Ryggsmerter er noe de aller fleste opplever en eller annen gang i livet. For noen kan det dreie seg om et akutt “kink” eller «hekseskudd» i korsryggen som går over i løpet av få dager, mens andre kan slite med mer langvarige (kroniske) smerter som kommer og går. Uansett om plagene er kortvarige eller vedvarende, kan vond rygg påvirke hverdagen og livskvaliteten. Heldigvis finnes det mange måter å behandle ryggsmerter på, og tiltak man selv kan gjøre for å forebygge dem.
I denne artikkelen forklarer vi hva ryggsmerte er, hvilke symptomer du bør være oppmerksom på, og vanlige årsaker til at ryggen gjør vondt. Du vil også få råd om når du bør oppsøke hjelp, hvordan en undersøkelse foregår, og hvilke behandlingsmuligheter som finnes – fra aktive tiltak som fysioterapi og trening, til smertelindring, injeksjoner og eventuelt kirurgi. Til slutt ser vi på hvordan du kan forebygge ryggplager, hva du kan forvente av prognose, og ikke minst: Hvordan Klinikk for Alle kan hjelpe deg med sin tverrfaglige tilnærming til å bli kvitt ryggsmertene.
Ryggsmerte er et samlebegrep for alle typer vondt i ryggen, enten det sitter i korsryggen eller høyere oppe. Smertene kan oppstå akutt eller utvikle seg gradvis, og de kan variere fra milde til svært intense. Vi skiller gjerne mellom akutte ryggsmerter og kroniske ryggsmerter basert på varighet. Akutte ryggsmerter defineres ofte som smerter som varer under 6 uker – de kommer gjerne plutselig (f.eks. etter et løft eller en vridning), men bedres som oftest betydelig i løpet av noen dager eller uker. Kroniske (langvarige) ryggsmerter er smerter som vedvarer i mer enn 3 måneder. Disse kan være mer kontinuerlige eller hyppig tilbakevendende, og krever ofte en bredere tilnærming med fokus på både behandling og egeninnsats.
Man hører ofte begreper som lumbago (også kalt «hekseskudd») om akutte smerter i korsryggen. Isjias er betegnelsen på ryggsmerter som stråler ned i benet på grunn av irritasjon av isjiasnerven (ofte forårsaket av en skiveprolaps). De aller fleste ryggplager anses som ufarlige og uspesifikke, det vil si at man ikke finner noen enkel forklaring på smerteanfallene. Heldigvis skyldes ryggvondt sjelden noen alvorlig sykdom. Kun et svært lite mindretall av tilfellene har en alvorlig underliggende årsak (slik som brudd, infeksjon eller en revmatisk tilstand).
Ryggsmerter er veldig vanlig i befolkningen. Anslag viser at 60–80% av nordmenn vil oppleve betydelige ryggplager i løpet av livet, og til enhver tid har omtrent 1 av 10 voksne vondt i ryggen. Med andre ord er dette et folkehelseproblem – men samtidig blir de aller fleste bra igjen fra en episode med akutte ryggsmerter.
Symptomene ved ryggsmerter kan arte seg forskjellig fra person til person. Smertene kan oppstå akutt – for eksempel ved at det plutselig «hugger til» i korsryggen når du bøyer deg eller løfter noe – eller de kan komme snikende over tid som en gradvis tiltagende verk. Selve smerten kan oppleves alt fra skarp og stikkende til dump og verkende. Lokalisasjonen varierer: Ofte sitter smertene i korsryggen (nedre del av ryggen), men de kan også kjennes høyere oppe mellom skulderbladene eller i nakken.
Utstråling av smerte kan forekomme dersom nerver blir påvirket. Et typisk eksempel er isjias, hvor smerten stråler fra korsryggen og nedover i det ene benet – ofte til baksiden av låret, leggen og helt ned i foten. Ved slik nerverotsirritasjon kan man også oppleve nummenhet, prikking eller svakhet i bestemte muskler i benet. Intensiteten i smertene kan variere fra milde plager som mest er irriterende, til svært sterke smerter som gjør det vanskelig å bevege seg normalt eller utføre daglige gjøremål. Smertene blir som regel verre av visse bevegelser eller ugunstige stillinger (for eksempel å bøye seg langt frem eller sitte lenge uten avbrekk).
