Svimmelhet og kvalme

Svimmelhet er en følelse av at man er ustø, i ubalanse eller at omgivelsene snurrer rundt. Noen beskriver det som en karusellfølelse der rommet går rundt (også kalt vertigo). Kvalme er en ubehagelig fornemmelse i magen som ofte gir en trang til å kaste opp. Disse to symptomene opptrer svært ofte sammen.

Når du blir svimmel, kan balanseorganet i det indre øret sende signaler til hjernen som ikke stemmer overens med det øynene ser eller kroppen ellers oppfatter. Dette misforholdet forvirrer hjernen og kan utløse kvalme – på samme måte som mange blir bilsyke eller sjøsyke av motstridende sanseinntrykk. Svimmelhet og kvalme kan variere fra milde og forbigående episoder til mer intense anfall som påvirker dagliglivet. De kan skyldes alt fra ufarlige årsaker til mer alvorlige medisinske tilstander.

Vanlige årsaker til svimmelhet og kvalme

Svimmelhet og kvalme kan utløses av en rekke faktorer. Ofte er det en kombinasjon av flere ting som spiller inn. Her er noen av de vanligste årsakene:

Indre øre-problemer (krystallsyke, virus på balansenerven, Ménières sykdom)

Indre øret huser balanseorganet (vestibulærapparatet) som registrerer kroppens bevegelser og posisjon. Forstyrrelser her er en svært hyppig årsak til svimmelhet med tilhørende kvalme:

  • Krystallsyke (BPPV): Krystallsyken, medisinsk kalt benign paroksysmal posisjonsvertigo, er en godartet tilstand der små kalkkrystaller inne i det indre øret løsner og havner i buegangene. Dette lurer balanseorganet til å sende feil signaler om bevegelse til hjernen. Den utløser kraftige, men kortvarige anfall av karusellsvimmelhet – ofte når du snur på hodet (for eksempel i sengen eller når du bøyer deg ned). Hvert anfall varer vanligvis under et halvt minutt, men svimmelheten kan komme tilbake hver gang man gjør den utløsende bevegelsen. Krystallsyke gir intens svimmelhetsfølelse og ofte kvalme. Tilstanden er ganske vanlig og kan oppleves skremmende, men er ufarlig.
  • Virus på balansenerven (vestibulær nevritt): Dette er en akutt betennelse eller infeksjon i balansenerven som ofte kommer plutselig, gjerne etter et virus (f.eks. forkjølelse). Vestibulær nevritt gir kraftig rotatorisk svimmelhet (følelse av at alt snurrer) som kan vare i flere dager i strekk. Mange klarer knapt å stå oppreist under det verste, og kvalme med oppkast er vanlig. Tilstanden bedres gradvis av seg selv over uker, men ustøhet kan vedvare en stund.
  • Ménières sykdom: En kronisk sykdom i det indre øret som kjennetegnes av anfallsvis svimmelhet sammen med øresus (tinnitus) og nedsatt hørsel på det ene øret. Ménière-anfall gir kraftig svimmelhet som kan vare fra minutter til et par timer, ofte med intens kvalme og oppkast. Mange opplever også trykk eller fullhetsfølelse i det affiserte øret under anfall. Årsaken er trolig knyttet til for mye væske i det indre øret. Anfallene kommer gjerne i kluster (perioder med gjentatte anfall), mens man mellom anfallene kan føle seg bra bortsett fra noe redusert hørsel.

Nakkeproblemer og spenningsrelatert svimmelhet

Spente muskler og stive ledd i nakken kan påvirke balansesansen og gi svimmelhet. Balanseorganet, synet og nakkens sanseceller må fungere sammen for at vi skal holde oss stødig. Dersom nakken er svært stiv eller muskulaturen anspent, kan hjernen få unøyaktige signaler om hodets posisjon. Dette kan resultere i en ustøhetsfølelse eller gyngende svimmelhet (noen beskriver det som å være på en båt). Fenomenet kalles gjerne cervikogen svimmelhet, altså svimmelhet som stammer fra nakken. Det sees ofte etter en whiplash-skade eller hos personer med langvarige spenninger og dårlig holdning.

Stress og angst

Psykiske faktorer som stress, bekymring og panikkanfall kan utløse svimmelhet og kvalme, selv om det fysisk ikke er noe galt med balanseorganet. Ved sterk angst eller stress aktiveres kroppens “alarmberedskap” – pulsen stiger, musklene spennes og pusten går raskere. Særlig hyperventilering (for rask og grunn pust) kan gi ørhet, prikking i hender, svimmelhetsfølelse og kvalme. Mange blir redde når de kjenner svimmelheten komme og frykter at noe alvorlig er galt, noe som kan forverre symptomene ytterligere i en ond sirkel.

