetsgraden. Her er noen vanlige symptomer og kjennetegn:

Smerter lokalt i korsryggen: De fleste opplever selve smerten primært i nedre del av ryggen, mellom nederste ribbein og hoftekammen. Smerten kan være dump og verkende, eller skarp og stikkende ved visse bevegelser. Noen beskriver det som “tannverk i korsryggen”, andre som at det “låser seg” ved bestemte bevegelser. Smertene kan komme akutt (for eksempel idet du løfter noe tungt og kjenner et “kink” i ryggen), eller gradvis øke over tid. Selv milde smerter kan gjøre det utfordrende å utføre enkle gjøremål som å kle på seg, reise seg fra sengen eller bøye seg frem.
Stivhet og nedsatt bevegelighet: Det er svært vanlig å bli stiv i ryggen når man har vondt. Muskulaturen spenner seg for å beskytte det smertefulle området, og denne muskelspenningen kan i seg selv begrense bevegelsen. Mange merker at det er verst å bøye seg fremover eller rette seg opp fra sittende. Om morgenen eller etter å ha sittet stille en stund, kan ryggen føles “rusten” og man bruker litt tid på å bli myk igjen. Stivheten gir seg som regel når smertene avtar, men det kan ta litt tid med øvelser og bevegelse for å gjenvinne normal bevegelighet.
Utstrålende smerter (isjias): Hvis en nerverot i korsryggen påvirkes (for eksempel av en prolaps), kan man oppleve isjias-symptomer. Dette inkluderer smerte som stråler fra korsryggen og ned i ett ben, ofte ledsaget av prikking, nummenhet eller en følelse av elektriske støt nedover benet. Smertene følger typisk baksiden av låret og leggen, og kan gå helt ut i foten eller tåa som nerven forsyner. Isjias kan også medføre nedsatt muskelkraft – for eksempel at foten “svikter” eller at man snubler fordi man ikke klarer å løfte fotbladet skikkelig (såkalt drop-fot). Grad av isjias kan variere mye. Noen har milde utstrålende smerter som mest merkes ved visse bevegelser, mens andre kan ha kontinuerlig nervesmerte som gjør det vanskelig å finne hvilestilling. Uansett bør slike nervesmerter tas på alvor og vurderes av en behandler, særlig om de er sterke.
Andre tegn: Ved kraftige ryggsmerter kan musklene i korsryggen forme harde, ømme strenger (muskelkramper) som du kan kjenne langs begge sider av ryggsøylen. Noen kan også få smerter i overgangsområdene – for eksempel i hoftekammen, bekkenleddene eller øverst i rumpemusklene – fordi man avlaster korsryggen og dermed belaster nærliggende strukturer mer. Det er heller ikke uvanlig å oppleve at smertene forverres ved enkelte aktiviteter (f.eks. bæring av noe tungt, langvarig sitting, å reise seg brått opp) og lindres av andre tiltak (f.eks. å legge seg ned en liten stund, ta et varmt bad eller bevege seg forsiktig).

De fleste korsryggsmerter er som sagt ufarlige og går gradvis over. Men når bør man oppsøke profesjonell hjelp? Her er noen symptomer som kan tyde på at du bør kontakte lege, kiropraktor eller fysioterapeut for vurdering:

Vedvarende eller svært sterke smerter: Hvis smerten er så intens at du har store problemer med å bevege deg eller fungere i hverdagen, bør du få hjelp. Det samme gjelder dersom moderate smerter ikke bedres i løpet av 1–2 uker, eller stadig kommer tilbake gang på gang. En fagperson kan vurdere årsaken og sette i gang tiltak som hjelper deg raskere tilbake, slik at plagene ikke blir kroniske.
Nervesymptomer: Smerter med utstråling til benet, kombinert med nummenhet eller prikking, bør tas på alvor. Spesielt hvis du opplever tiltagende nummenhet i fot/ben eller merkbar svakhet (for eksempel at foten “sleper” når du går), er det viktig å få en vurdering. Slike symptomer kan tyde på at en nerve kommer i klem. Ofte vil et godt trenings- og behandlingsopplegg kunne avhjelpe dette, men i mer alvorlige tilfeller vil man vurdere bildediagnostikk (MR) og eventuelt kirurgi.
Alarmerende symptomer (røde flagg): Enkelte symptomer krever øyeblikkelig legehjelp. Opplever du nummenhet i setet, lysken eller underlivet, problemer med å kontrollere urin eller avføring, eller vansker med å gå på begge bena, skal du kontakte lege straks. Disse symptomene kan indikere en svært sjelden men alvorlig tilstand der nerver i nedre del av ryggmargen er i klem (cauda equina-syndrom). Dette er en medisinsk nødsituasjon som krever rask behandling. Det skal understrekes at slike tilfeller er meget sjeldne, men det er viktig å kjenne til advarselstegnene. Også sterke ryggsmerter kombinert med allmennsymptomer som feber, frysninger eller uforklarlig vekttap bør vurderes av lege, da det i sjeldne tilfeller kan dreie seg om infeksjon eller annen sykdom.
Hvis du føler deg utrygg: Generelt, dersom du er engstelig for hva smertene kan skyldes eller usikker på hvordan du skal håndtere dem, er det ingen grunn til å nøle med å oppsøke hjelp. Mange går rundt med unødvendige smerter som en terapeut lett kunne ha hjulpet dem med. En undersøkelse hos kyndig helsepersonell vil gi deg svar på hva som er galt og hva som ikke er galt, og ofte stor trygghet i å vite at ryggen ikke er “skadet” selv om det gjør vondt. Det kan også gi deg konkrete råd og øvelser som gjør at du kommer deg raskere og reduserer sjansen for tilbakefall.

