Frozen shoulder

Hva er frozen shoulder?

Frozen shoulder, også kalt frossen skulder eller adhesiv kapsulitt, er en smertefull tilstand der skulderleddet gradvis blir stivt og vanskelig å bevege. Tilstanden oppstår når leddkapselen (bindevevshinnen rundt skulderleddet) blir betent og fortykket, noe som fører til arrvev og nedsatt elastisitet. Resultatet er at både bevegelsesutslag og funksjonen i skulderen blir kraftig redusert. Mange pasienter opplever at smertene starter relativt plutselig og tiltar over tid, for deretter å bli fulgt av økende stivhet. Frozen shoulder kan ramme hvem som helst, men forekommer oftest hos personer i middelalderen (typisk mellom 40 og 60 år) og noe hyppigere hos kvinner enn menn.

Tilstanden er relativt vanlig – det er anslått at rundt 2–5 % av befolkningen vil oppleve frozen shoulder i løpet av livet. I noen tilfeller kan en frozen shoulder utvikle seg uten noen klar utløsende årsak. Ofte hører pasienter at “det går over av seg selv hvis man bare venter”. Det er riktig at frozen shoulder som regel er selvbegrensende og kan gå over uten inngrep, men dette kan ta svært lang tid (ofte 1–3 år eller mer). Riktig behandling underveis kan redusere smerter, forkorte sykdomsforløpet og hindre varige begrensninger i skulderens bevegelighet.

Symptomer og påvirkning i hverdagen

Typiske symptomer på frozen shoulder utvikler seg gradvis. I begynnelsen merker man ofte:

Skuldersmerter: Verkende eller skarpe smerter dypt i skulderen, særlig ved bevegelse. Smerten kan stråle ut i overarmen. Mange får kraftige smerter når de forsøker å rotere armen utover eller løfte armen over skulderhøyde.
Stivhet og nedsatt bevegelighet: Etter hvert blir skulderen merkbart stivere. Det blir vanskelig å utføre bevegelser som tidligere gikk fint – spesielt å løfte armen høyt eller vri armen utover/innover. Både aktive bevegelser (når du selv beveger armen) og passive bevegelser (når noen forsøker å bevege armen din) blir begrenset.
Verre om natten: Smertene er ofte verst på kvelds- og nattestid. Det kan være vanskelig å finne en komfortabel sovestilling, spesielt å ligge på den berørte siden. Mange opplever forstyrret nattesøvn på grunn av skuldersmertene.
Muskelspenninger og svakhet: Når skulderen gjør vondt og er stiv over lang tid, er det vanlig å kompensere ved å bruke den mindre. Dette kan føre til at musklene rundt skulderen blir spente og svekkes (muskelsvinn) fordi de ikke blir brukt normalt.

Hvordan påvirker dette hverdagen? En frossen skulder kan ha stor innvirkning på livskvaliteten. Vanlige daglige aktiviteter som å kle på seg, løfte armen for å ta noe ut av et skap, vaske eller gre håret, og å rekke bak ryggen (for eksempel for å knappe en BH eller hente noe i baklommen) kan bli svært utfordrende eller umulige. Mange må tilpasse måten de utfører gjøremål på, eller be om hjelp til ting som tidligere var enkle. I jobbsammenheng kan frozen shoulder være hemmende, særlig hvis arbeidet innebærer løfting eller armbevegelser over skulderhøyde. Også fritidsaktiviteter og trening blir påvirket – man kan måtte ta pause fra favorittsporten sin eller aktivitetsnivået generelt. I tillegg fører de vedvarende smertene og den avbrutte nattesøvnen ofte til tretthet og frustrasjon. Noen opplever også at det psykiske velværet påvirkes; langvarige smerter og funksjonsnedsettelser kan gjøre en lei seg eller engstelig. Det er med andre ord ikke bare skulderen isolert som rammes – hele hverdagen kan bli påvirket når man har frozen shoulder.