Lavt blodtrykk, dehydrering og blodsukkerfall

Generelle kroppslige ubalanser kan gi svimmelhet og uvelhet:

  • Lavt blodtrykk (hypotensjon): Når blodtrykket er for lavt, får hjernen litt mindre blodtilførsel, spesielt idet man reiser seg raskt opp. Dette kan gi plutselig svimling eller “svartning for øynene”. Noen har også generelt lavt blodtrykk og kan føle seg småsvimle innimellom, uten at det er farlig.
  • Dehydrering (væskemangel): For lite væske i kroppen fører til lavere blodvolum og blodtrykk, noe som gir svimmelhet, slapphet og ofte hodepine. Dehydrering kan oppstå hvis du drikker for lite, svetter mye (for eksempel i sterk varme eller under hard trening) eller ved sykdom med oppkast/diare. Eldre er spesielt utsatt for å bli svimle selv ved mild dehydrering.
  • Blodsukkerfall (hypoglykemi): Lavt blodsukker oppstår for eksempel hvis du går veldig lenge uten å spise, eller hos diabetikere som har fått i seg for mye insulin. Typiske tegn er svimmelhet, svakhet, kaldsvette, sultfølelse og kvalme. Symptomene avtar som regel raskt når man får i seg noe søtt eller et måltid.

Nevrologiske årsaker

Noen ganger ligger årsaken til svimmelhet i selve nervesystemet:

  • Migrene: Noen migrenetyper gir anfall med svimmelhet og kvalme, med eller uten samtidig hodepine. En variant kalt vestibulær migrene kjennetegnes ved perioder med kraftig svimmelhet som kan vare minutter til timer, ofte ledsaget av kvalme, øresus og ustøhet.
  • Hjernerystelse og nervesykdommer: Etter en hjernerystelse (slag mot hodet) er svimmelhet og kvalme vanlig i en periode mens hjernen leger seg. Også sykdommer i sentralnervesystemet (som multippel sklerose) kan gi svimmelhet ved at balanseområdene i hjernen påvirkes.
  • Hjerneslag: En blodpropp eller blødning i hjernen som rammer balanse-senteret (for eksempel lillehjernen) kan forårsake plutselig og kraftig svimmelhet. Som regel opptrer da også andre symptomer (f.eks. talevansker, dobbeltsyn eller lammelser) samtidig – se mer om dette under “Når bør man oppsøke profesjonell hjelp”.

Bivirkninger av medisiner

En rekke medisiner har svimmelhet eller kvalme som bivirkning. For eksempel kan blodtrykksenkende medisiner gjøre deg svimmel dersom trykket blir for lavt. Sovemedisiner og beroligende midler kan gi ørhet og ustøhet dagen derpå. Sterke smertestillende (opioider) utløser ofte kvalme og svimmelhet. Også enkelte antibiotika, antidepressiva og andre legemidler kan påvirke balansen. Det er lurt å sjekke pakningsvedlegget dersom du mistenker at medisiner bidrar til svimmelheten, og snakke med lege om mulige alternativer.

 

Symptomer og diagnose

Svimmelhet kan oppleves på ulike måter. Noen føler at rommet spinner rundt (karusellsvimmelhet/vertigo), mens andre beskriver en gyngende, ustabil følelse som om de var på en båt (nautisk svimmelhet). Enkelte opplever kortvarig ørhet som om de holder på å besvime (“svimling”), mens andre sliter med mer konstant ustøhet og balanseproblemer. Måten du kjenner svimmelheten på, og situasjonene den oppstår i, kan gi pekepinn om årsaken.

I tillegg til selve svimmelheten kan man ha en rekke tilknyttede symptomer. Kvalme er som nevnt svært vanlig, spesielt ved kraftige svimmelhetsanfall. Andre symptomer som kan følge med er nakkestivhet eller -smerter (dersom svimmelheten kommer fra nakken), hodepine, synsforstyrrelser (for eksempel tåkesyn eller vansker med å fokusere) og øresus eller nedsatt hørsel (ved indre øre-problemer).

