Bursitt

Bursitt er en betennelse i én av kroppens slimposer, små væskefylte puter (bursa) som fungerer som glidelag mellom muskler, sener og ben. Disse bursaene sørger for at vev kan bevege seg friksjonsfritt. Ved bursitt fylles slimposen med mer væske enn normalt og hever seg. Dette fører til økt trykk i området, og selv lett bevegelse gir ofte sterke smerter. Som regel er det lettere å holde det berørte området i ro.

Hva er årsaken til bursitt?

Bursitt oppstår oftest som følge av langvarig belastning eller feilbelastning over tid. Gjentatte bevegelser, overbelastning av muskler og sener, eller direkte slag mot et ledd kan irritere slimposene. Eksempler er gjentatt trykk mot kneet ved mye kneling (for eksempel hos flisleggere) eller ved mye arbeid med armen over hodet (for eksempel malere som bruker spikerpistol). Ofte oppstår bursitt etter gradvis slitasje, men tilstanden kan også komme raskt etter en akutt belastning eller skade.

Det er sjelden at bursitt skyldes infeksjon av bakterier. Påvirkning fra en underliggende leddsykdom (for eksempel revmatisme) kan gjøre at man lettere får bursitt, men for de fleste er forklaringen mekanisk. Med økende alder blir slimposer og sener mindre elastiske, noe som kan øke risikoen for bursitt.

Opplever du bursitt?

Våre terapeuter hjelper deg

Bestill time

Symptomer ved bursitt

De vanligste symptomene på bursitt er:

Smerte: Smerter i det rammede området er typisk. Smerten kan gradvis komme over tid eller oppstå relativt plutselig etter belastning.
Hevelse og ømhet: Området rundt leddet kan hovne opp og kjennes varmt og ømt ut. Enkel berøring eller lett trykk kan gjøre vondt.
Nedsatt bevegelse: På grunn av smerte og hevelse vil det være vanskeligere å bevege leddet normalt. Du kan oppleve stivhet, og det kan føles vondt å utføre visse bevegelser (for eksempel bøye kneet, løfte armen eller gå i trapper).
Rødhet og varme: Noen ganger kan huden over bursitten bli rødlig og varm. Dette skjer særlig ved akutte og kraftige betennelser, men kan variere.

Vanligvis forverres smertene ved belastning og aktivitet, og bedres noe ved hvile. Mange med bursitt beskriver at det gjør verst vondt når de setter vekt på det berørte området eller trykker mot det (for eksempel ved kneling på brystet ved knærne). Nattsmerter er også vanlig, spesielt ved skulderbursitt – smertene kan gjøre det vanskelig å sove på den siden som er rammet.

Vanlige former for bursitt

Bursitt kan oppstå i flere ledd. Noen steder er spesielt utsatt på grunn av store bevegelser og belastning. Her ser vi nærmere på bursitt i skulderen, hoften og kneet.

Bursitt i skulderen (bursitt skulder)

Bursitt i skulderen kalles ofte subakromial bursitt. Denne betennelsen forekommer i en slimpose som ligger under den øvre delen av skulderbladet. Bursitt i skulderen (ofte kalt bursitt skulder) gir som regel smerter dypt i selve skulderleddet. Smerten kan stråle noe ut i overarmen. Ofte utvikler symptomene seg raskt – innen timer eller dager – og smertene kan bli svært sterke. Du kan få problemer med å løfte armen, for eksempel når du skal ta på jakke eller gre håret. Smerter om natten er vanlig, særlig hvis du ligger på den vonde skulderen. Området kan kjennes stivt, og du kan oppleve svakhet når du prøver å løfte armen. I noen tilfeller kan skuldren virker litt hoven, men ofte er hevelsen mest dyp i skulderen. Bursitt i skulderen er ofte forbundet med overbelastning eller gjentatt bruk (for eksempel ved tyngre løft eller mye arbeid over skulderhøyde), men kan også opptre uten klar utløsende årsak.

Bursitt i hoften (bursitt hofte)

Bursitt i hoften (ofte kalt bursitt hofte) oppstår som regel rundt den store lårbeinsknuten (trokanter major) på utsiden av hoften, og kalles også trokanterbursitt. Det gir smerter på utsiden av hoften, ofte med utstråling nedover yttersiden av låret. Vanligvis kjennes smertene tydelig når man legger trykk på hoften, for eksempel når man ligger på den siden med et hardt underlag. Aktiviteter som å gå i trapper, løpe eller vende seg i sengen kan forverre smerten. Ofte er det også smertefullt å bøye hoften mot brystet eller å løfte benet sidelengs. Mange beskriver at smertene føles som dype verkende smerter rett over hoften. Bursitt i hoften rammer oftere kvinner enn menn, og er hyppig hos personer med gjentatte belastninger eller feilbelastning av hoften, for eksempel ved mye gange eller løping. Det er ikke uvanlig at tilstanden blir verre i perioder, men kan også svinge i intensitet over måneder.

