Virus på balansenerven (vestibularisnevritt)

Hva er virus på balansenerven (vestibularisnevritt)?

Virus på balansenerven, medisinsk kjent som vestibularisnevritt, er en plutselig betennelse i balansenerven i det indre øret. Balansenerven er nerven som formidler informasjon om hodets bevegelser og stilling fra balanseorganet (labyrinten) i det indre øret til hjernen. Når denne nerven blir rammet av betennelse, forstyrres signalene til hjernen, og resultatet er akutt svimmelhet og balanseproblemer. Tilstanden oppleves ofte dramatisk på grunn av den intense svimmelheten som kommer uten forvarsel. Vestibularisnevritt er en av de vanligste årsakene til brå og kraftig svimmelhet hos voksne. I Norge rammes anslagsvis omkring 500–1000 personer hvert år. Selv om symptomene kan være skremmende, er selve sykdommen ikke livstruende, og den går som regel over av seg selv etter en tidsperiode. Det er likevel viktig med rask medisinsk vurdering for å utelukke andre, mer alvorlige årsaker til symptomene.

Vestibularisnevritt skyldes sannsynligvis en virusinfeksjon som lammer balansenerven. Ofte mistenkes en reaktivering av herpes simplex-viruset (det vanlige forkjølelsessår-viruset) som ligger latent i nerverøttene. Dette viruset kan bli aktivt igjen og forårsake betennelse i balansenerven. Betennelsen gjør at nerven hovner opp og klemmes i den trange kanalen gjennom tinningbenet, noe som midlertidig blokkerer nerveimpulsene fra balanseorganet. Hvorfor viruset reaktiveres hos noen og forårsaker vestibularisnevritt er ikke fullt ut klart. I en del tilfeller oppstår tilstanden etter en nylig gjennomgått forkjølelse eller annen luftveisinfeksjon, som kan ha svekket immunforsvaret forbigående. I mange andre tilfeller finner man ingen utløsende årsak. Sykdommen kan ramme personer i alle aldre, men er hyppigst hos voksne mellom 30 og 60 år. Både kvinner og menn kan rammes likt. Tilstanden er sporadisk (ikke arvelig eller smittsom i seg selv), og den forekommer oftest som et enkelttilfelle.

Vestibularisnevritt kalles iblant også “akutt vestibulær syndrom” når man beskriver det kliniske bildet med akutt vedvarende svimmelhet. Det er viktig å merke seg at “virus på balansenerven” ikke er det samme som krystallsyken (BPPV) eller Ménières sykdom, som er andre vanlige årsaker til svimmelhet. Krystallsyken gir kortvarige, stillingsutløste svimmelhetsanfall, og Ménières sykdom kjennetegnes av gjentatte anfall med både svimmelhet, hørselstap og øresus. Vestibularisnevritt derimot gir et enkeltstående, langvarig anfall med svimmelhet uten hørselstap. Det skiller seg også fra slag i hjernen (hjerneslag) som kan gi lignende svimmelhet, ved at vestibularisnevritt ikke gir andre nevrologiske utfall. Fordi symptomene kan ligne mer alvorlige tilstander som hjerneslag, er det nødvendig med rask legeundersøkelse ved første gangs forekomst (mer om dette senere).

Vanlige symptomer

Kraftig svimmelhet (vertigo) er det dominerende symptomet ved vestibularisnevritt. Svimmelheten kommer akutt, ofte i løpet av få timer, og er gjerne intens og rotatorisk – pasienten kan føle at “alt går rundt som i en karusell”. Det oppstår gjerne en overveldende følelse av ustøhet, og mange har en tendens til å falle eller svaie mot den ene siden (som regel mot den syke siden). Kvalme og oppkast følger ofte med den kraftige svimmelheten. Det er vanlig å bli blek og uvel, og pasienten får en sterk trang til å legge seg ned og holde seg i ro. Svimmelheten forverres typisk ved hodebevegelser – selv små bevegelser kan utløse kraftigere svimmelhet og kvalme i den akutte fasen.

