Skjelven i kroppen

Skjelven i kroppen beskriver en følelse av at kroppen rister eller dirrer, enten synlig eller som en indre uro. Mange opplever det som om musklene vibrerer eller ikke klarer å holde seg helt i ro. Symptomene kan arte seg på ulike måter, for eksempel:

Indre skjelving: En følelse av skjelving inne i kroppen eller brystet, uten at det nødvendigvis synes utenpå. Man kan føle seg urolig eller ha en dirrende følelse i kroppen.
Synlige rystelser: Hendene eller fingrene kan skjelve på en slik måte at det er vanskelig å holde ting stødig (for eksempel kan du se koppen vibrere litt når du holder den). Noen opplever at knærne blir “løse” eller skjelver, ofte beskrevet som “gele i beina”.
Skjelving i hele kroppen: I enkelte situasjoner kan hele kroppen føles skjelven. Dette skjer gjerne sammen med andre fysiske stressreaksjoner som hjertebank, svette eller at man blir kald på hendene.

Det er viktig å merke seg at skjelving i kroppen kan variere i intensitet og varighet. Noen ganger kommer skjelvingen plutselig og går over i løpet av sekunder eller minutter, andre ganger kan den vedvare lengre. Den kan være mild – en knapt merkbar indre uro – eller mer uttalt slik at det synes for deg selv og andre. Å legge merke til når skjelvingen oppstår og i hvilke situasjoner den inntreffer (for eksempel om den kommer i stressende øyeblikk, etter trening, i hvile osv.), kan gi viktige ledetråder til hva som ligger bak.

Ufarlige og funksjonelle årsaker til skjelving

Det finnes en rekke ufarlige eller funksjonelle årsaker til at man kan bli skjelven i kroppen. Med det mener vi årsaker som ikke skyldes sykdom, men heller kroppens normale reaksjoner på belastninger, livsstil eller følelser. Her er noen av de vanligste årsakene:

Stress og angst: Psykisk stress, nervøsitet eller angst er kanskje den hyppigste årsaken til skjelving i kroppen. Når du blir stresset eller redd, aktiveres kroppens kamp-eller-flukt-respons. Binyrene slipper da ut stresshormoner (blant annet adrenalin) som gjør deg klar til å takle en utfordring. Denne fysiologiske reaksjonen øker pulsen og spenner musklene, og et vanlig symptom er at muskler begynner å riste eller skjelve. Mange merker for eksempel skjelving før en eksamen, under en presentasjon, eller i andre situasjoner der man føler seg presset. Angstlidelser kan også gi vedvarende uro og skjelving, selv i hvile. Det positive er at slik stressindusert skjelving i seg selv ikke er farlig, selv om det kan oppleves ubehagelig. Når du roer deg ned og stressnivået synker, vil skjelvingen som regel gi seg.
Tretthet og søvnmangel: Både fysisk tretthet og mangel på søvn kan gjøre deg skjelven. Har du sovet svært lite en natt, kan du oppleve at kroppen føles ustø og litt “skjelvende” neste dag. Årsaken er at kroppen er under ekstra påkjenning når den er overtrøtt – nivåene av stresshormoner kan øke, og muskulaturen får ikke den hvilen den trenger for å fungere optimalt. Selv etter en lang dag med store fysiske eller mentale anstrengelser kan du kjenne deg utmattet og skjelven. Denne typen skjelving forsvinner som regel når du får hvilt ut og hentet inn søvnunderskuddet.
Lavt blodsukker og kosthold: Har det gått lang tid siden forrige måltid, kan blodsukkernivået ditt falle såpass at du begynner å føle deg ør og skjelven. De fleste har nok opplevd å bli litt skjelven på hendene når man er veldig sulten – populært kalt “føling”. Lavt blodsukker utløser en alarmrespons i kroppen: stresshormoner frigjøres for å øke blodsukkeret igjen, og dette fører gjerne til skjelving. Situasjonen bedres raskt ved å få i seg mat eller drikke som gir energi. Feil kosthold kan også bidra til skjelving. For eksempel kan et kosthold med mye sukker gi svingende blodsukker som gjør at du føler deg urolig og ustø. Tilsvarende kan det å hoppe over måltider eller spise for lite føre til lavt energinivå gjennom dagen, noe som gjør at kroppen lettere reagerer med å skjelve. I tillegg merker mange at for mye koffein (f.eks. mange kopper kaffe eller energidrikker) kan gi uro og skjelving i kroppen. Koffein stimulerer nervesystemet og kan i høye doser utløse samme skjelvende følelse som stress. Nikotin (røyking/snusing) har lignende stimulerende effekt.
Muskelspenninger, overbelastning eller feilbelastning: Skjelving kan oppstå når musklene blir slitne eller holder en spenning over lengre tid. Muskelspenninger i kroppen – for eksempel stramme nakkemuskler eller anspent muskulatur i ben og armer – kan gi en følelse av dirring i de aktuelle musklene. Dette henger ofte sammen med stress og dårlig ergonomi. Overbelastning vil si at du bruker en muskel mer enn den er vant til, slik at den blir utmattet og begynner å skjelve. Kanskje har du løftet noe svært tungt, tatt mange repetisjoner av en øvelse, eller stått lenge i samme stilling; da er det ikke uvanlig at muskelen begynner å “riste” fordi nerveimpulsene til muskelen fyrer ujevnt når den er sliten. Denne skjelvingen gir seg som regel etter at muskelen får hvile. Feilbelastning handler om at kroppen brukes på en uhensiktsmessig måte – for eksempel dårlig løfteteknikk eller dårlig sittestilling – noe som kan føre til unødvendig muskeltrøtthet og skjelving. Et typisk eksempel er hvis du prøver å holde armene rett ut fra kroppen i lang tid; etter hvert vil armene begynne å skjelve ukontrollert på grunn av statisk muskelarbeid.
Overtrening og fysisk utslitthet: Trening er sunt, men om du trener svært hardt uten nok restitusjon, kan kroppen havne i en overtrent tilstand. Overtrening kjennetegnes av at kroppen ikke rekker å bygge seg opp igjen mellom øktene, og man får et kronisk underskudd på restitusjon. Dette kan påvirke hormonsystemet og nervesystemet slik at man føler seg konstant sliten, irritabel og noen ganger skjelven. Hvis du har kjørt en tøff treningsøkt, er det normalt at musklene kan skjelve rett etterpå – for eksempel at hendene rister etter intensiv styrketrening, eller at beina kjennes ustø etter en lang løpetur. Dette skyldes muskeltretthet, væsketap (dehydrering) og tappede energilagre i musklene. Slike rystelser er vanligvis forbigående og et tegn på at musklene har fått kjørt seg. Men dersom du ofte går rundt og er skjelven i hvile etter mange treningsøkter, kan det tyde på overbelastning. Kroppen prøver da å fortelle deg at den trenger mer hvile og næring. Overtrening kan også svekke immunforsvaret og søvnkvaliteten, som indirekte gjør at du føler deg enda mer skjelven. Løsningen er som regel å ta en pause, få nok søvn, spise godt og gradvis bygge seg opp igjen med fornuftig treningsbalanse.

Som vi ser, er de fleste av disse årsakene ikke farlige. De reflekterer kroppens normale fysiologiske reaksjoner på psykisk eller fysisk stress. Skjelvingen er i slike tilfeller et symptom på at kroppen enten er overbelastet der og da, eller trenger påfyll av noe (hvile, mat, væske).

Når oppstår skjelvingen?

Selv om årsakene nevnt over ofte henger sammen med bestemte situasjoner, kan det variere når og hvordan hver enkelt merker skjelvingen. Noen vanlige situasjoner der man kan oppleve å bli skjelven, er:

I hvile: Det kan høres rart ut, men mange merker skjelving nettopp når de prøver å slappe av. For eksempel kan du ligge på sofaen eller forsøke å sovne, men kjenne at kroppen likevel dirrer innvendig. Ofte skyldes dette at hodet ikke “kobler av” selv om du fysisk er i ro – stress og bekymringer kan gjøre at nervesystemet fortsatt går på høygir og lager en indre uro. Enkelte kan også oppleve såkalt essensiell tremor i hvile, en arvelig skjelvingstilstand som typisk gir skjelving i hendene selv når man er avslappet. (Essensiell tremor er ikke farlig, men kan være plagsom og bør utredes dersom den påvirker livskvaliteten.)
Under belastning eller anstrengelse: Det er normalt at musklene skjelver mens du bruker dem hardt. Hvis du holder en statisk posisjon (f.eks. en plankeøvelse eller bærer noe tungt over tid) vil du ofte kjenne at musklene begynner å vibrere av utmattelse. Under styrketrening kan du merke skjelving mot slutten av sett når muskelen nærmer seg utmattelse. Dette er i utgangspunktet ufarlig og bare et tegn på at muskelfibrene virkelig får kjørt seg. Som nevnt kan også dårlig ergonomi – for eksempel en krevende arbeidsstilling – føre til skjelving underveis fordi musklene belastes feil.
Ved stress eller sterke følelser: Skjelving oppstår gjerne i stressende øyeblikk. Hvis du skal holde en tale, gå opp til en eksamen, ha en vanskelig samtale eller på annen måte “prestere” under press, er det vanlig å kjenne skjelving i hender, knær eller mage. Situasjoner som gjør deg sint, redd eller veldig oppspilt kan utløse lignende reaksjon. For eksempel kan man bli skjelven i kroppen av en skrekkfilm, eller etter en nesten-ulykke i trafikken når adrenalinet herjer. Selv glede og spenning kan gi skjelving – mange kjenner sommerfugler i magen og skjelvende forventning før noe hyggelig men nervepirrende, som bryllupstale eller idrettskonkurranse.
Under og etter trening: Som diskutert kan intens trening få det til å riste i musklene mens du holder på. Men også etter trening kan du kjenne deg skjelven i kroppen. Når du har kjølt ned etter en hard økt, kan blodtrykket falle noe og musklene er uttømte – da er det ikke uvanlig å føle seg litt ør og ustø en liten stund. Dette går som regel fort over når du får i deg væske og hviler. Det å skjelve etter trening er oftest et tegn på at du har presset kroppen, og trenger å restituere.
Etter søvnmangel eller sykdom: Dagen etter en natt med dårlig søvn kan kroppen føles skjelven selv under rolige aktiviteter. Tilsvarende kan man etter en sykdomsperiode (f.eks. etter influensa med feber) kjenne seg svak og skjelven mens kroppen bygger seg opp igjen. Da er man gjerne dehydrert, tappet for næring og muskler har vært lite i bruk, noe som alt kan bidra til en følelse av ustøhet.

Kort oppsummert kan skjelven i kroppen oppstå både i hvile og aktivitet, avhengig av hva utløsende årsak er. Situasjonsbetinget skjelving – det vil si skjelving som kun kommer i bestemte situasjoner – peker ofte mot at årsaken er funksjonell og ikke farlig. For eksempel: skjelver du kun når du holder en presentasjon eller får i deg for mye kaffe, er det sannsynligvis ikke noe alvorlig galt, men heller kroppens normale reaksjon. Dersom du derimot skjelver konstant, også i helt avslappet tilstand, kan det være grunn til å undersøke nærmere (mer om dette under “Ufarlig eller alvorlig?”).

Når bør man oppsøke hjelp?

I mange tilfeller trenger man ikke oppsøke lege eller klinikk for å håndtere skjelving i kroppen – det går over av seg selv når du har fått hvile, redusert stress eller spist mat. Men noen situasjoner krever en medisinsk vurdering eller faglig råd. Du bør vurdere å oppsøke hjelp dersom:

Skjelvingen er vedvarende eller tilbakevendende: Hvis du jevnlig føler deg skjelven i kroppen over lengre tid (dager/uker) uten tegn til bedring, eller skjelvingen kommer igjen og igjen uten en klar utløsende faktor, kan det være lurt å få det undersøkt. Det gjelder spesielt om du ikke finner en ufarlig forklaring selv – for eksempel at du er skjelven selv om du føler deg uthvilt og rolig, eller at skjelvingen dukker opp uansett situasjon.
Skjelvingen startet plutselig og kraftig: En plutselig debut av kraftig skjelving, særlig hvis den er begrenset til én kroppsdel (for eksempel én arm), uten noen klar årsak (ikke stress, ikke fysisk anstrengelse, etc.), bør tas på alvor. Skjelving som kommer akutt kan i sjeldne tilfeller være et tegn på noe nevrologisk (f.eks. en bivirkning av medikamenter, eller i svært sjeldne tilfeller et lite slag i visse deler av hjernen). Uansett er en dramatisk, nyoppstått skjelving et signal om å få en sjekk hos lege.
Du har andre symptomer i tillegg: Som nevnt over, hvis skjelvingen ledsages av andre symptomer som bekymrer deg, bør du søke hjelp. Spesielt nevrologiske symptomer (svakhet i en arm eller et ben, problemer med balanse eller koordinasjon, følelsesløshet, dobbeltsyn, talevansker) sammen med skjelving er et rødt flagg – da bør du raskt kontakte lege. Også mer generelle symptomer som brystsmerter, pustevansker, mye svimmelhet eller besvimelser i forbindelse med skjelving krever en vurdering, da det kan tyde på underliggende hjerte- eller karsymptomer eller panikkanfall som man trenger hjelp med. Skjelving sammen med vedvarende høy hvilepuls, søvnløshet og vekttap bør også undersøkes, siden det kan være tegn på hormonell ubalanse (f.eks. høyt stoffskifte).
Skjelvingen påvirker hverdagen din betydelig: Selv om skjelvingen i seg selv skulle vise seg å være ufarlig, er det en god grunn til å oppsøke hjelp dersom den går ut over livskvaliteten din. Hvis du for eksempel unngår sosiale situasjoner av frykt for å skjelve, eller ikke klarer å utføre jobben din tilfredsstillende fordi hendene er ustø, skal du ikke nøle med å kontakte helsevesenet. Ingen skal måtte leve med plagsom skjelving uten å få råd og hjelp. Det finnes tiltak som kan bedre situasjonen betraktelig, enten det handler om mestringsteknikker eller medisinsk behandling for en underliggende årsak.
Du er svært bekymret eller usikker: Til syvende og sist, din egen bekymring er en god nok grunn til å ta en prat med en fagperson. Bekymring for symptomer kan i seg selv forsterke dem (for eksempel kan angst for skjelvingen gjøre deg enda mer skjelven – en ond sirkel). Ved å oppsøke lege, fysioterapeut eller annen behandler kan du enten få bekreftet at alt er i orden (noe som ofte i seg selv vil dempe symptomene), eller få satt i gang riktig utredning/behandling hvis det trengs.

En god tommelfingerregel er: Dersom du er i tvil, oppsøk hjelp. Det er bedre å få en ekstra sjekk enn å gå og engste seg unødig. I mange tilfeller vil en enkel konsultasjon kunne avklare om skjelvingen er ufarlig, og du kan få råd om hva du kan gjøre med den. Nå skal vi se på nettopp det – hva du selv kan gjøre for å redusere skjelving i kroppen.

Hva kan du gjøre selv?

