Artrose i kneet (kneartrose)

Kneartrose, også kjent som slitasjegikt i kneet, er en leddsykdom som svært mange opplever i løpet av livet. Man forbinder gjerne denne tilstanden med eldre alder, men den kan også ramme yngre personer. For eksempel ser vi at idrettsutøvere med tidligere kneskader, eller personer som over tid utsetter knærne for tung belastning i jobb eller trening, kan utvikle artrose. Overvekt er en annen risikofaktor som gir økt belastning på knærne og kan fremskynde slitasjeforandringer. Enten du er godt voksen og merker at knærne har blitt stivere, en aktiv idrettsutøver med en gammel kneskade, eller du har knesmerter på grunn av belastningsskader eller overvekt, kan kneartrose påvirke hverdagen din.

Hva er artrose i kneet?

Artrose i kneet innebærer at det oppstår gradvis slitasje og forandringer i kneleddet. Brusken som dekker leddflatene i kneet brytes ned over tid. Denne brusken er normalt glatt og fungerer som en støtdemper som lar lårbeinet og leggbeinet gli friksjonsfritt mot hverandre. Når brusklaget blir tynnere og ujevnt, får ikke leddet samme demping. Knoklene kan komme tettere på hverandre, og det kan danne seg små beinpåleiringer (osteofytter) rundt leddet. Resultatet er at kneleddet beveger seg dårligere og at man kan oppleve smerter, stivhet og redusert funksjon.

Kneleddet er et vektbærende ledd som utsettes for stor belastning gjennom livet. Derfor er kneartrose svært vanlig, spesielt blant eldre. Faktisk har rundt hver sjuende voksne person symptomer på kneartrose, og kneet er det leddet i kroppen som oftest rammes av artrose. Forekomsten øker med alderen, men yngre mennesker kan også få kneartrose – for eksempel etter en tidligere kneskade eller på grunn av andre risikofaktorer. Tilstanden er kronisk og utvikler seg over år. Du kan oppleve gode og dårlige perioder, der smertene kan variere. Artrose ble tidligere kalt “slitasjegikt”, et begrep som fortsatt brukes av mange. Selv om slitasje spiller en stor rolle, vet vi i dag at artrose skyldes et samspill av slitasje, arv og biologiske faktorer som påvirker leddets evne til å reparere seg selv.

Symptomer på kneartrose

Symptomer på kneartrose kommer vanligvis snikende over tid. Ofte merker man først milde plager som gradvis tiltar. Her er noen typiske tegn og symptomer på kneartrose:

Belastningssmerter: Smerter i og rundt kneet som oppstår når du belaster leddet. Det kan gjøre vondt å gå lengre turer, gå i trapper eller reise seg fra sittende stilling. Smertene er ofte verkende og blir bedre i hvile, særlig tidlig i forløpet.
Startstivhet: Kneet kan føles stivt når du begynner å bevege deg etter hvile, for eksempel om morgenen eller etter å ha sittet en stund. Denne stivheten løsner vanligvis i løpet av en halvtimes tid når leddet blir «varmt» igjen.
Nedsatt bevegelighet: Artrose kan gjøre det vanskeligere å bøye og strekke ut kneet helt. Mange får problemer med dype knebøy eller å sitte på huk. Bevegelsene kan føles mer begrenset enn før.
Hevelse: Kneet kan iblant bli hovent og føles stramt. Slitasjen kan utløse en mild irritasjon i leddet som gjør at det samler seg litt væske («vann i kneet»). Hevelsen kommer ofte etter mye aktivitet og avtar gjerne med hvile.
Knepping og knirking: Det er vanlig å høre eller kjenne lyder fra kneet ved bevegelse, som knepping, knitring eller en følelse av at det «knaser». Disse lydene (krepitasjoner) skyldes ujevnheter i leddflatene. Lydene i seg selv er ufarlige, men kan være plagsomme.
Låsning og ustabilitet: Noen opplever at kneet plutselig kan «låse seg» eller hake opp en kort stund. Kneet kan også kjennes ustabilt, som om det holder på å svikte under deg. Slike episoder kan komme av små løse bruskbiter i leddet eller svekkede stabiliserende strukturer rundt kneet.

