Betennelse i skulderen

Hva er betennelse i skulderen?

Betennelse i skulderen vil si at en struktur i skulderen har blitt irritert eller inflammert. Dette kan gjelde muskler, sener eller slimposer (bursae) i skulderleddet. Resultatet er ofte smerte og nedsatt funksjon i skulderen. Mange kaller dette for senebetennelse eller slimposebetennelse avhengig av hvilken struktur som er rammet. Et eksempel er senebetennelse i rotatorcuffen (senene til muskler som stabiliserer skulderleddet), eller betennelse i en slimpose under skulderkammen.

Skulderens anatomi: Skulderleddet består av overarmsbenet (humerus) som møter skulderbladet (scapula) i leddskålen. Kragebeinet (clavicula) forbinder skulderen med brystet. Muskler og sener (bl.a. rotatorcuffen) omgir leddet og sørger for stabilitet og bevegelse.

Vanlige årsaker til skulderbetennelse

Skulderbetennelse oppstår som regel når vevet i skulderen utsettes for mer belastning eller irritasjon enn det tåler. Her er noen vanlige årsaker:

Overbelastning og gjentatte bevegelser: Hyppig bruk av skulderen, spesielt over skulderhøyde, kan føre til mikroskader som utløser en betennelsesreaksjon. Typiske eksempler er tunge løft, maling i tak, kasting med armen eller gjentatte sportsbevegelser. Over tid kan senene gnages mot nærliggende strukturer. For eksempel kan supraspinatus-senen klemmes under skulderkammen ved gjentatte løft, noe som skaper friksjon, hevelse og etter hvert senebetennelse. Yrker og idretter med ensidig skulderbelastning (f.eks. malere, frisører, håndball- eller tennisspillere) har økt risiko for skulderbetennelse.
Dårlig holdning og muskulær ubalanse: Skulderplager utvikles ofte over tid hvis man har feil holdning. Fremoverrullede skuldre og en krum øvre rygg (dårlig sittestilling) kan endre plasseringen av skulderbladet og påvirke mellomrommet under skuldertaket. Dette kan føre til impingement-plager, der sener og slimposer klemmes. Muskulær ubalanse – for eksempel stramme brystmuskler og svake øvre ryggmuskler – bidrar også. Vi ser ofte at skulderproblemer henger sammen med resten av kroppen; en stiv brystrygg eller svak core-muskulatur kan gjøre at skulderen beveger seg mindre optimalt. Over tid kan slike feilbelastninger utløse betennelse og smerter.
Skade eller traume: Akutte skader mot skulderen, som fall på utstrakt arm, slag eller overstrekk, kan irritere eller skade vev slik at det oppstår en betennelse. Et kraftig rykk kan føre til små rifter i en sene eller irritasjon i leddkapselen. Kroppens naturlige reaksjon på vevsskade er betennelse, som en del av reparasjonsprosessen. Etter en slik akutt skade kan området bli rødt, varmt, hovent og smertefullt. Selv etter at en skade har leget kan skulderen være sårbar; en tidligere skade disponerer for ny betennelse ved overbelastning.
Aldersrelaterte forandringer: Med alderen gjennomgår sener og ledd naturlige slitasjeforandringer. Blodsirkulasjonen til senene kan avta, og små skader leges langsommere. Dette gjør at eldre oftere får senebetennelser og langvarige plager i skulderen. Over tid kan det også danne seg små kalkavleiringer i senene (kalsifisering), noe som gir trangere plassforhold og kan utløse kronisk betennelse. I tillegg kan leddbrusk og leddkapsel endre seg med alderen – et kjent eksempel er frossen skulder, der en spontan betennelse i leddkapselen gjør den tykk og stiv. Aldersforandringer som små beinsporer (forkalkninger) rundt skulderleddet kan også bidra til impingement og irritasjon av senene.

