Lateral epikondylitt, ofte kalt tennisalbue, er en smertefull tilstand i albuen som oppstår på utsiden (lateralsiden) av albueleddet. Tilstanden skyldes overbelastning av senefestene der underarmens strekkemuskler festes til albuebeinet. Dette er typisk resultat av gjentatte, ensidige bevegelser og mikrobelastninger over tid. Navnet tennisalbue kommer av at tilstanden først ble kjent blant tennisspillere (spesielt knyttet til backhand-slag), men de fleste som får lateral epikondylitt er ikke idrettsutøvere. Gjentatte bevegelser i jobb eller hverdagsaktiviteter er vanlige årsaker, og tilstanden rammer særlig personer som håndverkere, kontorarbeidere, butikkmedarbeidere eller frisører. Studier anslår at rundt 1–3 % av befolkningen rammes av tennisalbue hvert år. Typisk rammer det voksne i alderen rundt 30–50 år, og det forekommer like ofte hos kvinner og menn. Tilstanden er godartet, men kan gi betydelige smerter og funksjonsproblemer i arm og hånd hvis den ikke tas på alvor.
Lateral epikondylitt innebærer skade eller irritasjon i senen som fester underarmens strekkemuskulatur til utsiden av albuebenet (lateral epikondyl). Spesielt er senefestet til muskelen extensor carpi radialis brevis ofte involvert, som hjelper til med å strekke håndleddet. Overbelastning fører til små rifter og degenerative forandringer i senefibrene (en form for senebetennelse/tendinopati) heller enn en akutt betennelse med bakterier. Kroppen forsøker å reparere skaden, men hvis belastningen fortsetter uten nok hvile, kan det oppstå en vond sirkel av gjentatt skade og ufullstendig tilheling. Resultatet er smerter på utsiden av albuen og nedsatt funksjon i hånd/arm.
Hvem får tennisalbue? Som nevnt kan alle som overbelaster albuen over tid utvikle tilstanden. Idrettsutøvere i racketsport (tennis, badminton osv.) er utsatt, spesielt ved feil teknikk eller tung racket. Samtidig ser man tennisalbue hyppig hos folk i yrker med gjentatte armbevegelser: malere, snekkere, rørleggere, elektrikere, mekanikere, kokker, slaktere – ja, selv kontoransatte med mye PC-bruk kan rammes. Ofte er det den dominerende armen (høyre arm hos høyrehendte) som rammes mest. Risikoen øker dersom man utfører repetitive håndbevegelser med kraft, for eksempel gjentatt skruing med skrutrekker, banking med hammer, hyppig løfting av gjenstander, eller intensivt arbeid med datamus og tastatur uten pauser. Dårlig ergonomi eller arbeidsstilling kan forsterke belastningen. I noen tilfeller oppstår tennisalbue akutt etter en enkelt uvant belastning, men som regel utvikles den gradvis over tid.
Visste du at: Selv om navnet tilsier tennis, er det oftere vanlige yrkesutøvere og hobbyaktiviteter som utløser tennisalbue. Faktisk er det slik at de aller fleste som får diagnosen ikke er tennisspillere. Tennisalbue er dessuten langt vanligere enn sin «slektning» golfalbue på innsiden av albuen – man regner med at tennisalbue forekommer omtrent sju ganger hyppigere enn golfalbue.
Symptomene ved tennisalbue kommer gjerne gradvis. Ofte starter det med milde plager som blir gradvis mer intense over noen uker. Det vanligste tegnet er smerter på utsiden av albuen, akkurat over benknuten (den laterale epikondylen). Smerten beskrives ofte som en verkende eller brennende smerte i dette området. I begynnelsen merkes smerten kanskje bare etter uvant aktivitet, men etter hvert kan den også kjennes under selve aktiviteten og i hvile dersom skaden forverres.