De tre fasene i sykdomsforløpet

En frossen skulder går vanligvis gjennom tre faser. Hver fase har sine kjennetegn og varighet, selv om det kan variere fra person til person:

Frysestadiet (smertefase): Dette er begynnelsen på tilstanden. Frysestadiet kjennetegnes av gradvis økende smerter i skulderen. Smertene kan være skarpe ved bevegelse og verkende i hvile, og de forverres ofte om natten. Mange opplever at skulderen begynner å bli stivere mot slutten av denne fasen, men det dominerende symptomet er smerte. Fordi bevegelse gjør vondt, blir man gjerne forsiktig med å bruke armen normalt. Denne fasen varer typisk alt fra et par måneder opp til 6–9 måneder. Det kan være den mest intense og plagsomme perioden fordi smerten er fremtredende, og det kan være vanskelig å finne lindring.
Stivhetsstadiet (frossen fase): I denne fasen avtar gjerne smertene noe, særlig i hvile. Skulderen er imidlertid nå merkbart stiv – bevegeligheten er sterkt redusert i flere retninger. Selv om det ikke gjør like vondt hele tiden, kan fortsatt visse bevegelser utløse skarp smerte, og man føler at skulderen “sitter fast”. Daglige aktiviteter kan være enda mer utfordrende nå, fordi armen rett og slett ikke lar seg løfte eller rotere normalt. Mange beskriver det som om skulderen er “frosset fast”, derav navnet frossen skulder. Stivhetsfasen varer gjerne i flere måneder, ofte i området 4–12 måneder. For noen kan det være den mest frustrerende fasen, siden man har litt mindre vondt men samtidig er svært funksjonshemmet av manglende bevegelse.
Opptiningsfasen (tinefase): Den tredje og siste fasen er opptining, hvor skulderen gradvis “tiner opp” igjen. I denne perioden begynner bevegeligheten sakte men sikkert å vende tilbake. Leddkapselen blir etter hvert mindre stram, og arrvevet strekkes gradvis. Smertene avtar betydelig eller forsvinner nesten helt. Man merker at man uke for uke kan bevege armen litt mer enn før – kanskje klarer man plutselig å løfte den høyere eller rotere litt lenger. Muskler som har blitt svekket kan fortsatt være svake, så man føler seg stiv og svak til å begynne med, men funksjonen forbedres gradvis. Opptiningsfasen kan være langvarig; for noen tar det bare 3–6 måneder å gjenvinne det meste av bevegeligheten, mens for andre kan det strekke seg over 12–18 måneder eller enda lengre. Selv uten aktiv behandling vil de fleste oppleve betydelig bedring i løpet av denne fasen, men hos noen kan ikke all stivhet og bevegelsesutslag bli 100 % som før.

Hele sykdomsforløpet fra start til slutt kan altså variere mye i varighet – alt fra rundt 1 år til så mye som 3 år eller mer i enkelte tilfeller, hvis man er uheldig. Det positive er at frozen shoulder oftest er forbigående; tilstanden går over til slutt, og bevegelsen kommer tilbake. Men uten behandling kan det ta unødvendig lang tid, og man risikerer å få varige bevegelsesinnskrenkninger. Derfor anbefales det å sette inn tiltak tidlig for å lindre symptomer og forsøke å korte ned det totale forløpet.

Mistenker du frozen shoulder?