Symptomer på skulderbetennelse

Symptomer på betennelse i skulderen varierer noe avhengig av hvilken struktur som er rammet, men generelt opplever man smerter og redusert bevegelighet. Typiske kjennetegn er:

Smerter i skulderen: Smerten kan komme både ved bevegelse og i hvile. Ofte blir den verre når man bruker armen, spesielt ved å løfte den ut til siden eller over hodet. Mange får en skarp smerte når armen løftes over skulderhøyde eller ut til siden, slik at man gjerne unngår disse bevegelsene. Ved senebetennelse kan det også gjøre vondt å føre armen framover eller bak på ryggen.
Hvilesmerter og nattlige smerter: En betent skulder kan verke selv i ro. Smerter om natten er vanlig, særlig om man ligger på den vonde skulderen. Dette kan gå utover nattesøvnen. Noen opplever også utstrålende verk nedover overarmen, av og til helt til albuen og hånden. Smerten beskrives ofte som verkende eller murrende, men med skarpe smerter ved visse bevegelser.
Nedsatt bevegelighet og styrke: Betennelse fører til at det gjør vondt å bevege skulderen i visse retninger. Mange får problemer med hverdagslige ting som å kle på seg (jakken over armen), løfte armen for å gre håret, nå opp i et høyt skap eller ta hånden bak ryggen. Bevegelsesutslaget i skulderen kan bli merkbart redusert. Noen merker også svakhet i armen – for eksempel at man mister kraft ved løfting eller skyving. Sviktende styrke skyldes som regel smerten og at man ubevisst beskytter skulderen, men ved langvarige plager kan musklene bli svakere av lite bruk.
Lokal ømhet, hevelse eller varme: Området rundt en betent sene eller slimpose kan være ømt å ta på. Musklene rundt kan føles stramme og ømme (mange får samtidig muskelknuter/myoser i skuldermuskulaturen). I noen tilfeller ser eller kjenner man også hevelse og varmeøkning over det betente området. For eksempel kan forsiden av skulderen bli hoven og varm ved akutt bicepssenebetennelse. Merk at hevelse ikke alltid er tydelig, spesielt ikke ved dypere strukturer som rotatorcuff-sener.
Frossen skulder tegn: Ved frossen skulder (adhesiv kapsulitt) er det karakteristisk med gradvis tiltagende stivhet. I starten har man mest smerter som kommer snikende over tid (uker til måneder). Deretter blir skulderen stadig stivere – man får svært begrenset bevegelighet i alle retninger, også når terapeuten forsøker å bevege armen passivt. Typisk er det nesten umulig å løfte armen over hodet eller rotere den utover. Smertene kan avta noe i den mest “frosne” fasen, men stivheten dominerer. Tilstanden går som regel over av seg selv, men det kan ta opptil 1–3 år før full bevegelighet er tilbake. Frozen shoulder rammer oftest personer mellom 40–60 år, og særlig diabetikere og kvinner har litt høyere risiko.

Diagnose

For å diagnostisere skulderbetennelse vil behandleren først ta en grundig gjennomgang av sykehistorien din – når og hvordan plagene oppsto, hva som provoserer smerten, og om du har hatt lignende plager før. Deretter utføres en klinisk undersøkelse av skulderen. Behandleren vil teste bevegeligheten din i ulike retninger og kjenne på spesifikke strukturer. Ofte kan man fremprovosere smerten ved å trykke på den betente senen eller bevege armen på bestemte måter. For eksempel indikerer smerte ved visse løft og utslag at supraspinatus-senen eller slimposen under acromion er irritert.

En erfaren kliniker (naprapat, fysioterapeut, kiropraktor eller lege) kan som regel stille diagnosen basert på undersøkelsen. Det er viktig å utelukke andre mulige årsaker til skuldersmerten. Hvis man mistenker større skader – som avrivning av sener eller andre tilstander – kan bildediagnostikk brukes. Ultralyd eller MR er nyttig for å se bløtvev som sener og muskler, og kan påvise f.eks. en delvis avrevet sene eller en kraftig betennelse med væskeansamling. Røntgenbilder kan vise forkalkninger i senene eller eventuelle slitasjeforandringer i skjelettet. Ofte er slik billeddiagnostikk unødvendig ved typiske senebetennelser, men det kan være aktuelt hvis man ikke blir bedre av behandling, eller for å bekrefte diagnosen. En terapeut vil ved behov henvise deg videre til lege for slik utredning.

Betennelse i skulderen?

