Strekk i leggen

En strekk i leggen er en skade hvor muskelfibrene i leggen blir overstretket eller revet delvis over. Skaden rammer vanligvis de store leggmusklene på baksiden av leggen – gastrocnemius (den tohodede leggermuskelen) og soleus (flyndremuskelen). Disse musklene trekker benet når du går, løper eller står på tå. Ved kraftige eller plutselige bevegelser kan noen muskelfibre ryke, noe som gir smerte og nedsatt funksjon i leggen. En vanlig situasjon der dette skjer, er for eksempel når du plutselig strekker deg etter en ball mens du løper i høy fart – da kan leggene belastes så raskt at de blir skadet.

Symptomer og grader av skade

Et tydelig tegn på strekk i leggen er at det oppstår en akutt, skarp smerte i leggen akkurat i det skaden skjer. Ofte beskriver man smerten som et rykk eller en snert i muskelen, nesten som et kraftig muskelsammentrekning. Man kan noen ganger høre eller føle et “knepp” eller “pop”-lyd idet enkelte av muskelfibrene ryker. Umiddelbart etter skaden kan leggen kjennes øm og smertefull. Typiske symptomer er:

Smerte i leggen: Sterk, stikkende smerte under eller etter aktiv bruk av leggen. Smerten kan føles som en kraftig krampelignende smerte i øyeblikket den oppstår.
Hevelse og blodutredelser: Innen noen timer til dager utvikles som regel en hevelse rundt skadestedet. Muskelfiberrivning fører til at noe blod trenger ut i vevet, slik at det ofte kan komme blåmerker (hematom) rundt den skadede sonen etter et par dager.
Tap av styrke og bevegelighet: Musklene blir midlertidig svekket. Det kan være vanskelig eller umulig å stå på tå på det skadde benet, og du vil merke nedsatt kraft når du prøver å skyve fra. Enkelte opplever også smerte ved vanlig gange eller løping etter skaden.
Ømhet: Området er veldig ømt for trykk. Hvis du forsiktig trykker langs muskelen eller rundt leggen, kan det være smertefullt. Noen ganger kan legen eller fysioterapeuten kjenne et lite «sår» eller grop i muskelen der fiberne har røket.

Hvor alvorlig plagene er, avhenger av hvor stor skade det er i muskelen. Muskelstrekk deles ofte inn i tre grader (fra mild til alvorlig):

Lett strekk (grad 1): Her er kun noen få muskelfibre skadet. Du får en smertefull knute i leggen, men klarer fortsatt å gå (om enn haltende) og stå på foten. Den akutte smerten er til stede, men den er moderat. Hevelse og misfarging er som regel liten eller fraværende. Leggen kan føles stiv og du kjenner svakhet, men du kan bevege foten aktivt.
Moderat strekk (grad 2): En større andel av fiberne i muskelen er revet over. Du får betydelig smerte både når du forsøker å belaste benet og ved berøring. Det oppstår ofte merkbar hevelse og misfarging (blåfarge) etter noen timer. Gangen blir tydelig redusert: du får problemer med å gå normalt, og kan ikke stille deg på tå på det skadde benet. Muskelstyrken er tydelig svekket.
Alvorlig strekk/overrivning (grad 3): Dette er den mest alvorlige formen, der nesten hele muskelen eller senen sprekker helt. Smerten er akutt og kraftig, du vil ofte ikke klare å belaste benet overhodet. Det kan merkes en grop eller et stort utspring i muskulaturen der den er helt rykket av. Hevelsen blir raskt tydelig, og en stor blåflekk kan dannes. I noen tilfeller kan det være nødvendig med kirurgisk inngrep for å sette sammen muskel- eller senefibre dersom benet ikke fungerer normalt etter skaden. Grad 3-skader er heldigvis sjeldne ved normale strekk, men dersom du mistenker dette, bør du kontakte lege umiddelbart.

Uansett grad er det viktig å behandle muskelstrekk riktig fra dag én for å fremme best mulig heling og unngå at det blir verre.