Symptomene varierer ofte med hvor langt artrosen har kommet. I tidlige faser er plagene som regel milde og kommer mest ved høy belastning. Etter hvert kan smertene bli mer konstante og også dukke opp i hvile. Ved alvorlig kneartrose er det ikke uvanlig at smertene forstyrrer nattesøvn.

Mange merker også at plagene svinger i intensitet. Du kan ha perioder der kneet føles tålelig bra, avløst av perioder der smertene blusser opp – for eksempel etter uvant fysisk aktivitet. Slike «oppbluss» kan vare i noen dager eller uker før det roer seg igjen.

Når knærne blir vonde, er det naturlig å bevege seg mindre for å unngå smerte. Men inaktivitet over tid kan føre til at lårmusklene blir svakere og at man legger på seg, noe som igjen belaster knærne mer. Slik kan det oppstå en ond sirkel: mer smerte gir mindre aktivitet, som igjen gir enda mer smerte. Derfor er det viktig å prøve å holde seg i bevegelse innenfor det du tåler, slik at muskulaturen styrkes og leddet avlastes. Senere i artikkelen tar vi for oss gode øvelser og tiltak som kan hjelpe.

Årsaker og risikofaktorer

Det er sjelden én enkelt årsak til at man får artrose i kneet. Som regel spiller flere faktorer inn samtidig. Her er noen av de viktigste risikofaktorene for kneartrose:

Alder: Slitasjeforandringer i leddene øker jo eldre vi blir. Brusken tåler mindre og repareres dårligere med alderen. Derfor stiger risikoen for artrose markant etter fylte 45–50 år.
Arv: Genetiske faktorer har betydning. Hvis foreldre eller søsken har utviklet artrose, har du selv større risiko. Arvelige egenskaper kan gjøre leddbrusken mer sårbar for slitasje.
Overvekt: Høy kroppsvekt gir økt belastning på knærne for hvert steg. Overvektige har flere ganger høyere risiko for å utvikle kneartrose. I tillegg kan fettvev utløse betennelsesstoffer i kroppen som kan påvirke leddene negativt.
Tidligere kneskader: Skader i kneet kan sette i gang artroseprosesser senere. Etter skader som korsbåndruptur, meniskskade eller beinbrudd i kneet ser man ofte tidlig leddslitasje. Idrettsutøvere med en alvorlig kneskade i historien kan få artrose tidligere enn andre.
Langvarig belastning: Yrker eller idretter som innebærer mye tunge løft, hopping, løping og knelende arbeid kan øke slitasjen på knærne over tid. Eksempler er bygg- og anleggsarbeid, langdistanseløp, fotball og håndball på høyt nivå. Ensidig og langvarig belastning uten nok hvile øker risikoen for artrose.
Feilstillinger i beina: Ugunstig benstilling som hjulbeinthet (O-bein) eller kalvbeinthet (X-bein) gjør at belastningen på kneleddet blir skjev. Over tid kan slik feilstilling føre til ujevn slitasje i kneet og utvikling av artrose.
Andre faktorer: Noen ganger kan artrose skyldes underliggende sykdom eller tilstand. For eksempel kan en kraftig leddbetennelse eller infeksjon skade brusken og føre til sekundær artrose senere. Personer med revmatiske leddsykdommer kan også utvikle artroselignende slitasje i knærne etter lang tid.

Som oftest er det kombinasjonen av flere av disse faktorene som fører til kneartrose. Du kan for eksempel ha en arvelig disposisjon, men det er gjerne først når leddet utsettes for stor belastning (gjennom vekt, skade eller hardt fysisk arbeid) at artrosen utvikler seg.

Opplever du artros i kneet?

Våre terapeuter hjelper deg

Bestill time

Diagnostisering av kneartrose

Hvis du har vedvarende knesmerter eller mistanke om kneartrose, bør du oppsøke lege eller en kvalifisert terapeut for en vurdering. Diagnosen stilles ved en kombinasjon av samtale, klinisk undersøkelse og eventuelt bildediagnostikk.