Våre terapeuter hjelper deg

Bestill time

Behandlinger hos Klinikk for Alle

Hos Klinikk for Alle får du en helhetlig tilnærming til behandling av skulderbetennelse. Våre terapeuter vil først kartlegge dine plager og finne årsaken til betennelsen. Deretter skreddersys behandlingen for deg. Vår behandling kombinerer flere metoder for å redusere smerte, fremme tilheling og gjenopprette normal funksjon i skulderen. Under beskrives de vanligste behandlingene Klinikk for Alle tilbyr for en betent skulder:

Manuelle behandlinger (mobilisering, massasje, triggerpunkt)

Manuell behandling utgjør kjernen i terapeutens verktøykasse. Dette innebærer behandling med hendene for å løsne på spenninger og gjenopprette bevegelse. Leddmobilisering eller justering brukes for å øke bevegeligheten i stive ledd – for eksempel kan terapeuten forsiktig mobilisere skulderleddet eller brystrygg og nakke, slik at skulderen får bedre bevegelsesforutsetninger. Massasje og triggerpunktbehandling rettes mot stram og øm muskulatur. Ved en skulderbetennelse er det vanlig med muskelspenninger i nakke, skulderblad-området og overarm. Terapeuten vil massere og trykke på triggerpunkter (ømme “muskelknuter”) for å øke blodsirkulasjonen lokalt og lindre smerte. Dette bidrar til å redusere muskelspenning som ellers kan opprettholde irritasjonen i skulderen. Mange opplever umiddelbar lindring av massasje og muskulær behandling. Våre terapeuter behandler ikke bare akkurat der det gjør vondt, men ser på sammenhengen i kroppen – har du for eksempel stivhet i brystryggen eller nakken, vil dette også adresseres, siden det kan påvirke skulderfunksjonen. Kombinasjonen av leddbehandling og muskeltøy/massasje gir ofte bedre effekt enn en enkeltstående tilnærming.

Øvelser og rehabilitering

En svært viktig del av behandlingen er aktive øvelser. Klinikk for Alle legger vekt på at pasienten selv gjør øvelser for å styrke skulderen og gjenopprette normal bevegelse. Målet med rehabiliteringen er å gjøre skulderen gradvis sterkere og mer robust, slik at betennelsen leges og ikke kommer tilbake. Styrkeøvelser for muskler rundt skulderbladet og rotatorcuffen hjelper til å avlaste den betente strukturen. For eksempel vil øvelser som roing (for skulderblad-muskulaturen) og utadrotasjon med strikk (for rotatorcuff) kunne styrke de riktige musklene og avlaste senene som har vært overbelastet. Bevegelighetsøvelser og tøying er også viktige – forsiktige pendeløvelser, armhevinger mot vegg, eller “fingerklatring” oppover en vegg kan brukes tidlig for å opprettholde bevegelsen i en smertefull skulder. Terapeuten din vil instruere deg i trygge øvelser tilpasset ditt nivå. Det legges en plan for progresjon – etter hvert som smertene avtar kan du belaste skulderen mer. Studier og erfaring viser at riktig trening fremskynder tilheling og forebygger nye episoder. Faktisk er det ofte bedre å trene enn å bare hvile, så lenge øvelsene gjøres riktig. Du bør unngå provoserende øvelser i starten (det skal ikke gjøre mye verre vondt under øvelsen), men litt muskulær utfordring uten skarp smerte er ønskelig. Klinikk for Alle veileder deg slik at du finner balansen – litt ubehag kan være nødvendig for fremgang, men for mye smerte tyder på at vevet irriteres ytterligere. Som en del av behandlingsforløpet vil du typisk få et hjemmetreningsprogram og oppfølging på klinikken for å justere øvelsene. Vårt fokus er at du skal bli selvhjulpen og sterk i skulderen din igjen.