Våre terapeuter hjelper deg

Bestill time

Årsaker og risikofaktorer

Det er ikke alltid en åpenbar enkeltårsak til at frozen shoulder oppstår. I mange tilfeller kommer tilstanden snikende uten et klart utløsende traume – dette kalles ofte idiopatisk (primær) frossen skulder. Likevel finnes det flere kjente risikofaktorer og utløsende omstendigheter som kan øke sannsynligheten for å utvikle frozen shoulder:
- Immobilisering og skade: En vanlig medvirkende årsak er en periode med immobilitet i skulderen – for eksempel etter en skade eller operasjon. Hvis armen har vært i fatle eller man unngår å bevege skulderen på grunn av smerter (f.eks. etter et fall, brudd i armen, rotatorkuff-skade eller skulderkirurgi), kan leddkapselen trekke seg sammen og bli stiv. Denne mangelen på bevegelse kan utløse en betennelsesreaksjon i kapselen som utvikler seg til frozen shoulder. Selv relativt små skader som gjør at man “skåner” armen over tid, kan potensielt starte prosessen.
- Metabolske og hormonelle faktorer: Visse underliggende sykdommer er forbundet med økt risiko. Diabetes (både type 1 og type 2) er en kjent risikofaktor – personer med diabetes har betydelig høyere forekomst av frozen shoulder enn resten av befolkningen. Faktisk anslås det at så mye som 10–20 % av diabetikere vil oppleve frozen shoulder en eller annen gang. Tilstanden kan også noen ganger være det første tegnet på diabetes hos personer som ikke har fått diagnosen ennå. Skjoldbruskkjertel-sykdommer (for høyt eller for lavt stoffskifte) er en annen faktor som øker risikoen. I tillegg nevnes andre tilstander som hormonelle endringer (for eksempel i forbindelse med overgangsalder) og visse hjerte- og karsykdommer som mulige risikofaktorer.
- Alder og kjønn: Frozen shoulderses som nevnt oftest hos middelaldrende og eldre voksne. Flertallet av pasientene er i aldersgruppen rundt 40–60 år. Kvinner er noe mer utsatt enn menn – omtrent 60–70 % av de som rammes er kvinner. Det norske kallenavnet “femtiårsskulder” har oppstått nettopp fordi tilstanden typisk debuterer rundt 50-årsalderen.
- Tidligere skulderproblemer: Personer som har hatt andre skulderplager, som alvorlig senebetennelse (tendinopati) eller kalkavleiring i skulderen (kalkskulder), kan være mer sårbare for å utvikle frozen shoulder. Årsaken kan være at smerter fra disse tilstandene fører til at man bruker skulderen mindre og dermed risikerer kapselstivning.
- Traume eller skade mot skulderen: Et direkte traume (for eksempel et hardt fall eller slag mot skulderen) kan i noen tilfeller utløse en inflammatorisk prosess i skulderleddet som ender i en frozen shoulder. Selv om dette ikke er den vanligste årsaken, er det rapportert at frozen shoulder kan utvikle seg i kjølvannet av et traume.
- Andre faktorer: Slitasjegikt (artrose) i skulderleddet nevnes av og til som en mulig medvirkende faktor – degenerative endringer kan forstyrre leddfunksjonen og bidra til betennelse i kapselen. Videre har personer som har gjennomgått lengre sykehusopphold eller vært sengeliggende (for eksempel etter slag eller større operasjoner) forhøyet risiko, fordi inaktivitet i skulderen kan gi kapselskrumpning.
Det er viktig å understreke at frossen skulder ikke skyldes en infeksjon eller en akutt skade i selve leddet, men heller en kompleks reaksjon i leddkapselen og omkringliggende vev. Ofte er det en kombinasjon av faktorer som ligger bak. Og selv om man har en eller flere risikofaktorer, betyr ikke det at man garantert vil få frozen shoulder – det øker bare sannsynligheten. Omvendt kan noen uten noen kjent risikofaktor likevel oppleve tilstanden.

Til slutt kan det nevnes at dersom man først har hatt frossen skulder i den ene armen, er det en viss sjanse (omtrent 10–20 % ifølge enkelte studier) for at man senere kan utvikle det i den andre skulderen. Heldigvis skjer dette ikke hos flertallet, men det er greit å være oppmerksom på risikoen. Den gode nyheten er at det svært sjelden oppstår i samme skulder flere ganger – som regel får man det kun én gang per skulder.

Behandling av frozen shoulder

Behandlingsmulighetene for frozen shoulder fokuserer på å lindre smerte, bevare eller øke bevegeligheten og hjelpe skulderen tilbake til normal funksjon. Fordi tilstanden gjerne går over av seg selv over tid, har behandling tradisjonelt handlet om å hjelpe pasienten å komme best mulig gjennom forløpet. Hos Klinikk for Alle legger vi vekt på en tverrfaglig og tilpasset tilnærming. Det betyr at våre terapeuter skreddersyr behandlingen ut fra hvilken fase av frossen skulder du befinner deg i, og dine individuelle behov. I tidlig fase vil smertereduksjon og forsiktig bevegelsestrening stå sentralt, mens i senere faser rettes fokus mer mot å gjenvinne bevegelsesutslag og styrke. Underveis er det viktig med riktig veiledning slik at man gjør de rette tiltakene til rett tid og unngår forverring.

