Artrose

Artrose er en kronisk leddsykdom der leddbrusken gradvis brytes ned og leddene blir smertefulle og stive. Det er en av de vanligste muskel- og skjelettlidelsene i Norge, og forekomsten øker med alderen. Omtrent 10% av menn og 20% av kvinner over 60 år har symptomgivende artrose, og nesten alle vil få noen slitasjeforandringer i leddene om de blir gamle nok. Artrose rammer hyppigst knær, hofter, hender og ryggsøyle. Tilstanden kalles ofte slitasjegikt på folkemunne, og er den vanligste revmatiske leddsykdommen i befolkningen. Selv om artrose ikke kan kureres fullstendig, finnes det en rekke tiltak som kan redusere smerter, bedre funksjonen og bremse utviklingen av plagene.

Hva er artrose?

Artrose er en degenerativ leddsykdom som utvikler seg over lang tid. Sykdommen kjennetegnes av at brusken som kler leddflatene gradvis slites ned. Brusken fungerer normalt som en støtdemper og sikrer glidende bevegelser i leddet. Ved artrose blir brusklaget ujevnt og tynnere, og det kan oppstå små skader i brusken. Etter hvert reagerer kroppen ved at beinvevet rundt leddet endrer seg: det kan danne seg beinpåleiringer (små benete utvekster) langs leddkanten og cyster inne i det tilstøtende beinet. Disse forandringene kan deformere leddet noe og bidra til stivhet og smerte. Artrose påvirker hele leddet, inkludert brusk, knokler, leddhinne, leddbånd og muskulatur rundt.

Artrose utvikler seg vanligvis gradvis. Ofte starter det med milde symptomer som kan komme og gå, og så forverres tilstanden over år. Mange beskriver at plagene kommer snikende. Det er verdt å merke seg at graden av slitasje ikke alltid henger sammen med smerter – noen kan ha betydelige artroseforandringer på røntgen uten store plager, mens andre kan ha mye smerter selv med bare moderate forandringer. Risikoen for å utvikle artrose øker med alderen, og sykdommen er særlig utbredt blant middelaldrende og eldre voksne. Både kvinner og menn rammes, men kvinner får oftere symptomer enn menn, spesielt etter overgangsalderen.

Det finnes flere underformer av artrose. Primær artrose oppstår uten en klar enkeltårsak, som oftest relatert til generelle slitasjeprosesser og arv. Sekundær artrose utvikler seg derimot som følge av en identifiserbar årsak eller skade – for eksempel etter et alvorlig traume i leddet, etter langvarig feilbelastning eller som følge av en annen sykdom. Uansett type vil resultatet være liknende: nedslitt brusk og endringer i leddet som kan gi smerte og nedsatt funksjon. Artrose er en folkesykdom, og forståelse av hva artrose er, danner grunnlaget for å kunne håndtere tilstanden på en god måte i hverdagen.

Symptomer og vanlige tegn

Symptomer på artrose utvikler seg som regel gradvis over tid, ofte i løpet av flere år. Mange merker først litt stivhet eller ubehag som kommer og går, og kanskje «startvansker» i leddet når man begynner å bevege seg etter hvile. Etter hvert kan det tilkomme vedvarende smerter og tydelig redusert funksjon i det aktuelle leddet. Vanlige symptomer og tegn ved artrose inkluderer:

  • Smerter i leddet: Verkende eller skarpe smerter inne i og rundt leddet er typisk. Smerten kan være konstant i hvile ved mer alvorlig artrose, men ofte merkes den først under belastning av leddet – for eksempel når du går, løfter noe eller bøyer leddet. Mange opplever igangsettingssmerter, det vil si at det gjør vondt å komme i gang med bevegelse etter å ha sittet stille, men at det lindres noe når leddet blir «varmet opp». Ved forverring av tilstanden kan også hvilesmerter og nattsmerter forekomme.

  • Stivhet i leddet: Ledd med artrose blir ofte stive, spesielt etter perioder med inaktivitet. Morgenstivhet er typisk – leddet kan føles tregt og lite bevegelig de første 10–30 minuttene etter at man står opp. Også etter å ha sittet lenge opplever mange at leddet må «gås varmt» før det igjen føles mykere. Stivheten kan begrense bevegeligheten i leddet gjennom hele dagen, for eksempel kan det bli vanskelig å bøye eller strekke ut kneet helt.