Akupunktur og annen smertelindring

For å dempe smerter og redusere betennelsen raskere, tilbyr Klinikk for Alle også forskjellige smertelindrende tiltak. Medisinsk akupunktur (dry needling) er noe våre terapeuter ofte benytter. Tynne nåler settes da i triggerpunkter eller smerteområder i muskulaturen. Dette kan føre til lokal avspenning i muskelen og stimulere kroppens egen smertelindring gjennom endorfiner. Mange opplever akupunktur som effektivt mot skuldersmerter. I tillegg brukes varmebehandling hos noen – varme øker blodsirkulasjonen og kan hjelpe stive muskler til å slappe av. Taping er et annet tiltak: En terapeut kan legge på kinesioteip eller sportsteip på skulderen for å støtte opp og avlaste området mellom behandlingene. Dette kan gi en følelse av stabilitet og redusere belastningen på en smertefull sene. Noen ganger vil også anti-inflammatoriske medikamenter anbefales; selv om terapeuten i seg selv ikke skriver ut medisiner, kan han/hun rådføre seg med deg om bruk av reseptfrie betennelsesdempende midler som ibuprofen. Slike NSAIDs demper hevelse og smerte midlertidig, men bør brukes med forsiktighet og kun i korte perioder. Terapeuten kan samarbeide med fastlegen din dersom sterkere tiltak som kortisoninjeksjon vurderes, men oftest prøver vi konservativ behandling først. Gjennom manuell behandling og akupunktur forbedres blodsirkulasjonen og smertene lindres på en naturlig måte, som igjen legger til rette for at du klarer å gjennomføre treningen som skal til for varig bedring.

Holdningskorrigering og ergonomiske råd

En unik del av Klinikk for Alles behandling er fokuset på holdning og ergonomi. Fordi vi ser på kroppen som en helhet, vil terapeuten din ikke bare behandle selve skulderen, men også identifisere feilbelastninger i hverdagen din som kan ha forårsaket problemet. Holdningskorrigering vil si å bevisstgjøre og trene deg på bedre kroppsholdning. Terapeuten vil for eksempel gi deg øvelser for å styrke øvre del av ryggen og bakre skuldermuskulatur, slik at du lettere kan holde skuldrene i en mer optimal posisjon (mer trukket tilbake og ned, i stedet for fremoverrotert). Du kan også få tøyeøvelser for brystmuskulaturen og forsiden av skulderen dersom de er stramme. Slik korrigeres muskulære ubalanser som kan ha bidratt til betennelsen. I tillegg får du ergonomiske råd tilpasset din hverdag. Dersom du har en kontorjobb, vil terapeuten veilede deg i riktig arbeidsstilling: justere stol og bordhøyde, skjermplassering, armstøtte og lignende for å avlaste skuldrene. Har du fysisk arbeid, ser man på løfteteknikk og utstyr (f.eks. om du kan variere bruken av armene mer, eller ta flere små pauser fra ensformige bevegelser). Små justeringer i hverdagen kan utgjøre en stor forskjell over tid. Terapeuten gir råd om hvordan du kan unngå unødvendig stress på skulderen – for eksempel å bytte side når du bærer handleposer, unngå langvarig jobbing med armene over hodet uten pause, og liknende. Denne helhetlige tilnærmingen sikrer ikke bare at betennelsen roes ned nå, men også at risikoen for tilbakefall minskes.

Egenbehandling og forebygging

Du kan selv gjøre mye for å lindre en skulderbetennelse og forebygge at den kommer tilbake. Terapeuten vil gi deg hjemmeoppgaver, men her oppsummerer vi noen generelle tiltak:

Hjemmeøvelser og avlastning

Ved akutte skuldersmerter er det lurt å avlaste skulderen noe de første dagene, men unngå å immobilisere den helt. RICE-prinsippet kan brukes ved en akutt skade eller betennelse: Rest (hvile), Ice (is ned i 15–20 minutter av gangen for å dempe hevelse), Compression (lett kompresjon med bandasje om mulig) og Elevation (hev armen litt når du sitter/ligger). Ising kan gjentas flere ganger daglig første par dager hvis skulderen er hoven og varm. Samtidig er det viktig å bevege skulderen forsiktig så den ikke stivner helt – du bør gjøre lette bevegelser innenfor smertegrensen. Et par ganger om dagen kan du for eksempel la armen henge ned og gjøre forsiktige sirkler (pendeløvelse) for å holde i gang blodsirkulasjonen. Etter den mest akutte fasen (etter noen dager) kan du starte med forsiktige øvelser. Enkle tøyeøvelser som å krabbe med fingrene oppover en vegg, eller stå med hendene på et bord og sakte bøye deg fram (slik at armene løftes over hodet), kan hjelpe på mobiliteten. Etter hvert bør du også legge inn styrkeøvelser. Start med svært lette belastninger – for eksempel strikkøvelser for rotatormansjetten, eller skulderblad-klemøvelser (trekke skulderbladene sammen). Øvelser som aktiverer bakside skulder og øvre rygg er ofte gunstige, da disse områdene gjerne er svake hos dem med skulderplager. Husk at øvelsene ikke skal provosere smerte kraftig. Litt muskelsvie og ubehag er greit, men skarp smerte betyr at du bør gjøre øvelsen lettere eller vente litt til betennelsen har roet seg mer. Jevnlig trening vil over tid øke skulderens toleranse, slik at den tåler mer belastning uten å bli betent.