Smertene forverres ved belastning av håndledd og grep. Typisk gjør det vondt å løfte gjenstander med strak arm, vri en klut, bruke skrutrekker, bære handleposer eller håndhilse. Mange merker at grepet blir svakere – man kan oppleve at koppen «glipper» eller at det er tungt å helle fra en kanne. Redusert kraft i hånd og underarm er vanlig i varierende grad. Noen beskriver også at smerten kan stråle nedover underarmen mot håndleddet. I visse tilfeller oppleves prikking eller nummenhet, men dette kan tyde på irritasjon av nerver i området og er ikke det mest fremtredende tegnet på tennisalbue. Albuen kan føles stiv om morgenen eller etter hvile, og første bevegelser kan være vonde, mens lett aktivitet kan gi litt lindring før smerten igjen øker etter belastning.
I tidlige faser er smertene ofte sporadiske – de kommer og går avhengig av aktivitet. Hvor vondt det gjør, avhenger av hvor mye og hvordan du bruker armen. Etter belastende aktiviteter kan det være verst noen timer senere eller dagen etter. I mer avanserte tilfeller kan smertene bli mer eller mindre konstante og i stor grad hemme funksjonen i armen. Når tilstanden har kommet så langt at selv dagligdagse småoppgaver (som å løfte et glass vann) utløser smerte, er det et klart signal om at tiltak og hvile er nødvendig.
Overbelastning over tid er hovedårsaken til lateral epikondylitt. Senefestet som rammes tåler rett og slett ikke den gjentatte belastningen det utsettes for, og det oppstår små skader. Kroppen reparerer kontinuerlig, men hvis belastningen fortsetter uten tilstrekkelig hvile, vil skaden gradvis bygge seg opp. Aktiviteter som innebærer repetitive bevegelser av håndledd og albue, særlig med kraft eller motstand, er kjernen.
Vanlige risikofaktorer og utløsende aktiviteter inkluderer:
Årsaksmekanismen involverer altså kronisk småskade i senefibrene. I starten kan det være en faktisk betennelsesreaksjon (inflammasjon) i området, men ved langvarige plager ser man gjerne en mer degenerativ seneskade (tendinose) uten mye aktiv betennelse. Dette er grunnen til at tilstanden ofte kalles en senelidelse heller enn «senebetennelse» når den har vart lenge. Kroppens reparasjonshastighet rekker ikke å erstatte de skadede fibrene før nye rifter oppstår. Derfor kan tilstanden vedvare i måneder om man ikke endrer belastningsmønsteret.
Behandlingen av lateral epikondylitt tilpasses alvorsgraden og hvor lenge tilstanden har vart. I de aller fleste tilfeller vil ikke-kirurgiske tiltak være tilstrekkelige – faktisk blir om lag 80–95 % bra uten operasjon. Prinsippene for behandling går ut på å dempe smerte og belastning i akuttfasen, samtidig som man etter hvert styrker og rehabiliterer senen for å tåle normal belastning igjen. Her gjennomgår vi de vanligste behandlingstiltakene, fra egeninnsats til avanserte terapier:
Det første og kanskje viktigste tiltaket ved en fersk tennisalbue er avlastning: det vil si å redusere eller midlertidig unngå de aktivitetene som provoserer smerten. Fortsetter man som før til tross for smerter, risikerer man å forverre skaden. Hvil albuen ved å ta pauser, legg om rutiner og unngå tunge løft eller kraftkrevende grep med den vonde armen en periode. Ofte kan slike grep i seg selv være nok til at tilstanden bedrer seg – over halvparten av pasienter blir bra bare ved aktivitetsmodifikasjon og hvile. Det er likevel viktig å merke seg at avlastning ikke betyr absolutt immobilisering. Det anbefales å holde armen i bevegelse innenfor smertegrensen – lett bruk og bevegelse uten smerte stimulerer blodsirkulasjon og hindrer stivhet.