Varigheten av ryggsmertene avhenger av type plage. Akutte ryggsmerter varer ofte bare noen dager eller uker før de gradvis går over. Dersom smertene varer lenger enn 2–3 måneder, regnes de som kroniske. Kroniske smerter kan være konstante eller komme og gå, og de fører ofte med seg stivhet i ryggen – spesielt om morgenen – samt at man kan bli fortere sliten i ryggmuskulaturen ved aktivitet.
Det er også viktig å merke seg om ryggsmertene ledsages av andre symptomer. Hvis du for eksempel har feber, generell sykdomsfølelse, ufrivillig vekttap eller merkbar nummenhet i tillegg til ryggsmertene, kan det tyde på at noe mer enn bare en muskelsmerte ligger bak. (Se neste avsnitt om når man bør søke hjelp.)
Ryggsmerter kan ha mange mulige utløsende årsaker og risikofaktorer. Ofte er det ikke én enkelt årsak, men en kombinasjon av faktorer. Her er noen av de vanligste:
Mange episoder med vond rygg kan man håndtere selv med egentiltak som avlastning, forsiktig bevegelse og eventuelt litt smertestillende. Men noen ganger er det viktig å oppsøke profesjonell hjelp tidlig. Du bør kontakte lege, kiropraktor eller fysioterapeut dersom:
Kort oppsummert: Ta kontakt med helsevesenet dersom smertene føles «unormalt» sterke, hvis du opplever nevrologiske symptomer (nummenhet, lammelser) eller andre kroppslige tegn i tillegg, eller hvis plagene ikke gir seg som forventet. Det er bedre å få sjekket ryggen én gang for mye enn én gang for lite dersom du er i tvil.
Når du oppsøker hjelp for ryggsmerter, vil behandleren først spørre deg ut om plagene dine. Du får fortelle hvordan smertene oppstod, hvor det gjør vondt, om smerten stråler ut i ben eller andre steder, og hva som eventuelt lindrer eller forverrer den. Deretter utføres en klinisk undersøkelse av ryggen. Behandleren ser på holdningen og bevegeligheten din, og kjenner langs ryggmuskulaturen etter ømme punkter eller muskelspenninger. Du kan bli bedt om å bøye og vri ryggen i ulike retninger for å sjekke bevegelsesutslag. I tillegg testes gjerne reflekser, følelse og muskelstyrke i bena (eller armene, hvis det er nakkeplager) for å avdekke eventuell påvirkning av nerver. Denne undersøkelsen hjelper til med å finne ut hva smertene kan skyldes, eller i det minste utelukke alvorlige årsaker.
I mange tilfeller er det ikke nødvendig med avanserte tester eller bilder. Bildediagnostikk som røntgen eller MR av ryggen blir vanligvis bare aktuelt hvis behandleren mistenker en bestemt tilstand som må bekreftes – for eksempel en stor skiveprolaps før eventuell kirurgi – eller hvis du ikke blir bedre over tid. MR er best for å se bløtvev som mellomvirvelskiver, nerver og muskler, mens røntgen kan vise beinstrukturer og tegn til slitasje eller brudd. Terapeuten eller legen din vil informere deg dersom det er behov for bildediagnostikk, og i så fall hvilken type undersøkelse som egner seg. Ofte vil man heller følge med i noen uker for å se om det bedrer seg av seg selv, siden de fleste akutte ryggplager går over uten invasive tiltak.
Behandling av ryggsmerter tilpasses hver enkelt pasient og årsaken til smertene. Ofte er en kombinasjon av tiltak det som gir best resultat. Hovedprinsippene for behandling av vanlige ryggplager er å holde seg i forsiktig aktivitet så langt det går, samtidig som man bruker tiltak for å lindre smerten nok til å klare å være aktiv. Her er de vanligste behandlingsmulighetene:
Det aller viktigste ved ryggsmerter er å bevege seg mest mulig normalt innenfor smertegrensen. Lengre sengeleie og passivitet kan gjøre vondt verre, fordi musklene blir svakere og leddene stivere når de ikke er i bruk. Tidlig forsiktig aktivitet – som enkle øvelser, korte turer eller å gjøre litt av de vanlige gjøremålene – bidrar til raskere bedring.