Et annet tegn er ufrivillige øyebevegelser, kalt nystagmus. Dette kan arte seg som at øynene “vibrerer” eller slår rytmisk fra side til side. Pasienten selv opplever ofte da problemer med å fokusere blikket, og synet kan bli uskarpt når svimmelheten står på som verst. Omgivelsene kan “hakke” eller bevege seg ukontrollert for synsfeltet. Nystagmus er ikke noe man trenger å diagnostisere selv, men legen vil se etter dette tegnet ved undersøkelse.

Til forskjell fra enkelte andre indre-øret-sykdommer påvirker vestibularisnevritt ikke hørselen. Hørselstap eller øresus (tinnitus) er ikke typiske symptomer ved denne tilstanden. Dersom man opplever samtidig akutt svimmelhet og hørselstap/øresus, kan det tyde på labyrintitt (virusinfeksjon som rammer både balanse- og hørselsorganet) eller Ménières sykdom, og ikke isolert vestibularisnevritt. Virus på balansenerven rammer altså kun balanse-delen av likevektsnerven, mens hørselen forblir normal.

Symptombildet ved vestibularisnevritt kan deles inn i to faser: en akutt fase og en opptrenings-/kompensasjonsfase. I den akutte fasen (de første 1–3 døgnene) er symptomene svært intense. Pasienten er som regel sengeliggende på grunn av rotatorisk svimmelhet og kraftig kvalme ved bevegelse. Det kan være nødvendig med sengeleie og ro i denne perioden for å dempe ubehaget. Mange blir innlagt på sykehus i den akutte fasen, både for behandling av symptomene og for å få utført nødvendige undersøkelser.

Etter hvert går tilstanden over i en subakutt fase, der de mest dramatiske symptomene avtar. I denne andre fasen kan svimmelheten vare ved i uker eller måneder, men da i mildere form. Man kan fortsatt bli svimmel og lettere kvalm ved raskere bevegelser av hodet, eller når man ser på ting i bevegelse (for eksempel scroller på en skjerm eller kjører bil). Mange blir også lettere slitne og utmattet enn før tilstanden oppstod. Symptomene er ikke lenger konstant tilstede, men kan provoseres fram av aktivitet. I denne fasen er det vanligvis mulig å fungere tilnærmet normalt i korte perioder, og gradvis lenger etter hvert som balansen forbedres. De fleste opplever tydelig bedring i løpet av noen uker slik at de fungerer normalt igjen i hverdagen, men full restitusjon kan i enkelte tilfeller ta flere måneder. Vi kommer nærmere inn på prognose og restsymptomer i en egen seksjon nedenfor.

Årsaker og risikofaktorer

Årsaken til vestibularisnevritt er som nevnt oftest en virusutløst betennelse i balansenerven. Den mest anerkjente teorien er at et vanlig herpesvirus (Herpes simplex type 1) reaktiveres og angriper balansenerven. Herpes simplex-virus forårsaker normalt munnsår og finnes i kroppen hos de aller fleste voksne nordmenn fra barndommen av. Etter et primærutbrudd (f.eks. forkjølelsessår) kan viruset legge seg latent (sovende) i nervecellene. Senere i livet kan viruset “våkne” igjen under visse omstendigheter og forårsake en lokal infeksjon/betennelse i nervevevet. Ved vestibularisnevritt antas det at en slik reaktivering i balansenerven fører til akutt nedsatt nervefunksjon. Studier på dyr har støttet at herpesvirus kan skade balanseorganet og nerven. I noen tilfeller kan også andre virus (f.eks. varicella zoster-virus som gir helvetesild) gi lignende betennelser i balansenerven, men dette er sjeldnere.

Det er ofte vanskelig å peke på én enkelt utløsende faktor hos den enkelte pasient. Mange rapporterer at vestibularisnevritten kom etter en forkjølelse, influensa eller annen virusinfeksjon i ukene forut. En teori er at en forbigående svekkelse av immunforsvaret under eller etter en slik infeksjon kan tillate herpesviruset å reaktiveres. Stress og søvnmangel kan også påvirke immunsystemet, og det spekuleres i om dette kan bidra som triggere hos enkelte. I mange tilfeller finner man likevel ingen klar foranledning – viruset kan reaktivere tilfeldig.