Ved akutte smerter kan is dempe smerten noe: For eksempel kan man ise ned området i cirka 5 minutter, 2–3 ganger daglig de første dagene. Noen har også nytte av betennelsesdempende medisiner (NSAIDs som ibuprofen eller diklofenak) i en kort periode (3–5 dager) når smertene står på som verst. Disse medisinene kan redusere smerte og inflammasjon noe. Unngå langvarig bruk av smertestillende/NSAIDs utover den akutte fasen – ved kroniske senelidelser kan slike medisiner paradoksalt nok hemme kroppens egen tilheling dersom de brukes for mye.
Et nyttig hjelpemiddel ved tennisalbue er en epikondylitt-støtte – et spesielt bånd eller støttebind som festes rundt underarmen, like nedenfor albuen. Denne fungerer ved å fordele belastningen bort fra det smertefulle senefestet og kan gi lindring ved aktivitet. Mange merker at smertegrensen flytter seg litt opp når de bruker en slik støtte; den gir et lett trykk på muskelen og avlaster senefestet. Slike albuestropper fås kjøpt på apotek eller hos behandlere og kan brukes ved behov, særlig under aktiviteter som vanligvis gjør vondt. I tillegg kan et enkelt elastisk bind eller kompresjonsplagg rundt underarm/albue øke blodsirkulasjonen og gi støtte, noe enkelte opplever som positivt.
Kort oppsummert i startfasen: avlast det som gjør vondt, men hold armen lett i gang innen smertegrensen. Bruk gjerne kuldebehandling og eventuelt kortvarig smertestillende ved behov. Slike egenhjelpstiltak legger grunnlaget for videre bedring.
Trening og rehabiliterende øvelser utgjør hjørnesteinen i behandlingen av tennisalbue. Faktisk er øvelsesbehandling den mest veldokumenterte og effektive tiltaket for senelidelser som tennisalbue. Formålet med treningen er å styrke senen og muskulaturen gradvis, øke blodgjennomstrømningen og stimulere til reparasjon av skadet vev. I begynnelsen, når smerten fortsatt er til stede, vil fysioterapeuten typisk fokusere på lett tøyning og bevegelsesøvelser for å opprettholde bevegelighet. Etter hvert introduseres styrkeøvelser for underarmens muskler.
En spesielt effektiv metode er eksentrisk styrketrening – det vil si øvelser der muskelen strekkes under belastning (for eksempel ved langsom nedbremsing av en bevegelse). For tennisalbue kan dette innebære å holde en liten vekt i hånden og sakte bøye håndleddet ned fra strak posisjon, for så å hjelpe den opp igjen og repetere. Slike eksentriske øvelser har vist seg å stimulere senefibrene til å bli sterkere og mer motstandsdyktige. Tung, langsom styrketrening over tid har også god effekt på senens toleranse. Fysioterapeuten vil ofte sette opp et treningsprogram som gradvis øker belastningen etter hvert som smertene tillater det. Tålmodighet er nøkkelen – det anbefales å trene over minst 6–12 uker og gjerne fortsette i opptil 3–6 måneder for best resultat. Mange opplever gradvis bedring i løpet av et par måneders regelmessig trening, men det er viktig å fortsette øvelsene en periode etter at smertene forsvinner, for å unngå tilbakefall.
Fysioterapi kan i tillegg inkludere veiledning i ergonomi og aktivitetstilpasning, slik at du unngår de verste belastningene mens du rehabiliterer. Terapeuten kan også benytte enkelte fysikalske behandlinger som ultralyd, laser eller massasje på underarmsmuskulaturen for å lindre smerte og fremme sirkulasjon. Noen klinikker tilbyr akupunktur/tørrnåling i muskulaturen, noe som hos enkelte kan dempe smerte og muskelspenninger. Slike tilleggsbehandlinger kan gi kortvarig bedring for smertene, men det er selve treningen og gradvis opptrapping som på lang sikt gir varig bedring. En systematisk gjennomgang i faglitteraturen viste at ingen passiv behandling er overlegent bedre enn placebo i å forkorte sykdomsforløpet – derfor legges hovedvekten på aktiv rehabilitering.