Heldigvis finnes det mange tiltak du selv kan prøve for å dempe skjelving og forebygge at den oppstår. Her er en liste over gode råd og livsstilsendringer som kan hjelpe:
- Stressreduksjon: Fordi stress er en så sentral utløsende faktor for skjelving, vil alt du kan gjøre for å redusere stressnivået ditt kunne hjelpe. Prøv å identifisere stresskilder i hverdagen og se om du kan gjøre endringer – det kan være alt fra bedre tidsplanlegging til å si nei oftere. Øv på avspenningsteknikker: Dype pusteøvelser (f.eks. puste rolig inn gjennom nesen og ut gjennom munnen i noen minutter) kan roe nervesystemet når du føler deg skjelven av angst. Avspenning kan også innebære å lytte til rolig musikk, ta et varmt bad eller gjøre mindfulness/meditasjon. Noen har nytte av yoga eller tai chi, som kombinerer bevegelse med pust og fokus. Finn aktiviteter som får deg til å slappe av – enten det er en tur i naturen, å lese en bok, eller prate med en god venn. Ved å aktivt jobbe med stressmestring kan du redusere både hyppigheten og intensiteten av stressutløste skjelvinger.
- Søvn og hvile: Sørg for at du får nok søvn hver natt og etabler jevne søvnrutiner. De fleste voksne trenger rundt 7–8 timer søvn for optimal funksjon. Om du sliter med søvnen, kan det hjelpe å ha faste sengetider, unngå skjermtid rett før leggetid og skape en mørk, rolig soveromsatmosfære. Lær deg å ta pauser og hvile når kroppen gir signaler om tretthet. Hvis du kjenner deg skjelven og utmattet midt på dagen, og har mulighet til det, kan en kort powernap (20 minutter) eller bare det å legge seg ned og puste rolig en stund hjelpe. Unngå å “kjøre på” når kroppen er utslitt – da forverres skjelvingen. Ved å prioritere søvn og restitusjon bygger du et sterkere fundament så nervesystemet ditt blir mindre sårbart for å komme i ubalanse.
- Regelmessig og balansert kosthold: Stabilt blodsukker gjennom dagen er nøkkelen til å unngå kostholdsrelatert skjelving. Prøv å spise jevnlige måltider, helst inkludert en god frokost, lunsj, middag og evt. mellommåltider. Unngå veldig lange intervaller uten mat. Inkluder protein, sunt fett og fiberrike karbohydrater i hvert måltid – det gir en jevnere blodsukkerstigning og holder energien oppe lenger. Hvis du merker tegn til lavt blodsukker (for eksempel begynner å bli skjelven, svett og sulten), ta en pause og spis en liten snack som kombinerer litt raske karbohydrater med noe protein – for eksempel en frukt sammen med noen nøtter, eller yoghurt. Vær bevisst på koffein-inntaket: Drikk kaffe og energidrikker med måte. Hvis du opplever at du blir urolig og skjelven av koffein, forsøk å kutte ned eller unngå det helt en periode for å se om det hjelper. Husk også å holde deg hydrert; selv mild dehydrering kan gi svimmelhet og utilpasshet som kan forsterke følelsen av skjelving. Drikk vann jevnlig, spesielt under og etter trening.
- Fysisk aktivitet – i passe mengde: Jevnlig mosjon kan faktisk hjelpe mot “nerver” og gjøre kroppen mer robust mot stress. Trening frigjør endorfiner og bidrar til bedre søvn og appetitt, som alle motvirker skjelving. Lett til moderat trening som tur, sykling, svømming eller yoga kan roe ned nervesystemet på sikt og redusere hvile-skjelving. Styrketrening kan øke muskelstyrken og utholdenheten slik at musklene ikke så lett skjelver ved bruk. Det viktigste er å finne en balanse: unngå å gå rett fra inaktivitet til svært hard trening hver dag, da ender du i overtrening. Øk aktivitetsnivået gradvis. Hør på kroppens signaler – kjenner du deg unormalt skjelven og sliten, ta en ekstra fridag fra trening. Variér gjerne treningstyper slik at du ikke overbelaster de samme musklene hele tiden. Ved å holde deg i passe god form, tåler du dagligdagse fysiske og psykiske stressfaktorer bedre uten at kroppen reagerer med skjelving.
- Bevisst forhold til stimulantia: Kaffe, te, cola, energidrikker og nikotinprodukter er alle stimulanter som kan trigge eller forverre skjelving. Om du er plaget av mye skjelving, gjør en ærlig vurdering av forbruket ditt av slike midler. Prøv gjerne en periode uten eller med kraftig redusert koffein og nikotin for å se om det utgjør en forskjell. Bytt ut noen kopper kaffe med koffeinfri variant eller urtete. Unngå energidrikker som ofte inneholder høye doser koffein. Husk også at enkelte nesesprayer, astmamedisiner og slankepiller kan inneholde stoffer som gir risting – sjekk bivirkningene på eventuelle medisiner du tar, og diskuter med lege om det finnes alternativer om du mistenker slik virkning.
- Ergonomi og muskelvennlige vaner: Siden mye skjelving har å gjøre med muskelspenninger og utmattelse, kan det hjelpe å se på hvordan du bruker kroppen i hverdagen. God ergonomi på arbeidsplassen er viktig: Har du en kontorjobb, sørg for riktig sittestilling, justerbar stol og skjerm i riktig høyde. Ta mikropauser hver time der du reiser deg, ruller litt på skuldrene og rister løs armer og ben – dette forebygger statisk muskelarbeid som kan lede til skjelving. Løfter du tungt i jobben, lær deg riktig løfteteknikk (bøy knærne, hold belastningen nær kroppen osv.) slik at du ikke overbelaster musklene unødvendig. Bruk de store muskelgruppene (bein og kjerne) til tunge tak i stedet for å slite ut hendene eller ryggen alene. I fritiden, vær obs på at lange økter med mobil eller nettbrett i hånden i samme stilling kan gi lokal muskeltrøtthet – varier grep og posisjon. Små grep som disse kan redusere kronisk muskelspenning og dermed skjelving.
- Avslapning og regelmessig pust: Når du kjenner at skjelvingen kommer snikende, forsøk å fokusere på pusten. Mange ganger holder vi pusten eller puster veldig overfladisk når vi er anspente, noe som kan forverre symptomene (f.eks. gi svimmelhet i tillegg). Øv på å trekke pusten dypt ned i magen og slippe luften sakte ut. Kombiner gjerne med å spenne og slappe av muskelgrupper gradvis (progressiv muskelavspenning) – for eksempel knytt hendene hardt i noen sekunder og slipp, stram magemusklene og slipp, trekk skuldrene opp til ørene og senk dem igjen. Slik scanning av kroppen etter spenninger og aktiv avspenning av disse kan dempe den indre uroen.
Husk at alle disse egenrådene virker best dersom man prøver dem over tid og gjør dem til en vane. Du vil kanskje ikke merke umiddelbar slutt på skjelving bare av én rolig kveld eller én god natts søvn, men over dager og uker med jevn innsats vil kroppen din gradvis komme i bedre balanse. Skulle du likevel fortsatt plages mye av skjelving, finnes det profesjonell hjelp å få. Hos Klinikk for Alle møter du erfarne terapeuter som kan vurdere situasjonen din grundig og foreslå målrettede tiltak. I de neste avsnittene forklarer vi hvordan en undersøkelse foregår hos oss, og hvilke behandlingsmuligheter som finnes.

