Artrose i hoften (hofteartrose)

Artrose i hoften, også kalt hofteartrose eller slitasjegikt, er en degenerativ leddsykdom der brusken i hofteleddet gradvis brytes ned over tid. Når brusken blir slitt og ujevn, kan etter hvert benete flater i leddet gnisse direkte mot hverandre. Dette fører til smerte, stivhet og betennelsesreaksjoner i hofteleddet. Artrose er blant de vanligste årsakene til hoftesmerter hos eldre, men tilstanden kan også ramme yngre voksne – spesielt hvis de har risikofaktorer som overvekt, tidligere skader eller mange år med tung belastning (for eksempel idrett på høyt nivå).

Selv om hofteartrose er en kronisk tilstand uten en enkel «kur», finnes det mange måter å lindre symptomer og forbedre funksjonen på. Det er fullt mulig å leve et aktivt liv med hofteartrose ved hjelp av riktig behandling, trening og tilpasninger i hverdagen.

Hva er artrose i hoften?

Hofteartrose (coxartrose) innebærer slitasjeforandringer i hofteleddet. Over tid brytes brusken som dekker leddflatene ned, og leddspalten (rommet mellom hoftekulen og hofteskålen) blir smalere. Kroppen forsøker ofte å kompensere for den tapte brusken ved å danne ekstra benvev rundt leddet – såkalte beinpåleiringer eller osteofytter. Disse forandringene utvikler seg som regel gradvis gjennom mange år. Hofteartrose kan variere fra milde forandringer til omfattende slitasje der nesten all brusk er borte.

Et annet navn på artrose er slitasjegikt, som understreker at det handler om “slitasje” i leddet og en viss grad av leddbetennelse (inflammasjon) som følge av slitasjen. Artrose er altså ikke det samme som leddgikt (revmatoid artritt), som er en annen type leddsykdom. Ved hofteartrose er årsaken først og fremst mekanisk og aldersrelatert nedbrytning av leddet, heller enn en autoimmun prosess. Tilstanden er svært vanlig: hofteartrose forekommer hyppigst hos middelaldrende og eldre personer, men kan som nevnt oppstå også hos yngre dersom de underliggende forholdene ligger til rette for det.

Symptomer

Hofteartrose utvikler seg oftest gradvis. I tidlige faser kan symptomene være milde og forbigående, men etter hvert vil mange oppleve tydeligere plager i hoften. Smerte og stivhet er de mest fremtredende symptomene ved hofteartrose.

Vanlige symptomer på hofteartrose inkluderer:

Smerter i lysken og hoften: Smerten sitter oftest dypt i lyskeområdet eller på forsiden/innsiden av hoften. Den kan også kjennes på utsiden av hofta og stråle nedover forsiden av låret mot kneet. Det er ikke uvanlig å oppfatte smerten som om den kommer fra låret eller kneet, selv om kilden egentlig er hofteleddet.
Startstivhet og redusert bevegelighet: Typisk kjenner man stivhet i hoften, spesielt om morgenen eller etter å ha sittet i ro en stund. De første stegene når man reiser seg, kan hoften føles “rusten” eller treg. Stivheten bedres ofte når du “går deg varm” og beveger deg, men kommer gjerne tilbake hvis du belaster leddet for mye utover dagen. Bevegelsesutslaget i hofta blir gradvis dårligere – særlig det å vri foten/benet innover (innadrotasjon) og det å sprike med bena (utadføring) kan bli begrenset. Dette kan gjøre dagligdagse ting som å ta på sokker eller sko vanskeligere enn før.
Belastningsrelaterte smerter: Mange merker at smertene blir verre ved aktivitet som gange, løping, trappegang eller når man reiser seg fra en dyp stol. Smertene gir seg som regel i hvile (særlig tidlig i forløpet). Ved mer langtkommen artrose kan hoften imidlertid verke selv i hvile eller på nattestid – spesielt etter en dag med mye belastning.
Haltende gange: Når hoften gjør vondt, vil mange automatisk avlaste beinet. Du kan begynne å halte eller unngå å legge full vekt på den smertefulle siden.