Risikofaktorer: Fordi herpes simplex-virusinfeksjon er så utbredt, har de fleste i befolkningen i prinsippet risiko for vestibularisnevritt. Heldigvis er det relativt sjeldent at virusreaktivering rammer balansenerven. Noen faktorer som kan øke risikoen noe inkluderer:

Alder: Mest vanlig hos voksne i 30-60-årsalderen, med en topp rundt middelalder. Tilstanden sees sjelden hos barn.
Virusinfeksjon nylig: Å ha hatt en viral forkjølelse eller influensa rett før kan øke sannsynligheten, antakelig via påvirkning på immunforsvaret.
Stress og immunsvekkelse: Fysisk eller psykisk stress, utmattelse, eller immunsvekkende sykdommer/medisiner kan hypotetisk utløse en latent virusreaktivering. Dette er ikke bevist, men foreslås som mulig risikofaktor.
Tidligere herpesutbrudd: Personer som ofte får munnsår (herpes) har viruset aktivt i kroppen oftere, men om dette faktisk gir høyere risiko for vestibularisnevritt er usikkert da nesten alle har viruset latent uansett.

Det er viktig å understreke at vestibularisnevritt ikke er smittsomt. Du kan ikke “bli smittet av” virus på balansenerven fra noen andre – virusaktiveringen skjer internt i din egen kropp. Tilstanden er heller ikke arvelig. De fleste som får det opplever det kun én gang i livet. Tilbakefall senere i livet kan forekomme (om viruset reaktiveres igjen), men det er relativt sjeldent og da som regel i det motsatte øret.

Hvordan tilstanden diagnostiseres

Diagnosen vestibularisnevritt stilles vanligvis av lege basert på sykehistorie og klinisk undersøkelse. Legen vil først høre på beskrivelsen av symptomene: en akutt start på kraftig, vedvarende svimmelhet som varer i over et døgn, kombinert med kvalme/oppkast og ustøhet, og uten tegn til hjerneutfall eller hørselstap. Denne typiske presentasjonen gir mistanke om at årsaken sitter i balanseorganet eller nerven (perifer årsak). Legen vil samtidig vurdere andre differensialdiagnoser. Spesielt er det viktig å utelukke hjerneslag eller andre nevrologiske sykdommer som kan gi lignende svimmelhet. I motsetning til vestibularisnevritt vil et hjerneslag ofte gi tilleggssymptomer som dobbeltsyn, talevansker, svakhet i armer/bein eller nedsatt sensibilitet i ansikt/kropp. Legen vil derfor spørre etter slike symptomer og undersøke nevrologisk status nøye.

Ved legeundersøkelsen vil man som regel finne karakteristiske kliniske tegn på vestibularisnevritt: Pasienten kan ha ustø gange med falltendens mot den ene siden, vanligvis mot den syke (rammede) siden. Legen vil se etter nystagmus – typisk vil øynene ufrivillig bevege seg langsomt mot den syke siden og raske korrigerende rykk tilbake mot frisk side. Denne formen for nystagmus (kombinert horisontal og rotatorisk nystagmus som slår mot den friske siden) er typisk for en skade i balanseorganet på én side. Legen tester ofte også hørselen; diagnosen styrkes dersom hørsel og øreundersøkelse er normale, siden det taler for at kun balansenerven er rammet.

Ofte gjennomføres en Head Impulse Test (HIT), også kalt hodeimpulstest. Her ber legen deg feste blikket på et punkt mens han/hun foretar små, raske vridninger av hodet ditt til hver side. Dersom blikket ikke klarer å holde seg stabilt ved en plutselig bevegelse mot én side (og øynene gjør et “fangende” sakkade tilbake til målet), indikerer det en svikt i balanseorganet på den siden. En positiv hodeimpulstest mot høyre side, kombinert med nystagmus som slår mot venstre, tyder altså på en vestibularisnevritt i høyre øre. Legen vil også utføre balanseprøver (stå/gå-prøver) for å vurdere ustøhet, og undersøke øyebevegelser generelt for å utelukke sentrale mønstre av nystagmus. Dix-Hallpike-manøver kan bli gjort for å utelukke krystallsyken (BPPV) dersom svimmelheten ikke er kontinuerlig. Krystallsyke vil kunne provoseres frem av slike hodestillingsprøver og varer bare sekunder, mens vestibularisnevritt gir konstant svimmelhet over lang tid.