Årsaker og risikofaktorer

Idrettsutøvere som utsetter musklene for raske hopp og løpsbevegelser utsetter leggmusklene for stor belastning. Strekk i leggen skjer som regel i forbindelse med sportslig aktivitet eller plutselige bevegelser som overstiger musklenes tålegrense. Noen vanlige årsaker og risikofaktorer er:

Hurtige akselerasjoner og hopp: Idretter som fotball, tennis, squash, friidrett (hopp, sprint) og andre aktiviteter med raske kast, spurter eller oppbremsinger belaster leggene ekstremt. Muskelen må jobbe kraftig i eksentrisk fase (som når du lander etter et hopp eller bremser ned), og da kan fiberne ryke.
Plutselige retningsendringer: Når du for eksempel spretter sideveis på en tennisbane eller fotballbane, kan en uventet vridning under foten og en hurtig kontraksjon i leggen føre til strekk.
Utilstrekkelig oppvarming: Å begynne intensiv trening eller konkurranse uten god oppvarming gjør musklene strammere og mindre smidige. Kalde, stramme muskler rives lettere enn varme, tøyelige muskler.
Muskelubalanse eller svakhet: Svake eller ujevne muskler kan gi overbelastning. Dersom leggmusklene er for korte eller stive, eller hvis lårmuskulatur (som hamstrings) er for svak i forhold til legg, øker risikoen for strekk. Overgang i treningsmengde (for rask økning i intensitet eller distanse) kan også føre til overbelastning.
Tidligere skader: Har du hatt en strekk i leggen eller lignende skade før, er sjansen større for at det kan skje igjen, særlig hvis rehabiliteringen ikke var komplett. Muskler som tidligere er skadet kan være mer utsatt.
Alder og fleksibilitet: Eldre og mindre fleksible personer kan ha stivere muskler, noe som gir mindre spill i fiberne. Da tåler ikke muskelen like mye strekk før fibre ryker. Samtidig får vi ofte mer stive ledd og strammere bindevev med alderen, noe som gjør idrettsbevegelser mer risikable for skader.

Forebyggende tiltak

Det er mulig å redusere risikoen for å få strekk i leggen ved enkle tiltak: Sørg for grundig oppvarming og tøying før trening eller kamp, spesielt hvis det innebærer mye løping eller hopping. Gjør regelmessig styrke- og stabilitetstrening for legg og lår, slik at musklene tåler belastning bedre. Unngå også brå økninger i treningsintensitet, slik at kroppen får venne seg til belastningen gradvis. Et sterkt og fleksibelt muskel- og skjelettsystem er mindre utsatt for skade.

Diagnostisering

Diagnosen stilles vanligvis ut fra historien (hvordan skaden skjedde) og en klinisk undersøkelse hos lege eller fysioterapeut. Når du forteller om symptomer, vil behandleren spørre hvordan skaden oppsto (for eksempel et kraftig fraspark, hopp eller vridning) og hva du merket da. Deretter vil en grundig fysisk undersøkelse av leggen gjøres:
- Terapeuten palperer (trykktester) langs leggmuskulaturen for å lokalisere smertepunktet. Ofte kjenner man tydelig hvor fiberne er røket.
- Du blir bedt om å bøye og strekke kne og ankel for å aktivere gastrocnemius og soleus. Gastrocnemius er mest aktiv når kneet er rett, mens soleus jobber når kneet er bøyd. Ved å teste bevegelse og motstand i forskjellig kneposisjon kan man oftest avgjøre hvilken av musklene som er skadet.
- Det sjekkes også funksjonen i ankelen – kan du stå på tærne, og hvor vondt er det? Kan du gå på hælen? Dette gir en pekepinn på hvor stort kraftunderskuddet er.
- Legen vil utelukke andre skader som forstuinger eller benbrudd, men dette er sjeldent ved typisk strekkskade. Hvis skaden er veldig alvorlig eller det er uklarhet, kan det gjøres bildeundersøkelse. Da benyttes vanligvis ultralyd eller MR (magnetisk resonans) for å få oversikt over skadeomfanget. Ultralyd er spesielt nyttig for å se rifter i muskelfibre og kan gjøres hos enkelte fysioterapeuter. MR brukes ofte kun ved mistanke om total avrivning eller ved alvorlig skade der kirurger eventuelt vurderer operasjon.
Hos Klinikk for Alle kan du få grundig undersøkelse hos våre erfarne fysioterapeuter. Vi benytter blant annet muskeltester, fleksibilitetsmålinger og – der det er tilgjengelig – ultralydsdiagnostikk for å fastslå omfanget av skaden. Riktig diagnose er viktig for å lage en målrettet behandlingsplan, og vi samarbeider gjerne med leger om det skulle være nødvendig.