  • Redusert bevegelighet og funksjon: Artrose kan gjøre det utfordrende å utføre en del hverdagsaktiviteter som belaster leddet. For eksempel kan kneartrose gi vansker med å gå i trapper eller reise seg fra en lav stol, hofteartrose kan gjøre det vanskelig å gå lengre avstander eller ta på sokker, og fingerartrose kan svekke grepstyrken. Mange opplever at leddet føles ustabilt eller svikter, særlig dersom muskulaturen rundt leddet er blitt svak.

  • Hovne eller forstørrede ledd: Artrose kan medføre moderat hevelse i leddet. Noen ganger skyldes det en mild betennelsesreaksjon i leddhinnen, og leddet kan da føles varmt og hovent. I andre tilfeller kan fortykkelse av leddet skyldes benpåleiringer som har dannet seg over tid, noe som gir et knudrete eller bredere utseende på leddet. For eksempel ser man ofte knuter på fingerleddene ved fingerartrose (såkalte Heberden- og Bouchard-knuter) som resultat av benpåleiringer. Leddet kan også bli noe deformert ved langtkommen artrose.

  • Knirking og lyder fra leddet: Mange beskriver en knitrende, knasende eller ”knirkende” følelse i det artroserammede leddet når det beveges. Dette fenomenet kalles krepitasjon og oppstår fordi brusken er ujevn og slitt, slik at leddflatene ikke glir glatt mot hverandre lenger. Lyden/fornemmelsen merkes ofte i knær, nakke og skuldre når man beveger disse leddene.

  • Muskelsvakhet rundt leddet: Over tid kan artrose føre til at muskulaturen rundt det vonde leddet blir svakere. Dette skjer dels fordi smerter gjør at man ubevisst skåner leddet og bruker muskelen mindre (”bruker det eller miste det”), og dels på grunn av refleksmekanismer som hemmer muskelkraften ved smerte. Svake muskler gir igjen mindre støtte og avlastning for leddet, noe som kan forverre problemet ytterligere.

Symptombildet ved artrose varierer fra person til person. Noen har kun lette plager og kan leve tilnærmet normalt, mens andre opplever betydelige smerter og funksjonsnedsettelse i perioder. Det er vanlig at symptomene svinger i intensitet – man kan ha gode perioder og perioder med oppblussing. Kjølig og fuktig vær oppgis av noen å kunne forverre leddsmerter, selv om mekanismene bak dette ikke er fullt ut forstått. Ved mer fremskreden artrose kan leddet bli kronisk smertefullt, stivt og vanskelig å bevege, noe som påvirker livskvaliteten og evnen til å utføre daglige aktiviteter.

Det er viktig å oppsøke hjelp dersom du mistenker artrose og har vedvarende leddsmerter. Tidlig innsats med riktige tiltak kan bremse utviklingen og hjelpe deg å håndtere symptomene bedre i hverdagen. I neste avsnitt ser vi nærmere på hva som øker risikoen for å utvikle artrose.

Årsaker og risikofaktorer

Hvorfor får man artrose? Artrose har ofte ikke én enkelt utløsende årsak, men skyldes et samspill av flere faktorer over tid. Generelt oppstår artrose når den belastningen leddet utsettes for, overstiger leddets evne til selvreparasjon. Leddbrusken har begrenset evne til å fornye seg, så gjentatt slitasje uten tilstrekkelig restitusjon vil over år kunne føre til slitasjegikt. En rekke risikofaktorer er identifisert som øker sannsynligheten for å utvikle artrose:

  • Alder: Høyere alder er den sterkeste risikofaktoren. Slitasje over tid gjør at leddbrusk gradvis degenererer. Artrose er relativt sjelden hos unge, men forekomsten øker markant fra middelalderen av og oppover. De fleste over 70–80 år har røntgentegn til artrose i ett eller flere ledd, selv om ikke alle har smerter av den grunn.

  • Arv og genetikk: Arvelige faktorer spiller en rolle. Personer som har foreldre eller søsken med betydelig artrose har selv økt risiko for å få det. Spesielt for fingerledd- og hofteartrose er arvelighet en viktig komponent. Gener kan påvirke blant annet bruskens kvalitet, leddets utforming og hvordan kroppen reagerer på skade.

  • Kjønn: Kvinner har noe høyere risiko for å utvikle symptomgivende artrose enn menn, særlig etter overgangsalderen. Dette kan henge sammen med hormonelle faktorer eller forskjeller i anatomi. For eksempel er hånd- og kneartrose svært vanlig hos middelaldrende/eldre kvinner. Menn får også artrose, ofte i hofter og knær, men kvinner rapporterer oftere plager.

