Smerter i armen

Smerter i armen kan skyldes flere forhold

Smerter i armene kan være hemmende i hverdagen og kan skyldes ulike årsaker. Plages du av smerter i skulder og arm om natten, eller ved aktivitet, kan det være lurt å få dette undersøkt av en av våre terapeuter.
I noen tilfeller skyldes smertene feilfunksjoner i selve armen, mens det i andre tilfeller kan forårsakes av problemer i nakken som gir utstrålende smerter i armen. Det hender også at triggerpunkter i muskler rundt skulderen kan skape smerter nedover i armen. Derfor vil man i tillegg til å undersøke selve armen alltid undersøke nakken for å se om det foreligger feil i nakke og skulder som kan være årsak til utstrålende smerter i armen. I noen tilfeller oppstår det også nummenhet. Smertene kan kjennes i både høyre og venstre arm.

I denne artikkelen kan du også lese mer om:

Hvorfor opplever jeg smerter i armen?

Hvordan behandles smertene?

Den viktigste informasjonen får man gjennom anamnesen (samtalen) og den kliniske undersøkelsen der man tar og kjenner på området som er vondt. Som regel er det først når man kjenner på pasientens nakke, skulder og arm at man kan lokalisere feil som forklarer smertene i armen. Dette kalles funksjonsfeil og er ikke synlig på røntgen. Terapeuten må derfor bruke god tid første gang for å lokalisere og nedtegne disse funksjonsfeilene da det er disse som danner grunnlaget for den videre behandling.

Årsaker til smerter i armene:

  • Ledd-låsninger

    Nedsatt bevegelighet i ledd i nakkesøylen er en vanlig årsak til smerter og plager i armen. Leddlåsninger synes ikke på røntgenbilder, men kan lokaliseres av en terapeut med spesialisering innenfor manipulasjonsbehandling. Manipulasjonsbehandling er det mest effektive for å løse opp leddlåsninger.

  • Myoser

    «Knuter» i muskulaturen som gir smerte og ubehag. De er lette å oppdage, og behandles best med muskelterapi, akupunktur eller sterilvannsinjeksjoner.

  • Triggerpunkter

    Er knuter i muskler og senefester som forårsaker strålesmerter til andre områder. Det er ikke uvanlig at disse smertene stammer fra skulder og nakke, og stråler ut i både høyre og venstre arm.

  • Betennelser eller inflammasjon

    Det er den reaksjonen som skjer i vevet som følge av en akutt eller kronisk irritasjon. Noen ganger kan det være hevelse og varme i vevet som følge av dette, men betennelser må ikke forveksles med infeksjoner (som skyldes bakterier eller virus). Nesten alle som har smerte, har også en viss grad av betennelse eller irritasjon. Betennelser kan behandles på flere måter. Vanligst er kortisoninjeksjoner, betennelsesdempende medisiner (NSAID), trykkbølgebehandling og intramuskulær stimulering (IMS). De fleste betennelsene går over av seg selv.

  • Muskulær instabilitet

    Betyr at den stabiliserende muskulaturen rundt ett eller flere ledd er for svak eller ikke fungerer tilfredsstillende.

  • Tendinitter

    Senebetennelse er den vanligste formen for betennelse. Kroniske senebetennelser kalles tendinoser. Den mest effektive behandlingen synes å være trykkbølgebehandling.

  • Forkalkninger

    Forkalkninger og slitasje i ekstremitetsledd som skuldre, hofter og knær kan forårsake betydelig smerte og irritasjon. Enkelte ganger må et operativt inngrep til for å løse problemet. Ortopediske kirurger er spesialister på dette.

  • Skiveprolaps

    Når skiven mellom virvlene sprekker og skivekjernen presses ut, kalles det prolaps. Akutte og store prolapser kan irritere nerverøtter og forårsake sterke smerter, i verste fall lammelser. Likevel er det slik at nesten 50 % av befolkningen har prolaps uten at dette forårsaker smerter.

Behandlingsformer for smerter i armene:

  • Manipulasjonsbehandling

Er spesifikke grep terapeuten utfører for å løse opp ledd med nedsatt bevegelighet. Manipulasjonsbehandling virker raskt og vanligvis merker man bedre bevegelighet ganske kort tid etter behandling. Manipulasjonsbehandling er effektiv mot låsninger i nakke, rygg og bekken, men også på ledd i ekstremitetene; skulder, albue, håndledd, hofter, knær, ankler, føtter, tær og fingre.