Kort sagt: Samarbeid med en fysioterapeut for å få et skreddersydd øvelsesprogram. Trening bør gjøres jevnlig over flere måneder, også etter at du føler deg bedre, for å sikre at senen har bygget seg sterkere og tåler vanlig bruk igjen.
Trykkbølgebehandling (ESWT – ekstrakorporal sjokkbølgebehandling) er et tilbud ved mange klinikker for kroniske senebetennelser, inkludert tennisalbue. Behandlingen innebærer at en maskin genererer høyenergiske trykkbølger (lydbølger) som sendes inn i det skadede senefestet. Disse mikrosjokkene øker blodsirkulasjonen lokalt og kan trigge kroppens naturlige helingsprosesser. Målet er å stimulere reparasjon i en «stubborn» sene som ikke vil gro av seg selv.
Trykkbølgebehandling har den fordelen at den ikke er invasiv (ingen nåler eller kirurgi) og tar kort tid per sesjon. Man får som regel 3–5 behandlinger med ca. én ukes mellomrom. Mange opplever noe ubehag under selve behandlingen, da trykkbølgene kan gjøre litt vondt i det allerede ømme området, men det går raskt over. Etter behandling kan det føles litt midlertidig verkende, som en «reaksjon», før det gradvis forbedres.
Effekten av trykkbølgebehandling på tennisalbue er fortsatt noe omdiskutert i forskningen. Noen studier har ikke funnet klar forskjell mot placebo etter noen måneder, mens andre rapporterer gode resultater særlig ved langvarige tilfeller. Klinisk erfaring tilsier at enkelte pasienter med kronisk tennisalbue kan få merkbar bedring av trykkbølger – smertene avtar og funksjonen øker. Klinikk for Alle og andre behandlingssteder rapporterer at denne metoden er særlig nyttig ved kroniske senelidelser der trening alene ikke har gitt ønsket effekt. Det er viktig å kombinere trykkbølgebehandling med et treningsopplegg for best resultat; trykkbølger kan «kickstarte» tilheling, men senen må fortsatt belastes riktig for å bli sterk igjen.
I sum kan trykkbølgebehandling vurderes dersom konservativ behandling ikke har ført fram i løpet av noen måneder. Det er relativt trygt, selv om det hos noen kan gi forbigående økt smerte eller litt irritasjon i huden. Behandlingen stimulerer kroppen til å reparere seg selv, og det passer godt inn i en helhetlig rehabiliteringsplan for tennisalbue.
På grunn av dette anbefales kortisoninjeksjoner kun i spesielle tilfeller. For eksempel kan det brukes dersom smertene er uutholdelige og hindrer all form for trening, eller hvis man har prøvd andre tiltak lenge uten framgang. Da kan en injeksjon gi et vindu med smertelindring som gjør at man får gjennomført opptrening. Legen vil i så fall ofte begrense bruken til én, eventuelt to injeksjoner med et visst tidsrom imellom. Gjentatte kortisonsprøyter bør unngås, da de kan svekke senen betydelig. For mange injeksjoner øker risikoen for at senefibrene svekkes så mye at de i verste fall kan ryke (ruptur). Denne komplikasjonen er sjelden, men reell ved overforbruk. Kortisoninjeksjon skal derfor alltid være nøye vurdert opp mot gevinst, og pasienten bør informeres om at den underliggende årsaken (overbelastning) fortsatt må adresseres for varig bedring. Summa summarum: Kortison kan gi en midlertidig løsning, men helbreder ikke selve seneskaden og er ingen langsiktig kur alene.
Per i dag regnes PRP-injeksjon som et alternativ ved kronisk tennisalbue, spesielt for pasienter som ønsker å unngå kirurgi og der trening/annet ikke har gitt resultat. Pasienten må likevel fortsette med rehabilitering parallelt, da PRP ikke er en «quick fix», men et hjelpemiddel for tilheling. Diskuter med legen din om dette kan være aktuelt i ditt tilfelle. Hos Klinikk for Alle kan terapeuter hjelpe med vurdering og henvise til leger som utfører PRP ved behov.