I noen tilfeller vil legen henvise til ytterligere tester for å bekrefte diagnosen eller utelukke andre årsaker. En kalorisk prøve (varmt/kaldt-vann test i øregangen) hos en øre-nese-hals-spesialist kan påvise om balansenerven på den ene siden ikke fungerer normalt, ved å måle øyereaksjoner (nystagmus) utløst av temperaturstimulering i øret. En slik test vil ofte vise redusert eller fraværende respons i det syke øret, noe som bekrefter vestibularisnevritt. I dag finnes også videonystagmografi (VNG) og video Head Impulse Test (vHIT) som avanserte verktøy for å kvantifisere funksjonen i balanseorganene.

Dersom det er mistanke om hjerneslag eller annen sentral årsak, vil man utføre bildediagnostikk, oftest en MRI av hodet, for å se etter tegn til slag i hjernestammen eller lillehjernen. Dette gjøres spesielt hvis pasienten har risikofaktorer for slag (høy alder, høyt blodtrykk, hjerte-kar-sykdom), eller hvis det er avvik i den nevrologiske undersøkelsen. Ofte vil pasienter med den første episoden av så kraftig svimmelhet bli lagt inn akutt på sykehus for observasjon og utredning nettopp for å sikre riktig diagnose. Når diagnosen vestibularisnevritt er sikkert stilt, kan man unngå unødige undersøkelser og fokusere på rehabilitering.

Behandling

Det finnes per i dag ingen spesifikk kur som “dreper” viruset eller reverserer balansenerveskaden umiddelbart – behandlingen av vestibularisnevritt går derfor ut på å lindre symptomene i den akutte fasen og støtte kroppens egen helingsprosess. Hovedprinsippene i behandlingen er akutt symptomlindring (medisiner og tiltak for å redusere svimmelhet og kvalme), etterfulgt av gradvis opptrening gjennom vestibulær rehabilitering (balanseøvelser) så snart den verste fasen er over. Underveis er egeninnsats og tålmodighet viktig for å oppnå best mulig resultat. Nedenfor gjennomgår vi de ulike tiltakene:

Vestibulær rehabilitering (balanseøvelser): Så snart pasienten klarer å sitte oppreist og de verste symptomene begynner å gi seg, bør man komme i gang med treningsøvelser for balansen. Opptrening er helt sentralt for en god rehabilitering. Allerede etter et par dager, når kvalmen er under kontroll, anbefales det å begynne å trene balanseapparatet. Vestibulær rehabilitering består av spesielle øvelser som stimulerer samspillet mellom øyne, balanseorgan og hjernen, slik at hjernen kan kompensere for det sviktende signalet fra den syke siden. Eksempler på slike øvelser er: feste blikket på et punkt mens man beveger hodet (gaze-stabilisering), balansetrening først sittende, så stående og gående (f.eks. gå langs en vegg, gå på ujevnt underlag). I starten kan man oppleve at svimmelheten øker litt under øvelsene, men dette er forventet og går over etter hvert som systemet tilvenner seg. Treningen bør økes gradvis i intensitet over uker. Målet er å fremprovosere milde svimmelhetssymptomer i kontrollerte former slik at hjernen lærer å tolke signalene riktig igjen. Studier har vist at målrettet vestibulær rehabilitering gjør at man blir raskere frisk. Ofte vil fysioterapeuter med kompetanse på balanse kunne veilede pasienten i et slik treningsprogram. Mange sykehus og klinikker deler også ut skriftlige treningsprogrammer man kan følge hjemme. Typisk innhold er øyefokusøvelser, balansetrening med åpne/lukkede øyne, gange med hodebevegelser, osv., som man gjør flere ganger daglig.
Egeninnsats og råd i hverdagen: Pasientens egen innsats og tålmodighet er avgjørende for god bedring. Først og fremst bør man unngå langvarig bruk av svimmelhetsdempende medisiner utover de første par dagene. Dette kan virke mot sin hensikt ved at rehabiliteringen går saktere dersom man hele tiden undertrykker balanseorganet med medikamenter. Når den verste akuttfasen er over, anbefales det å holde seg i bevegelse i den grad man tolererer det. Vanlig, lett fysisk aktivitet i trygge omgivelser stimulerer hjernens tilpasning. Start forsiktig med å bevege hodet og kroppen i korte økter. For eksempel kan man øve seg ved å gå rolige turer innen- eller utendørs og gradvis utfordre balansen mer, for eksempel ved å gå i trapper, på ujevnt underlag eller snu hodet mens man går. Kroppen har en god evne til å venne seg til det nye “normale” gjennom slik aktivitet. Unngå å bli helt passiv; lengre tids sengeleie utover det nødvendige kan faktisk forlenge rekonvalesenstiden. Samtidig skal man selvfølgelig lytte til kroppen – ta pauser når du blir veldig svimmel eller trett, og øk aktivitetsnivået gradvis. Sørg for nok hvile og søvn, da hjernen trenger dette for å omstille seg. Drikk nok vann og spis regelmessig for å unngå at dehydrering eller lavt blodsukker forverrer svimmelheten. Noen pasienter opplever bedring av å unngå alkohol og koffein i den første perioden, da disse kan påvirke balansen.
Oppfølging: Etter en episode med vestibularisnevritt vil mange ha behov for noen oppfølgingsbesøk hos lege eller fysioterapeut. Legen kan vurdere fremgangen og eventuell fortsatt behov for sykemelding. De fleste kan gradvis gjenoppta arbeid innen noen uker, avhengig av jobbtype (yrker som krever balanse som f.eks. stige-/stillasarbeid bør vente til balansen er robust igjen). Fysioterapeut eller balanse-spesialist kan måle bedring i balansefunksjonen og justere treningsprogrammet ditt. Oppfølgingen avsluttes når du igjen fungerer i hverdagen uten vesentlige plager. Dersom det skulle vedvare betydelige svimmelhetsproblemer utover et par måneder, kan det bli aktuelt med ytterligere utredning for å utelukke andre årsaker eller å intensivere rehabiliteringen.

Sammenfattende kan man si at behandlingen går ut på å håndtere akutte plager og fremme kroppens naturlige kompensasjon. Det finnes ingen “quick fix”, men de aller fleste blir gradvis bra ved riktig trening og tid.

Har du virus på balansenerven?

Våre terapeuter hjelper deg

Bestill time

Forebygging og mestring i hverdagen

Det finnes ingen garantert måte å forhindre vestibularisnevritt på, ettersom utløsningen skyldes et uforutsigbart virus som aktiveres. Likevel kan generelle forebyggende helsevaner være fornuftig:

Styrk immunforsvaret: God allmenhelse kan kanskje redusere sannsynligheten for virusreaktivering. Spis sunt, få nok søvn og unngå langvarig stress som kan tære på immunforsvaret. Moderat fysisk aktivitet regelmessig er også positivt for immuniteten.
Unngå infeksjoner: Følg vanlige råd for å unngå forkjølelser og influensa (håndhygiene, unngå nærkontakt med syke i sesong etc.), selv om det selvsagt ikke alltid kan forhindres. Noen virus som kan gi vestibularisnevritt (f.eks. varicella zoster) har vaksiner, men rutinemessig vaksinasjon mot vestibularisnevritt er ikke aktuelt.
Reduser stress: Ekstrem stress og utmattelse kan muligens trigge utbrudd hos disponerte. Sørg for å finne balanse mellom aktivitet og hvile i hverdagen. Avslapningsteknikker som meditasjon, pusteøvelser eller yoga kan hjelpe på generell stressreduksjon.
Beskytt hodet: Selv om vestibularisnevritt ikke skyldes ytre faktorer, er det lurt å beskytte hodet og ørene mot skader og infeksjoner generelt. Unngå for eksempel å få vann inn i ørene ved bading hvis du ofte får ørebetennelser, da mellomørebetennelser i sjeldne tilfeller kan spre seg til indre øret (labyrintitt).