Symptombildet varierer fra person til person. Det er ikke alltid sammenheng mellom hvor mye slitasje man ser på røntgen og hvor store smerter man har – noen med omfattende slitasjeforandringer kan ha milde plager, mens andre opplever store smerter selv om slitasjen i leddet er moderat. Ofte kommer symptomene i bølger med gode og dårlige perioder. Uten behandling vil plagene som regel gradvis forverres over tid.

Årsaker og risikofaktorer

Det finnes flere kjente faktorer som øker risikoen for å utvikle hofteartrose. Som oftest er det snakk om en kombinasjon av arv, belastning over tid og andre bidragende årsaker:

Alder: Slitasjeforandringer i leddene blir vanligere jo eldre vi blir. Brusken har begrenset evne til å reparere seg selv, så etter mange tiår med bruk kan “normal” aldring føre til artrose hos mange.
Arv (genetikk): Det er en arvelig komponent i artrose. Hvis nære familiemedlemmer har artrose i hofter eller knær, har man selv økt risiko. Arv påvirker blant annet bruskens kvalitet og leddets utforming.
Tidligere skade i hoften: En alvorlig skade eller belastende tilstand i hofteleddet kan fremskynde slitasjeprosessen. For eksempel kan et hoftebrudd eller en tidligere hofteoperasjon føre til at artrose utvikler seg raskere i etterkant.
Langvarig tung belastning: Personer som over lang tid har belastet hoftene mye fysisk, kan være mer utsatt. Dette kan gjelde visse yrkesgrupper med hardt fysisk arbeid (for eksempel byggearbeid, bæring av tungt utstyr) eller idrettsutøvere på høyt nivå innen idretter som belaster hoftene (for eksempel fotball, håndball, løping på hardt underlag). Gjentatt belastning og småskader over tid kan akselerere nedbrytningen av brusk.
Overvekt: Høy kroppsvekt gir økt trykkbelastning på hofteleddene ved bæring og bevegelse. Overvekt over mange år kan fremskynde slitasjeprosessen. Studier viser også at fettvev kan bidra til en lavgradig betennelsestilstand i kroppen, som potensielt kan påvirke leddhelsen negativt. Den gode nyheten er at selv moderat vektnedgang hos personer med overvekt kan redusere smerter og bedre funksjonen i hoften ved artrose.

Det er viktig å huske at artrose ofte oppstår gjennom et samspill av flere faktorer. Ikke alle som blir gamle eller har hatt idrettsskader får hofteartrose, og omvendt kan noen utvikle artrose uten åpenbare risikofaktorer. Det finnes altså ikke én enkelt årsak i de fleste tilfeller, men heller en gradvis slitasjeprosess forsterket av de faktorene som er til stede.

Diagnostisering

Diagnosen hofteartrose stilles basert på en kombinasjon av sykehistorie, klinisk undersøkelse og bildediagnostikk. Ofte kan en erfaren behandler (for eksempel en fysioterapeut, manuellterapeut, kiropraktor eller lege) mistenke artrose ut fra de typiske symptomene og funnene ved undersøkelse:

Sykehistorie: Behandleren vil spørre om hvordan smertene startet og har utviklet seg, hvilke aktiviteter som utløser eller forverrer plagene, og om du opplever morgenstivhet eller trøtthetsfølelse i hofta. Også informasjon om tidligere skader, sykdommer eller artrose i familien kan være relevant.
Klinisk undersøkelse: Under en fysisk undersøkelse vil man se på bevegelsen i hoften og utføre enkle tester. Typisk finner man nedsatt bevegelighet, særlig i rotasjon av hofta (innoverrotasjon er ofte mest begrenset og smertefull). Det kan oppstå smerter ved ytterstilling av leddet – for eksempel når hofta bøyes dypt opp mot brystet eller roteres innover. Behandleren sjekker også muskelstyrke rundt hoften, gangen din (for å se om du halter), og undersøker om det er ømhet over bestemte strukturer som kunne tyde på andre diagnoser (som senefestebetennelser eller slimposebetennelse). Av og til vil man gjøre enkelte spesifikke tester for å utelukke at smerten kommer fra korsrygg eller bekken i stedet.
Bildeundersøkelser: For å bekrefte diagnosen og vurdere slitasjegrad benyttes ofte røntgen. Et røntgenbilde av hoften kan påvise typiske tegn på artrose, som redusert leddspalte (mellomrommet mellom benflatene er mindre på grunn av brusktap), beinpåleiringer (osteofytter) langs kantene av leddet, og sklerosering (fortetning) av knoklene under brusken. I tidlige faser kan røntgenbildene være tilnærmet normale selv om du har symptomer – man ser nemlig ikke brusk på røntgen, bare indirekte tegn når brusken er betydelig svekket. Derfor skal diagnosen hofteartrose alltid korrelere med kliniske funn og plager. Ved uklare tilfeller, eller om man mistenker andre tilstander i tillegg, kan legen rekvirere MR-undersøkelse. MR kan vise bløtdeler, brusk og beinforandringer mer detaljert, men er sjelden nødvendig for å diagnostisere vanlig artrose.