For å finne ut av årsaken til svimmelhet og kvalme trengs en grundig undersøkelse. En behandler vil først spørre deg om symptomene dine, når de oppstår, hvor lenge de varer og andre relevante helseopplysninger. Deretter gjøres en klinisk undersøkelse med ulike tester. Balanse og koordinasjon testes gjerne – for eksempel ved at du blir bedt om å lukke øynene mens du står, gå i en rett linje, eller bevege hodet i bestemte vinkler for å se om det fremprovoserer svimmelhet. Terapeuten vil også kjenne på muskulaturen og bevegelsen i nakken din. Ved mistanke om krystallsyke kan en Dix-Hallpike-test utføres for å utløse typisk svimmelhet og se etter nystagmus (ufrivillige øyebevegelser).

I noen tilfeller er det aktuelt med supplerende undersøkelser. En lege kan ta blodprøver for å utelukke for eksempel blodmangel, lave stoffskifteverdier eller infeksjon. Om det er mistanke om noe mer alvorlig, kan bildediagnostikk som MR eller CT av hodet være nødvendig for å se nærmere på hjernen og det indre øret. Som regel er ikke dette påkrevd ved vanlige svimmelhetsplager, men det brukes dersom symptombildet tilsier det for sikkerhets skyld.

Behandlinger hos Klinikk for Alle

Hos Klinikk for Alle får du hjelp av terapeuter med ekspertise i manuell behandling av muskler og ledd, samt rehabiliterende trening, for å motvirke svimmelhet. Behandlingene kan inkludere:

Manuelle behandlinger

Terapeuten benytter ulike håndgrep for å løse opp spenninger og gjenvinne normal bevegelighet:

  • Leddmobilisering og justering: Skånsomme leddgrep i nakke og rygg kan korrigere feilstillinger eller «låsninger». For eksempel kan terapeuten forsiktig bevege eller manipulere øvre nakkeledd for å bedre funksjonen der. Dette kan redusere svimmelhet, spesielt hvis plagene kommer fra nakken.
  • Massasje og triggerpunktbehandling: Muskulære spenninger i nakke, skuldre og øvre rygg behandles med massasje og trykk på triggerpunkter (ømme punkter i musklene). Dette øker blodsirkulasjonen og demper overaktiv muskulatur. Ofte avtar svimmelheten når musklene slapper av og blodsirkulasjonen bedres.

Nakke- og ryggbehandling for å redusere spenninger

Terapeuten vil også jobbe med nakke og rygg for å redusere spenninger. Dette kan innebære å løsne opp i stivheter i brystryggen for bedre holdning, utføre små leddjusteringer i nakke eller rygg ved behov, og tøye stramme muskler. Målet er å avlaste nakken – slik behandling kan i seg selv redusere svimmelheten.

Øvelser og rehabilitering for bedre balanse

Varig bedring kommer ofte gjennom en kombinasjon av behandling og aktive tiltak. Hos Klinikk for Alle vil du derfor få øvelser og rehabilitering tilpasset dine behov:

  • Balanseøvelser: Har du tendens til ustøhet, vil terapeuten lære deg enkle øvelser for å utfordre balansen din gradvis. Det kan for eksempel være å stå på ett bein, gå på en rett linje eller trene på balansepute. Slik trening styrker balansesansen din.
  • Styrke og bevegelighet: Du vil også få øvelser for å styrke støttemuskler og øke bevegelighet der det trengs. For eksempel kan trening av nakkemuskler, skuldre og kjernemuskulatur kombinert med tøying av stramme muskler bedre holdningen. Sterkere og mer fleksible muskler avlaster nakken og forebygger nye episoder med svimmelhet.
  • Vestibulær trening: Terapeuten kan også gi deg et program med spesifikke balansetilvenningsøvelser dersom problemet sitter i selve balansesystemet (f.eks. etter krystallsyke eller balansenerveskade). Dette går ut på å gradvis venne hjernen til de bevegelsene som utløser svimmelhet, slik at symptomene avtar over tid.

Akupunktur og stressmestring

Klinikk for Alle har et helhetlig fokus, og i mange tilfeller kan det være nyttig å kombinere fysisk behandling med tiltak som roer nervesystemet:

  • Akupunktur: En del terapeuter hos Klinikk for Alle tilbyr akupunktur eller nålebehandling som supplement. Tynne nåler settes i spesifikke punkter for å redusere muskelspenninger og roe ned nervesystemet. Dette kan dempe både svimmelhet, kvalme og eventuelle spenningshodepiner.
  • Avspenning og stresshåndtering: Terapeuten vil også veilede deg i enkle metoder for å håndtere stress. Dette kan være pusteøvelser du kan bruke hvis du kjenner angst eller svimmelhet komme snikende, eller råd om avspenningsteknikker du kan gjøre hjemme (som progressiv muskelavslapning eller mindfulness). Ved å senke stressnivået brytes den onde sirkelen mellom stress og svimmelhet.