  • Overvekt og fedme: Høy kroppsvekt gir økt belastning på vektbærende ledd som knær og hofter. Overvekt regnes som en betydelig risikofaktor for artroseutvikling i disse leddene. Jo høyere BMI, desto større risiko – én studie viser at personer med BMI over 30 har opptil ti ganger høyere risiko for kneartrose sammenlignet med normalvektige. Overvekt bidrar også til lavgradig betennelse i kroppen som kan påvirke leddene negativt. Den gode nyheten er at vektreduksjon hos overvektige klart reduserer risikoen for artrose og kan bremse progresjonen hos dem som allerede har det.

  • Tidligere leddskader: Skader i leddet kan sette i gang en prosess som ender i artrose senere. For eksempel vil en alvorlig meniskskade eller korsbåndskade i ung alder øke sjansen for artrose i kneet etter noen år. Brudd som involverer leddflaten, eller gjentatte mindre skader og mikrotraumer over tid, kan også disponere for tidlig slitasje. Idrettsutøvere med tidligere kneskader (f.eks. fotballspillere med korsbåndruptur) har betydelig økt risiko for kneartrose i 40–50-årene.

  • Repetitiv belastning og yrke: Ledd som utsettes for ensformig, tung belastning over lang tid kan lettere utvikle artrose. Personer i yrker som krever mye kneling, hukstilling, tung bæring eller gjentatte monotone bevegelser har høyere risiko for slitasjeforandringer i de belastede leddene. Eksempler kan være anleggsarbeidere (knær/hofter), bønder, håndverkere og toppidrettsutøvere. Eliteidrett på høyt nivå kan øke risikoen for artrose, spesielt i idretter med stor leddbelastning (f.eks. vektløfting, langdistanseløp). Vanlig mosjon og aktivitet derimot, ser ikke ut til å øke risikoen – moderat trening er tvert imot sunt for leddene.

  • Muskelsvakhet og leddinstabilitet: Svake støttemuskler rundt et ledd kan gjøre at leddet utsettes for unormal høy belastning ved daglige aktiviteter. For eksempel vil svake lårmuskler gi dårlig støtdemping for knærne. Dårlig koordinasjon eller ustøhet kan også øke belastningen (eller føre til skader). Studier har vist at personer med svak muskulatur har økt risiko for artrose, fordi leddene «tåler mindre» før skader på brusken oppstår.

  • Andre faktorer: Noen studier peker på at metabolske faktorer kan spille inn – for eksempel ser man ofte artrose hos personer med diabetes og høyt kolesterol, uten at sammenhengen er helt klarlagt. Medfødte avvik i leddstilling (f.eks. hofteleddsdysplasi, kalvbeint eller hjulbeint stilling i knær) kan predisponere det aktuelle leddet for slitasje. Dessuten kan andre leddsykdommer (som urinsyregikt eller leddinfeksjoner) skade brusken og føre til sekundær artrose.

Det er som regel kombinasjonen av flere av disse faktorene som utløser artrose hos en person. For eksempel kan en arvelig disposisjon sammen med overvekt og en gammel idrettsskade i kneet til sammen resultere i at kneartrose utvikles i 50-årene. Å forstå risikofaktorene er nyttig fordi mange av dem kan påvirkes – noe vi kommer tilbake til under forebygging.

Diagnostisering av artrose

Hvordan stilles diagnosen artrose? Artrose diagnostiseres vanligvis ved en kombinasjon av sykehistorie, klinisk undersøkelse og bildediagnostikk. Ofte vil fastlegen kunne avklare diagnosen etter å ha snakket med pasienten om symptomene og gjort en undersøkelse av leddet. Legen vil spørre om hva slags smerter du har, hvor i leddet det gjør vondt, når smertene oppstår, og om noe lindrer eller forverrer dem. Typiske funn som peker mot artrose er beskrevet i avsnittet over (f.eks. stivhet, smerter ved belastning, nedsatt bevegelighet, knirking). Under legeundersøkelsen vil man ofte kunne merke om leddet er forstørret, kjenne krepitasjoner (skrapelyder) ved bevegelser, og vurdere bevegelsesutslag og stabilitet. Legen vil også teste omkringliggende muskulatur og leddbånd.

For å bekrefte diagnosen og vurdere omfanget av slitasjeforandringer, brukes som regel røntgenundersøkelse. Røntgenbilder av det aktuelle leddet kan vise typiske tegn på artrose: redusert leddspalte (tegn på at brusken er nedslitt), beinpåleiringer (osteofytter) langs leddkantene, fortetning av knokkelvev under brusken og eventuelle cyster i beinet. Røntgenforandringer alene er ikke nok for diagnosen, men sammen med riktig symptombilde gir det en sikker bekreftelse. Det er verdt å huske at røntgenfunn og smerte ikke alltid korrelerer (som nevnt kan man ha mye slitasje uten store smerter, og vice versa). Derfor er både pasientens subjektive plager og bildediagnostikken viktige i vurderingen.

