Senebetennelse i håndleddet

Smerter i håndleddet kan gjøre hverdagslige aktiviteter utfordrende. En vanlig årsak til slike smerter er senebetennelse i håndleddet. Dette er en tilstand som oppstår når senene rundt håndleddet blir irritert eller betente på grunn av overbelastning eller skade. I denne artikkelen forklarer vi hva senebetennelse i håndleddet er, hvilke symptomer og årsaker som er vanlige, og hvordan tilstanden kan behandles. Du vil også få råd om forebygging, og til slutt se hvordan Klinikk for Alle kan hjelpe deg med behandling og rehabilitering.

Hva er senebetennelse i håndleddet?

Senebetennelse i håndleddet, også kalt håndleddstendinitt eller tendinopati, er en tilstand der en eller flere sener i håndleddsområdet har blitt irritert og inflammerte. Sener er sterke bindevevsstrenger som forbinder muskler i underarmen med knoklene i hånden og fingrene. Når du beveger håndleddet eller griper om noe, glir senene i håndleddet gjennom trange seneskjeder (små kanaler) som holder dem på plass. Ved gjentatt belastning eller akutt skade kan det oppstå små slitasjer eller irritasjon i senene og seneskjedene. Kroppen reagerer da med en betennelsesprosess (inflammasjon) for å reparere vevet – derav navnet senebetennelse.

En senebetennelse i håndleddet fører typisk til smerte og nedsatt funksjon i hånd og håndledd. Ofte kommer dette snikende etter lengre tids ensidig bruk av håndleddet, men det kan også oppstå akutt dersom belastningen er stor nok. Både selve senen og seneskjeden rundt kan bli betent.

Kort fortalt er senebetennelse i håndleddet kroppens måte å si ifra om at senene har blitt overbelastet. Tilstanden er ikke farlig, men den kan være svært smertefull og hemmende i det daglige. Heldigvis finnes det effektive tiltak som kan redusere betennelsen og hjelpe senene til å gro slik at du blir smertefri igjen.

Symptomer

Symptomer på senebetennelse i håndleddet utvikler seg oftest gradvis, men kan også komme plutselig hvis årsaken er en akutt overbelastning. Typiske tegn og symptomer inkluderer:

  • Smerter i håndleddet: Verkende eller skarp smerte lokalisert til håndleddet eller området rett over den irriterte senen. Smerten forverres som regel når du bruker håndleddet, spesielt ved bevegelse eller løft. I hvile kan smerten være mildere, men i alvorlige tilfeller kan den også kjennes selv om hånden er i ro.

  • Hevelse og ømhet: Lett hevelse kan oppstå rundt det smertefulle området. Om du trykker på senen eller senefestet, vil det ofte være ømt og trykkende vondt.

  • Redusert bevegelighet: Håndleddet kan føles stivt, og du kan ha vansker med å bøye eller strekke det helt. Mange merker mest stivhet og smerte etter hvile (for eksempel om morgenen), og at håndleddet løsner litt når det blir «varmt» i bruk – for så at smertene øker igjen etter mye aktivitet.

  • Svekket kraft og grep: Fordi det gjør vondt å belaste håndleddet, kan du merke redusert styrke i hånden. Grepet blir svakere, slik at enkle ting som å åpne et lokk eller bære handleposer kan bli utfordrende.

  • Krepitasjon (knirke-lyd/knitring): Noen ganger merker man en svak knitrende eller knirkende følelse når senen beveger seg. Dette skyldes friksjon i en betent seneskjede og kan kjennes ut som om noe «skurer» i håndleddet.

Symptomene kan variere i intensitet. Noen opplever bare mildt ubehag som kommer og går, mens andre kan ha så sterke smerter at de strever med å utføre vanlige gjøremål. Felles er at smertene som regel øker ved fortsatt belastning av håndleddet, og avtar når man hviler og avlaster det.

Vanlige årsaker

Senebetennelse i håndleddet oppstår som oftest på grunn av overbelastning – at senen utsettes for mer belastning enn den tåler uten tilstrekkelig hvile. Vanlige årsaker og utløsende faktorer er:

  • Gjentatte bevegelser: Mye ensformig bruk av håndleddet (for eksempel lange økter med tastatur og mus, spill på instrument, strikking eller samlebåndsarbeid) over tid kan irritere senene.

  • Idrett og trening: Tennis, golf, badminton, klatring, vektløfting m.m. belaster håndleddene. Overdreven trening, plutselig økt treningsmengde eller feil teknikk kan føre til senebetennelse.