Hos Klinikk for Alle vil terapeuten først gjøre en grundig vurdering av din hoftefunksjon og dine symptomer. Dersom funn tyder på hofteartrose, kan vi i samarbeid med leger henvise deg til røntgen eller MR for å få et klart bilde av situasjonen. Våre kiropraktorer har henvisningsrett til bildediagnostikk og kan også henvise videre til ortopedisk vurdering ved behov. Det viktigste er at du får en riktig diagnose og en plan for videre oppfølging.

Opplever du artrose i hoften?

Våre terapeuter hjelper deg

Bestill time

Behandling av hofteartrose

Behandlingen av hofteartrose hos Klinikk for Alle fokuserer på konservative (ikke-kirurgiske) tiltak som lindrer smerte, forbedrer bevegeligheten og styrker hofta. Målet er å hjelpe deg til best mulig funksjon i hverdagen, samtidig som vi bremser forverringen av slitasjen slik at du kan slippe mer invasive inngrep. Her er noen av behandlingene og tiltakene vi tilbyr:

Fysioterapi og treningsøvelser: Regelmessig trening er hjørnestenen i behandling av artrose. Våre fysioterapeuter vil veilede deg i et tilpasset treningsprogram som tar hensyn til ditt nivå og smertegrense. Styrkeøvelser for musklene rundt hoften (for eksempel setemuskulatur og lår) bidrar til å avlaste leddet, stabilisere hofta og redusere smerte. I tillegg legger vi vekt på øvelser som bedrer bevegelsesutslaget (mobilitet) i hofteleddet og omkringliggende ledd, samt balansetrening for å styrke koordinasjon og stabilitet. Treningen bygges gradvis opp – i starten med enkle øvelser og lett belastning, og etter hvert med mer utfordring ettersom hoften tåler det. Forskning og erfaring viser at riktig dosert trening over tid både kan redusere smerter og forbedre funksjonen vesentlig for deg med hofteartrose.
Manuellterapi og leddmobilisering: Ved siden av treningen kan manuell behandling være svært nyttig, spesielt hvis leddet er stivt eller musklene omkring er anspente. Manuellterapi utføres av terapeuter med spesialkompetanse (for eksempel manuellterapeut, osteopat eller kiropraktor) og kan inkludere leddmobilisering, lett justering/manipulasjon av leddet, tøyninger og muskelbehandling som massasje eller triggerpunktbehandling. Hensikten er å øke bevegelsesutslaget i hoften, dempe muskelspenninger og bedre blodsirkulasjonen. Mange pasienter med hofteartrose opplever lindring av smerte og en følelse av “løsere” hofte etter manuell behandling. For eksempel kan en skånsom mobilisering av hofteleddet bidra til å bevare bevegeligheten, mens massasje av omkringliggende muskulatur reduserer muskelstivhet. Manuellterapi kombineres ofte med øvelsesterapi – vi løsner opp det som er stramt, og følger opp med at du gjør styrke- og tøyeøvelser slik at effekten vedlikeholdes.
Trykkbølgebehandling: Trykkbølge er en moderne behandlingsmetode vi tilbyr når det er behov, særlig dersom senefester eller muskelfester rundt hoften er involvert i smerten. Ekstrakorporal trykkbølgebehandling vil si at man med et apparat sender trykkbølger (lydbølger) inn i det smertefulle området. Dette kan stimulere kroppens reparasjonsprosesser i vevet og fremme blodsirkulasjon. Klinisk brukes trykkbølge ofte ved kroniske senebetennelser og slimposebetennelser i hofteregionen – tilstander som ofte opptrer sammen med eller som følge av hofteartrose hos en del pasienter. Behandlingen kan kjennes litt øm mens den pågår, men tar kort tid og har få bivirkninger. Forskning har vist at trykkbølgebehandling over noen uker kan dempe smerter og bedre funksjonen ved slike kroniske senelidelser. Våre behandlere vurderer om dette er en egnet tilnærming for deg, avhengig av hva som driver smertene dine.