Enkle tøyeøvelser kan gjøres hjemme: Bildet viser en øvelse der man bøyer seg fremover med hendene på et bord for å strekke skulderen. Slike øvelser kan bidra til å opprettholde bevegelighet og redusere stivhet.

Riktig arbeidsstilling og ergonomi

Forebygging av skulderbetennelse handler mye om å unngå kronisk overbelastning i hverdagen. Ergonomi på jobb og hjemme er derfor viktig. Har du en stillesittende jobb, pass på at arbeidsplassen din er riktig innstilt: Skjermen skal være i øyehøyde (slik at du ikke konstant ser ned eller opp), tastatur og mus bør være plassert så armene hviler avslappet med cirka 90° vinkel i albuene, og stolen bør støtte korsryggen. Ta mikropauser hver time der du ruller med skuldrene, strekker armene og retter opp ryggen. Unngå å sitte og spenne skuldermusklene hele dagen – senk skuldrene og slapp av i nakken. Ved fysisk arbeid, prøv å variere bevegelsene: Bytt arm, endre arbeidsstilling, og bruk hjelpemidler ved tunge løft (for eksempel sekketralle eller få assistanse) for å redusere belastningen på skuldrene. Løfteteknikk er sentralt – hold gjenstanden nær kroppen og løft med beina, ikke med utstrakte armer. Skal du male tak eller gjøre noe over skulderhøyde, ta regelmessige pauser med armen ned. Vær bevisst på holdningen din gjennom dagen: trekk skuldrene litt tilbake og unngå konstant fremoverlent hode/hals, siden dette kan legge press på skulderbuen. Små grep som disse kan forhindre at irritasjon bygger seg opp i skulderen.

God ergonomi på arbeidsplassen avlaster skuldrene. Bildet illustrerer riktig sittestilling ved PC: øverste skjermlinje like under øyehøyde (1), armene avslappet med 90° i albuen (2 og 3), og føttene støttet mot gulvet (5). Unngå at skuldrene heises opp eller at du lener deg for langt fram mot skjermen.

Kosthold og livsstil

Generell helse og livsstil påvirker også hvor lett kroppen håndterer en betennelse. Et sunt kosthold kan dempe betennelsestilstander i kroppen. Matvarer rike på omega-3-fettsyrer (fet fisk som laks, makrell, samt valnøtter og linfrø) virker betennelsesdempende. Også grønnsaker, frukt og bær som inneholder mye antioksidanter kan hjelpe kroppen å reparere seg. Prøv å ha et fargerikt kosthold med bær, grønne bladgrønnsaker, nøtter og olivenolje – dette gir næringsstoffer som bekjemper inflammasjon. Begrens derimot inntaket av svært sukkerholdig og prosessert mat, da disse kan øke betennelsesmarkører hos noen. Husk også viktigheten av restitusjon: kroppen trenger nok søvn for å lege skader. Stress kan gjøre muskulaturen mer anspent og smerte mer fremtredende, så stressmestring (for eksempel gjennom avspenningsteknikker eller lett mosjon) kan indirekte hjelpe skulderen. Røykeslutt er også anbefalt – røyking hemmer blodsirkulasjonen i vev og forsinker tilheling av sener. Kort oppsummert: en kropp i balanse helbreder en betent skulder raskere. Ved å ta vare på hele deg reduserer du også sjansen for nye betennelser.

Når bør man oppsøke profesjonell hjelp?