I noen tilfeller kan MR (magnetresonans) eller ultralyd brukes for en mer detaljert vurdering. MR viser bløtvev og brusk bedre enn røntgen, og kan være aktuelt hvis man mistenker skade på menisk eller leddbånd i tillegg, eller dersom røntgen er normalt til tross for tydelige symptomer. Ultralyd kan påvise betennelse i leddhinnen og se etter væske (hevelse) i leddet, og brukes av enkelte behandlere som et ledd i utredningen.

Det er også vanlig å ta blodprøver i utredningen, men ikke for å «påvise artrose» – heller for å utelukke andre tilstander. Blodprøver kan for eksempel hjelpe med å avkrefte revmatiske betennelsessykdommer (som leddgikt/revmatoid artritt) da disse kan gi lignende symptomer i tidlig fase. Ved ren artrose er blodprøvene som regel normale.

Diagnosen artrose baseres altså på helheten: typiske symptomer og tegn, utelukkelse av andre sykdommer, og bekreftende funn på røntgen. Det anbefales å oppsøke lege eller kvalifisert kliniker for riktig diagnose dersom man har vedvarende leddsmerter, spesielt om man er i en risikogruppe (f.eks. tidligere leddskade, arvelig disposisjon eller over 50 år med nye leddsmerter). En tidlig diagnose gir mulighet for rask oppstart av tiltak som kan begrense plagene.

Hos Klinikk for Alle kan våre erfarne fysioterapeuter, manuellterapeuter og kiropraktorer bidra i utredningen av artrose. Vi gjør grundige kliniske undersøkelser og funksjonsvurderinger. Hvis vi mistenker artrose, kan vi i samråd med pasientens fastlege henvise til bildediagnostikk som røntgen eller MR når det er nødvendig. Slik får du en trygg bekreftelse på diagnosen og kan komme i gang med riktig behandling.

Forebygging av artrose

Det finnes ingen garanti for å unngå artrose, da noe slitasje er en naturlig del av aldringsprosessen. Likevel kan man gjøre mye for å redusere risikoen og utsette eller mildne en eventuell artroseutvikling. Forebygging handler i stor grad om å ta vare på leddene gjennom en sunn livsstil og gode vaner. Her er noen viktige tiltak for å forebygge artrose:

  • Vær fysisk aktiv og tren jevnlig: Regelmessig mosjon og trening er noe av det beste du kan gjøre for leddhelsen. Trening styrker musklene rundt leddene, øker stabiliteten og avlaster leddbrusken for unødig trykk. Det bedrer også blodsirkulasjonen til leddbrusken som får næring via leddvæsken når du beveger deg. Både utholdenhetstrening (f.eks. gåturer, sykling, svømming) og styrketrening er gunstig. Sterke lårmuskler beskytter knærne, og en sterk setemuskulatur avlaster hoftene. God balanse og koordinasjon (som kan trenes opp, for eksempel med yoga eller balanseøvelser) kan forebygge fall og skader. Unngå en passiv livsstil, da inaktivitet kan føre til svekkede muskler og stivere ledd – dette kan øke risiko for artrose. Moderat aktivitet derimot smører leddene og holder dem sunne. Finn aktiviteter du trives med, slik at det blir lettere å være konsekvent aktiv gjennom uken.

  • Oppretthold en sunn vekt: Unngå overvekt for å skåne leddene dine. Høy kroppsvekt gir betydelig ekstra belastning per skritt på spesielt knær, hofter og ankler. For hvert kilo du veier, øker trykket på knærne med flere kilo når du går – så selv et moderat vekttap kan ha stor effekt på leddbelastningen. Studier viser at risikoen for kne- og hofteartrose synker markant ved vektnedgang hos overvektige. Ha et balansert kosthold og regelmessig fysisk aktivitet for vektkontrollens skyld. Hvis du allerede har lett artrose, kan vektreduksjon redusere smerter og bremse videre brusknedbrytning.