Fysioterapi er ofte sentralt i behandlingen. En fysioterapeut kan gi deg et treningsprogram med øvelser som styrker kjernemuskulaturen (mage/rygg) og bedrer bevegeligheten. Du vil få veiledning i riktige løfteteknikker, holdning og ergonomi, slik at du unngår unødig belastning på ryggen. Manuell behandling kan også være nyttig for å lindre smerte og forbedre funksjonen. Dette innebærer at terapeuten bruker hendene, for eksempel til massasje av spente muskler, tøyninger, eller forsiktig leddmanipulasjon/mobilisering for å løsne opp stive ledd. Kiropraktorer og manuellterapeuter er spesialister på slik leddbehandling. Ofte kombineres øvelser og manuell terapi for best effekt – behandlingen kan redusere smerten nok til at du klarer å trene opp støttemuskulaturen videre. Alt i alt går aktiv behandling ut på å få i gang kroppen på en trygg måte og gradvis gjøre deg sterkere og mer bevegelig.
For å dempe smerter i akuttfasen kan man bruke smertestillende medisiner i kortere perioder. Reseptfrie midler som paracetamol eller ibuprofen (et betennelsesdempende NSAID) kan gi lindring og gjøre det lettere å bevege seg. Husk å følge anbefalt dosering og unngå langvarig bruk uten å rådføre deg med lege. Dersom disse ikke gir tilstrekkelig effekt, kan lege forskrive sterkere smertestillende for kort tids bruk, eventuelt muskelavslappende midler hvis muskelkramper er et problem. Slike medisiner (f.eks. kodein eller andre opioider) skal brukes med varsomhet og bare i korte perioder, da de kan ha bivirkninger og risiko for avhengighet.
Av egenbehandling finnes det også flere ting du kan prøve. Varme på det vonde området (en varmepute, varmt bad eller lignende) kan øke blodsirkulasjonen og løsne stramme muskler, noe som ofte lindrer smerte. Kulde (ispose pakket inn i et håndkle) kan være nyttig rett etter en akutt skade eller for å dempe betennelse i de første dagene. Prøv deg frem med det som føles best for deg. Noen ganger kan også en avlastende hvilestilling – for eksempel å ligge på ryggen med beina hevet på en stol – gi midlertidig lindring dersom smertene er svært intense. Lett massasje eller enkle tøyeøvelser kan også hjelpe på muskelspenninger.
Hvis ryggsmertene er svært intense eller langvarige og ikke bedres nok med trening og vanlige smertestillende, kan injeksjonsbehandling være et alternativ. En lege kan da sprøyte inn et legemiddel direkte i det smertefulle området for å dempe betennelse og smerte. Oftest brukes en kombinasjon av kortison (et kraftig betennelsesdempende steroid) og lokalbedøvelse. For eksempel kan man sette en kortisoninjeksjon nær en irritert nerverot ved isjias, eller i et smertefullt fasettledd med slitasje. Dette kan gi raskt mindre smerter og bedre funksjon, gjerne i løpet av få dager. Effekten av slike injeksjoner varer som regel i noen uker eller måneder. Den kan utnyttes til å komme i gang med nødvendig opptrening mens smerten er redusert. Injeksjoner utføres av leger med erfaring (for eksempel på en smerteklinikk), og man vil alltid vurdere nytten opp mot mulig risiko og bivirkninger før man går for denne løsningen.
For de aller fleste med ryggsmerter er kirurgi unødvendig. Operasjon vurderes kun i spesielle tilfeller der man har en klart påvisbar årsak til smertene som kan utbedres kirurgisk, og hvor plagene er svært store. Et typisk eksempel er en stor skiveprolaps som trykker på nerveroten og gir kraftige isjias-smerter eller påviste lammelser i benet. Da kan en ryggkirurg utføre en diskektomi (fjerne den delen av skiven som buler ut) for å avlaste nerven. Et annet scenario er ved spinal stenose i korsryggen hos eldre, der trange nervepassasjer gir gangvansker og smerter; kirurgisk avlastning kan da hjelpe. Slike inngrep gjøres først etter at konservative tiltak er forsøkt uten tilstrekkelig effekt. Beslutningen tas i samråd med spesialisthelsetjenesten (ortoped/nevrokirurg). All operasjon medfører en viss risiko og en periode med rehabilitering etterpå, så kirurgi anses virkelig som siste utvei ved ryggplager.