Mange skulderbetennelser kan forbedres med egeninnsats og hvile, men det finnes situasjoner der det er klokt å oppsøke hjelp. Her er noen retningslinjer:

Varighet og bedring: Om du har moderate skuldersmerter som ikke blir bedre i løpet av en uke eller two med egenbehandling, kan det være lurt å kontakte en profesjonell. Smerter som vedvarer utover 2–3 uker til tross for tiltak, eller som stadig vender tilbake så fort du gjenopptar aktivitet, bør vurderes av en terapeut. Generelt anbefales det å søke hjelp dersom smertene har vart over seks uker uten klar bedring. Jo lenger en betennelse får vedvare, desto vanskeligere kan den være å bli kvitt.
Alvorlighetsgrad: Sterke smerter eller akutte plager bør tas på alvor. Hvis du opplever svært intense smerter i skulderen, plutselig innskrenket bevegelighet (du “får ikke armen opp” i det hele tatt) eller smerter som gjør det umulig å sove natt etter natt, bør du ikke vente lenge med å oppsøke hjelp. Ved milde smerter kan man se an noen dager, men ved store smerter eller mistanke om skade (for eksempel etter et fall) bør man få en vurdering raskt. Oppsøk lege umiddelbart dersom du ikke kan bevege armen etter en skade, da dette kan tyde på brudd eller avrivning som trenger akutt hjelp.
Funksjonsnivå: Når skuldersmertene begynner å gå ut over livskvaliteten din – kanskje du unngår alle aktiviteter med armen, sliter på jobb eller trening, eller ikke klarer vanlige gjøremål hjemme – er det på tide å få profesjonell hjelp. En terapeut kan i slike tilfeller bidra med både smertelindring og en konkret plan for å få deg tilbake i aktivitet. Vent heller ikke til plagene blir kroniske og “setter seg”; tidlig intervensjon gir ofte raskere bedring.
Hva kan terapeuten hjelpe med? En terapeut vil kunne vurdere om smerten faktisk skyldes en betennelse eller om det kan være andre årsaker (for eksempel nerveirritasjon fra nakken, kalkskulder, instabilitet m.m.). Klinikk for Alle har terapeuter med kompetanse til å skille mellom disse tilstandene og henvise videre til lege eller bildediagnostikk dersom nødvendig. Ofte kan terapeuten behandle problemet direkte med manuelle teknikker og øvelser, slik beskrevet over. Dersom du har prøvd hjemmeøvelser og smertestillende uten hell, eller du er usikker på diagnosen, vil en konsultasjon hos Klinikk for Alle være nyttig. Vi kan hjelpe deg med å legge en plan så du ikke går med smerter unødvendig lenge.

Søk hjelp i tide slik at ikke en liten plage utvikler seg til et større problem. Enten du oppsøker fastlege, fysioterapeut, kiropraktor eller naprapat – få en fagperson til å vurdere skulderen dersom du er bekymret. Klinikk for Alle tilbyr rask tilgang til undersøkelse uten henvisning, og vi står klare til å bistå deg på veien mot en frisk skulder.

Hvordan kan Klinikk for Alle hjelpe deg?

Hos Klinikk for Alle kan du få omfattende behandling uten kirurgi. Våre terapeuter bruker manuelle teknikker for å løse opp i stive ledd og stramme muskler, vi anvender akupunktur og andre metoder for smertelindring, og vi veileder deg i effektive øvelser som styrker skulderen din. Denne kombinasjonen av behandling og aktiv rehabilitering bidrar til å akselerere kroppens egen helingsprosess. Samtidig legger vi vekt på å finne årsaken til at du fikk betennelse – enten det er arbeidsstilling, treningsbelastning eller andre faktorer – slik at vi kan gi deg råd om forebygging. Du kan selv gjøre mye gjennom egentrening, riktig ergonomi og sunn livsstil for å unngå nye episoder.

Ta skuldersmerter på alvor, men vit at de aller fleste skulderbetennelser kan behandles med en konservativ tilnærming og god oppfølging. Unngå fullstendig inaktivitet; bevegelse er medisin, så lenge du doserer riktig. Prøv noen av øvelsene og rådene for egenbehandling, men ikke nøl med å søke hjelp dersom plagene vedvarer eller hemmer deg i hverdagen. Klinikk for Alle har klinikker over hele landet med erfarne terapeuter som står klare til å hjelpe deg tilbake til en smertefri hverdag. Ved å kombinere våre behandlinger med dine egne forebyggende tiltak, kan vi sammen sørge for at skulderen din holder seg sterk, bevegelig og fri for betennelse. Skulderhelse er en investering – jo før du tar tak, desto raskere blir du bra igjen. Vi på Klinikk for Alle hjelper deg gjerne på veien mot en frisk skulder!

Bestill en konsultasjon i dag og ta det første steget mot en smertefri hverdag!