  • Unngå skader og belastningsovergrep: Ta vare på leddene dine ved å forebygge skader så godt det lar seg gjøre. Bruk riktig teknikk ved tunge løft (løft med beina, unngå vridning i knær/rygg). Benytt beskyttelsesutstyr i kontaktidrett der det er relevant (f.eks. leggbeskyttere, knestøtter) for å unngå akutte skader. Varm opp før trening og strekk ut etterpå, slik at muskler og sener tåler belastning bedre og risikoen for forstuvninger og overtråkk reduseres. Lytt til kroppen – kjenner du vedvarende smerter i et ledd under en aktivitet, juster belastningen heller enn å presse gjennom smerte. Variér treningen for å unngå ensidig overbelastning av ett ledd eller en muskelgruppe. For eksempel kan løpere ha godt av alternativ trening som sykling eller svømming iblant, for å avlaste knærne.

  • Ergonomi i arbeid og hverdag: Hvis jobben din er fysisk krevende eller innebærer repetitive bevegelser, forsøk å tilrettelegge arbeidet mest mulig skånsomt. Bruk ergonomiske hjelpemidler – for eksempel en knelepute om du må jobbe mye på knærne, gode støtdempende sko om du går og står på harde underlag, og verktøy med riktig utforming for å avlaste små ledd i hender og armer. Legg inn mikropauser der du strekker litt på deg eller skifter stilling, slik at leddene får avlastning. På kontor: ha en godt tilpasset stol og bordhøyde for å unngå unødig belastning på nakke, skuldre og rygg. God arbeidsstilling og variert bevegelse gjennom dagen beskytter leddene dine over tid.

  • Muskelstyrke og bevegelighetstrening: Inkluder gjerne målrettede øvelser i rutinen din for å holde utsatte ledd sterke og fleksible. For eksempel kan knestabiliserende øvelser (som balansetrening på ett bein, step-ups, lett knebøy) styrke musklene rundt knærne og forebygge artrose der. Hofteøvelser som styrker setemuskulatur og lår bidrar til bedre hoftestabilitet. Bevegelsesutslag kan vedlikeholdes med tøyeøvelser og mobilitetsøvelser – f.eks. daglige sirkelbevegelser i ankler og håndledd, forsiktige rotasjoner av ryggsøylen eller hoftene. Smidige ledd med god muskelstøtte tåler mer.

  • Ta symptomer på alvor tidlig: Dersom du merker vedvarende smerter eller mistenker begynnende artrose, ikke vent for lenge med å få det undersøkt. Tidlige tiltak kan bremse utviklingen. Får du råd om spesifikke øvelser eller annet, forsøk å følge dem opp. Jo tidligere man adresserer risikofaktorer (for eksempel får hjelp til vektnedgang eller korrigerer en belastende treningsrutine), desto større sjanse for å unngå at en mild slitasje utvikler seg til alvorlig artrose.

Ved å ta bevisste valg i livsstilen kan man altså påvirke mange av de faktorene som gir artrose. Ingen kan stoppe selve aldringsprosessen, men man kan sørge for at leddene får best mulige betingelser. Klinikk for Alle tilbyr forebyggende veiledning, som f.eks. treningsopplegg for å styrke utsatte ledd og råd om ergonomi, nettopp for å hjelpe deg å unngå fremtidige plager. Husk at det aldri er for sent å begynne med sunne tiltak – selv om du allerede har artrose, vil de samme prinsippene om trening, vektkontroll og avlastning hjelpe deg å begrense plagene.

Behandling av artrose

Behandlingen av artrose fokuserer på å lindre symptomer, forbedre leddfunksjon og bremse sykdomsutviklingen. Hos Klinikk for Alle vektlegger vi dokumenterte behandlingsformer som ikke-kirurgiske og ikke-medikamentelle, siden disse utgjør førstevalget for de fleste med artrose. Målet er å hjelpe deg til en bedre hverdag med mindre smerter og mer bevegelsesglede. Nedenfor gjennomgår vi behandlingsformer som tilbys ved Klinikk for Alle:

  • Fysioterapi og øvelsesbehandling: Trening er hjørnesteinen i artrosebehandling. Våre fysioterapeuter kartlegger ditt funksjonsnivå og skreddersyr et treningsprogram som passer for deg og dine ledd. Veiledet trening med fysioterapeut har vist seg spesielt effektivt – studier tyder på at oppfølging av kyndig helsepersonell gir bedre effekt enn om du skulle trene på egen hånd. Fysioterapeuten vil lære deg spesifikke øvelser som styrker musklene rundt de artroserammede leddene, øker bevegeligheten og bedrer stabiliteten. For eksempel kan man ved kneartrose få øvelser for lårmuskulaturen, hofte- og setemuskulatur, balanse og tøying av stram muskulatur. Ved hofteartrose vektlegges ofte styrking av sete, lår og kjernemuskulatur, samt øvelser for å opprettholde leddutslag. I starten kan trening gjøre leddene noe mer ømme – dette er forbigående og ikke farlig. Vår erfaring er at treningen gir tydelige resultater over tid: smerter reduseres, bevegeligheten øker og funksjonen bedres med et tilpasset treningsopplegg. Trening kan til og med forsinke behovet for mer invasive behandlinger som kirurgi eller medikamenter hos mange. Hos Klinikk for Alle tilbyr vi også AktivA-kurs (Aktiv med artrose), et kunnskaps- og treningsprogram der grupper av artrosepasienter får undervisning om sykdommen og treningsveiledning over flere uker. Dette evidensbaserte opplegget har som mål å gi deltakerne verktøyene de trenger for å selv mestre sin artrose gjennom riktig trening og livsstil. Enten du deltar på kurs eller får individuell fysioterapi, vil du lære øvelser og strategier du kan bruke videre i hverdagen. Våre fysioterapeuter følger deg tett opp, justerer programmet underveis og motiverer deg til å oppnå dine mål, slik at du kan holde deg aktiv, sterk og funksjonell til tross for artrose.

  • Manuellterapi og leddmobilisering: Manuellterapi innebærer behandlingsmetoder der terapeuten ved hjelp av hendene manipulerer eller mobiliserer ledd og bløtvev. Ved artrose kan skånsom mobilisering av et stivt ledd hjelpe på både smerte og bevegelighet. Våre manuellterapeuter og kiropraktorer er utdannet i ulike teknikker for å øke leddutslaget og redusere muskelspenninger. For eksempel kan det utføres leddmanipulasjoner eller traksjon (lett drag) for å løsne på et fastlåst ledd i ryggsøylen eller hofteleddet, eller rytmiske bevegelser innenfor smertegrensen for å bedre bevegeligheten i et kne. Mange pasienter opplever at manuellterapi gir smertelindring og en følelse av mykere ledd umiddelbart etter behandling. Effekten kan være kortvarig alene, men i kombinasjon med øvelser kan det bidra til raskere fremgang. Manuellterapi kan også inkludere mjukvevsbehandling – altså massasje, triggerpunktbehandling og tøyninger av muskulatur og bindevev rundt leddet. Dette kan redusere muskelspenninger som ofte oppstår reflektorisk ved artrose, og dermed lette smertene. Hos Klinikk for Alle vil terapeuten vurdere din situasjon og benytte manuelle teknikker der det er hensiktsmessig som del av en helhetlig behandling. Målet er at du skal få best mulig bevegelsesutslag i det smertefulle leddet og redusere stivheten, slik at trening og daglige aktiviteter blir lettere å gjennomføre.

  • Trykkbølgebehandling: Trykkbølgebehandling (sjokkbølgebehandling) er en moderne behandlingsmetode vi tilbyr for visse plager ved artrose. Behandlingen innebærer at høyenergiske trykkbølger sendes inn i det smertefulle området ved hjelp av et apparat. Opprinnelig er trykkbølger mest brukt for kroniske senebetennelser og muskelsmerter, men klinisk erfaring har vist at det også kan ha god effekt ved slitasjetilstander i ledd. Hos Klinikk for Alle benytter vi trykkbølge blant annet ved hofteartrose, kneartrose og artrose i skulder eller stortå, der pasienten har vedvarende smerter fra omkringliggende sener og senefester. Trykkbølgene skaper ørsmå kontrollerte mikroskader i vevet som stimulerer kroppens egen reparasjonsprosess – blodgjennomstrømningen øker og kroppens helingsmekanismer aktiveres. I tillegg ser man en smertelindrende effekt: trykkbølgebehandling kan redusere antallet frie nervetråder (smertenerver) i det behandlede området, noe som demper smerteopplevelsen ved bevegelse. Behandlingen utføres av våre fysioterapeuter eller kiropraktorer og tar vanligvis 10–15 minutter per gang. Man gjennomfører gjerne en serie på 4–5 behandlinger med cirka en ukes mellomrom. Mange merker bedring allerede etter et par ganger. Vi opplever at trykkbølgebehandling ofte kan dempe smerter og bedre funksjonen hos artrosepasienter som sliter med kroniske senelidelser eller senefestessmerter i tilknytning til leddet. Studier og erfaring indikerer at om lag 4 av 5 pasienter får betydelig smertelindring eller funksjonsbedring etter en slik serie. Trykkbølgebehandling er et fint alternativ eller supplement for deg som ønsker å unngå eller utsette mer invasive inngrep. Vår kliniker vil alltid vurdere om dette er egnet i ditt tilfelle. Behandlingen er relativt rask og anses som trygg, med få bivirkninger (noen kan oppleve forbigående ømhet eller rødme lokalt).