  • Yrkesbelastning: Mange yrker gir høy håndleddsbelastning. For eksempel er håndverkere, frisører, kokker og helsearbeidere som løfter mye, i risikogruppen. Kontorarbeid med PC kan også gi problemer hvis ergonomien er dårlig.

  • Dårlig teknikk/ergonomi: Uheldige arbeidsstillinger eller bevegelsesmønstre kan belaste håndleddet unødvendig. Eksempelvis kan en dårlig utformet datamus eller feil grep om en golfkølle over tid utløse senebetennelse.

  • Akutt skade: Et fall på utstrakt hånd, en kraftig vridning eller et tungt løft kan irritere en sene og utløse akutt betennelse.

  • Andre risikofaktorer: Høy alder (over 50), revmatiske sykdommer som leddgikt, og til og med graviditet kan gjøre sener mer mottakelige for betennelse.

Ofte er det en kombinasjon av flere faktorer som ligger bak. For eksempel kan både økt aktivitetsnivå, litt svak ergonomi og begynnende aldersforandringer i senen sammen gjøre at smerteterskelen nås. Jo bedre man kjenner årsakene, desto lettere er det å gjøre endringer – enten ved å justere belastningen, bedre ergonomien eller bygge opp styrke – for å unngå problemet.

Når bør man søke hjelp?

Mange tilfeller av senebetennelse i håndleddet kan forbedres med egeninnsats som hvile og enkle tiltak. Likevel er det viktig å vite når man bør oppsøke profesjonell hjelp (lege, fysioterapeut eller kiropraktor) for å unngå forverring eller langvarige plager. Du bør vurdere å søke hjelp dersom:

  • Smertene er svært sterke eller kom brått: Dersom du opplever akutte, intense smerter i håndleddet, eventuelt kombinert med hevelse, spesielt etter en skade, bør du kontakte lege raskt. Dette kan tyde på en mer alvorlig skade som senebrudd eller benbrudd.

  • Ingen bedring etter 1–2 uker: Hvis du har avlastet håndleddet, brukt is og kanskje prøvd betennelsesdempende gel eller tabletter i et par uker uten merkbar forbedring, kan det være lurt å få håndleddet undersøkt av fagpersonell. Langvarige smerter bør ikke ignoreres.

  • Nummenhet eller prikking i hånden: Opplever du i tillegg til smerten at det prikker, stikker eller dovner bort i fingre/hånd, kan det tyde på en nerveirritasjon (for eksempel karpaltunnelsyndrom) og ikke bare ren senebetennelse. Dette krever vurdering av lege eller terapeut.

  • Betydelig funksjonsnedsettelse: Hvis håndleddet er så smertefullt eller svakt at du sliter med daglige gjøremål (f.eks. kle på deg, bære gjenstander, utføre jobboppgaver), er det på tide å få hjelp. Behandling kan være nødvendig for å gjenopprette funksjonen.

Å oppsøke hjelp betyr ikke nødvendigvis at noe farlig er galt, men det kan forkorte sykdomsforløpet og hindre at en liten plage blir kronisk. Tidlig riktig behandling vil ofte gi raskere bedring og redusere risikoen for varige plager.

Diagnostisering

Ved en typisk undersøkelse for senebetennelse i håndleddet vil behandleren først snakke med deg om symptomene og bakgrunnen for smertene. Deretter kjenner hen på håndleddet og tester bevegelsen for å finne akkurat hvilken sene som gjør vondt. Ofte kan bestemte håndbevegelser som legger strekk på en sene utløse den kjente smerten – dette bekrefter diagnosen. Som regel er sykehistorie og klinisk undersøkelse tilstrekkelig for å stille diagnosen. Andre tester er sjelden nødvendige, men av og til kan ultralyd eller MR brukes for å utelukke andre skader hvis det er tvil.

Opplever du senebetennelse i håndleddet?

Våre terapeuter hjelper deg

Behandlingsmuligheter

Senebetennelse i håndleddet kan som regel behandles effektivt med enkle tiltak og riktige øvelser. Målet med behandlingen er å dempe betennelsen, lindre smerte og gjenopprette normal funksjon i håndleddet. Hvilken behandling som passer best, avhenger blant annet av hvor alvorlige og langvarige plagene er. Nedenfor gjennomgår vi vanlige behandlingsmuligheter – fra konservative egenråd til mer avanserte tiltak:

Konservativ behandling (hvile og avlastning)

  • Hvile og støtte: Unngå utløsende aktiviteter i noen uker for å avlaste senen. I akuttfasen kan en håndleddsortose (håndleddsstøtte) stabilisere leddet, men unngå å bruke skinne hele tiden så håndleddet ikke stivner.