Hos Klinikk for Alle tilbyr vi en rekke konservative (ikke-kirurgiske) behandlingsformer for frozen shoulder, blant annet:

Fysioterapi: Våre fysioterapeuter har spesialkompetanse på skulderplager og kan hjelpe deg gjennom alle faser av frozen shoulder. Fysioterapi innebærer blant annet øvelsesterapi og leddmobilisering. Terapeuten vil instruere deg i skånsomme tøyinger og øvelser for skulderen som er tilpasset smertenivået ditt. I den smertefulle fasen kan fysioterapeuten fokusere på smertelindring og det å holde skulderen forsiktig i bevegelse (for eksempel pendeløvelser og lett uttøyning innenfor smertegrensen). Når skulderen er i den stive fasen, vil fysioterapeuten gradvis prøve å øke bevegeligheten gjennom forsiktige mobiliseringsteknikker (manuelle tøyninger av leddkapsel og muskulatur) og etter hvert mer uttøyning. I opptiningsfasen legges det ofte inn mer aktive øvelser for å styrke skulder- og skulderbladsmuskulaturen og gjenopprette normal funksjon. Fysioterapi kan også innebære bruk av varmebehandling, elektroterapi eller andre metoder for å lindre smerte og øke blodsirkulasjonen, alt etter hva som passer for deg. Et nøkkelpunkt er at øvelsene og behandlingen tilpasses progresjonen – hos Klinikk for Alle følger fysioterapeuten deg tett opp og justerer programmet ditt etter hvert som skulderen forbedres.
Kiropraktikk: Våre kiropraktorer jobber også mye med pasienter som har frossen skulder. En kiropraktor vil, i likhet med en fysioterapeut, gjøre en grundig undersøkelse og bidra til diagnosestillingen. Når det gjelder behandling, kan kiropraktoren benytte ulike manuelle teknikker for å bedre funksjonen i skulderen og omkringliggende områder. Dette kan inkludere leddmanipulasjon eller leddjustering av øvre rygg, nakke eller skulderledd der hvor det er trygt og hensiktsmessig, samt spesielle mobiliseringsteknikker for skulderleddet. Tanken er at ved å adressere stivhet også i nærliggende ledd (for eksempel i brystryggen eller skulderbladregionen), kan man redusere kompenserende belastning på den vonde skulderen. Kiropraktorer har utdypet kunnskap om bevegelsesapparatet og kan gi råd om hva du bør eller ikke bør gjøre av aktiviteter. De kan også hjelpe til med smertelindring gjennom triggerpunktbehandling, lette tøyninger og andre manuelle grep. Ofte inngår kiropraktisk behandling som ett element i et helhetlig opplegg parallelt med øvelser og fysioterapi. Kiropraktoren kan i tillegg henvise deg videre til bildediagnostikk eller medisinsk spesialist ved behov, og fungerer som en del av det tverrfaglige teamet hos Klinikk for Alle.
Massasje og muskelbehandling: Stramme muskler rundt en stiv skulder kan forverre smerteopplevelsen og ytterligere begrense bevegelsen. Våre massører og terapeuter tilbyr massasjebehandling og triggerpunktbehandling for musklene i og rundt skulderen, nakken og skulderbladene. Massasje øker blodsirkulasjonen i muskulaturen, hjelper med å løsne opp spenninger og kan gi smertelindring og bedre bevegelighet i området. Ofte kan en frozen shoulder føre til kompensatoriske spenninger i nakke og øvre rygg fordi man bruker disse områdene mer når skulderen ikke fungerer normalt – massasje kan derfor også settes inn på disse områdene for å avlaste skulderen. Som en del av et behandlingsforløp hos Klinikk for Alle vil massasje typisk bli kombinert med de aktive tiltakene (øvelser, mobilisering), slik at man både myker opp muskulaturen og jobber med å øke leddutslaget.
Øvelsesbehandling og rehabiliteringstrening: Et svært viktig element i behandlingen er øvelser – både de du gjør i klinikken under veiledning og egentrening du utfører hjemme. Våre terapeuter vil lære deg spesifikke øvelser for frozen shoulder. I tidlige faser dreier det seg om svært forsiktige bevegelser (f.eks. pendeløvelser der du lar armen henge og svinge forsiktig, eller bruk av den friske armen til å løfte den stive armen så langt det går uten skarp smerte). Etter hvert som bevegeligheten bedres, vil du få nye øvelser som gradvis strekker kapselen mer og styrker musklene rundt skulderen. Det kan være øvelser som å “krype” med fingrene opp langs en vegg for å løfte armen høyere, rotere armen ut med hjelp av en pinne eller treningsstrikk, eller skulderblad-stabiliserende øvelser. I opptiningsfasen kan tyngre styrkeøvelser for skuldre og armer innføres for å gjenvinne kraften du tapte under sykdomsperioden. Klinikk for Alle legger vekt på at du får et tilpasset treningsprogram og opplæring i riktig teknikk. Regelmessig egentrening er nøkkelen til fremgang – derfor følger vi opp at øvelsene fungerer for deg, og justerer dem når du gjør fremskritt. Øvelsesbehandling bidrar både til å øke bevegelsen, forhindre ytterligere stivhet og sikre at du blir sterk og funksjonell når skulderen “tiner opp” igjen.
Tverrfaglig tilnærming: Frossen skulder kan være en kompleks tilstand som krever tid og tålmodighet. Hos Klinikk for Alle har vi et tverrfaglig team bestående av blant annet fysioterapeuter, kiropraktorer, manuellterapeuter og massasjeterapeuter som jobber sammen for ditt beste. Det betyr at du som pasient får fordelen av flere fagpersoners kompetanse. Vi konfererer internt om din situasjon ved behov – for eksempel kan en fysioterapeut og kiropraktor diskutere fremgangsmåte for at du skal få optimal bedring. Denne helhetlige tilnærmingen sikrer at alle aspekter ved problemet adresseres: leddmobilitet, muskelfunksjon, smertekontroll og trening. En tverrfaglig behandlingsplan kan innebære at du får ulike typer behandling parallelt eller sekvensielt (for eksempel kiropraktisk justering først for å løsne opp, deretter fysioterapeutiske øvelser for å styrke området). Klinikk for Alle har lang erfaring med å behandle muskel- og skjelettplager, og våre terapeuter deler kunnskap på tvers av fagfelt for å oppnå best mulige resultater for pasientene våre.

