Migreneanfall

Migreneanfall er de akutte episodene med kraftig hodepine og nevrologiske symptomer som kjennetegner migrene. Migrene er en kronisk nevrologisk lidelse, men symptomene kommer og går i anfall. Under et migreneanfall opplever man ofte intens, pulserende hodepine på én side av hodet, kombinert med plager som kvalme, lys- og lydfølsomhet. Slike anfall kan vare alt fra noen timer til flere dager av gangen. I denne guiden forklarer vi hva som skjer under et migreneanfall og hvordan det utvikler seg gjennom ulike faser. Du vil også lære om vanlige symptomer under anfallet, hvordan et migreneanfall kan behandles med egenomsorg og medisiner, og når det er på tide å oppsøke lege. For mer generell informasjon om migrene som tilstand – inkludert årsaker, triggere og forebygging – kan du lese vår oversiktsside om migrene. Vi fokuserer her spesifikt på selve migreneanfallet for å gi deg en lettforståelig, men faglig solid guide.

Hva er et migreneanfall?

Et migreneanfall er en periode med intens hodepine og tilhørende symptomer som oppstår hos personer med migrene. Migrene skiller seg fra vanlig hodepine ved at det er en nevrologisk og nevrovaskulær tilstand – under anfall skjer det forbigående forstyrrelser i hjernens måte å fungere på. Nerveimpulser og blodårer i hjernen oppfører seg unormalt; blodkar utvider seg og kan utløse inflammasjon og irritasjon av nerver rundt, noe som bidrar til den sterke smerten. Dette nevrologiske grunnlaget gjør migreneanfall mye mer enn bare «en kraftig hodepine». Det er en kompleks reaksjon i kroppen som involverer nervesystemet, blodårene og ulike kjemiske signalstoffer.

Migreneanfall kommer typisk plutselig og kan være svært intense. Smerten er oftest pulserende eller bankende og merkes gjerne på den ene siden av hodet (ensidig hodepine). Anfallet forverres ofte ved fysisk aktivitet eller bevegelse – for eksempel kan det å gå opp en trapp gjøre hodepinen verre. Mange med migrene blir derfor sengeliggende under anfall og må avbryte det de holder på med. I tillegg til hodepinen opplever de fleste følgesymptomer som kvalme og overfølsomhet for lys (fotofobi) og lyder (fonofobi). Disse symptomene skiller migreneanfall fra vanlige spenningshodepiner, som typisk ikke gir like kraftige tilleggssymptomer.

Alvorlighetsgraden av migreneanfall kan variere fra person til person. Noen har milde anfall som går over etter et par timer, mens andre opplever invalidiserende smerter i opptil 2–3 døgn. Anfallshyppigheten varierer også – enkelte har migreneanfall noen ganger i året, mens andre kan ha flere anfall per måned. Uansett hyppighet er det viktig å forstå at migreneanfall er tilbakevendende episoder: man kan føle seg helt frisk mellom anfallene, for så å rammes plutselig igjen. Migrene rammer omkring 10% av befolkningen og er vanligere hos kvinner enn hos menn, så du er langt fra alene om du opplever dette.

Faser i et migreneanfall

Et migreneanfall utvikler seg ofte gjennom fire hovedfaser. Ikke alle opplever alle faser ved hvert anfall, og symptomene kan variere, men typisk kan et anfall deles inn i: prodrom (forfase), aura, smertefase (hodepinefase) og postdrom (etterfase). Hver fase har sine kjennetegn, og ved å gjenkjenne dem kan man lettere forstå hva som foregår i kroppen under anfallet.

Prodrom – varselfasen før hodepinen

Prodromfasen, eller forfasen, er en slags varselfase som kan starte alt fra noen timer til et par dager før selve hodepinen bryter ut. Symptomene her er gjerne subtile og mange merker dem ikke alltid, men de kan være viktige tegn på at et anfall er under oppseiling. I prodromfasen skjer det trolig en gradvis oppbygning av ubalanse i hjernen, blant annet i områder som hypothalamus (et senter som regulerer søvn, appetitt og hormonbalanse).