  • Isbehandling: Legg en ispose (med et håndkle imellom) mot det smertefulle området i ca. 10 minutter, flere ganger daglig de første par dagene.

  • Betennelsesdempende medisiner: Betennelsesdempende medisiner (NSAIDs som ibuprofen) kan tas kortvarig for å redusere smerte og hevelse, men unngå langtidsbruk uten legevurdering.

Mange blir bedre i løpet av noen dager til et par uker med slike tiltak. Hvis smertene ikke gir seg eller stadig vender tilbake ved aktivitet, kan mer målrettet behandling være nødvendig.

 

Fysioterapi og øvelser

  • Øvelser: Fysioterapeuten gir deg styrke- og tøyeøvelser for underarm og håndledd. For eksempel er eksentrisk styrketrening (kontrollert senkning av hånd med vekt) en effektiv metode for å øke senens tåleevne, og tøying av stramme muskler/sener bidrar til bedre bevegelighet.

  • Gradvis opptrening: Under veiledning økes belastningen trinnvis etter hvert som håndleddet tåler mer. Du lærer riktig teknikk og får justert øvelsesprogrammet underveis, slik at du trygt kan vende tilbake til normal aktivitet.

Trening og bevegelse er faktisk den mest veldokumenterte og effektive behandlingen for senebetennelser. I starten kan noen øvelser kjennes litt ubehagelige, men terapeuten vil hjelpe deg å kjenne forskjell på “greit” treningsubehag og skadelig smerte. Etter hvert som du blir sterkere og senen tilheler, vil du tåle normal bruk av håndleddet igjen.

 

Manuell behandling

  • Massasje og tøyning: Bløtvevsmassasje av underarm og hånd kan øke blodsirkulasjonen og redusere spenninger. Terapeuten kan også bruke trykk på ømme punkter eller tøye stram muskulatur for å avlaste senen, samt utføre tverrfriksjonsmassasje på selve senen for å stimulere tilheling.

  • Leddmobilisering: Dersom redusert bevegelighet i håndledd eller albue bidrar til plagene, kan terapeuten forsiktig mobilisere disse leddene. Bedre leddbevegelighet vil kunne avlaste senen og gi smertelindring.

Manuell behandling alene fjerner sjelden problemet permanent, men det kan gi smertelindring og bedre bevegelighet slik at du lettere får gjennomført øvelsesbehandlingen. Ofte kombineres tiltakene for best resultat.

 

Injeksjonsbehandling

  • Kortison/PRP: I enkelte tilfeller kan legen anbefale en kortisoninjeksjon i seneskjeden for å raskt dempe betennelsen. Dette kan gi midlertidig smertelindring, men må brukes med forsiktighet da for mange kortisonsprøyter kan svekke senen. Ved svært langvarige plager prøves noen ganger også injeksjon av plateberiket plasma (PRP) for å stimulere tilheling, men effekten er usikker.

Injeksjoner behandler primært symptomene – de demper betennelsen og smerten – men de kurerer ikke årsaken alene. Derfor kombineres de som regel med avlastning og trening. Ofte kan en injeksjon gi et vindu med mindre smerter der du får trent opp håndleddet bedre.

 

Kirurgi

Kirurgisk behandling av senebetennelse i håndleddet er sjelden nødvendig, og blir kun aktuelt i de mest alvorlige eller langvarige tilfellene som ikke responderer på annen behandling. Dersom du over mange måneder (gjerne 6–12 måneder) har hatt vedvarende smerter til tross for avlastning, fysioterapi og eventuelle injeksjoner, kan en håndkirurg vurdere operasjon. Under operasjonen fjernes typisk betent vev og eventuelle innsnevringer rundt senen. Ofte spalter kirurgen den trange seneskjeden for å gi senen bedre plass. Inngrepet er vanligvis lite og gjøres med lokalbedøvelse. Etterpå vil du få et opptreningsopplegg for å gjenvinne styrke og bevegelighet. Resultatene er som regel gode, men kirurgi er alltid siste utvei på grunn av risiko og rehabiliteringstid.