Bursitt i kneet (bursitt kne)

I kneet finnes flere slimposer som kan bli betente. Bursitt i kneet (ofte kalt bursitt kne) kan vise seg med hevelse og smerte både foran og bak kneet, avhengig av hvilken slimpose som er involvert. Den vanligste typen er prepatellar bursitt (“hushjelpsknee”), hvor bursaen foran kneskålen hovner opp. Dette gir en synlig, avrundet hevelse over kneskålen som kan være øm å ta på. Du kan få vondt når du bøyer eller strekker kneet, og spesielt ved å sitte med bøyet kne over tid eller legge vekt direkte på kneet (for eksempel når du sitter på huk). En annen form er infrapatellar bursitt (“prestekne” eller “korsets kne”), der bursaen under kneskålen blir betent. Dette gir smerte nederst på kneet, ofte forverret av knebøy eller hoppebevegelser. Noen kan også få bursitt bak kneet (popliteal bursitt), som gir smerte og hevelse i bakre kneledd. Ved bursitt i kneet kan huden over det berørte området bli litt rødlig og varm. Ofte merkes det også nedsatt bevegelighet i kneet fordi hevelsen og smerten gjør det vanskelig å strekke ut eller bøye kneet helt. Yrkesgrupper som arbeider mye på knærne – for eksempel flisleggere, gartnere eller rørleggere – har økt risiko for knebursitt.

Diagnostisering av bursitt

For å stille diagnosen bursitt er sykehistorie og klinisk undersøkelse ofte tilstrekkelig. Legen eller terapeuten vil spørre om når smertene startet, hva slags bevegelser eller aktiviteter som forverrer plagene, og om du har risikoeksponering (for eksempel mye arbeid på knærne). Deretter undersøkes det berørte området. Behandleren kjenner etter ømhet, vurderer om det er hevelse, rødhet eller varme, og sjekker leddets bevegelighet og eventuelle svakheter. Ved sykdomshistorien kan diagnosen bursitt allerede mistenkes ut fra typiske symptomer og lokalitet.

I noen tilfeller kan det være vanskelig å skille bursitt fra andre plager som senebetennelse (tendinopati), leddgikt eller artritt. Da kan man supplere med bildediagnostikk. Ultralyd kan for eksempel vise væske i slimposen og vevsendringer. MR er et annet alternativ for å se slimposer og omkringliggende strukturer i detalj. Røntgen tas vanligvis ikke for å bekrefte bursitt (fordi røntgenbildet bare viser ben), men kan brukes for å utelukke andre årsaker til smerter, som slitasje i leddet eller benbrudd.

Ved mistanke om infeksiøs bursitt (vondt, rødt og varmt område, eventuelt feber) vil legen noen ganger ta en væskeprøve fra bursen for å teste for bakterier. Men dette er sjeldent nødvendig ved vanlige bursitter.

Behandlingsmuligheter

Målet med behandlingen av bursitt er å lindre smerte, redusere betennelse og gjenvinne normal bevegelighet. Ofte vil bursitt gradvis gå over av seg selv hvis man avlaster området, men behandlingshjelp kan både korte ned sykdomsforløpet og gi bedre funksjon under opptreningen. Hos Klinikk for Alle fokuserer vi på trygge, konservative behandlinger tilpasset den enkelte pasient. Følgende behandlingsmetoder tilbyr vi for å hjelpe deg med bursittplagene:

Fysioterapi: Våre fysioterapeuter hjelper deg med å redusere smerter og styrke muskulaturen rundt det rammede området. Behandlingen innebærer et individuelt tilpasset treningsprogram med øvelser for bevegelse, stabilitet og styrke. Dette kan inkludere tøyninger og styrkeøvelser for skuldre, hofter eller knær, avhengig av hvor du har smerter. Fysioterapeuten gir også veiledning i riktig arbeids- eller idrettsteknikk og ergonomi, slik at du unngår feilbelastning. Mange pasienter får også tilgang til apparater (for eksempel ultralydterapi eller laser) som supplerende behandling for å dempe betennelse og lette smerten. Hos oss legger vi opp til at du som pasient blir aktivt involvert i behandlingen – gradvis øker du belastningen etter hvert som smerten avtar.
Manuell behandling og massasje: Vi tilbyr også manuell terapi for å løse opp i spente muskler og øke bevegelighet i ledd. Dette gjøres av våre fysioterapeuter eller kiropraktorer, som bruker teknikker som leddmobilisering, muskel- og bindevevsmassasje, tøyninger og triggerpunktbehandling. For eksempel kan manuelle grep mot nakke og skulder bidra til at skulderen din får bedre bevegelse, eller massasje av musklene rundt kneet avlaste trykket mot slimposen. Denne typen behandling kan gi rask lindring i akutte faser ved å redusere muskelspenninger og øke blodsirkulasjonen i området. Deretter kombineres det gjerne med øvelser som du selv kan gjøre hjemme for å holde fremgangen ved like.
Kiropraktikk: Vår kiropraktorer kan utføre leddjusteringer og manipulasjoner for å gjenopprette normal bevegelse i ledd og ryggsøyle. Selv om bursitt i seg selv sitter i en slimpose, har leddene rundt ofte begrenset bevegelse eller dysfunksjon som bidrar til smertene. For eksempel kan stive ledd i nakken eller øvre rygg påvirke skulderbevegelsen, mens stivhet i bekkenet kan gi ekstra belastning på hofter og knær. Kiropraktisk behandling innebærer vurdering og mobilisering av ledd – det kan være ryggrad, bekken, skulder, hofte eller kne – for å forbedre helheten i bevegelsesapparatet. Kiropraktoren gir også ofte råd og øvelser for å bedre holdning og styrke støttemuskulatur, noe som er viktig for å forebygge at bursitten kommer tilbake.
Trykkbølgebehandling: Dette er en moderne behandlingsmetode spesielt egnet for langvarige betennelsestilstander og senelidelser. Trykkbølgebehandling (sjokkbølge) innebærer at høytfrekvente lydtrykksbølger rettes mot det betente området ved hjelp av et hendelignende apparat. Målet er å stimulere kroppens egen reparasjonsevne og bryte opp arrlignende vev. Mange studier viser at trykkbølge kan være effektivt ved for eksempel kronisk trokantbursitt (hofte) eller senebetennelser i skulder og kne. Erfaring fra Klinikk for Alle er at cirka 4 av 5 pasienter merker betydelig bedring eller blir smertefrie etter en serie på 4–5 trykkbølgebehandlinger. Behandlingen varer normalt bare 10–15 minutter per gang, og kan utføres av våre erfarne fysioterapeuter eller kiropraktorer. De mikrotraumene som skapes i vevet ved trykkbølge, fører til økt blodsirkulasjon og en kontrollert akutt betennelsesreaksjon som fremskynder helingsprosessen.
Veiledet rehabilitering (opptrening): Etter den akutte fasen er det viktig å gradvis bygge opp styrke og funksjon. Hos oss får du et strukturert rehabiliteringsprogram som følges opp av en terapeut. Dette kan gjøres ved at du kommer inn til jevnlige oppfølgingsavtaler hvor vi justerer øvelsene under veiledning, eller gjennom digitale verktøy der du får oppfølging på treningen. Målet er å skreddersy treningen slik at den passer til dine symptomer og mål. For eksempel kan det være spesifikke øvelser for rotatormansjetten i skulderen, styrking av setemuskulaturen ved hoftebursitt, eller koordinasjonsøvelser for kneet. Vi sørger for at du gjør øvelsene riktig, gradvis øker belastningen og unngår å provosere opp plagen. Veiledet rehabilitering bidrar til at du trygt kan trene deg tilbake til normale funksjonsnivåer uten at smerter kommer tilbake.

I tillegg til disse metodene kan korttidsbehandling med isposer og avlastning være til hjelp i den akutte fasen. Enkelte pasienter kan også ta betennelsesdempende smertestillende medisiner (for eksempel ibuprofen) etter legens anbefaling for å lindre både smerte og hevelse. Kortisoninjeksjon i slimposen kan i noen tilfeller anbefales av lege for hurtig lindring, men hos Klinikk for Alle fokuserer vi primært på trening og terapi fremfor injeksjoner.

Hvordan kan Klinikk for Alle hjelpe deg?

Hos Klinikk for Alle har vi fagfolk med lang erfaring i å behandle muskelskjelettplager. Våre fysioterapeuter og kiropraktorer samarbeider ofte tverrfaglig for å finne riktig behandlingsopplegg for hver pasient. Vi starter alltid med å lytte nøye til dine symptomer og historier, og gjennomfører en grundig undersøkelse for å finne årsaken til smertene. Ut fra dette lager vi en skreddersydd behandlingsplan som er tilpasset dine behov og mål.

Enten du har bursitt i skulderen, hoften eller kneet, eller smerter andre steder i bevegelsesapparatet, har vi kompetansen og utstyret som trengs for å hjelpe deg. Våre klinikker er moderne og utstyrt med alt fra treningsrom til behandlingsbenker og avansert maskineri som trykkbølgeapparater. Vi legger stor vekt på at du som pasient involveres i egen behandling, gjennom veiledet trening, gode forklaringer og støtte underveis.

Er du klar for å få hjelp med dine plager? Du kan enkelt bestille time via vår nettside eller ringe din nærmeste klinikk. Du er også velkommen til å sende oss en melding for en uforpliktende prat om hva som kan hjelpe deg best. Hos Klinikk for Alle setter vi deg i sentrum – sammen skal vi jobbe for at du får mindre smerter, bedre funksjon og en raskere vei tilbake til hverdagen. Ta kontakt i dag for en konsultasjon, så finner vi den behandlingen som passer akkurat deg.

Bestill en konsultasjon i dag og ta det første steget mot en smertefri hverdag!