Vanlige tegn i prodromfasen kan være:

Endringer i sanseopplevelser: Mange opplever at lukter og lyder blir sterkere eller mer plagsomme enn normalt. Man kan for eksempel bli uvanlig sensitiv for parfyme eller støy i timene før et anfall.
Humør- og energiforandringer: Irritabilitet, rastløshet eller motsatt, nedstemthet, kan forekomme. Noen blir uvanlig trøtte og gjesper mye, eller sliter med konsentrasjonen.
Matlyst og tørste: Enkelte får sug etter bestemte matvarer (for eksempel søtsaker) eller blir veldig sultne uten noen klar grunn. Andre kan oppleve økt tørste.
Muskelplager: Stivhet eller verk i nakken er ikke uvanlig i forfasen. Dette kan være et tidlig tegn – en del migrenepasienter merker at nakken «låser seg» eller blir stiv før hodepinen kommer.

Disse symptomene er ikke nødvendigvis dramatiske, men de skiller seg fra personens vanlige form. Å lære seg å kjenne igjen sine egne prodrom-tegn kan være nyttig. Da kan man i beste fall rekke å iverksette tiltak (som å ta smertestillende eller hvile) tidlig, for å mildne selve anfallet.

Aura – nevrologiske symptomer før eller i starten av anfallet

Aura er betegnelsen på forbigående nevrologiske symptomer som cirka 20–30% av migrenepasienter opplever i tilknytning til anfall. Aura inntreffer vanligvis rett før hodepinen starter eller i begynnelsen av anfallet. Under auraen skjer det elektriske forandringer i hjernen – en «bølge» av nerveaktivitet som sprer seg i hjernebarken (cortical spreading depression) – som gir ulike symptomer avhengig av hvilke hjerneområder som påvirkes.

Den vanligste formen for aura er synsforstyrrelser. Pasienten kan se blinkende lys, stjerner eller sikksakk-mønstre i synsfeltet. Noen beskriver det som flimrende zigzag-linjer (ofte kalt fortifikasjoner fordi de kan ligne kantene på en festning) eller følelse av å se gjennom knust glass. Ofte starter det som en liten blind flekk eller uklarhet i synet som gradvis vokser og beveger seg utover, vanligvis over 5–30 minutter. Synsforstyrrelsen kan arte seg som et skotom – et tomt eller grått område i synsfeltet – omgitt av blinkende kanter. Typisk varer en visuell aura mindre enn en time og går helt tilbake til normal synsevne etterpå.

I tillegg til synsforstyrrelser kan aura også omfatte sensoriske symptomer. Det vil si at man kan få nummenhet eller prikking, ofte som starter i en hånd eller arm og brer seg oppover, eller omkring munnen. Noen opplever også språkforstyrrelser – man kan få problemer med å finne ord eller snakke klart under auraen. Disse symptomene er skremmende om man ikke vet hva det er, men de går som regel over i løpet av minutter. Aura varer typisk mellom 5 og 60 minutter, og deretter følger gjerne den kraftige hodepinen. Det er viktig å merke seg at aura-symptomene ved migrene ikke skyldes noen permanent skade; de er midlertidige forstyrrelser i hjernens funksjon. (Hvis slike symptomer skulle vedvare utover en time eller være svært uvanlige til å være migrene, bør man likevel kontakte lege for sikkerhets skyld – dette kommer vi tilbake til under Når bør man oppsøke lege.)

Ikke alle med migrene får aura, og man kan også ha migrene med kun aura og minimal hodepine (ofte kalt «stum migrene» eller silent migraine). Men for de som har det, fungerer auraen gjerne som et tydelig varsel om at et migreneanfall er i gang. Det er verdt å nevne at hvis du bruker migrenemedisin av typen triptan, skal disse ikke tas under auraen, men først når hodepinefasen begynner – dette fordi triptaner virker ved å trekke sammen blodårene, og effekten er beregnet på selve hodepinen.