Når vestibularisnevritten først har oppstått, handler mestring i hverdagen om å tilpasse seg og trene seg opp gradvis:

Tilrettelegg omgivelsene: I den akutte fasen bør du ha en rolig og trygg plass å ligge. Demp belysning og unngå mye visuell stimuli (f.eks. skjermbruk) hvis det forverrer svimmelheten. Hold en bøtte eller lignende i nærheten av sengen i tilfelle oppkast. Det kan være nyttig å ha en pårørende til stede de første dagene, både for trygghet og hjelp til praktiske ting.
Sikring mot fall: Svimmelhet gir fallfare. Sørg for å fjerne løse tepper eller hindringer på gulvet der du beveger deg. Bruk gjerne støtte når du reiser deg (en stokk eller støtte fra en person) til du føler deg stødigere. Unngå å gå i trapper uten assistanse tidlig i forløpet. God belysning i hjemmet, spesielt om natten, kan redusere risikoen for å snuble når balansen er dårlig.
Gradvis økning av aktivitet: Etter den verste fasen, push deg selv forsiktig til å gjenoppta daglige aktiviteter. Start med enkle ting som å sitte opp, stå og gå noen skritt med støtte. Etter hvert kan du ta korte turer innenfor hjemmet, så utendørs. Sett deg små mål hver dag, som å gå litt lenger eller være oppe litt lenger. Gi kroppen pauser ved behov, men prøv å øke toleransen gradvis. Husk at normal aktivitet stimulerer bedring.
Balanse- og synsøvelser: Fortsett med eventuelle øvelser du har fått av fysioterapeut. Disse øvelsene er ment å gjøres daglig. Lag gjerne en rutine der du trener balanse to-tre ganger om dagen i korte økter. Jo mer du øver, desto bedre blir hjernens kompensasjon. All trening bør gjøres innenfor toleranse – litt svimmelhet under trening er ok, men det skal ikke gjøre deg utmattet resten av dagen.
Tilpasninger i hverdagen: Unngå aktiviteter som krever perfekt balanse inntil du føler deg klar. For eksempel bør man ikke kjøre bil før man kan bevege hodet raskt uten å utløse svimmelhet. Unngå også arbeid i høyden eller på ustø underlag tidlig i forløpet. Gi beskjed på jobben om situasjonen; gradert sykemelding kan være aktuelt, eller midlertidig tilrettelegging med mindre balanseutfordrende oppgaver.
Mentale strategier: Det er normalt å bli engstelig av en slik sterk svimmelhetsopplevelse. Prøv likevel å beholde roen når anfallene kommer – minn deg selv på at “dette går over, det er ubehagelig men ikke farlig”. Pust rolig og dypt under svimmelhetstopper, og fokuser blikket på et fast punkt foran deg. Etter hvert som du blir bedre, utfordre frykten ved å gjøre det du gruer for i små doser (eksponeringsterapi). Hver gang du beveger deg uten at verden raser sammen, vinner du tillit tilbake. Hvis angsten likevel blir hinder for framgang, rådfør deg med helsepersonell. Samtaler med en terapeut eller psykolog kan hjelpe hvis man utvikler sterk frykt for å være aktiv.
Tålmodighet: Vær forberedt på at bedringen kan ta tid. Det kan komme dager som er dårligere og dager som er bedre – dette er normalt. Så lenge den generelle trenden over uker er at du blir litt mer stabil, går det riktig vei. Unngå å sammenligne deg for mye med andre; hver kropp kompenserer i sitt tempo. Feire de små fremskrittene underveis.

Ved å ta disse grepene kan man håndtere hverdagen under og etter vestibularisnevritt på en bedre måte. De fleste finner ut av egne teknikker som hjelper dem – for eksempel: noen synes ingefær eller akupressur-armbånd mot kvalme gir lindring, selv om evidensen er begrenset. Så lenge tiltakene er ufarlige kan man forsøke det man føler hjelper. Det viktigste er uansett å være i jevn bevegelse og ha tro på bedring, da kommer balansen tilbake over tid.

Når bør man kontakte lege?