Legen eller terapeuten vil spørre deg om symptomene dine – for eksempel hvor smerten sitter, når den oppstår, om noe lindrer eller forverrer den, og om du har opplevd skader i kneet tidligere. Deretter gjøres en grundig undersøkelse av kneet. Man ser etter tegn som hevelse, ømhet, redusert bevegelighet og eventuelle feilstillinger. Ofte sjekkes også styrken i lårmuskulaturen og stabiliteten i leddet. Knirke- eller knase-lyder i kneet kan høres når leddet bøyes og strekkes.

For å bekrefte diagnosen tar man som regel røntgenbilder av kneet. Disse kan vise typiske slitasjeforandringer – for eksempel smalere leddspalte og benpåleiringer (osteofytter) i leddet. Bildene gir en pekepinn på hvor alvorlig artrosen er, men ofte er det dårlig samsvar mellom hvor mye slitasje man ser og hvor store plager pasienten har.

Ofte kan legen stille diagnosen ut fra sykehistorie og klinisk undersøkelse alene, spesielt hos eldre med typiske symptomer. Bildediagnostikk brukes da mest for å utelukke andre årsaker til smertene. Blodprøver kan tas for å utelukke leddgikt eller andre betennelsestilstander, da artrose i seg selv ikke gir utslag på prøver. MR-undersøkelse er sjelden nødvendig, men kan være aktuelt i spesielle tilfeller (for eksempel for å vurdere brusken eller oppdage en eventuell meniskskade).

En tidlig og riktig diagnose er nyttig for å kunne starte riktige tiltak. Jo før man kommer i gang med behandling som trening og vektjustering, desto bedre kan man bremse utviklingen av artrosen.

Forebygging

Kan man unngå å få kneartrose? Det er ingen garanti, men det finnes grep som reduserer risikoen og utsetter slitasje:

Hold en sunn vekt: Å passe på vekten er noe av det viktigste du kan gjøre. Hver ekstra kilo gir mange kilo ekstra belastning på knærne. Vektreduksjon ved overvekt minsker trykket på leddene og kan bremse eller forhindre artroseutvikling.
Vær fysisk aktiv: Jevnlig mosjon styrker muskulaturen rundt kneet og opprettholder bevegeligheten i leddet. Personer som er i god form og har sterke lårmuskler, tåler mer belastning i knærne uten å ta skade. Trening er altså med på å «smøre» leddene og beskytte dem.
Unngå skader: Selv om uhell kan skje, kan du redusere risikoen ved å bruke riktig utstyr og teknikk. Varm opp før trening og bruk knestøtter eller bandasjer ved behov i risikofylte aktiviteter. Få behandlet kneskader ordentlig når de oppstår, og gjennomfør rehabilitering slik at kneet blir sterkt igjen.
Variér belastningen: Unngå å utsette knærne for ensidig, tung belastning over lang tid uten hvile. Hvis jobben din er fysisk krevende, prøv å variere arbeidsstilling og ta små pauser for å avlaste leddene. Innen idrett er det lurt å trene variert og legge inn restitusjonsdager.
God biomekanikk: Bruk godt fottøy med støtdemping, spesielt på hardt underlag. Innersåler kan hjelpe dersom du har plattfot eller en måte å gå på som belaster knærne feil. Har du tydelig O- eller X-bein, kan du rådføre deg med fagpersoner om tiltak som avlaster innsiden eller utsiden av kneleddet (for eksempel spesialtilpassede såler).

Selv om man ikke kan endre risikofaktorer som alder og arv, kan de forebyggende tiltakene over ha mye å si. En aktiv livsstil, sunne vaner og å ta vare på knærne underveis kan gjøre at eventuelle artroseforandringer kommer senere eller utvikler seg langsommere.

