Senebetennelse i albuen

Senebetennelse i albuen er en fellesbetegnelse på smertefulle tilstander i albueleddet som oppstår når senefestene blir irritert eller overbelastet. Det er ingen infeksjon i senen ved denne tilstanden; det man kaller betennelsen skyldes egentlig små slitasjeskader og irritasjon i vevet fra overbelastning. Ofte brukes det medisinske navnet epikondylitt om disse plagene. De to vanligste formene er tennisalbue og golfalbue, som refererer til henholdsvis utsiden og innsiden av albuen:

  • Tennisalbue (lateral epikondylitt): Senefestet for håndleddets strekkmuskler på albuens ytterside er overbelastet. Dette gir smerter på utsiden av albueleddet.

  • Golfalbue (medial epikondylitt): Senefestet for håndleddets bøyemuskler på albuens innside er overbelastet, med smerter på innsiden av albuen.

Navnene kommer av at plagene typisk rammer tennisspillere og golfere, men i virkeligheten kan alle få disse tilstandene – de aller fleste som får tennisalbue eller golfalbue er ikke idrettsutøvere. Overbelastning i jobb eller daglige aktiviteter er en vanlig årsak. Tennisalbue forekommer for øvrig omtrent sju ganger så hyppig som golfalbue, så smerter på utsiden av albuen er klart mest vanlig.

Forskjellen mellom tennisalbue og golfalbue

Både tennisalbue og golfalbue skyldes overbelastning, men de skiller seg i smerteområde og hvilke bevegelser som utløser smerten. Tennisalbue gir smerter på utsiden av albuen der strekkemusklene i underarmen fester seg. Smerten blir gjerne verre ved aktiviteter som involverer å strekke ut håndleddet eller gripe rundt ting med håndflaten ned, for eksempel når man skal løfte noe tungt med strak albue eller utføre et backhandslag i tennis. Golfalbue gir derimot smerter på innsiden av albuen i festet for underarmens bøyemuskler. Disse smertene trigges typisk av bevegelser der man bøyer håndleddet eller griper med kraft, spesielt med håndflaten opp – slik som i et golfslag, ved bruk av skrujern, hamring eller løfting av en tung gjenstand med håndflatene opp.

Enkelt sagt er tennisalbue en senebetennelse i albueleddets ytterside, mens golfalbue er en senebetennelse i innsiden. Begge tilstander gir liknende typer smerter og oppstår på grunn av overbelastning, men på motsatte sider av albuen og i ulike muskelgrupper. Det er verdt å merke seg at smertene ofte kan stråle nedover underarmen i begge tilfeller. Ved tennisalbue kan smerten stråle ned mot håndleddet på tommelsiden, mens ved golfalbue kan den stråle ned mot håndleddet på lillefingersiden.

Typiske symptomer og plager i hverdagen

Symptomene på senebetennelse i albuen utvikler seg vanligvis gradvis. Første tegn kan være ømhet rundt albueleddet etter aktivitet. Etter hvert opplever mange en vedvarende, murrende smerte på den berørte siden av albuen. Smerten forverres når man bruker hånden og håndleddet i aktiviteter som belaster senefestene:

  • Smerter ved bruk av armen: Typisk vil det gjøre vondt å gripe hardt om objekter, vri opp en klut, løfte en kaffekanne eller bære handleposer. Mange merker også smerte når de skal skru av lokk, åpne dører eller gi et fast håndtrykk.

  • Svakhet og nedsatt grepstyrke: På grunn av smerten og senebesværet kan armen føles svak. Man kan oppleve å miste styrken i grepet; for eksempel kan kaffekoppen eller verktøyet kjennes tungt å holde, og ting glipper lettere ut av hånden.

  • Lokalisert ømhet: Området ved senefestet er som regel trykkømt. Ved tennisalbue er det ømt på utsiden rett under albuespissen (laterale epikondylen), mens det ved golfalbue er ømt på innsiden (mediale epikondylen). Ofte kjenner man en skarp ømhet når man trykker direkte på det aktuelle beinområdet.