Behandling

Riktig behandling etter en leggstrekk avhenger av skadeomfang og tidspunkt. Kort fortalt deles behandlingen ofte opp i akuttfase (de første dagene) og opptrappingsfase (rehabilitering).
- Akuttfase (de første 1–3 døgn): Her er målet å begrense blødningen og hevelsen, samt å redusere smerte. Bruk RICE-prinsippet:
  - Ro (Rest): Stopp aktiviteten straks skaden skjer. Unngå belastning på den skadde leggen. Du kan bruke krykker noen dager om smerten er sterk, men bør gradvis sette noe vekt på benet så snart smertene tillater det.
  - Is (Ice): Legg en ispose eller kald pakning på leggen 15–20 minutter av gangen, flere ganger daglig. Dette demper hevelse og smerte. Pass på at ikke isen ligger direkte mot huden, og bruk gjerne et tynt håndkle mellom.
  - Kompresjon (Compression): Pakk inn leggen med elastisk bandasje eller bruk kompresjonsstrømpe. Dette gir trykk som reduserer hevelse og støtter muskelen. Bandasjen skal sitte fast, men ikke stramme så mye at sirkulasjonen stopper.
  - Heving (Elevation): Når du sitter eller ligger, hvil benet høyt – gjerne på en pute. Dette hjelper med å senke hevelsen i leggen.
- I denne fasen bør du avstå fra øvelser som presser muskelen, som tøyning eller varmestimulering. Unngå også betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) de første par døgn hvis mulig, da disse kan øke blødningen. Paracetamol kan brukes for smerte. Husk å følge rådene og vent med trening som belaster leggen til smertene har roet seg betydelig.
- Rehabiliteringsfase (etter 3–7 dager): Når den verste akutte fasen er over, starter forsiktig gjenopptrening. Målet er å gjenvinne bevegelighet, styrke og funksjon i leggene uten å skade muskelen mer.
  - Start med lette bevegelser og tøyninger innenfor smertegrensen. For eksempel kan du sitte på gulvet og forsiktig bøye og strekke fotleddet opp og ned. Tøying av leggen bør gjøres med kneet lett bøyd og med kneet rett (for henholdsvis soleus og gastrocnemius), men utfør alltid strekken gradvis og stopp hvis det gjør vondt.
  - Når du kan bevege foten uten sterk smerte, kan du begynne med lette styrkeøvelser. Først iso- eller eksentriske øvelser, som tåhev med liten støtte. Etter hvert økes belastningen (for eksempel ved å gjøre flere tåhev, bruke motstandsbånd eller stå på ett ben).
  - Gradvis økt belastning: Det er viktig å arbeide seg opp mot normal funksjon. Dette kan inkludere lett løping i oppoverbakke eller sykling innen noen uker, etter hvert som smertegrensen tillater. Målet er å bygge muskelen styrke gradvis slik at arrvevet blir sterkt og smidig.
  - Fysioterapi: En fysioterapeut kan gi deg et strukturert treningsprogram og tilpasse øvelser underveis. Terapeuten vil også veilede deg i øvelser for balanse og koordinasjon, og sørge for at du unngår dårlige bevegelsesmønstre som kan gi ny skade.
Hos Klinikk for Alle tilbyr vi en helhetlig tilnærming til rehabilitering etter leggstrekk. Vårt behandlingstilbud kan omfatte:
- Individuell fysioterapi: Våre fysioterapeuter vurderer deg grundig og setter opp en personlig treningsplan. Planen inkluderer styrke- og bevegelighetsøvelser som er tilpasset skadeomfanget ditt. Øvelsene økes gradvis under oppfølging for å sikre trygg progresjon.
- Manuell behandling: Skadet muskel kan bli stram og stiv. Ved behov kan vi bruke massasjeteknikker, muskelmobilisering og massasje for å løsne opp omkringliggende vev, redusere spenninger og fremme blodgjennomstrømning. Noen terapeuter tilbyr også trykkbølgebehandling eller tørrnåling (IMS) for å stimulere blodsirkulasjonen og fremme heling i det skadde området. Manuell behandling kan avlaste smerte og bidra til bedret muskelbevegelse tidlig i rehabiliteringen.
- Trykkbølgebehandling: Vi tilbyr trykkbølgebehandling som et supplement. Trykkbølger kan stimulere helingsprosesser i muskel- og senefibre, spesielt ved plager som har vart over tid. Behandlingen kan bidra til å redusere smerter og fremme reparasjon i det skadde området når den akutte fasen er over.
- Personlig rehabiliteringsplan og veiledning: Vi legger stor vekt på at du får et individuelt opplegg. Våre terapeuter følger deg tett, justerer behandlingen underveis og gir råd om hvordan du kan trene videre hjemme. Vi informerer om risikofaktorer for re-skade og lærer deg hvordan du kan varme opp, tøye og trene for å bygge riktig styrke og fleksibilitet. En del av rehabiliteringen kan også inkludere øvelser i våre treningsrom eller med spesialutstyr (som slyngetrening og funkjsonell trening) for å styrke muskler og stabilitet.
Gjennom hele behandlingsforløpet hos oss har vi fokus på å få deg gradvis tilbake til normalt aktivitetsnivå. Etter omtrent 1–2 uker kan pasienter med milde strekk ofte begynne å trene mer vanlig igjen, mens moderate skader kan ta 4–8 uker. Alvorlige skader (med fullstendig avrivning) kan kreve flere måneder med rehabilitering, og noen ganger kirurgi. En god fysioterapeut følger deg i hele prosessen for å minimere symptomer og sjansen for forverring.