Det beste man kan gjøre for ryggen, er å forebygge smertene i utgangspunktet eller forhindre at de kommer tilbake. Mange av rådene handler om en sunn og aktiv livsstil samt gode vaner i hverdagen. Her er noen viktige tiltak for å ta vare på ryggen:
Prognosen ved ryggsmerter er stort sett god – spesielt når det gjelder akutte ryggplager. De aller fleste opplever merkbar bedring i løpet av få uker. Omtrent 9 av 10 som får akutte korsryggsmerter, er betydelig bedre eller helt bra innen 4–6 uker. Selv en skiveprolaps vil hos mange gradvis tørke inn slik at trykket på nerven avtar og isjias-smerter forsvinner med tiden.
Ved kroniske ryggsmerter er forløpet mer variabelt. Noen kan ha vedvarende, men håndterbare smerter, mens andre opplever at plagene kommer og går i perioder. Det viktigste er å ikke gi opp – selv langvarige smerter kan lindres og bedres gjennom systematisk behandling og egeninnsats. Det kan ta tid, og man må ofte jobbe både fysisk (med trening og behandling) og mentalt (med å redusere frykt for bevegelse og lære mestringsteknikker). Mange med kroniske ryggplager får gradvis et bedre liv ved hjelp av tverrfaglig oppfølging, øvelser og eventuelt smertehåndtering hos profesjonelle.
Et annet poeng er at ryggsmerter dessverre har en tendens til å kunne komme tilbake. Faktisk vil over halvparten oppleve nye episoder i løpet av året etter en ryggplage. Derfor er det så viktig å følge rådene for forebygging og fortsette med trening selv etter at man er blitt bra. Den gode nyheten er at tilbakefall ofte blir mindre dramatiske når du har kunnskap om hvordan du skal takle dem. Du kjenner kroppen din bedre for hver gang, og ved å være i god form og bruke riktige teknikker, står du bedre rustet hvis ryggen skulle slå seg vrang igjen.
Hos Klinikk for Alle møter du et tverrfaglig team av eksperter innen muskel- og skjeletthelse – fysioterapeuter, kiropraktorer, manuellterapeuter og leger samarbeider hos oss for å gi deg best mulig behandling. Klinikk for Alle er Norges største klinikkjede innen denne fagfeltet, og vi tilbyr en helhetlig tilnærming til ryggplager.
Hva kan du forvente som pasient? Aller først vil vi gjøre en grundig undersøkelse av din rygg. Vi lytter til historien din og undersøker funksjonen i muskler og ledd, slik at vi kan stille riktig diagnose eller finne årsaken til smertene. Deretter lager vi en behandlingsplan skreddersydd for deg og dine behov. Ofte kombinerer vi flere tiltak for optimal effekt: Våre fysioterapeuter gir deg spesifikke øvelser og et trygt treningsprogram, mens kiropraktorer og manuellterapeuter kan utføre leddbehandling (justering/mobilisering) for å korrigere eventuelle låsninger og redusere smerten. I tillegg kan vi benytte oss av muskulære teknikker (som massasje) for å løsne opp stram muskulatur og bedre blodsirkulasjonen. Har du akutte smerter, hjelper vi også med smertelindring slik at du raskere kommer i bevegelse igjen.
Det unike hos Klinikk for Alle er vår helhetlige oppfølging. Våre ulike behandlere jobber tett sammen for din helse. Vi har også leger i teamet som kan vurdere injeksjonsbehandling eller henvise deg videre til bildediagnostikk og kirurgisk vurdering ved behov. Vi følger deg gjennom hele forløpet – fra den første smertelindringen og behandlingen, til opptrening og forebyggende råd når smertene har gitt seg. Du får hjelp til å bygge deg opp igjen etter skaden, med trygg veiledning underveis. Målet vårt er at du ikke bare skal bli kvitt den akutte smerten, men også stå sterkere rustet mot eventuelle framtidige ryggplager.
Bestill en konsultasjon i dag og ta det første steget mot en smertefri hverdag!
Denne artikkelen er skrevet av:
Kiropraktor ved Klinikk for Alle Lillehammer.