Smertefasen – hodepinefasen under migreneanfallet

Smertefasen er selve hodepinefasen i migreneanfallet – det vi ofte forbinder med et migreneanfall. Denne fasen varer alt fra 4 timer opp til 72 timer (3 døgn) hvis den får herje fritt uten effektiv behandling. Smerten kan starte gradvis eller ganske plutselig, og den er som regel sterk og pulserende. Klassisk sitter migrenesmerten på den ene siden av hodet, ofte bak øyet eller tinningen. Det er verdt å merke seg at hvilken side som rammes kan variere fra anfall til anfall, og noen ganger kan smerten spre seg til begge sider eller bytte side i løpet av samme anfall.

Under hodepinefasen er det vanlig å få kraftig forverring av smerte ved bevegelse eller aktivitet. Bare det å reise seg opp, gå rundt eller bøye seg kan øke hodepinen. Derfor søker de fleste ro når anfallet pågår. Mange legger seg ned i et mørkt, stille rom og forsøker å bevege seg så lite som mulig, da selv små anstrengelser og sanseinntrykk kan kjennes uutholdelige.

Flere andre symptomer følger ofte med i denne fasen:

Kvalme og oppkast: Mage og tarmsystem påvirkes av migreneanfallet (tarmaktiviteten kan gå saktere), og rundt 70–80% opplever kvalme under migrene. En del kaster også opp når smertene er som verst. Kvalmen kan gjøre det vanskelig å få i seg mat, drikke og medisiner.
Lysskyhet og lydfølsomhet: Overfølsomhet for sanseinntrykk er veldig typisk. Pasienter foretrekker mørke fordi normalt lys føles blendende sterkt (fotofobi), og de ønsker stillhet fordi vanlige lyder oppleves som støy (fonofobi). Ofte kommer også luktefølsomhet – sterke lukter kan forverre kvalmen og ubehaget.
Svimmelhet og synsforstyrrelser: I selve smertefasen kan noen bli svimle eller få uklart syn. Hos enkelte kan migreneanfall utløse kraftig svimmelhet eller balanseproblemer (dette kalles vestibulær migrene når svimmelhet er fremtredende).
Allodyni: Et annet merkelig symptom noen får, er at huden blir øm – berøring som vanligvis ikke gjør vondt kan kjennes smertefull. For eksempel kan det gjøre vondt å gre håret eller å ha briller på nesen under anfallet. Dette skyldes at smertesignalene «skrur opp volumet» i nervesystemet under anfallet.
Hyppig vannlating eller diaré: Migrene påvirker også det autonome nervesystemet. En del merker at de må urinere ofte under anfall, eller at de får løs mage.
Nakkesmerter: Spenninger og verk i nakke og bakhodet kan både være et tidlig tegn og et vedvarende symptom under migreneanfallet. Smerten kan stråle opp fra nakken og inn i hodet.

Smertefasen er uten tvil den mest plagsomme delen av migreneanfallet og den som fører til funksjonsfall. Mange migrenepasienter må legge alt annet til side når anfallet er på sitt verste. Det positive er at det går over – enten av seg selv over tid, eller raskere hvis man får riktig behandling. Å avlaste seg helt, hvile og unngå lys og lyd er som nevnt viktig for å komme seg gjennom denne fasen.

Postdrom – etterfasen (migrene «hangover»)

Når den verste hodepinen gir seg, går migreneanfallet inn i postdromfasen, ofte kalt etterfasen eller på engelsk «migrene hangover». I postdromperioden kan man fortsatt føle seg langt fra frisk, selv om hodesmerten i stor grad er borte. Etterfasen varer typisk noen timer til opptil et døgn etter at hodepinefasen er over.