  • Veiledning om livsstil og egeninnsats: En vellykket artrosebehandling innebærer ikke bare det som gjøres i klinikken, men i stor grad også hva du selv gjør i hverdagen. Derfor legger Klinikk for Alle stor vekt på rådgivning knyttet til livsstil. Dette inkluderer kostholdsveiledning ved overvekt (små endringer i kostholdet kan hjelpe vektnedgang og avlaste leddene), råd om aktivitetsnivå og balanse mellom hvile og aktivitet, samt praktiske tips for å mestre hverdagen med et vondt ledd. Våre terapeuter lærer deg smertemestringsteknikker – for eksempel hvordan du kan bruke varme eller kulde på leddet ved oppbluss, eller enkle avspenningsøvelser for å håndtere smertesignaler. Vi gir også råd om hjelpemidler og avlastningstiltak ved behov. Noen pasienter kan ha nytte av en stokk eller krykke i kortere perioder for å avlaste et smertefullt hofte- eller kneledd. Andre kan trenge en enkel leddortose (støtteskinne) – for eksempel en tommelstøtte ved tommelartrose eller knestøtte ved kneartrose – for stabilitet og smertelindring i aktiviteter. Gode sko med demping og eventuelt innleggssåler som korrigerer fotstillingen kan avlaste knær og hofter. Våre behandlere kan gi anbefalinger om hvilke hjelpemidler som finnes og lære deg riktig bruk av disse. Alt i alt handler livsstilsveiledningen om å empower deg som pasient – gi deg kunnskap og verktøy til selv å ta styring over sykdommen. For eksempel vil du lære hvilke øvelser du bør gjøre daglig, hva slags aktiviteter som er gunstige (og eventuelt hva du bør være forsiktig med), hvordan du kan legge opp dagen din med passe doser aktivitet og hvile, samt hvordan du lytter til kroppens signaler. Forskning og erfaring viser at pasienter som forstår sin tilstand og tar aktive grep selv, oppnår bedre resultater og har mindre smerter enn de som passivt bare mottar behandling. Derfor er pasientutdanning en sentral del av vårt behandlingstilbud – vi sørger for at du forstår hva artrose innebærer og hvorfor tiltakene hjelper, slik at motivasjonen øker.

Hos Klinikk for Alle benytter vi ofte en kombinasjon av disse behandlingstiltakene for best effekt. Hver pasient er unik – noen trenger mest fokus på trening, andre har kanskje behov for intensiv manuell behandling i startfasen for å komme i gang, mens atter andre har god nytte av teknologier som trykkbølge. Våre terapeuter vil i samråd med deg legge en behandlingsplan som passer din situasjon og dine mål. Det viktigste er at du får redusert smerte, forbedret funksjon og føler deg trygg på hvordan du skal håndtere artrosen din i det lange løp.

 

Har du atrose?

Våre terapeuter hjelper deg

Hvordan kan Klinikk for Alle hjelpe deg?

Klinikk for Alle har lang erfaring med å behandle og følge opp pasienter som har artrose. Vår tverrfaglige klinikk kjennetegnes av fysioterapeuter, manuellterapeuter, kiropraktorer og andre spesialister som samarbeider for din beste behandling. Når du kommer til oss med artroseplager, starter vi alltid med en grundig vurdering av din situasjon – vi lytter til din sykehistorie og undersøker kroppen for å forstå hvilke ledd og strukturer som gir deg smerter. Deretter legger vi sammen en helhetlig behandlingsplan skreddersydd for deg.

Hos Klinikk for Alle vil du få personlig veiledning i øvelser og tiltak du kan gjøre selv. Vi bryr oss om at du skal forstå hva som skjer i leddet ditt og hvorfor vi anbefaler visse øvelser eller endringer. Våre terapeuter tar rollen som dine trenere, lærere og støttespillere. Underveis i behandlingsforløpet justerer vi opplegget etter dine fremskritt og tilbakemeldinger. Har du en dårlig dag med mer smerter, finner vi alternative øvelser eller behandling den dagen. Har du fremgang, utfordrer vi deg gradvis mer slik at du hele tiden blir sterkere og mer bevegelig.