  • Strålende smerter: Smertene kan stråle fra albuen og nedover underarmen. Noen beskriver det som en iling eller verk som sprer seg ned mot håndleddet. Dette kan gjøre det ubehagelig å bruke hele armen i hverdagslige gjøremål.

  • Stivhet: Det kan forekomme en følelse av stivhet i albuen, særlig om morgenen eller etter at armen har vært i ro. De fleste beholder full bevegelighet i albueleddet, men det kan føles litt “rustent” å bøye eller strekke ut armen helt i perioder med mye smerter.

Plagene kan variere fra milde til svært smertefulle. I tidlige faser er smerten gjerne bare merkbar under aktivitet, men ved mer uttalt senebetennelse kan det også gjøre vondt i hvile etter bruk. Vanlige hverdagsaktiviteter som å løfte en kaffekanne, skrive med penn eller bruke PC-mus kan bli en utfordring. Enkelte endrer måte å utføre oppgaver på for å unngå smerte – for eksempel ved å bruke den andre hånden oftere eller avlaste albuen så godt det lar seg gjøre.

 

Vanlige årsaker og risikofaktorer

Den dominerende årsaken til både tennisalbue og golfalbue er overbelastning av senefestene over tid. Dette innebærer at senevevet utsettes for flere små påkjenninger enn det klarer å reparere, slik at det oppstår slitasjeforandringer og irritasjon i området. Typiske årsaker og risikofaktorer inkluderer:

  • Gjentatte ensidige bevegelser: Jobber eller aktiviteter som innebærer gjentakende bruk av håndledd og grep øker risikoen. Håndverkere (for eksempel snekkere, malere, mekanikere) som skrur, hamrer eller bruker verktøy jevnlig er ofte utsatt. Også frisører som klipper hår, butikkmedarbeidere som løfter varer, eller kontorarbeid med datamus og tastatur kan over tid gi slike plager.

  • Sport og fritid: Racketsport som tennis, squash og badminton kan utløse tennisalbue, særlig hvis man har feil teknikk eller plutselig øker treningsmengden. Golfspillere og baseball-/kastidretter kan på samme måte belaste innsiden av albuen og gi golfalbue. Tyngre styrketrening som involverer håndgrep (f.eks. pull-ups, vektløfting) kan også være en faktor dersom teknikken ikke er god eller belastningen øker for raskt.

  • Alder: Personer mellom cirka 40 og 60 år rammes hyppigere. I denne alderen tåler senevevet mindre før små skader oppstår, spesielt hvis man plutselig starter uvant aktivitet.

  • Dårlig ergonomi og teknikk: Feil arbeidsstilling eller sportslig teknikk kan øke belastningen på albuen unødvendig. For eksempel kan et tennisracket med feil grepstørrelse, eller et tastatur som står for høyt, føre til ugunstig belastning over tid.

  • Tidligere skade eller svekket muskulatur: Har man hatt en skade i armen fra før, eller svært svak muskulatur i underarm, skulder eller omkringliggende strukturer, kan albuen lettere bli et “svakt punkt” som overbelastes. Manglende stabilitet i skulder eller dårlig bevegelighet i nakke/skulder kan også medføre at albuen tar større belastning enn normalt.

Av og til kan senebetennelse i albuen utløses akutt, for eksempel dersom man gjør en uvant, krevende aktivitet i mange timer (som å male et hus, klippe en hekk eller montere møbler) uten pauser. Da kan man våkne opp en dag eller kjenne etter noen dager at albuen er svært vond. I de fleste tilfeller kommer plagene imidlertid snikende over tid.

Hvordan diagnostiseres tilstanden?

Diagnosen tennisalbue eller golfalbue stilles vanligvis klinisk av en kyndig behandler, slik som en kiropraktor eller fysioterapeut. Hos Klinikk for Alle vil vi først ta en grundig sykehistorie og høre hvordan smertene oppstod og arter seg. Deretter utføres en fysisk undersøkelse av albuen og armen:

  • Undersøkelse av senefester og muskler: Behandleren kjenner etter ømhet over benkulen på utsiden eller innsiden av albuen (epikondylene). Typisk finner man tydelig ømhet ved trykk på senefestet. Man tester også musklenes styrke og funksjon – for eksempel ved å be pasienten strekke ut håndleddet mot motstand (som provoserer smerte ved tennisalbue) eller bøye håndleddet mot motstand (som provoserer golfalbue).