I tillegg til de nevnte behandlingene vil terapeuten din alltid gi deg råd og veiledning underveis. Det er viktig at du forstår hva som skjer i skulderen, hva du selv kan gjøre, og hva du bør unngå. Hos Klinikk for Alle setter vi av tid til å svare på spørsmålene dine og justere behandlingen etter hvordan du responderer. Vi vet at frossen skulder kan være frustrerende, og vårt mål er å støtte deg gjennom hele forløpet – både fysisk og mentalt.

Medisinske tiltak: I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å supplere de konservative tiltakene med medisinske behandlingsmetoder. En vanlig tilleggsbehandling er kortisoninjeksjon i skulderleddet. Kortison (steroid) er et kraftig betennelsesdempende medikament som kan injiseres i leddkapselen av en lege. Dette kan gi reduksjon av smerte og inflammasjon, spesielt i den tidlige, smertefulle fasen. Mange opplever rask smertelindring av en kortisoninjeksjon, noe som kan gjøre det lettere å gjennomføre fysioterapi og øvelser i etterkant. Virkningen er ofte midlertidig (uker eller måneder), men kan være et nyttig vindu for videre rehabilitering. Hos Klinikk for Alle har vi ikke leger som setter injeksjoner på huset, men våre terapeuter kan vurdere om du kan ha nytte av dette og eventuelt henvise deg til lege eller samarbeidende klinikk for injeksjonsbehandling.

Videre vil de fleste også bruke smertestillende eller betennelsesdempende medisiner (for eksempel NSAIDs som ibuprofen) i en periode for å håndtere smerten. Dette kan du få anbefalt av fastlegen din, og slike medisiner kan tas parallelt med behandling hos oss for å gjøre hverdagen mer levelig.

Kirurgiske inngrep er sjelden nødvendig ved frozen shoulder, men i svært vanskelige tilfeller som ikke bedres over tid kan man bli henvist til ortoped. Ortopeden kan utføre enten en manipulasjon under narkose (hvor pasienten er bedøvet mens skulderen beveges kraftig for å løsne kapselen) eller en artroskopisk kapselløsning (kikkehullskirurgi der stramme deler av leddkapselen snittes opp). Slike tiltak er siste utvei og blir kun vurdert dersom langvarig konservativ behandling ikke har gitt tilstrekkelig bedring. De aller fleste slipper kirurgi – de kommer i mål med tålmodighet, fysikalsk behandling og trening.