Behandling av korsryggsmerter

Hos Klinikk for Alle tilbyr vi skreddersydd behandling for korsryggsmerter basert på en grundig undersøkelse.

Våre behandlingstilbud inkluderer:

Kiropraktikk: Manipulasjon og mobilisering av ryggraden.
Fysioterapi: Øvelser og rehabilitering for ryggproblemer.
Muskelterapi: Massasje, triggerpunktbehandling og nålebehandling (IMS).
Trykkbølgebehandling: Effektivt for kroniske smerter og senebetennelser.

Opplever du korsryggsmerter?

Våre terapeuter hjelper deg

Bestill time

Vanlige spørsmål om korsryggsmerter

Hva bør man gjøre når man har vondt i korsryggen?

Det beste du kan gjøre hvis du har vondt i korsryggen, er å holde deg i lett bevegelse. Gå rolige turer i komfortable sko og strekk ut ryggmusklene ordentlig, unngå stillesitting og vær mer oppreist. I akuttfasen kan hvile og sengeleie være aktuelt, men generelt vil ikke hvile gjøre ryggen bedre.

Hvordan kjennes prolaps ut?

Prolaps kan føles som en skarp, kraftig smerte som kommer plutselig, eller som en gradvis økende smerte. Smertene kan gjøre det vondt å sitte, stå eller bevege seg. Mange opplever også at smertene stråler nedover det ene beinet, i tillegg til nummenhet, prikking og stikking i benet. Dette skjer fordi nerver kan bli irritert eller komprimert. Man kan også ha prolaps uten symptomer.

Tips for å forebygge vondt i korsryggen

Selv om behandling kan hjelpe, er det mye du selv kan gjøre for å lindre og forebygge vondt i korsryggen:

1. Hold deg i bevegelse

Unngå langvarig stillesitting.
Gjør lette øvelser som strekker og styrker ryggen.

2. Ha en ergonomisk arbeidsstilling

Sørg for en stol med god korsryggstøtte.
Juster skjerm og tastatur til en nøytral posisjon.

3. Styrketrening og kjernemuskulatur

Øvelser for kjernemuskulaturen kan stabilisere ryggen.
Øvelser som planken, bro og knebøy er gode alternativer.

4. Stresshåndtering

Kronisk stress kan øke muskelspenninger og forverre smerter.
Avspenningsøvelser og pusteteknikker kan hjelpe.

Vondt i korsryggen øvelser

Mange som opplever vondt i korsryggen lurer på hvilke øvelser som kan hjelpe. Øvelser for vond korsrygg er en viktig del av behandlingen, da bevegelse og riktig trening kan lindre smerter og øke funksjonen. Det kan friste å holde seg i ro når ryggen verker, men både erfaring og forskning viser at lett aktivitet vanligvis hjelper mer enn total hvile. Riktige øvelser øker blodsirkulasjonen til spente muskler, styrker kjerne- og ryggmuskulaturen og bedrer bevegeligheten i ryggen.

Det er godt dokumentert at jevnlig trening kan forebygge nye episoder med korsryggsmerter. Gradvis opptrening av muskulaturen rundt korsryggen avlaster de smertefulle strukturene og støtter opp ryggraden.