  • Vurdering av bevegelse og funksjon: Man vil se etter nedsatt bevegelighet, sviktende kraft eller smertereaksjon når pasienten utfører visse bevegelser. Gripestyrke kan testes, da denne ofte er redusert på den smertefulle armen.

  • Andre ledd og strukturer: Fordi nakkens, skulderens og håndleddets funksjon kan påvirke albuen, kan behandleren hos Klinikk for Alle også undersøke disse områdene. Noen ganger kan smerter i albuen nemlig ha sammenheng med spenninger eller nerver som kommer fra nakke/skulder, så en helhetlig sjekk er nyttig for å utelukke andre årsaker.

Som regel er denne kliniske undersøkelsen nok for å bekrefte diagnosen senebetennelse i albuen. I tilfeller der man mistenker annen patologi eller vil vurdere skadens omfang nærmere, kan billeddiagnostikk brukes. Ultralydundersøkelse er et tilbud vi har hos Klinikk for Alle som kan visualisere senevevet og eventuelle små rifter eller hevelser i senefestet. Ultralyd kan også utelukke andre tilstander. Røntgenbilder tas sjelden, men kan være aktuelt om man vil utelukke slitasjegikt eller benforandringer i albueleddet. MR brukes i spesielle tilfeller, for eksempel ved mistanke om større senerifter eller dersom plagene ikke responderer på behandling og man vurderer kirurgi.

Har du senbetennelse i albuen?

Våre terapeuter hjelper deg

Behandlingsmuligheter hos Klinikk for Alle

De aller fleste med tennisalbue eller golfalbue blir bra med konservativ (ikke-kirurgisk) behandling og egeninnsats over tid. Hos Klinikk for Alle legger vi vekt på en helhetlig tilnærming. Vi behandler ikke bare albuen isolert, men ser på hele bevegelseskjeden fra nakke og skulder ut til hånd, slik at årsakene adresseres og ikke bare symptomet. Behandlingsopplegget tilpasses individuelt av våre terapeuter ut fra hvor uttalte symptomene er, pasientens hverdag og hva som utløste skaden.

Vanlige behandlinger vi tilbyr inkluderer:

  • Kiropraktikk og leddjustering: Våre kiropraktorer kan utføre skånsomme justeringer av ledd i albuen, håndledd og eventuell nakke eller skulder om det er nødvendig. Hensikten er å gjenopprette normal bevegelse i leddene og avlaste senefestet. En stivhet eller feilfunksjon andre steder (for eksempel i nakke eller øvre rygg) kan medføre at albuen belastes mer. Ved å korrigere slike leddrestriksjoner kan kroppen fordele belastningen bedre, noe som kan bidra til raskere bedring.

  • Fysioterapi og øvelsesbehandling: Fysioterapeutene hos Klinikk for Alle fokuserer på å styrke og rehabilitere det skadede senefestet. Et nøye tilpasset treningsprogram med spesifikke øvelser for underarm, albue og skulder vil gradvis øke vevets tåleevne. En velprøvd metode er eksentrisk styrketrening, hvor pasienten trener musklene mens de forlenges (for eksempel ved langsom senkning av håndleddet med en liten vekt i hånden). Slike øvelser stimulerer reparasjonsprosesser i senen. Fysioterapeuten veileder også i tøyningsøvelser for underarmens muskler for å øke fleksibiliteten, og gir råd om avlastning i hverdagen.

  • Massasje og muskelbehandling: Stramme muskler i underarm og albueomgivelser kan opprettholde smerten. Våre terapeuter, enten fysioterapeut eller massør, benytter massasje og triggerpunktbehandling for å løsne opp i muskelspenninger. Dette øker blodsirkulasjonen lokalt og kan lindre smerte. Muskelbehandling kombineres ofte med annen behandling; for eksempel kan en massasje av underarmen før stretching eller øvelser gjøre at disse tiltakene tolereres bedre.