Veiledning og livsstilstiltak: En viktig del av behandlingen er at du får kunnskap om egen tilstand og hva du kan gjøre selv. Vi gir grundig veiledning i øvelser, samt råd om aktivitetstilpasning og livsstil. For eksempel hjelper vi deg å finne en god balanse mellom aktivitet og hvile, og vi foreslår endringer i aktiviteter som utløser smerte for å skåne hoften. I tillegg får du råd om ergonomi i hverdagen (blant annet riktig sittestilling og løfteteknikk) for å redusere unødig belastning. For de som trenger det, veileder vi også om kosthold og vektreduksjon, siden lavere kroppsvekt vil avlaste hoftene. Vi ser hele deg – ofte kan noen få justeringer i dagliglivet gjøre en stor forskjell for plagene dine.

Praktiske tips og eksempler på øvelser som kan hjelpe

Selv om oppfølging fra terapeuter er viktig, er det du gjør i hverdagen og på egen hånd minst like vesentlig for å håndtere hofteartrose. Her er noen praktiske tips og øvelser som kan bidra til en bedre hoftefunksjon:

Styrkeøvelser for hoften: Å trene opp musklene rundt hofteleddet gir støtte og avlastning til leddet. Gode øvelser kan være hoftehev (“glute bridge”, liggende på rygg og løfte hofta opp) og sideliggende benløft (ligg på siden og løft det øverste beinet). Enkle knebøy (uten vekter) eller step-ups på et lavt trinn kan også bidra til å styrke lår og sete. Ved å styrke sete-, lår- og kjernemuskulatur avlaster du hoften i daglige aktiviteter.
Tøyeøvelser og avspenning: Regelmessig tøying kan hjelpe mot stramme muskler rundt hoften. Tøy gjerne hofteleddsbøyerne (for eksempel ved å gå i en dyp utfallsstilling med det ene kneet i bakken) og setemuskulaturen (for eksempel liggende “figur-4”-tøyning der du kjenner strekk dypt i setet). Hold hver tøyning i rundt 20 sekunder og unngå smerte. Lett uttøyning daglig kan redusere muskelspenning. Avspenning med litt varme på musklene eller enkel yoga kan også bidra til at musklene slapper bedre av.
Mobilitetsøvelser for hoften: Beveg hoftene jevnlig gjennom hele bevegelsesbanen for å motvirke stivhet. Prøv hoftesirkler: stå på ett ben og sving det andre i sirkler, både utover og innover, 8–10 ganger. Du kan også ligge på ryggen med knærne bøyd og la knærne falle kontrollert fra side til side (som vindusviskere) for å vri litt i hofteleddene. Slike rolige bevegelser “smører” leddet og hjelper mot stivhet, spesielt hvis du gjør dem daglig.
Balansetrening og stabilitet: Forbedre balansen ved å øve på å stå på ett ben (hold deg gjerne i noe for støtte i starten). Etter hvert som du blir stødigere, kan du prøve å stå på et mykt underlag eller med øynene lukket for ekstra utfordring. Utfall – steg fremover eller bakover der du senker deg rolig ned og opp igjen – trener både styrke og balanse. Start med grunne utfall og øk etter hvert. Bedre hoftestabilitet og balanse gir tryggere gange og mindre risiko for fall.
Skånsom kondisjonstrening: For å trene kondisjon, velg aktiviteter med lav belastning på hoften. Sykling er skånsomt ettersom du unngår støtbelastning, og svømming eller vanntrening er enda mer avlastende. Rask gange på flatt underlag tolereres ofte bedre enn løping. Unngå aktiviteter med mye hopping eller tunge løft når hoften er smertefull. Jevn, moderat mosjon er veldig bra – husk at det gjelder å bruke leddet, men ikke overbelaste det.