Mange opplever også at enkle tøyeøvelser kan redusere stivhet og gi en følelse av lettelse i korsryggen. Nøkkelen er å begynne forsiktig og øke intensiteten etter hvert som ryggen blir sterkere. For varig bedring kan det på sikt være nyttig med mer intensiv trening. Studier viser at regelmessig styrketrening over 2–3 måneder kan redusere risikoen for tilbakefall av korsryggsmerter betraktelig.

Fem øvelser for vond korsrygg som ofte anbefales av terapeuter, er for eksempel:

Knebøy uten vekter – en enkel øvelse som aktiverer bein og kjerne, og øker blodsirkulasjonen i korsryggen.
Bro (seteløft) – styrker setemuskler og nedre rygg, noe som bidrar til bedre stabilitet i korsryggen.
Planken – bygger opp kjernemuskulaturen som støtter korsryggen og hjelper å avlaste mellomvirvelskivene.
Katt-kamel – en myk bevegelighetsøvelse på alle fire der du veksler mellom å krumme og svaje ryggen, for å øke bevegeligheten og lindre muskelspenninger.
Barnets posisjon – en skånsom yogaøvelse der du strekker ut korsryggen og slapper av i ryggmuskulaturen.

Når du trener med øvelser for vond korsrygg, husk å lytte til kroppen. Litt muskeltretthet eller ubehag er normalt, men øvelsene skal ikke provosere frem skarpe smerter. Hvis en bevegelse gjør smertene verre, bør du stoppe og rådføre deg med en behandler.

Selv om slike øvelser ofte kan lindre korsryggsmerter, er det viktig å huske at alle rygger er forskjellige. Treningsopplegget bør tilpasses din situasjon, spesielt hvis smertene er sterke eller langvarige. For å få mest mulig utbytte av treningen kan det derfor være lurt å rådføre seg med en terapeut hos Klinikk for Alle. Våre erfarne terapeuter kan vise deg trygge og effektive øvelser som passer for din rygg, og sikre at du utfører dem med riktig teknikk. Terapeuten vil også kunne følge deg opp og justere treningsprogrammet underveis ved behov, slik at øvelsene alltid gir best mulig effekt. Med riktig veiledning og et skreddersydd øvelsesprogram øker du sjansen for raskere bedring – og forebygger samtidig nye episoder med vond korsrygg.

Hvordan kan Klinikk for Alle hjelpe deg?

Klinikk for Alle er Norges største tverrfaglige kjede innen behandling av muskel-, skjelett- og nerveplager. Dette betyr at når du oppsøker Klinikk for Alle med vondt i korsryggen, har du tilgang til et helhetlig behandlingstilbud under ett tak. Hos Klinikk for Alle møter du et team av erfarne terapeuter – kiropraktorer, fysioterapeuter, naprapater, osteopater, manuellterapeuter og massasjeterapeuter – som jobber sammen for å hjelpe nettopp deg. Terapeutene våre er faglig oppdaterte på sine felt, og du kan forvente høy kompetanse, en grundig undersøkelse og skreddersydd behandling.

Grundig undersøkelse: Første steg når du kommer til Klinikk for Alle med korsryggsmerter, er en nøye kartlegging av problemet. Terapeuten vil lytte til din sykehistorie – når og hvordan smertene oppsto, hva som gjør vondt verre eller bedre, og om du har symptomer som stråler ut i bena. Deretter gjøres en fysisk undersøkelse der man tester bevegeligheten i korsryggen, muskelstyrke, reflekser og eventuelle tegn til nerverotsaffeksjon (som ved isjias). Denne grundige evalueringen er viktig for å avdekke årsaken til smertene dine. Hos Klinikk for Alle er vi opptatt av å finne årsaken bak symptomene, i stedet for bare å dempe smerten midlertidig. Kanskje kommer smertene dine av en kombinasjon av stivhet i et bekkenledd og stramme muskler i korsryggen – da må begge deler adresseres. Kanskje har du en liten prolaps – da er det viktig å vite det, men også å vite at resten av ryggen din må styrkes for å avlaste området. Om nødvendig kan våre klinikere henvise deg til bildediagnostikk (MR, CT, røntgen) for å få et klarere bilde av situasjonen, men som oftest er dette ikke nødvendig ved vanlige korsryggsplager.