  • Trykkbølgebehandling (ESWT): Klinikk for Alle tilbyr moderne trykkbølgebehandling, en teknikk der trykkbølger sendes inn i det skadede senefestet ved hjelp av et spesielt apparat. Disse trykkbølgene stimulerer blodsirkulasjon og kroppens egen reparasjonsevne i senen. Trykkbølgebehandling har vist seg effektiv for mange med kroniske senebetennelser, særlig hvis plagene har vart lenge. Behandlingen gis som regel i en serie på noen få sesjoner, og mange opplever reduksjon i smerte og bedret funksjon etter endt behandlingsserie.

  • Akupunktur og nålebehandling: Flere av våre behandlere har kompetanse i akupunktur eller såkalt dry needling (tørrnåling). Tynne nåler settes da i triggerpunkter i muskulaturen eller rundt det smertefulle senefestet. Dette kan bidra til å dempe smerte og redusere muskelspenning. Nålebehandling kombineres ofte med øvelser og andre tiltak som en del av en helhetlig behandling.

  • Tape og støtteskinner: Avlastning kan være en viktig del av behandlingen i starten. Vi kan gi råd om, og eventuelt hjelpe med, bruk av en albuestropp (epikondylittbånd) rundt underarmen. Denne plasseres like under albuen og avlaster det smertefulle senefestet ved å fordele kreftene litt lenger ned på muskelen. En håndleddsortose (støtteskinne) kan også av og til benyttes for å hvile senen, spesielt om natten. Våre terapeuter hjelper deg å vurdere om slikt støtteutstyr er nødvendig og hvordan det skal brukes riktig.

  • Råd og veiledning: En svært viktig del av behandlingen er informasjon om skaden og veiledning til pasienten. Vi i Klinikk for Alle legger vekt på at du forstår hvorfor smerten har oppstått og hva du selv kan gjøre for å bli bedre. Våre terapeuter gir råd om ergonomi – for eksempel riktig sittestilling ved PC, gode løfteteknikker, eller tilpasning av sportsutstyr. Vi gir også klare retningslinjer for aktivitet: hvilke bevegelser du bør unngå eller justere midlertidig, og hvordan du gradvis kan gjenoppta normal bruk av armen uten at smerten blusser opp igjen.

I enkelte tilfeller kan det være aktuelt med smertestillende eller betennelsesdempende medisiner en kort periode, spesielt i en akutt fase. Dette kan lindre smerter slik at man kommer i gang med trening. Slike medisiner behandler ikke selve årsaken, men kan være et nyttig hjelpemiddel. Hos Klinikk for Alle samarbeider vi med leger ved behov, for eksempel hvis det skulle bli aktuelt med kortisoninjeksjon i senefestet. Det er imidlertid begrenset hvor ofte kortison anbefales da det ved gjentatt bruk kan svekke senen. Kirurgi blir sjelden nødvendig – over 90% blir bra uten operasjon. Skulle plagene likevel vedvare tross omfattende tiltak, vil vi hjelpe deg videre med henvisning til spesialisthelsetjenesten for vurdering av andre behandlingsalternativer.

 

Forebygging og råd for egenbehandling

Selv om behandling hjelper, er det vel så viktig å forebygge slike plager og gjøre egeninnsats for å bli bra. Her er noen tips og råd for å forebygge senebetennelse i albuen og for egenbehandling om du allerede har fått det:

  • Juster belastningen: Unngå å overbelaste albuen med ensidige bevegelser over lang tid. Ta hyppige pauser dersom du jobber med gjentagende armbevegelser. Variér oppgavene dine så musklene får avlastning innimellom. Skulle du merke tidlige symptomer, bør du redusere eller midlertidig stoppe aktiviteten som provoserer smerten, slik at senen får ro til å reparere seg.