Forebygging og egenbehandling

Finnes det noe man kan gjøre for å forebygge frozen shoulder, eller behandle seg selv hjemme? Siden årsaken ofte er sammensatt eller ukjent, er det ingen bombesikker måte å forhindre tilstanden på i alle tilfeller. Likevel er det noen fornuftige tiltak som kan redusere risikoen og generelt være bra for skulderhelsen:

Hold skulderen i bevegelse: Det aller viktigste forebyggende rådet er å unngå lengre perioder med immobilitet. Bruk armen din i det daglige så lenge det er mulig, selv om du har litt vondt. Hvis du for eksempel har en mindre skulderskade eller har vært gjennom en operasjon, følg anbefalingene for rehabilitering nøye. Ofte vil helsepersonell gi deg øvelser og bevegelsesråd tidlig etter en skade – dette er for å forhindre at leddet stivner. Ikke bli helt passiv med skulderen med mindre du har fått beskjed om det. Ved kontorarbeid eller stillesittende hverdag, ta små pauser for å rulle med skuldrene, løfte armene og bevege dem gjennom bevegelsesutslaget. Regelmessig bevegelse opprettholder blodsirkulasjonen og leddenes elastisitet.
Vær obs ved risikotilstander: Har du diabetes eller stoffskiftesykdom, vær ekstra oppmerksom på skulderhelsen din. God sykdomskontroll (for eksempel godt regulert blodsukker) kan potensielt redusere risikoen for komplikasjoner generelt, selv om man ikke kan garantere at det hindrer frossen skulder spesifikt. Hvis du merker begynnende skulderstivhet, ikke vent med å få det undersøkt. Personer med slike risikofaktorer bør gjerne være tidlig ute med tiltak ved skuldersmerter.
Spesifikke øvelser og styrking: Det kan være lurt å inkludere noen skulderøvelser i treningshverdagen din, spesielt om du vet at du har litt stive skuldre. Enkle tøyeøvelser for skuldrene (for eksempel å føre armene bak ryggen og tøye brystmuskulaturen, eller å løfte armene over hodet og strekke deg jevnlig) kan bidra til å opprettholde normal bevegelighet. Å styrke musklene i skulder og øvre rygg (for eksempel gjennom øvelser som roing, utad- og innadrotasjon med strikk, eller skulderpress med lette vekter) kan også gi bedre stabilitet i skulderen. En sterk og fleksibel skulder tåler belastninger bedre og kan være mindre utsatt for skader som fører til immobilisering.
Tidlig oppfølging av skuldersmerter: Ikke avfei skuldersmerter som “noe som går over” dersom de varer mer enn et par uker, spesielt dersom du merker tiltagende stivhet. Jo tidligere du får stilt riktig diagnose og kommer i gang med behandling, desto lettere er det å snu en ugunstig utvikling. Hvis man fanger opp en begynnende frozen shoulder i frysefasen, kan man sette inn tiltak som begrenser stivheten og smertene før det blir for ille. Ta kontakt med fagpersonell (for eksempel fysioterapeut, kiropraktor eller lege) for en vurdering av skulderen din dersom du er bekymret.
Råd for egenbehandling hjemme: Har du først fått diagnosen frossen skulder, finnes det også ting du kan gjøre selv mellom behandlingstimene for å hjelpe på situasjonen. For det første: følg øvelsesprogrammet du har fått av din behandler – regelmessighet er viktig. I tillegg kan varme bidra til å lindre smerte og øke bevegeligheten midlertidig. Prøv å legge en varmepakning eller varmeflaske på skulderen i 10–15 minutter, eller ta en varm dusj før du gjør øvelsene; varmen kan hjelpe musklene og kapselen til å slappe mer av. En annen egenbehandlingsøvelse mange har nytte av er pendeløvelser: Bøy deg framover og la den vonde armen henge ned mot gulvet, og forsøk å svaie den forsiktig i små sirkler eller fram-og-tilbake bevegelser. Tyngdekraften hjelper da til med å “trekke” litt i leddet uten at du løfter aktivt – dette kan øke sirkulasjonen og bevege skulderen litt uten for mye smerte. Unngå derimot tunge løft eller brå bevegelser som provoserer smerten. Det er viktig å respektere smertegrensen: litt ubehag ved tøying kan være nødvendig, men skarp smerte er et tegn på at du presser for hardt.
Tålmodighet og jevn progresjon: Forebygging og egeninnsats handler også om innstilling. Vær forberedt på at frossen skulder tar tid å bli kvitt, og at fremgangen ofte kommer gradvis. Sett deg delmål – for eksempel å oppnå en viss bevegelse innen noen uker, eller å klare en bestemt aktivitet litt bedre enn før. Feire små fremskritt. Unngå å bli helt motløs selv om det går sakte; stress og negativt fokus kan i seg selv gjøre at musklene spenner seg mer. Prøv heller å ha en jevn rutine med øvelser, hvile når du trenger det, og oppfølging hos terapeuten din. Over tid vil innsatsen gi resultater.