(Andre injeksjonsbehandlinger: Det finnes også andre injeksjonsalternativer som av og til brukes, f.eks. injeksjon av botulinumtoksin (Botox) i muskulaturen for å midlertidig lamme muskelen og avlaste senen, eller dry needling (peppering av senen med nålestikk uten medikament) for å stimulere tilheling. Disse brukes sjeldnere og er ofte forbeholdt spesialister/forskningsøyemed. De nevnes her for kompletthet, men standard oppfølging ved tennisalbue vil som regel ikke inkludere disse med mindre vanlige tiltak feiler.)*
Når man først har vært gjennom en runde med tennisalbue – eller hvis man vet at man er i risikosonen – finnes det flere tiltak for å forebygge nye episoder. Forebygging handler i stor grad om fornuftig belastning og gode vaner. Her er noen råd:
Oppsummert: Varm opp, varier, styrk og lytt til kroppen. Man kan ikke alltid forhindre en overbelastningsskade, men med gode vaner kan risikoen reduseres betraktelig. For bedrifter og arbeidstakere kan det også være aktuelt med ergonomisk rådgivning – små justeringer i utstyr og arbeidsmetode kan ha mye å si over år med repetitivt arbeid.
En tennisalbue kan være frustrerende og langvarig, men du trenger ikke stå i det alene. Klinikk for Alle har et tverrfaglig team av terapeuter med høy kompetanse på muskel- og skjelettplager, inkludert lateral epikondylitt. Hos oss møter du erfarne fysioterapeuter, kiropraktorer og manuellterapeuter som forstår både de medisinske og praktiske sidene ved tennisalbue. Vi kan hjelpe deg gjennom hele prosessen – fra grundig undersøkelse og diagnostisering, til skreddersydd behandling og rehabilitering.
Hva vi tilbyr for lateral epikondylitt: Først og fremst foretar vi en nøye klinisk vurdering av albuesmertene dine for å bekrefte diagnosen og avdekke eventuelle bakenforliggende årsaker (for eksempel feilbelastninger i arbeid eller svakheter i muskulatur). Deretter legger vi en behandlingsplan tilpasset deg. Vårt fokus er å redusere smerten og gjenopprette funksjonen i armen din så raskt og trygt som mulig. Blant tiltakene vi kan benytte er:
Hvorfor oppsøke Klinikk for Alle for tennisalbue? Fordi vi tilbyr helhetlig behandling under ett tak. Du får tilgang til et bredt spekter av behandlingsformer som utfyller hverandre. Våre terapeuter holder seg oppdatert på ny forskning og behandlingsteknikker, slik at du får evidensbasert hjelp. Dessuten legger vi vekt på at du som pasient lærer om din egen skade – hva som forårsaket den og hvordan du selv kan bidra til å bli bra. Gjennom tett oppfølging hjelper vi deg å gjøre de riktige tingene både på behandlingsbenken og hjemme. Målet er ikke bare kortvarig smertelindring, men å gi deg verktøyene for en varig løsning og forebygging av fremtidige plager.
Klinikk for Alle har avdelinger over hele landet, så du kan finne hjelp nær deg. Vi tilstreber kort ventetid, slik at du raskt kommer i gang med behandling når problemet oppstår. Vår erfaring er at jo tidligere man tar tak i en tennisalbue, desto raskere blir man bra. Derfor – ikke nøl med å kontakte Klinikk for Alle om du mistenker at du har utviklet lateral epikondylitt. Vi kan hjelpe deg tilbake til en smertefri hverdag med sterk albue og full funksjon i armen. Bestill en konsultasjon i dag, så er du et steg nærmere å bli kvitt tennisalbuen din for godt!
Denne artikkelen er skrevet av:
Kiropraktor ved Klinikk for Alle Lillehammer.
Referanser