  • Gradvis opptrapping av aktivitet: Hvis du skal begynne med en ny aktivitet – enten det er en sport, hagearbeid eller en ny jobboppgave – øk intensitet og varighet gradvis. Gi kroppen tid til å venne seg til belastningen. Unngå “skippertak” der du går fra null til hundre på kort tid. Dette prinsippet gjelder også trening; bygg opp styrke i underarmene gradvis før du gir deg i kast med tunge løft eller mange repetisjoner.

  • God arbeidsstilling og teknikk: Sørg for riktig ergonomi i hverdagen. Juster stol, bord og datautstyr slik at håndledd og albue har en naturlig posisjon når du jobber. Bruk hele armen og kroppen i løft – for eksempel løft med begge hender og bøy knærne istedenfor å la én albue ta all tyngden. I idrett, lær korrekt teknikk (som riktig grep om racket eller golfkølle) for å fordele belastningen bedre. Riktig teknikk minsker risikoen for at senene blir overanstrengt.

  • Styrke og tøying: Regelmessige øvelser kan gjøre senene mer motstandsdyktige. Lett styrketrening for underarmens muskler – for eksempel håndkle-klemming, lette hantler eller strikkøvelser – kan være bra forebyggende. I tillegg kan tøyningsøvelser for håndleddsstrekkere og -bøyere bidra til å opprettholde fleksibilitet i underarmene. En fleksibel og sterk muskulatur tåler belastning bedre.

  • Varm opp før aktivitet: Før du kaster deg ut i fysisk arbeid eller trening, ta noen minutter til å varme opp armene. Dette øker blodgjennomstrømningen og forbereder sener og muskler på arbeid. Enkle sirkelbevegelser med håndledd og albuer, eller lett uttøying, kan fungere som oppvarming.

  • Lytt til kroppen: Smerte er en varsellampe. Ikke ignorer vedvarende ubehag i albuen. Ved tidlige symptomer kan det hjelpe å isbehandle området i 10–15 minutter et par ganger om dagen for å dempe irritasjonen. Smør gjerne med en betennelsesdempende gelé lokalt over albuen dersom du kjenner litt murring etter aktivitet. Men dersom smertene ikke bedrer seg med hvile og enkle tiltak i løpet av et par uker, kan det være lurt å oppsøke hjelp før det blir verre.

Ved å følge rådene over kan du redusere risikoen for å utvikle senebetennelse i albuen. For de som allerede har plagene, kan disse tiltakene forkorte varigheten og hindre at det forverrer seg. Husk at tålmodighet er viktig – seneskader tar tid å tilhele. Det gjelder å finne en balanse mellom aktivitet og hvile: hold i gang bevegelse og lett bruk av armen for sirkulasjonens del, men unngå de provoserende belastningene mens det står på som verst.

Hvordan kan Klinikk for Alle hjelpe deg?

Hos Klinikk for Alle har vi lang erfaring med å behandle senebetennelser i albuen som tennisalbue og golfalbue. Vi møter deg med en helhetlig forståelse for din situasjon. Våre kiropraktorer, fysioterapeuter og andre terapeuter samarbeider for at du skal få best mulig oppfølging. Først vil vi gjøre en grundig vurdering av din albueplage og eventuelle bakenforliggende årsaker. Deretter lager vi sammen en behandlingsplan tilpasset deg og dine mål.

Vi kan hjelpe deg gjennom en kombinasjon av dokumentert effektive metoder – fra leddjustering og muskelarbeid til veiledet trening og moderne behandlingsteknikker som trykkbølge. Under hele forløpet får du tett oppfølging og nyttige råd, slik at du både blir kvitt smerten og står bedre rustet til å unngå at problemet kommer tilbake. Målet vårt er at du skal kunne vende tilbake til hverdagen, jobb og fritidsaktiviteter uten smerter i albuen.

Din vei mot en smertefri albue starter med riktig hjelp. Ta kontakt med Klinikk for Alle i dag hvis du sliter med tennisalbue eller golfalbue – vi står klare til å hjelpe deg tilbake i full funksjon!

Denne artikkelen er skrevet av:

Picture of Aleksander Hesbø

Aleksander Hesbø

Kiropraktor ved Klinikk for Alle Lillehammer.