Behandlings- og oppfølgingstilbud

Behandling av skjelving i kroppen avhenger helt av hva som er årsaken. Det finnes ikke én universell behandling som fjerner all skjelving; tiltakene må rettes mot det underliggende problemet. Hos Klinikk for Alle tilbys flere behandlings- og oppfølgingsformer som kan hjelpe ved de vanligste funksjonelle årsakene til skjelving:
- Fysioterapi og øvelsesbehandling: En fysioterapeut kan hjelpe deg med å styrke kroppen og bedre muskelutholdenheten, slik at musklene ikke like lett blir skjelvne ved bruk. Hvis undersøkelser avdekker svakhet i visse muskelgrupper, vil du få et treningsprogram med spesifikke øvelser for å gradvis øke styrken der det trengs. Fysioterapi kan også innebære tøyningsøvelser og avspenningsteknikker for å redusere muskelspenninger. Mange opplever for eksempel at skjelving i hender eller armer bedres når nakkespenninger og muskelknuter løsnes opp. Fysioterapeuten kan også gi massasje eller triggerpunktbehandling som en del av å løse opp stramme muskler. Balansetrening og koordinasjonsøvelser kan bli aktuelt dersom skjelvingen gjør at du føler deg ustø; dette for å gi deg bedre kontroll og trygghet i bevegelsene. Alt treningsopplegg tilpasses formen din slik at du unngår overtrening – målet er gradvis fremgang uten å provosere frem mer skjelving.
- Manuell behandling (kiropraktikk/osteopati): Klinikk for Alle har kiropraktorer og manuellterapeuter som kan supplere fysioterapi der det er nødvendig. Kiropraktisk behandling vil si å undersøke og behandle ledd og ryggsøylen din for å rette opp eventuelle låsninger eller irritasjoner som kan påvirke nervesignalene til musklene. For eksempel, dersom det oppdages dysfunksjoner i nakke- eller brystrygg som bidrar til anspenthet og skjelving (via stresspåvirkning eller nerver i klem), kan en kiropraktor utføre justeringer (ofte kjent som “knekking”) for å gjenopprette normal bevegelse. Osteopater eller manuellterapeuter kan bruke bløtvevsteknikker, tøyninger og mobilisering for å forbedre sirkulasjon og redusere spenninger. Denne typen manuell behandling er spesielt nyttig hvis skjelvingen din henger sammen med smerter eller stivhet i muskler og ledd. Mange føler en umiddelbar lettelse i kroppen etter manuell behandling – en følelse av å “puste lettere” og at kroppen er mindre urolig. Manuell behandling tar sikte på å fjerne fysiske barrierer for normal funksjon, slik at musklene og nervene dine kan fungere optimalt igjen.
- Veiledning i livsstil og aktivitet: Ofte ligger nøkkelen til bedring i de daglige vanene våre. Terapeutene ved Klinikk for Alle vil kunne gi deg råd om hvordan du kan justere aktiviteter eller vaner for å redusere skjelving. Dette kan innebære ergonomiske råd – for eksempel hvordan du bør sitte for å unngå unødig muskelspenning i skuldre og armer, eller tips om pauser og øvelser du kan gjøre i løpet av arbeidsdagen. Har du en svært stressende hverdag, kan behandleren veilede deg i stressmestringsteknikker som passer for deg. Det kan være å anbefale konkrete pusteteknikker, oppfordre til å sette av tid til avslapning, eller hjelpe deg å lage en mer balansert timeplan mellom jobb, hvile og trening. Kosthold og søvn vil også berøres der det er relevant: du kan få råd om å regulere måltidsmønster for å holde blodsukkeret stabilt, eller tips til søvnhygiene om det kommer frem at dårlig søvn bidrar til problemet. Denne helhetlige veiledningen er en viktig del av behandlingen, da den gir deg verktøyene til å ta kontroll over egen situasjon. I stedet for å bare “fikse” deg passivt, ønsker Klinikk for Alle å gjøre deg i stand til å hjelpe deg selv gjennom gode vaner.