Egenbehandling og forebygging

Det finnes mye man selv kan gjøre for å lindre svimmelhet og kvalme, samt forebygge at plagene oppstår igjen. Her er noen viktige punkter:

Hjemmeøvelser for å redusere svimmelhet

  • Balansetrening hjemme: Øv på balansen daglig. Prøv å stå på ett bein (hold deg i noe stødig i nærheten i starten). Etter hvert kan du utfordre deg selv med å lukke øynene noen sekunder mens du balanserer. Å gå langs en rett linje (tå mot hæl) er en annen nyttig øvelse for å trene stabilitet.
  • Vestibulære øvelser: Hvis svimmelheten utløses av bestemte hodebevegelser eller posisjoner, kan gjentatte øvelser hjelpe. Ved krystallsyke kan man for eksempel gjøre tilpassede Epley- eller Brandt-Daroff-øvelser hjemme (lær dette av en fagperson først). Slike øvelser går ut på å legge seg i visse posisjoner som fremkaller svimmelhet, og gjenta til systemet blir mindre følsomt. Over tid vil anfallene kunne avta i styrke og hyppighet.
  • Nakkeøvelser: Hold nakken både myk og sterk gjennom jevnlig bevegelse. Gjør lette tøyninger ved å bøye hodet forsiktig til hver side, dreie det rolig fra side til side og nikke opp/ned. Unngå brå bevegelser, men daglig rolig tøying og bevegelse kan forebygge at nakken stivner. Enkle styrkeøvelser for nakken (for eksempel trekk med strikk eller isometriske øvelser) kan også være nyttige – spør en terapeut om råd.
  • Avspenning: Å lære seg å slappe av kan dempe svimmelhet, spesielt om stress er en medvirkende faktor. Ta små pauser der du lukker øynene, puster dypt ned i magen og senker skuldrene. Aktiviteter som yoga, meditasjon eller en rolig tur ute kan også hjelpe kroppen med å skifte gir fra stress til ro. Jo mer du øver på avspenning, desto bedre blir kroppen din til å håndtere svimmelhet.

Viktigheten av god sittestilling, søvn og stresshåndtering

  • God sittestilling og ergonomi: Sørg for en arbeidsstilling som ikke belaster nakken unødig. Juster stol og skjerm slik at du sitter oppreist med avslappede skuldre og blikket rett frem. Unngå å sitte for lenge om gangen; ta jevnlig små pauser for å bevege på nakke og skuldre. En god holdning i hverdagen kan forhindre mye nakkerelatert svimmelhet.
  • Søvn: Nok søvn gir hjernen tid til å gjenopprette balansen (bokstavelig talt). Forsøk å ha regelmessige søvnrutiner og få 7–8 timer søvn per natt. Hvis du sover dårlig kan svimmelhetsplager føles verre, fordi kroppen da allerede er i underskudd. En uthvilt kropp håndterer stress og balanse bedre.
  • Stresshåndtering: Finn måter å redusere stress på i hverdagen. Fysisk aktivitet, avspenningsteknikker og det å sette av tid til ting du liker, kan hjelpe. Når du føler deg mindre stresset, vil ofte også stressutløst svimmelhet avta. Lær gjerne noen pusteteknikker (for eksempel rolig 4-7-8-pust) som du kan bruke hvis du merker at panikkfølelsen kommer – kontrollert pust kan hindre hyperventilering og dempe svimmelheten.

Kosthold og væskeinntak

  • Jevnt blodsukker: Unngå å bli veldig sulten eller å hoppe over måltider. Spis regelmessig, og velg gjerne mat som gir jevn energi (for eksempel kombinasjon av protein, fiber og sunt fett fremfor kun raske karbohydrater). Da unngår du brå blodsukkerfall med påfølgende svimling og uvelhet.
  • Væskeinntak: Hold deg hydrert gjennom dagen. Drikk vann jevnlig, spesielt i varmt vær eller ved fysisk aktivitet. Begrens overdreven mengde koffein og alkohol, da disse kan virke vanndrivende og øke risikoen for dehydrering. God væskebalanse hjelper blodtrykket og sirkulasjonen til hjernen.
  • Næringsstoffer: Et variert, næringsrikt kosthold støtter kroppens funksjoner. Sørg for at du får i deg viktige vitaminer og mineraler (for eksempel jern og B12) som trengs for å unngå tilstander som svimmelhet. Har du en spesifikk diagnose som påvirkes av kosthold (for eksempel Ménières sykdom der noen anbefales å redusere saltinntaket), følg rådene du har fått av legen din.

Opplever du svimmelhet & kvalme?