Behandling av kneartrose

Det finnes per i dag ingen behandling som kan reversere artrose helt, men det finnes mange metoder for å lindre smerter og forbedre funksjonen i kneet. Hos Klinikk for Alle fokuserer vi på konservative (ikke-kirurgiske) behandlinger som tar sikte på å redusere plagene og styrke kneet. Viktige behandlingsmetoder inkluderer:

Fysioterapi: En fysioterapeut kan hjelpe deg med å forbedre kneets funksjon gjennom øvelser, tøyninger og veiledning. Fysioterapi innebærer å skreddersy et treningsprogram som styrker musklene rundt kneet (særlig lår- og hoftemuskulatur) og øker bevegeligheten. Terapeuten kan også bruke massasjeteknikker og mobilisering av leddet for å redusere smerte og stivhet.
Manuellterapi: Manuellterapi vil si spesifikke grep og teknikker utført av terapeuten for å løsne på stive ledd og stramme muskler. Dette kan utføres av en manuellterapeut (fysioterapeut med videreutdanning) eller kiropraktor. Målet er å øke bevegeligheten i kneet og omkringliggende ledd (for eksempel hofte og ankel), samt avspenne muskulaturen. Mange opplever smertelindring og bedre funksjon etter manuelle behandlinger kombinert med trening.
Trykkbølgebehandling: Trykkbølge er en behandlingsform der trykkluftbølger sendes inn i vevet for å stimulere kroppens egen reparasjon. Ved kneartrose brukes trykkbølgebehandling ofte for å behandle omkringliggende sener og senefester som kan være smertefulle. Behandlingen kan bidra til å redusere smerte, øke blodsirkulasjonen i området og fremme tilheling. Den gjennomføres vanligvis i en serie på flere korte økter.
Trening og øvelser: Regelmessig trening er hjørnesteinen i artrosebehandling. Våre terapeuter veileder deg i trygge øvelser som styrker musklene rundt kneet og forbedrer stabilitet og balanse. Spesielle artrose-treningsprogrammer (slik som «Aktiv med artrose»-konseptet) kombinerer trening og undervisning for å gi best mulig effekt. Du får lære øvelser du kan gjøre både i klinikken og på egen hånd hjemme. Gradvis opptrening kan gi merkbar bedring i løpet av noen uker.
Veiledning om livsstil: Livsstilsendringer kan ha stor betydning ved kneartrose. Våre behandlere kan gi deg råd om hvordan du kan tilpasse hverdagsaktiviteter for å avlaste kneet, for eksempel riktig løfteteknikk eller hvilestillinger. Kostholdsveiledning med fokus på vektreduksjon vil tilbys dersom overvekt bidrar til plagene. Ofte handler det også om å finne en god balanse mellom aktivitet og hvile – du får hjelp til å legge en plan som passer deg og ditt liv.
Avlastende tiltak: I noen tilfeller kan hjelpemidler være nyttige for å redusere smerte og gi kneet avlastning. En enkel kneortose (støttebandasje) kan gi ekstra støtte ved aktivitet. Våre fysioterapeuter kan også tape (teipe) kneet for kortvarig smertelindring og stabilitet ved behov. Dersom smertene er svært kraftige, kan bruk av en stokk eller krykke på motsatt side hjelpe til med å avlaste kneet midlertidig – dette kan vi veilede deg i.

Behandlingen tilpasses alltid den enkelte. Ofte vil en kombinasjon av flere av metodene over gi best effekt. En viktig målsetting er å øke muskelstyrken og bevegelsesevnen, samtidig som smertene reduseres. Ved svært alvorlig artrose, der smertene er store selv i hvile, kan kirurgi (kneprotese) bli aktuelt via spesialisthelsetjenesten. Dette er imidlertid siste utvei – mange kan unngå eller utsette operasjon gjennom målrettet konservativ behandling som den Klinikk for Alle tilbyr.