Tverrfaglig behandling: Basert på undersøkelsen blir det utarbeidet en behandlingsplan tilpasset deg og din hverdag. Fordi Klinikk for Alle har et bredt spekter av fagfolk, kan vi benytte oss av flere behandlingsmetoder samtidig for best mulig resultat. For eksempel:

Har du mye muskelspenninger og triggerpunkter, kan en muskelterapeut eller naprapat gi deg dypmassasje og tøyninger for å løsne opp. Dette øker blodsirkulasjonen i korsryggen og gir smertelindring.
Har du en leddlåsning eller nedsatt leddbevegelse, vil en kiropraktor eller manuellterapeut kunne utføre skånsom leddmanipulasjon eller mobilisering for å gjenopprette normal bevegelse i ryggvirvlene. Etter behandlingen kan du føle at det er lettere å bøye eller vri ryggen uten smerte.
Opplever du isjias-smerter, vil fokus være på avlastning av nerven. Her kan kiropraktoren utføre spesifikke traksjonsbevegelser (trekke forsiktig i ryggen for å gi skiven plass), mens fysioterapeuten viser deg øvelser som McKenzie-metoden for å redusere trykket på nerveroten. I tillegg sørger behandlerne for smertelindring gjennom varme, elektroterapi eller akupunktur etter behov.
Uansett årsak vil en fysioterapeut nesten alltid være involvert for å gi deg et tilpasset treningsprogram. Dette kan inkludere stabiliseringsøvelser for mage/rygg, styrking av sete- og hoftemuskler, samt tøyeøvelser. Treningsprogrammet lages med utgangspunkt i hva du klarer og liker å gjøre, og det vil justeres etter hvert som du blir bedre og sterkere. Klinikk for Alle tilbyr også oppfølging i treningssal eller gruppetrening enkelte steder – for eksempel har vi slyngetrening (Redcord/Neurac) som er svært effektivt for å bygge kjernestyrke på en skånsom måte.
Veiledning og råd: En viktig del av behandlingen hos Klinikk for Alle er å gi deg kunnskap om egen kropp. Dine behandlere forklarer på en forståelig måte hva som antageligvis forårsaker smertene dine, og hva du selv kan gjøre med det. Du får praktiske råd om holdning, ergonomi på jobben, hvilestillinger og hvordan du kan variere bevegelse gjennom dagen. For eksempel kan små justeringer som riktig innstilling av kontorstolen eller måten du bøyer deg ned på, utgjøre en stor forskjell for korsryggen. Våre fysioterapeuter kan lære deg gode løfteteknikker slik at du unngår nye skader. Vi tror på det Katinka Gange (osteopat ved Klinikk for Alle) sier: behandling er vel så mye å gi deg verktøyene til å ta vare på ryggen din, som det er å fjerne smerten der og da

Hos Klinikk for Alle får du altså en helhetlig tilnærming. Vi vet at korsryggen henger sammen med resten av kroppen, både fysisk og ofte psykisk. Derfor kan vi ved behov også koble på andre eksperter: Våre kiropraktorer og manuellterapeuter kan skrive sykemelding om du trenger noen dager fri fra jobb. Vi har også leger tilknyttet klinikkene som kan vurdere behov for medisiner eller videre henvisning. Har du mye psykisk stress knyttet til smertene, eller trenger hjelp med mestringsstrategier, har Klinikk for Alle psykologer og psykomotoriske fysioterapeuter som forstår sammenhengen mellom kropp og sinn. Målet vårt er at du skal føle deg ivaretatt på alle plan.

Tilpasset dine behov: Enten du kommer inn med akutte, nye smerter eller du har slitt med korsryggen i lang tid, vil behandlingen tilpasses deg. For akutte smerter legger vi vekt på rask smertelindring og trygghet – du skal vite at det ikke er farlig å bevege seg, og vi hjelper deg i gang så du ikke blir redd for å bruke ryggen (frykt for bevegelse kan nemlig forlenge plagene. For kroniske/langvarige smerter jobber vi mer med gradvis opptrening, vaneendringer og eventuelt flere fagpersoner involvert for å dekke alle aspekter. Vi følger med på framgangen din og justerer behandlingsopplegget underveis. Dersom noe ikke gir ønsket effekt, prøver vi andre tilnærminger – alt for å finne “nøkkelen” til nettopp din rygg. Og når du er blitt bedre, vil vi gjerne hjelpe deg med forebygging slik at smertene holder seg borte. Klinikk for Alle tilbyr oppfølgingstime(r) etter endt behandling der vi kontrollerer at alt fortsatt står bra til og justerer øvelsesprogrammet ditt ved behov.

Bestill en konsultasjon i dag og ta det første steget mot en smertefri hverdag!

Denne artikkelen er skrevet av:

Aleksander Hesbø

Kiropraktor ved Klinikk for Alle Lillehammer.