Våre terapeuter hjelper deg

Når bør man oppsøke profesjonell hjelp?

De aller fleste opplever svimmelhet og kvalme en eller flere ganger i livet, og som regel går det fort over av seg selv. Men noen ganger er det viktig å oppsøke profesjonell hjelp:

Tegn på alvorlig underliggende sykdom – kontakt lege

  • Plutselig, kraftig svimmelhet sammen med symptomer som ansiktslammelse, talevansker eller dobbeltsyn. (Kan tyde på hjerneslag – ring 113.)
  • Svimmelhet ledsaget av brystsmerter, uregelmessig hjerterytme eller tung pust. (Kan være hjerteproblemer.)
  • Vedvarende intens svimmelhet i flere timer kombinert med høy feber, veldig kraftig hodepine eller nakkestivhet. (Kan være alvorlig infeksjon – oppsøk lege raskt.)
  • Etter en hodeskade der du ble svimmel/kvalm i etterkant, særlig hvis det forverres eller du får nevrologiske utfall. (Bør vurderes av lege for å utelukke hjernerystelse eller blødning.)
  • Gjentatte svimmelhetsanfall som kommer oftere eller blir verre over tid uten klar årsak. (Bør utredes av lege for å få riktig diagnose og behandling.)

Når kan naprapatbehandling være nyttig?

  • Hvis du opplever at svimmelheten henger sammen med muskler eller ledd – for eksempel at du er veldig stiv og stram i nakke/skuldre, eller at bestemte hodebevegelser utløser svimmelheten.
  • Hvis legen din har utelukket alvorlig sykdom eller du allerede har fått en konkret diagnose (som krystallsyke, spenningshodepine eller lignende), men fortsatt har plager som kan lindres med fysikalsk behandling.
  • Du ønsker en helhetlig tilnærming der behandleren tar hensyn til både fysiske og psykiske faktorer, og du vil gjerne lære egne øvelser for å håndtere svimmelheten. Naprapaten kan skreddersy et opplegg og følge deg opp.

Merk: Naprapater vet hvor grensene går – dersom undersøkelsen avdekker tegn på noe som krever medisinsk (lege)behandling, vil du bli henvist videre. Du kan derfor trygt oppsøke Klinikk for Alle som første instans; de vil sørge for at du får riktig hjelp, enten det skjer hos naprapaten eller via videre henvisning.

Hvordan kan Klinikk for Alle hjelpe deg?

Svimmelhet og kvalme er vanlige plager som de fleste vil oppleve en eller annen gang. Ofte er årsaken heldigvis ufarlig – for eksempel krystallsyke, lavt blodtrykk eller muskelspenninger – selv om symptomene kan føles skremmende der og da. Samtidig kan svimmelhet av og til ha mer komplekse forklaringer som migrene eller angst. Uansett er det mye du kan gjøre for å redusere plagene. Start gjerne med enkle grep selv: sørg for mat og drikke jevnlig, og prøv noen øvelser når formen tillater det. Pass også på holdning og unngå unødig stress i hverdagen.

Hvis svimmelheten ikke gir seg eller går utover livskvaliteten din, bør du oppsøke hjelp. En legesjekk kan utelukke alvorlige årsaker og gi en klar diagnose. Deretter kan Klinikk for Alle bidra med målrettet behandling tilpasset dine behov. Gjennom manuell behandling, trening og gode råd kan naprapatene hjelpe deg til bedre balanse, mindre svimmelhet og økt velvære. Kombinerer du profesjonell behandling med egeninnsats hjemme, har du gode forutsetninger for å overvinne svimmelheten. Husk at du ikke er alene – med riktig tilnærming blir de fleste mye bedre.

Klinikker som tilbyr behandling for svimmelhet & kvalme

Klinikk for Alle har spesialister på svimmelhet og balanseproblemer ved følgende klinikker:

  • Oslo: Majorstuen, Skøyen, Storo, Bjørvika
  • Viken: Bekkestua, Jessheim, Ski, Drammen
  • Rogaland: Sola
  • Bergen: Bergen Sentrum, Åsane
  • Trøndelag: Stjørdal, Lade Trondheim
  • Agder: Kristiansand

Dersom du opplever svimmelhet eller balanseproblemer, anbefaler vi at du tar kontakt for en grundig undersøkelse.

Bestill en konsultasjon i dag og få hjelp til å finne årsaken til din svimmelhet!

Denne artikkelen er skrevet av:

Picture of Edle Minnesjord

Edle Minnesjord

Kiropraktor ved Klinikk for Alle Majorstuen.