Praktiske tips og eksempler på øvelser

Du kan selv gjøre mye for å håndtere kneartrose i hverdagen. Her er noen praktiske råd og enkle øvelser:

Hold deg i bevegelse: Unngå lange perioder med stillesitting. Prøv å være moderat aktiv hver dag, selv om det bare er korte turer eller lett egentrening. Jevnlig bevegelse bidrar til å smøre leddet og opprettholde muskelstyrken.
Bruk varme og kulde: Mange synes varme lindrer stivhet i kneet – for eksempel en varmeflaske eller varm dusj om morgenen. Hvis kneet er irritert og hovent etter aktivitet, kan du legge på en ispose (pakket inn i et håndkle) i 10–15 minutter for å dempe hevelse.
Riktig fottøy: Bruk sko med myk såle og god demping for å absorbere støt når du går på harde underlag. Unngå høyhælte sko som endrer vinkelen i kneet og kan øke belastningen. Innleggssåler kan vurderes hvis du har behov for ekstra støtte.
Porsjoner belastningen: Fordel fysiske gjøremål utover dagen slik at du unngår å overbelaste kneet i én økt. Ta pauser under tunge aktiviteter og lytt til kroppens signaler. Det er bedre å gjøre litt hver dag enn å ta alt på én gang.

Eksempler på øvelser for kneet

Her er noen enkle øvelser som styrker musklene rundt kneet og kan utføres trygt av de fleste:

Knestrekk (quadricepsstyrke): Sett deg på en stol eller benk med føttene i gulvet. Strekk ut det ene benet slik at kneet blir nesten helt rett. Stram lårmuskelen (forsiden av låret) i et par sekunder før du senker benet rolig ned igjen. Gjenta 10–15 ganger per ben. Denne øvelsen styrker lårmuskulaturen som stabiliserer kneet.
Bro (hoftehev): Ligg på ryggen med bøyde knær og føttene plassert hoftebredt fra hverandre i gulvet. Stram setemusklene og løft hoften opp fra underlaget til kroppen danner en rett linje fra knær til skuldre. Senk deg rolig ned igjen. Gjenta 10–15 ganger. Øvelsen trener setemuskler og bakside lår, noe som avlaster knærne i hverdagen.
Sykling i lett tempo: Sykling er en utmerket kondisjonsøvelse for deg med vonde knær. Bruk gjerne ergometersykkel med lav motstand eller sykle utendørs i flatt terreng. Bevegelsen øker blodsirkulasjonen i kneet uten de harde støtene leddet får ved løping. Andre skånsomme kondisjonsaktiviteter som svømming eller trening i basseng er også fine alternativer.

Start forsiktig med disse øvelsene og øk intensiteten gradvis. Det er normalt å kjenne litt muskelverk når du begynner å trene, men øvelsene skal ikke utløse skarp smerte i kneet. Rådfør deg med en fysioterapeut dersom du er usikker på teknikk eller hvilke øvelser som passer for deg.

Hvordan kan Klinikk for Alle hjelpe deg?

Klinikk for Alle har lang erfaring med å behandle kneartrose og andre muskel- og skjelettplager. Hos oss møter du fysioterapeuter, manuellterapeuter og andre eksperter som kan gi deg personlig oppfølging. Vi starter alltid med en grundig undersøkelse av kneet ditt, og deretter lager vi en behandlingsplan skreddersydd for deg og dine mål.

I planleggingen av behandlingen tar vi hensyn til hvem du er og hva du ønsker å oppnå. Enten du er en aktiv mosjonist som vil tilbake i trening, eller en som sliter med å komme deg gjennom hverdagen uten knesmerter – vi tilpasser opplegget. Våre terapeuter vil bruke en kombinasjon av metodene beskrevet over, tilpasset ditt nivå. Du får tett veiledning underveis, både når det gjelder øvelser, smertelindring og hvordan du selv kan ta vare på knærne dine.

Målet for oss på Klinikk for Alle er at du skal oppleve bedring i smerte og funksjon, slik at kneet i minst mulig grad begrenser livskvaliteten din. Vi ønsker å hjelpe deg til å kunne være i aktivitet, fortsette med hobbyer og gjøremål, og generelt leve livet ditt så normalt og fullverdig som mulig til tross for kneartrose.

Du trenger ingen henvisning – du kan ta direkte kontakt med din nærmeste Klinikk for Alle for en vurdering. Vi står klare til å hjelpe deg med behandling, trening og gode råd, slik at du kan få mindre smerter og mer bevegelsesglede i hverdagen.