- Stressmestring og psykomotorisk fysioterapi: Siden stress og psyke spiller en så stor rolle i mange tilfeller av skjelving, kan det være aktuelt med mer spesifikk hjelp for å håndtere dette. Klinikk for Alle har terapeuter med kompetanse innen psykomotorisk fysioterapi – en gren av fysioterapi som fokuserer på sammenhengen mellom kropp og sinn. Gjennom samtale og øvelser hjelper psykomotorisk fysioterapi pasienten med å bli bevisst på spenninger i kroppen, pustemønster og holdning, og jobber med avspenning og kroppskontroll. Dette kan redusere det fysiske uttrykket for angst og uro, inkludert skjelving. Terapeuten kan også lære deg enkle avslapningsøvelser du kan gjøre hjemme. For de som opplever mye indre uro, kan slike teknikker være gull verdt. I noen tilfeller vil det være aktuelt med et samarbeid med psykolog eller annet helsepersonell for å takle angst eller stress på et dypere plan – Klinikk for Alle kan da hjelpe med henvisning eller samarbeid om dette skulle behøves.
- Ergonomisk rådgivning og tilrettelegging: Dette er allerede nevnt som en del av veiledningen over, men fortjener et eget fokus for de som har skjelving grunnet belastningsrelaterte årsaker. Ergonomisk gjennomgang av din arbeidsplass eller treningsrutine kan avdekke muligheter for justeringer: Kanskje trenger du en bedre stol, en ekstern skjerm eller et annet tastatur for å avlaste armene; kanskje må sykkelen din justeres til riktig høyde; eller du trenger innføring i riktigere løfteteknikk. Små forbedringer i måten du bruker kroppen på i det daglige kan forhindre at musklene havner i konstant stressmodus. Klinikk for Alle kan bistå med råd eller til og med befare arbeidsplassen din (for bedriftskunder) og gi konkrete forslag for å skape en mer kroppsvennlig arbeidshverdag. I treningssammenheng kan en terapeut veilede deg i riktig teknikk på øvelser for å unngå unødig risting – for eksempel hvordan fordele belastningen jevnt eller hvilke hjelpeøvelser du kan gjøre for å styrke støttemuskulaturen.
- Tverrfaglig oppfølging: Et stort fortrinn hos Klinikk for Alle er at flere profesjoner jobber under samme tak. Det betyr at du kan få kombinasjonsbehandling ved behov. For eksempel kan du gå til en fysioterapeut som jobber med muskelstyrke og tøyning, samtidig som en kiropraktor justerer leddfunksjonen din for optimal nerveflyt. Disse behandlerne kan konferere med hverandre om din framgang og justere planen underveis. Om det er mistanke om at kosthold spiller en rolle og klinikken har ernæringsrådgiver tilknyttet, kan du henvises dit. Skulle det vise seg at medisinsk behandling (for eksempel betablokkere mot essensiell tremor, eller behandling av stoffskifte) er nødvendig, vil Klinikk for Alle hjelpe deg i kontakt med fastlegen din for slik oppfølging. Helhetlig oppfølging betyr at alle aspekter – fysisk, psykisk, livsstil – tas med i betraktning for å gi best mulig resultat.
Gjennom denne brede paletten av tiltak sikter Klinikk for Alle på å dekke de fleste behov en pasient med “skjelven i kroppen” måtte ha. Noen trenger kanskje mest fokus på fysisk behandling, mens andre trenger mest hjelp med stressmestring – mange vil ha nytte av litt av alt. Uansett vil planen legges i samråd med deg, og justeres etter hvordan du responderer.