Vanlige opplevelser i postdromfasen inkluderer:

Utmattelse: De fleste føler seg trøtte, slitne og utladet. Anfallet kan ha tæret på kreftene, og man kan ha behov for mye søvn og ro for å hente seg inn igjen.
Ømhet i kroppen: Muskelsmerter er vanlige. Spesielt nakken og skuldrene kan være ømme etter timer eller dager med anspenthet. Noen kan også ha generell verk i kroppen, nesten som etter en hard treningsøkt eller influensa.
Humørsvingninger: Flere blir nedstemte eller irritabile i etterfasen. Man kan føle seg mentalt tappet eller litt «deprimert» etter anfallet. Interessant nok opplever enkelte det motsatte – en følelse av lettelse eller til og med eufori når smerten slipper taket. Begge deler er normale reaksjoner.
Redusert kognitiv funksjon: Det er vanlig å beskrive at man føler seg «tåkelagt» i hodet. Konsentrasjonen kan være dårlig, og det kan være vanskelig å tenke klart eller å finne ord, selv om man teknisk sett er ferdig med anfallet. Dette vil gradvis bli bedre i løpet av etterfasen.

I etterfasen er hjernen i ferd med å komme tilbake til normaltilstanden. Mange synes det hjelper å fortsette med rolige aktiviteter, få i seg næring og væske, og unngå stress til man føler seg helt restituert. Etter hvert glir etterfasen over i en ny mellomfase, altså perioden uten symptomer, frem til eventuelt neste anfall.

Som vi har sett kan et migreneanfall involvere langt mer enn bare hodepinen. Fra de første varselsymptomene i prodrom, via en eventuell aura, gjennom den intense smerteperioden og til slutt den tømte følelsen etterpå – hele forløpet er en syklus som påvirker kroppen og hverdagen betydelig. Neste, la oss se nærmere på de vanligste symptomene man kan oppleve under selve migreneanfallet, og deretter hva man kan gjøre for å behandle anfallene.

Vanlige symptomer under et migreneanfall

Selv om migrenesymptomer kan arte seg litt forskjellig fra person til person, finnes det en del kjernesymptomer som svært mange opplever under et anfall:

Intens, pulserende hodepine: Hodepinen ved migreneanfall er som nevnt svært sterk. Den kjennes gjerne som en dunkende eller bankende smerte, ofte på den ene siden av hodet. Smerten kan spre seg, men det ensidige og pulserende preget er et klassisk kjennetegn.
Kvalme og oppkast: Det å bli kvalm er nesten «standard» ved et moderat til kraftig anfall. Mange migrenepasienter vet at når kvalmen kommer snikende, da er anfallet virkelig i gang. Oppkast forekommer også hos en god andel, spesielt ved de mest intense anfallene. Kvalmen kan være lammende og gjøre det vanskelig å drikke vann eller ta tabletter.
Lys- og lydfølsomhet: Overfølsomhet for sansestimuli gjør at pasienten trekkes mot mørke og stillhet. Vanlig innendørsbelysning kan føles blendende, og dagligdags støy (som prat, trafikk eller TV-lyd) oppleves uutholdelig. Derfor lukker mange seg inne i et mørkt, stille rom under anfallet for å skjerme seg. Noen bruker også øyemaske eller mørke solbriller inne.
Aura-symptomer: Hos de som har migrene med aura, vil aura-symptomene opptre som en del av anfallet (oftest før selve hodesmerten topper seg). Typiske aurafenomener er synsforstyrrelser (f.eks. flimmer, sikksakk-linjer, blinde flekker), følelsesløshet eller prikking i ansikt eller armer, og noen ganger taleforstyrrelser. Disse symptomene er midlertidige og varer vanligvis mindre enn en time, men de kan være svært ubehagelige mens de står på.
Konsentrasjonsvansker og forvirring: Under et migreneanfall kan det være vanskelig å tenke klart. Smerten og ubehaget tar mye kapasitet, og mange får det som ofte kalles «hjernetåke». Man kan glemme hva man holdt på med, slite med å finne ord, eller rett og slett ikke klare å fokusere på annet enn smerten.
Synsproblemer og svimmelhet: I tillegg til eventuelle aura-synsforstyrrelser, kan selve hodepinefasen gi uklart syn eller tåkesyn og en følelse av ustøhet. Noen opplever kraftig svimmelhet, særlig ved en spesiell type migrene som involverer balanseorganet.
Autonome symptomer: Migreneanfall utløser ofte reaksjoner i det autonome nervesystemet (den delen vi ikke styrer bevisst). Dette forklarer symptomer som blekhet, kaldsvetting, gjesping, hyppig vannlating eller løs mage under anfallet. Disse kan variere mellom individer, men er normale reaksjoner i en migrenetilstand.