 

Forventet forløp og prognose

Forløpet avhenger av hvor alvorlig betennelsen er og hvor tidlig man tar tak. Mange akutte senebetennelser blir bra i løpet av noen uker med hvile og riktig behandling. Ved langvarige plager kan det ta flere måneder med øvelser før senen blir helt god igjen. Prognosen er likevel svært god – de aller fleste blir helt friske og kan gjenoppta sine vanlige aktiviteter uten smerter, forutsatt at man følger behandlingsopplegget og gradvis trapper opp belastningen.

 

Forebygging og ergonomiske tiltak

Det er mye du kan gjøre for å forebygge senebetennelse i håndleddet. Her er noen gode råd for å holde håndleddene friske:

  • Varier belastningen: Unngå å gjøre én og samme bevegelse i lange strekk. Ta jevnlig mikropauser hvis du jobber mye med hendene eller ved PC. Rist løs i håndleddene, strekk på fingrene og endre stilling jevnlig.

  • Ergonomisk arbeidsplass: Tilpass utstyr og arbeidsstilling slik at håndleddene holdes mest mulig rette (nøytrale). For eksempel, juster stol/bord-høyde og vurder ergonomisk tastatur og mus.

  • Riktig teknikk: Bruk god teknikk og riktig utstyr når du trener eller driver idrett. For eksempel er riktig grepstørrelse på tennisracket viktig. Husk også å varme opp godt før aktivitet.

  • Styrke og bevegelighet: Tren opp musklene i underarm og hånd for å støtte senene, og gjør jevnlig tøyeøvelser for håndledd og fingre så ikke sene og muskel blir forkortet og stiv.

  • Lytt til kroppen: Ta små signaler på alvor. Ved murring eller ubehag – ta en pause eller juster aktiviteten før det utvikler seg til noe verre.

  • Unngå brå økninger: Øk treningsmengde eller arbeidsbelastning gradvis. Hvis du plutselig dobler treningsdosen eller kaster deg ut i uvant, tungt arbeid, øker du risikoen for overbelastning. Gi senene tid til å venne seg til nye aktiviteter.

  • Bruk støtte ved tunge tak: Skal du utføre en kortvarig uvant belastning – for eksempel bære svært tunge ting en dag – kan det være smart å bruke et elastisk støttebind eller en håndleddsortose under akkurat den aktiviteten for å avlaste noe. I det daglige bør du klare deg uten støtte, men dette kan være nyttig i spesielle situasjoner.

Ved å innarbeide slike vaner i hverdagen kan du redusere sjansen for senebetennelse betraktelig. Forebygging er alltid bedre enn kur, spesielt for deg som vet at du har en utsatt jobb eller hobby. Skulle du likevel merke symptomer på senebetennelse, husk at det lønner seg å ta grep tidlig – jo før du gjør noe med det, desto lettere er det å bli helt bra.

Hvordan kan Klinikk for Alle hjelpe deg?

Hvis du mistenker at du har senebetennelse i håndleddet eller har vedvarende håndleddsmerter, kan Klinikk for Alle være en god partner på veien mot bedring. Hos Klinikk for Alle møter du erfarne fysioterapeuter, kiropraktorer og andre terapeuter med høy kompetanse på muskel- og skjelettplager, inkludert senebetennelse i håndleddet.

Grundig undersøkelse: Vi starter alltid med en nøye undersøkelse av håndleddet ditt for å stille riktig diagnose. Våre terapeuter lytter til din sykehistorie og utfører kliniske tester for å bekrefte at det dreier seg om senebetennelse – og for å utelukke andre tilstander som for eksempel karpaltunnelsyndrom eller leddbåndsskade. En presis diagnose gjør at behandlingen kan målrettes best mulig.

  • Fysioterapi og øvelser: Våre fysioterapeuter gir deg et skreddersydd treningsopplegg for å styrke håndledd og underarm og øke bevegeligheten. Du får tett oppfølging og råd underveis slik at du utfører øvelsene riktig og avlaster håndleddet i hverdagen.

  • Manuell behandling og andre metoder: Vi bruker også manuell terapi for å lindre smerte og bedre funksjonen. Dette inkluderer massasje av spente muskler, tøyninger og leddmobilisering av håndledd eller albue ved behov. Ved langvarige plager kan vi i tillegg benytte trykkbølgebehandling eller nålebehandling (akupunktur) for å stimulere tilheling.

Klinikk for Alle kan hjelpe deg med å bli kvitt smertene, styrke håndleddet og få deg tilbake til en hverdag uten plager. Ta gjerne kontakt med oss – vi er her for å få deg i form igjen!

 

Bestill en konsultasjon i dag og ta det første steget mot en smertefri hverdag!