Opplever du skjelven i kroppen?

Våre terapeuter hjelper deg

Bestill time

Hvordan kan Klinikk for Alle hjelpe deg?

Klinikk for Alle er en landsdekkende klinikkjede med tverrfaglig kompetanse innen muskel- og skjeletthelse. Dersom du plages med skjelving i kroppen, kan Klinikk for Alle bistå deg på flere måter:

Først og fremst vil du få en grundig undersøkelse av erfarne terapeuter. Enten du oppsøker en fysioterapeut eller en kiropraktor hos Klinikk for Alle, vil de lytte til din historie og utføre nødvendige tester for å finne ut hva som er årsaken til skjelvingen. Fordelen med Klinikk for Alle er at de har flere faggrupper under samme tak – hvis din problemstilling krever det, kan de konferere med eller henvise deg internt til riktig behandler. For eksempel kan en kiropraktor vurdere ryggraden og nervesystemet ditt, mens en fysioterapeut kartlegger muskelstyrke og spenninger. Om stress og psykisk spenning antas å bidra, kan de involvere en psykomotorisk fysioterapeut for målrettet avspenning og samtale.

Når årsak(en) til skjelvingen er identifisert, vil Klinikk for Alle skreddersy et behandlingsopplegg for deg. Som beskrevet i avsnittet om behandlingsformer, finnes det mange muligheter: Er det mistanke om at skjelvingen skyldes stive muskler og ledd, kan manuell behandling og øvelser settes inn for å løsne opp og styrke området. Virker det som stress og angst er en stor faktor, kan terapeuten integrere stressmestring – kanskje gjennom pusteøvelser, avspenning eller å lage en balanse mellom aktivitet og hvile i hverdagen din. Klinikk for Alle legger vekt på å behandle årsaken, ikke bare symptomene, slik at du oppnår varig bedring. Ofte vil du også få “lekser” i form av hjemmeøvelser, råd om rutiner, etc., for at du aktivt kan bidra til egen fremgang.

Underveis i behandlingsforløpet vil teamet følge med på hvordan du responderer. Du får tett oppfølging, og planen justeres dersom det trengs. Målet til Klinikk for Alle er å gjøre deg bedre så raskt som mulig, men samtidig gi deg verktøyene for å holde deg bra over tid. Skulle det vise seg at tilstanden din krever annen oppfølging enn det klinikken kan tilby (for eksempel videre medisinske utredninger hos nevrolog, hormonlege eller lignende), vil de hjelpe deg med henvisning og råd videre i helsevesenet. Din trygghet og helse står i fokus gjennom hele prosessen.

Med en kombinasjon av faglig ekspertise, moderne behandlingsmetoder og personnær tilnærming kan Klinikk for Alle tilby en omfattende hjelp for deg som opplever skjelving i kroppen. Enten det handler om å løse opp stramme muskler, bedre kroppens motstandsdyktighet mot stress, eller gi deg trygghet gjennom kunnskap og mestring, står teamet deres klare til å støtte deg. Du skal føle deg ivaretatt hos Klinikk for Alle – møtt med forståelse og profesjonalitet. Målet er at du ikke bare blir kvitt den plagsomme skjelvingen, men også får tilbake kontrollen og følelsen av ro i egen kropp. Klinikk for Alle har hjulpet mange i samme situasjon, og de kan også hjelpe deg til en hverdag der du føler deg stødig, sterk og fri fra “indre risting”. Ta gjerne kontakt med din nærmeste Klinikk for Alle for en konsultasjon – du trenger ingen henvisning, og vi vil gjøre vårt ytterste for at du skal få det bedre så fort som mulig.

Bestill en konsultasjon i dag og ta det første steget mot en smertefri hverdag!

Denne artikkelen er skrevet av:

Marthe Jørstad

Fysioterapeut ved Klinikk for Alle Helsfyr og Ski.