I tillegg til øvelsene over, husk noen enkle tiltak i hverdagen: Varier stilling ofte (sitt eller stå ikke for lenge om gangen – ta små pauser for å røre på deg). Bruk gode sko med demping for å skåne hofter og knær når du går på hardt underlag. Ved behov kan du bruke en stokk eller krykke i motsatt hånd av det vonde beinet når du går, for å avlaste hoften i dårlige perioder. Om natten kan en pute mellom knærne avlaste trykket på hoftene når du ligger på siden. Smertelindring som ising (hvis hofta er betent og hoven) eller varme (hvis musklene er stramme) kan brukes etter behov. Slike grep kan sammen med trening gjøre det langt enklere å leve godt med hofteartrose.

Hvordan kan Klinikk for Alle hjelpe deg?

Hos Klinikk for Alle møter du et tverrfaglig team med bred kompetanse innen muskel- og skjelettplager. Vi har fysioterapeuter, manuellterapeuter, kiropraktorer og andre terapeuter som samarbeider for å gi deg best mulig oppfølging. Når du kommer til oss med hofteplager, starter vi med en grundig undersøkelse for å fastslå om det dreier seg om artrose eller andre tilstander. Deretter utarbeider vi en skreddersydd behandlingsplan basert på funnene og dine personlige mål. Vi legger vekt på trygg, konservativ behandling – målet er å redusere smerten og bedre funksjonen din uten at du behøver invasive prosedyrer.

Treningsterapi og veiledning står sentralt hos oss. Du får et individuelt tilpasset treningsprogram, og terapeutene våre lærer deg riktige øvelser og teknikker. Vi følger deg opp underveis og justerer programmet etter behov. For å lindre smerter og øke bevegeligheten bruker vi også manuellterapi (leddbehandling, massasje o.l.) i kombinasjon med treningen. Dersom det trengs, kan vi supplere med moderne metoder som trykkbølgebehandling. Alt vi gjør er basert på dokumentert effekt og tilpasses dine behov.

Oppfølging er noe vi prioriterer høyt. Artrose er en tilstand som utvikler seg over tid, og det samme gjør bedringen når man setter inn tiltak. Derfor vil vi følge deg tett gjennom behandlingsforløpet. Vi evaluerer framgangen sammen underveis – opplever du bedring, legger vi gradvis opp til nye utfordringer og aktiviteter. Går framgangen tregere, ser vi på årsakene og justerer strategien. Våre klinikker har også mulighet til å samarbeide med leger der det er nødvendig. For eksempel kan våre kiropraktorer henvise deg til røntgen eller MR dersom det trengs for videre evaluering. Skulle det vise seg at du har behov for medisinsk behandling i form av smertestillende injeksjoner eller vurdering for kirurgi, kan våre tilknyttede leger hjelpe deg videre i systemet. Du skal med andre ord føle deg trygg på at du får helhetlig hjelp hos oss – fra første konsultasjon og helt til du er tilbake i en aktiv hverdag.

Til syvende og sist er vårt mål å gi deg livskvaliteten tilbake. Enten hoftesmertene dine skyldes artrose eller andre muskel-/skjelettplager, står Klinikk for Alle klare med kunnskapen og verktøyene som trengs for å hjelpe deg. Vi tilbyr behandlingen, støtten og oppfølgingen du behøver gjennom hele prosessen. Ikke la hofteartrose stoppe deg – hos Klinikk for Alle kan du få hjelp til å bevege deg bedre, redusere smerten og ta kontroll over din hoftehelse. Ta gjerne kontakt med oss for en vurdering, så er du et viktig skritt nærmere en hverdag med mindre smerter og mer bevegelsesglede.

Vil du vite mer om andre typer artrose? Her kan du lese videre:

Bestill en konsultasjon i dag og ta det første steget mot en smertefri hverdag!