Et særtrekk ved Klinikk for Alle er at flere av våre fysioterapeuter har videreutdanning innen artrosebehandling, blant annet gjennom AktivA-programmet. Dette betyr at vi er oppdatert på de nyeste retningslinjene og metodene for artrose. Vi tilbyr både individuell behandling og gruppebaserte kurs (som artroseskole/AktivA) der det er tilgjengelig, slik at du kan få det tilbudet som passer deg best.

Videre kan Klinikk for Alle hjelpe deg med praktiske grep i hverdagen. Våre terapeuter gir råd om alt fra hvordan du kan tilpasse treningen hvis du har en dårlig periode, til hvilke sko som kan være fornuftige, eller hvordan du setter opp stolen og pulten ergonomisk på jobb for å avlaste vonde ledd. Vi kan også bistå med å skaffe eventuelle støtteprodukter (som en tilpasset knestøtte eller såler) gjennom våre samarbeidspartnere, dersom det er anbefalt for deg.

Oppfølging over tid er noe vi vektlegger sterkt. Artrose er en langvarig tilstand, og det kan være verdifullt med jevnlige “servicekontroller” av leddhelsen. Mange av våre pasienter med artrose kommer innom med jevne mellomrom for justering av treningsprogram, få en oppfriskning av motivasjon, eller ta en runde med manuell behandling for å løsne opp ekstra stivhet som kan ha satt seg. Slik kontinuitet gjør at vi fanger opp endringer tidlig og kan tilpasse tiltakene, samt at du som pasient alltid føler deg ivaretatt på veien.

Til syvende og sist handler vår hjelp om å gi deg et bedre liv med artrose. Vi kan ikke fjerne slitasjeforandringene, men vi kan absolutt bidra til at du har mindre vondt, kan bevege deg friere og kan fortsette med det du liker å gjøre. Enten målet ditt er å kunne leke med barnebarna uten smerter, fortsette i jobben fram til pensjon, eller kanskje fullføre en mosjonsløype, så vil vi gjøre det vi kan for å hjelpe deg dit.

Kontakt oss i Klinikk for Alle dersom du plages med artrose eller mistenker at du kan ha det. Du trenger ingen henvisning for å bestille time hos våre fysioterapeuter eller andre behandlere. Vi står klare til å ta deg imot, evaluere situasjonen din og iverksette tiltak som kan gjøre en forskjell. Med riktig behandling og oppfølging kan du leve et aktivt og godt liv selv om du har artrose – og Klinikk for Alle er her for å hjelpe deg på veien mot en smertefri hverdag og bedre leddhelse!

Hvordan kan Klinikk for Alle hjelpe deg?

Har du mistanke om at plagene dine skyldes en nerve i klem, eller sliter du med tilbakevendende smerter, prikking eller nummenhet? Klinikk for Alle er en tverrfaglig klinikk med bred kompetanse på muskel- og skjelettplager. Hos oss møter du erfarne kiropraktorer og fysioterapeuter som kan hjelpe deg med problemer som nerve i klem.

Vi starter med en grundig undersøkelse for å finne ut hvilken nerve som er i klem og hvorfor. Vi går gjennom sykehistorien din, tester bevegelighet, muskelstyrke, sensibilitet og reflekser. Om nødvendig henviser vi deg også til MR/røntgen eller nevrologiske tester for videre utredning.

Behandlingen tilpasses dine behov, og vi kombinerer ofte flere metoder for å redusere trykket på nerven og gjenopprette funksjonen. Vi bruker både manuell behandling (leddjustering, muskelarbeid) og terapeutiske øvelser/trening. Du kan få et treningsprogram med hjem, og vi tilbyr også akupunktur/nålebehandling eller andre moderne metoder ved behov.

Vi legger også vekt på rådgivning. Du får råd om ergonomi på arbeidsplassen, tilpasning av bevegelser i hverdagen og hjemmeøvelser. Målet er ikke bare å fjerne symptomene nå, men også å forhindre at problemet kommer tilbake.

Du trenger ingen henvisning for å komme til oss, og ventetiden er kort. Våre behandlere samarbeider tett, og vi henviser deg videre til spesialisthelsetjenesten dersom det er behov.

Klinikk for Alle fokuserer både på smertelindring og på å behandle selve årsaken til at nerven kom i klem, slik at du kan komme tilbake til en aktiv, smertefri hverdag. Ikke la en nerve i klem stå i veien for livet ditt – ta kontakt med oss i dag, så finner vi ut av det sammen og starter riktig behandling for deg.

Vil du vite mer om ulike typer artrose? Her kan du lese videre:

Denne artikkelen er skrevet av:

Picture of Petter Nordby

Petter Nordby

Osteopat ved Klinikk for Alle Kristiansand.