  • Triggerpunktbehandling

    Når man trykker på «aktive» triggerpunkter, reproduserer man den smerten pasienten plages av til vanlig. Det finnes flere metoder for å behandle triggerpunkter. Den vanligste er å trykke hardt på punktet i ett til to minutter inntil smerten avtar. Triggerpunkter kan også behandles med IMS, kortisoninjeksjoner, trykkbølgebehandling samt en rekke andre metoder.

  • Muskulering

    Dyp massasje langs muskelfibrene i kombinasjon med tøyning av muskulaturen. Behandlingen gjenoppretter større mykhet i tillegg til at den fjerner spenninger og smerte som har bygd seg opp over tid.

  • Dybdemassasje

    Kraftig og dyp massasje som bryter opp spenninger og muskelknuter. Teknikken brukes både på langs og på tvers av muskelfibrene. Denne metoden benyttes sjelden på pasienter med akutt skade.

  • IMS (intramuskulær stimulering)

    En form akupunktur som brukes spesifikt på muskelknuter, muskelspenninger og betennelser. Når nålen treffer riktig, opplever man ofte at muskelen får en «rykning», for deretter å slappe av.

  • Trykkbølgebehandling

    Trykkbølger er en serie med hurtige slag som trenger opptil 35 mm under huden og løser opp kroniske betennelser i muskulatur og senefester. Dette er en metode som sjelden benyttes på pasienter med akutte skader.

  • Kinesiotaping

    I Kinesiotape-metoden bruker vi den elastiske tapen over og rundt musklene slik at den støtter og assisterer musklene og motvirker overspenning. Tapen legges på huden med forskjellige patenterte teknikker. Målet med tapen er å stimulere muskulaturen til å arbeide mer eller mindre. Tapen kan også benyttes til å redusere belastningen på bånd og ligamenter. Kinesiotape metoden brukes sjelden alene, men som et supplement til annen behandling.

  • MTT (medisinsk treningsterapi)

    Dette er en spesifikk form for trening som gjøres etter at smertene er borte og normal funksjon er gjenopprettet. Treningen bedrer kroppsholdningen og styrker stabiliserende muskulatur.

  • Slyngetrening

    Ved hjelp av «slynger» blir pasienten tvunget til å bruke små, stabiliserende muskler som er viktige for normal bevegelighet og stabilitet.

  • Medikamentell smertebehandling

    Noen pasienter har nytte av å ta medisiner som en del av behandlingen. Enkelte vil måtte bruke smertestillende medisiner en lengre periode, kanskje resten av livet. Medikamentene reduserer smerteopplevelsen på ulike måter, for eksempel ved å dempe aktiviteten i nervesystemet eller ved å ta bort den betennelsesreaksjonen mange pasienter har når de er smertepåvirket. Uansett medisinering er det viktig at dette gjøres under veiledning av pasientens fastlege eller en smertelege i samarbeid med terapeuten. Et grunnprinsipp innenfor smertebehandling er «føre var». Det vil si at det alltid lønner seg å dempe smerten og betennelsen så tidlig som mulig. På den måten vil en trenge mindre medikamenter og reduserer sjansen for at smertene blir kroniske.

  • Akupunktur

    En gammel kinesisk behandlingsform med lange tradisjoner. Akupunkturens smertedempende effekt er godt dokumentert. I tillegg har behandlingen god effekt på blodsirkulasjonen, mage- og tarmsystemet, immunforsvaret og den psykiske helsen.

  • Kortisoninjeksjoner

    Kortison er et viktig hormon med mange funksjoner. Kroppen produserer ikke alltid nok kortison selv til å ta hånd om betennelser som forårsaker smerter. Vår erfaring viser at mange pasienter med kroniske smerter også har kroniske betennelser, og at det er først når de blir kvitt betennelsen, at de blir symptomfrie. Kortison tynnes alltid ut med lokalbedøvelse før den injiseres. Kortison har liten virkning når den settes i en muskel. Det settes i sener, senefester/ utspring, slimposer, ledd, leddkapsel, nerver og nerverøtter.