Det er viktig å forstå at symptomlisten over ikke rammer alle likt. Noen har for eksempel mye magesymptomer og oppkast, mens andre nesten aldri kaster opp, men sliter mer med svimmelhet eller sterke auraer. Noen får bare mild lys- og lydskyhet, mens andre må ha det bekmørkt og stille rundt seg. Migrene er en svært individuell lidelse, men fellesnevneren er at anfallene ofte er svært invalidiserende mens de pågår.

Et annet poeng er at symptomene kan endre seg noe over tid. Det hender at migrenemønsteret forandrer seg – for eksempel kan man få aura for første gang etter mange år med «bare» hodepine, eller man kan oppleve at kvalmen blir verre enn den pleide. Hvis du merker vesentlige endringer i symptomene dine, bør du nevne det for legen din ved neste kontroll. Generelt sett, kjenner erfarne migrenepasienter igjen «sitt» symptombilde når anfallet setter inn, og nettopp det å gjenkjenne symptomene tidlig kan hjelpe deg å ta grep raskere.

Nå som vi har dekket hvilke symptomer som typisk oppstår under et migreneanfall, skal vi gå over til hvordan man kan behandle anfallene. Dette inkluderer både egenomsorg og livsstilstiltak du kan gjøre selv under anfallet, og medisiner eller annen behandling som kan lindre smerten og forkorte anfallet.

Har du migrene?

Våre terapeuter hjelper deg

Bestill time

Behandling av migreneanfall

Migreneanfall kan være svært smertefulle, men det finnes heldigvis flere tiltak som kan lindre symptomene og forkorte anfallets varighet. Behandling deles gjerne inn i akuttbehandling – altså det man gjør for å stoppe eller dempe et pågående anfall – og forebyggende tiltak som tas mellom anfall for å redusere hyppigheten. Her konsentrerer vi oss om akuttbehandling av selve anfallet, inkludert egenomsorg og medisiner. (Forebyggende behandling av migrene er et eget tema; kort nevnt kan det innebære daglige medisiner eller livsstilsendringer for å redusere anfallsfrekvensen, og dette kan du lese mer om på vår generelle migreneside.)

Egenomsorg og akutte tiltak under anfallet

Så snart du merker at et migreneanfall er på vei – enten det er i prodromfasen eller når hodepinen akkurat har begynt – kan du sette inn noen enkle egenomsorgstiltak som ofte hjelper:

Ro, hvile og mørke: Prøv å komme deg til et rolig miljø. Legg deg ned i et mørkt, stille rom og lukk øynene. Eliminér mest mulig lys og lyd, da dette reduserer de sensoriske triggerne som kan forverre anfallet. Mange migrenikere har et «migrenerom» eller soverom de trekker seg tilbake til med en gang de kjenner anfallet.
Kjølig kompress: Å legge noe kjølig på pannen eller tinningene kan gi en viss smertelindring. Et kaldt omslag, en ispose (pakket inn i en klut) eller en pose med frosne erter kan brukes. Kulden virker bedøvende og kan trekke sammen blodårene litt, noe som noen ganger lindrer den dunkende smerten.
Søvn: Hvis mulig, forsøk å sove. Søvn hjelper ofte mot migrene – mange opplever at hodepinen er betydelig bedre eller borte når de våkner igjen. Selv en kort blund kan gjøre underverker midt i et anfall. Pass på å ha ro rundt deg så du får sovet uforstyrret.
Masser nakke og tinninger: Lett massasje av nakkemuskler, skuldre eller tinningene kan lindre spenninger. Noen finner også lindring i akupressur – for eksempel massere trykkpunkter ved øyebryn, bak i nakken eller i hånden (mellom tommel og pekefinger). Slike grep kan dempe smertesignalene noe. Vær forsiktig så du ikke anstrenger deg for mye; massasje bør gjøres skånsomt.
Hydrering og små mengder mat: Prøv å drikke litt vann eller te dersom du klarer, spesielt hvis anfallet har vart lenge og du har kastet opp. Dehydrering kan gjøre hodepine verre, så små hyppige slurker med vann er lurt. Hvis du orker, spis noe lett – lavt blodsukker kan forverre migrene, så litt kjeks eller frukt kan hjelpe. Unngå mat med sterke lukter eller smaker som kan trigge kvalme.
Avslapningsteknikker: Dyp pusting, meditasjon eller avspenning kan roe nervesystemet. Noen har nytte av guidede avslapningsøvelser, yoga-strekk (hvis de tåler det) eller bare det å puste rolig inn og ut mens man ligger avslappet i et mørkt rom. Målet er å slippe spenninger i kroppen, da stress og anspenthet kan opprettholde smerten.

Disse egenomsorgstiltakene kan ikke alltid stoppe et migreneanfall, men de kan gjøre det mer utholdelig og kanskje forkorte varigheten noe. Det viktigste er å lytte til kroppen – migrener går ofte lettere over dersom man “kapitulerer” litt og gir kroppen ro, i stedet for å presse seg gjennom aktivitet. Mange migrenikere lærer seg etter hvert et personlig «ritual» for anfallshåndtering som passer for dem.

Hvordan kan Klinikk for Alle hjelpe deg?

Hos Klinikk for Alle møter du erfarne terapeuter med høy kompetanse innen behandling og forebygging av migreneanfall. Vi hjelper deg å kartlegge dine symptomer, tilrettelegge en individuell behandlingsplan og gir deg praktiske råd og veiledning som kan redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av anfallene dine. Ta gjerne kontakt med oss, så hjelper vi deg å finne en løsning som passer nettopp deg.

Et migreneanfall er en gjennomgripende opplevelse som typisk involverer en forfase (prodrom) med tidlige varsler, en eventuell aurafase med nevrologiske symptomer, selve hodepinefasen med intens smerte og kvalme, og en etterfase med utmattelse. Symptomene under anfall kan inkludere alt fra hodepine, kvalme, lys- og lydskyhet til synsforstyrrelser og nummenhet. Heldigvis finnes det behandling – egenomsorg som hvile og mørke, og medisiner som smertestillende eller triptaner kan forkorte anfallet og lindre plagene. Kjenn dine tegn og ikke vær redd for å ta i bruk tiltak tidlig. Og skulle migrenen endre seg eller bli vanskelig å håndtere, oppsøk lege for å få hjelp og utelukke annet. Med riktig kunnskap og behandling kan de fleste migrenepasienter få bedre kontroll på anfallene sine og leve et godt liv til tross for denne utfordrende, men håndterbare nevrologiske tilstanden.

Klinikk for Alle finnes flere steder i landet, og du kan ta kontakt direkte uten henvisning.

Denne artikkelen er skrevet av:

Petter Nordby

Osteopat ved Klinikk for Alle Kristiansand.