Akutt, kraftig svimmelhet skal alltid tas på alvor, spesielt hvis du ikke har opplevd det før. Som tidligere nevnt kan symptomene ved vestibularisnevritt ligne andre, farligere tilstander som hjerneslag. Du bør kontakte lege umiddelbart dersom du plutselig blir svært svimmel, ustø og kvalm uten en klar forklaring. Helst bør du få en rask vurdering samme dag, enten hos fastlege eller legevakt. Ved tegn på alvorlig sykdom – for eksempel svimmelhet som ledsages av brystsmerter, besvimelse, kraftig hodepine, dobbeltsyn, talevansker, nedsatt bevissthet eller lammelser – ring 113 med én gang. Slike symptomer kan tyde på hjerneslag eller andre akutte tilstander som krever øyeblikkelig hjelp.

I praksis blir mange med mistanke om virus på balansenerven lagt inn på sykehus akutt for utredning. Dersom du oppsøker lege med de klassiske symptomene og almenntilstanden din er redusert (for eksempel at du kaster opp mye og ikke får i deg drikke, eller ikke klarer å stå/gå), vil legen ofte henvise deg til sykehus. På sykehuset kan man sikre diagnosen, gi væske intravenøst og nødvendig medisinsk lindring i den akutte fasen. Sykehusinnleggelse er særlig aktuelt hvis du ikke klarer deg hjemme på grunn av symptomene, eller hvis diagnosen er usikker. Etter at tilstanden er bekreftet og stabilisert, kan du som regel reise hjem og fortsette opptreningen der.

Du bør også kontakte lege i løpet av sykdomsforløpet dersom:

Symptomene ikke bedres som forventet. Vanligvis vil man merke litt bedring etter 2–3 dager. Hvis du etter en uke fortsatt er like svimmel og dårlig som dag 1, bør du ta kontakt for en ny vurdering.
Nye symptomer oppstår: For eksempel hvis du i løpet av sykdomsforløpet skulle få hørselstap, kraftig øresus, eller nevrologiske utfall (nummenhet, svakhet, synsforstyrrelser) – da kan det tyde på at det er noe mer enn bare vestibularisnevritt. Legen kan da vurdere behov for ytterligere undersøkelser (f.eks. MR).
Svært kraftig tilbakefall: Om du etter å ha blitt bedre plutselig skulle få et nytt kraftig svimmelhetsanfall, bør du få en vurdering. Det kan være et nytt tilfelle eller en annen årsak (f.eks. krystallsyke kan noen ganger oppstå etter vestibularisnevritt).
Vedvarende plager: Hvis det har gått flere måneder og du fortsatt strever med betydelig svimmelhet eller ustøhet som hindrer deg i hverdagen, ta det opp med lege. Du kan da henvises til spesialist (ØNH-lege eller nevrolog) eller videre opptrening hos vestibulær fysioterapeut. Langvarige plager kan det finnes hjelp for, og det er lurt å utelukke at det ikke er andre tilstander som holder plagene ved like.

Husk at du ikke er til bry for helsevesenet ved å søke hjelp for slike symptomer – tvert imot er det forventet at man skal undersøkes. Vestibularisnevritt er ufarlig, men det er en utelukkelsesdiagnose, hvilket betyr at leger må ha vurdert andre årsaker først. Det er bedre å bli sjekket en gang for mye enn en gang for lite når det gjelder akutt svimmelhet.

Hvordan kan Klinikk for Alle hjelpe deg?

Klinikk for Alle er en landsdekkende klinikkjede som blant annet har spesialkompetanse innen utredning og behandling av svimmelhet og balanseproblemer. Hos Klinikk for Alle finnes det egne svimmelhets- og balansesentre med terapeuter (kiropraktorer og fysioterapeuter) som har bred kunnskap og moderne utstyr for å finne årsaken til dine svimmelhetsplager. Dersom du opplever symptomer som kan skyldes virus på balansenerven, kan Klinikk for Alle hjelpe deg på flere måter:

Grundig vurdering og diagnose: Kiropraktorer og fysioterapeuter ved Klinikk for Alle er trent i å kartlegge ulike årsaker til svimmelhet. De vil ta en detaljert sykehistorie og utføre kliniske tester av balanse, koordinasjon, øyebevegelser og nakkefunksjon. Blant annet kan de gjennomføre tester som hodeimpulstest (HIT/ VOR) og spesifikke manøvre for å utelukke krystallsyke, for å finne ut om dine symptomer stemmer med vestibularisnevritt eller noe annet. Terapeutene kjenner godt til forskjellene på perifer svimmelhet (f.eks. fra balansenerven) og mer sentrale årsaker, og de samarbeider med leger der det er nødvendig. Klinikk for Alle kan også henvise deg videre til en ØNH-spesialist eller nevrologisk utredning dersom undersøkelsen tilsier at det trengs. Denne helhetlige tilnærmingen sikrer at du får riktig diagnose raskt. En korrekt diagnose gir trygghet – du får bekreftet om det faktisk er “virus på balansenerven” og slipper å uroe deg for om det kan være noe farligere.
Rehabilitering og opptrening: Dersom du har vestibularisnevritt, vil hovedfokuset etter akuttfasen være å trene opp balansen igjen. Klinikk for Alle har dyktige fysioterapeuter og balanseterapeuter som kan skreddersy et vestibulært rehabiliteringsprogram for deg. De vil vise deg spesifikke øvelser for øyne, hode og kropp som fremmer hjernens kompensasjon. Du vil få veiledning i å utføre øvelsene korrekt og gradvis utfordre balansen i trygge omgivelser. Terapeuten kan f.eks. trene med deg på å gå i ulike retninger, balanseøvelser på skumpute, koordinasjonsøvelser og blikkstabilisering. Slike målrettede øvelser er vist å fremskynde bedringen etter vestibularisnevritt. Hos Klinikk for Alle vil du også få gode råd om egenøvelser hjemme, slik at du kan fortsette treningen daglig på egen hånd. Terapeutene følger med på fremgangen din over tid og justerer treningsprogrammet etter behov. Målet er at du raskere skal gjenvinne normal funksjon i hverdagen og føle deg trygg på balansen din igjen.
Symptomlindring og støttende behandling: I tillegg til balanserelaterte øvelser kan behandlere ved Klinikk for Alle hjelpe med andre plager som kan oppstå i forbindelse med vestibularisnevritt. Noen pasienter får for eksempel muskelspenninger i nakke og skuldre etter lang tids svimmelhet og anspenthet. Kiropraktoren eller fysioterapeuten kan da benytte manuelle teknikker for å løsne på spenninger, bedre bevegelsen i nakken og dermed indirekte bidra til velvære og balanse. Avspenningsøvelser og pusteteknikker kan også inngå for å redusere eventuell angst eller stress knyttet til svimmelheten. Klinikk for Alles behandlere ser hele deg i behandlingen – både det fysiske og det mentale.
Videre oppfølging: En viktig del av rehabiliteringen er regelmessig oppfølging. Klinikk for Alle vil avtale kontrolltimer med deg for å følge med på bedringen din. Under disse oppfølgingene kan dere evaluere balansen på nytt, øke vanskelighetsgraden på øvelser som går bra, og adressere nye utfordringer som dukker opp. Terapeutene vil også gi deg råd om når du trygt kan gjenoppta ulike aktiviteter – for eksempel bilkjøring, trening, jobb osv. Skulle det vise seg at fremgangen ikke er som forventet, kan Klinikk for Alle henvise deg videre til supplerende undersøkelser for å finne ut hvorfor. De har et tverrfaglig nettverk og kan samarbeide med fastleger, ØNH-spesialister og nevrologer ved behov. Dermed får du en kontinuitet i oppfølgingen, fra første konsultasjon til du er frisk.

Hos Klinikk for Alle møter du behandlere som forstår hvor utfordrende det er å leve med svimmelhet. De vil støtte og veilede deg gjennom hele prosessen. Med deres kompetanse innen svimmelhetslidelser kan du føle deg trygg på at du får den beste hjelpen tilgjengelig utenfor sykehus. Klinikk for Alle kan altså hjelpe deg med både vurdering, rehabilitering og videre oppfølging slik at du kommer deg på beina igjen etter virus på balansenerven. Målet er å gi deg balansen og livskvaliteten tilbake så snart som mulig, gjennom trygg behandling i ditt tempo.

Denne artikkelen er skrevet av:

Petter Nordby

Osteopat ved Klinikk for Alle Kristiansand.