Oppsummert: Det beste du kan gjøre for skulderhelsen din er å holde deg aktiv og lytte til kroppens signaler. Unngå unødvendig langvarig stillstand, særlig etter en skade. Og skulle ulykken være ute og du merker at skulderen begynner å fryse til, finnes det heldigvis mye både du og helsepersonell kan gjøre for å håndtere det.

Hvordan kan Klinikk for Alle hjelpe deg?

Klinikk for Alle har lang erfaring med å diagnostisere og behandle frozen shoulder. Vi vet hvor utfordrende denne tilstanden kan være, og vårt mål er å hjelpe deg tilbake til en smertefri og funksjonell hverdag så raskt som mulig. Hos oss møter du et kompetanseteam av fysioterapeuter, kiropraktorer og andre terapeuter som samarbeider for å gi deg et optimalt behandlingsforløp.

Først vil vi foreta en grundig undersøkelse av skulderen din for å bekrefte diagnosen og vurdere hvilken fase av frozen shoulder du befinner deg i. Deretter lager vi en skreddersydd behandlingsplan tilpasset deg og din situasjon. Denne planen kan inkludere manuell behandling (f.eks. leddmobilisering, muskelbehandling og eventuelle justeringer), et tilpasset treningsprogram med øvelser du gjør både hos oss og på egen hånd, samt jevnlig oppfølging for å justere behandlingen etter behov. Vi legger stor vekt på tverrfaglighet – det betyr at dersom du har nytte av å gå til både fysioterapeut og kiropraktor parallelt, så legger vi opp til det. Våre terapeuter vil også gi deg praktiske råd for hva du kan gjøre hjemme for å lindre smerte og bedre bevegeligheten mellom behandlingstimene.

Gjennom hele forløpet vil Klinikk for Alle være din partner i rehabiliteringen. Vi følger deg opp med støtte og motivasjon, og vi overvåker fremgangen din nøye. Skulle vi oppdage at du trenger tilleggsundersøkelser (for eksempel røntgen/MR) eller annen medisinsk behandling som kortisoninjeksjon, hjelper vi deg med henvisninger og råd i samarbeid med leger. Vårt fokus er alltid på din totale helse og funksjon – vi ønsker å behandle hele deg, ikke bare skulderen isolert.

Når du kommer til Klinikk for Alle med frossen skulder, kan du forvente å bli møtt med forståelse og profesjonalitet. Vi vet at det krever tålmodighet å bli bra av en slik tilstand, men du skal slippe å stå i det alene. Våre behandlere vil gjøre sitt ytterste for at du opplever smertelindring, gradvis fremgang og mestring underveis. Målet er at du etter endt behandling hos oss har fått tilbake mest mulig av bevegeligheten i skulderen, er fri for vesentlige smerter og har kunnskap om hvordan du best kan vedlikeholde skulderhelsen din fremover.

Sliter du med en stiv og smertefull skulder som du mistenker kan være frozen shoulder? Ta gjerne kontakt med Klinikk for Alle. Vi kan hjelpe deg med å få stilt riktig diagnose og starte behandlingen som trengs. Med vår tverrfaglige tilnærming og lange erfaring innen skulderplager er du i trygge hender. Sammen jobber vi for at du skal gjenvinne en velfungerende skulder og komme tilbake til det livet du elsker – uten at smerter skal sette begrensninger.

Bestill en konsultasjon i dag og ta det første steget mot en smertefri hverdag!

Denne artikkelen er skrevet av:

Christian Lunow

Kiropraktor ved Klinikk for Alle Ski.

Referanser

Cho, C.-H., Bae, K.-C., & Kim, D.-H. (2019). Treatment Strategy for Frozen Shoulder. Clinics in Orthopedic Surgery, 11(3), 249. doi:10.4055/cios.2019.11.3.249
Overlege Anders Stålman, Capio Artro Clinic/Sophiahemmet: https://www.internetmedicin.se/page.aspx?id=6015