Forebygging

Etter at du har blitt frisk, er det viktig å ta med seg vaner som hindrer ny strekk. Noen grunnleggende råd er:
- Grundig oppvarming: Varm opp med lett jogg og dynamisk tøying før du går inn i intens trening.
- Styrketrening og stabilitet: Inkluder styrkeøvelser for legg og resten av underkroppen jevnlig. Sterkere muskler tåler større belastninger.
- God fleksibilitet: Tøy leggmusklene regelmessig etter trening for å bevare og øke fleksibiliteten.
- Gradvis økning: Øk treningsmengde og intensitet trinnvis. Unngå plutselige hopp i varighet eller fart på aktivitetene.
Å bygge en generell god grunnform med sterke, utholdende og fleksible muskler gir langt lavere risiko for å få en ny strekk.

Opplever du strekk i leggen?

Våre terapeuter hjelper deg

Bestill time

Hvordan kan Klinikk for Alle hjelpe deg?

Hvis du opplever smerter i leggen etter hard fysisk aktivitet eller plutselige bevegelser, bør du ta det på alvor og få hjelp raskt. Våre erfarne fysioterapeuter på Klinikk for Alle har lang erfaring med behandling av leggstrekk og andre idrettsskader. Vi kan hjelpe deg med rask undersøkelse og kartlegging av skaden, individuelt tilpasset behandling og treningsprogram.

Hos oss får du en grundig evaluering av hvordan skaden oppstod og hva du trenger for å bli helt frisk igjen. Vi samarbeider tett med deg og eventuelt annet helsepersonell for å sikre en helhetlig oppfølging. Enten du er toppidrettsutøver eller mosjonist, får du alltid personlig veiledning om øvelser, avlastning og gradvis tilbakeføring til aktivitet.

Ikke la en strekk i leggen begrense deg unødvendig – kontakt Klinikk for Alle for råd eller timebestilling. Våre klinikker ligger sentralt til og tilbyr rask hjelp. Sammen legger vi en plan for at du skal komme tilbake til trening og hverdagsliv med en sterkere, mer motstandsdyktig legg enn før!

Bestill en konsultasjon i dag og ta det første steget mot en smertefri hverdag!