Bekkenløsning

Bekkenløsning er en tilstand mange gravide kvinner opplever i varierende grad. Tilstanden kjennetegnes av smerter i bekkenet og nedre rygg, og den oppstår i forbindelse med graviditet. Bekkenløsning kan være utfordrende i hverdagen, men med riktig kunnskap og oppfølging er det mulig å lindre plagene og fortsette å leve et aktivt liv. I denne guiden forklarer vi hva bekkenløsning er, hvilke symptomer du kan kjenne på, vanlige årsaker og risikofaktorer, samt hvordan det diagnostiseres. Vi går gjennom behandlingsalternativer, forebygging og egenomsorg, hvordan bekkenløsning kan påvirke hverdagen og den psykiske helsen, hva du kan forvente etter fødsel, og til slutt hvordan Klinikk for Alle kan hjelpe deg med denne tilstanden.

Hva er bekkenløsning?

Bekkenløsning, medisinsk ofte kalt bekkenleddsmerter i svangerskapet, er en tilstand der leddene i bekkenet blir mer bevegelige og gir smerter. Under en graviditet skjer det alltid en viss naturlig «løsning» av bekkenet – hormonelle endringer (spesielt hormonet relaxin) gjør leddbåndene mykere for å forberede kroppen på fødsel. For de fleste gravide er denne oppmykningen normal og gir lite ubehag. Symptomatisk bekkenløsning oppstår imidlertid når løsningen fører til betydelige smerter og funksjonsproblemer.

Selve bekkenet består av tre ledd: skambenet foran (symfysen) og to iliosakralledd bak på hver side mellom korsbenet og hoftebeina. Ved bekkenløsning kan disse leddene bli ustabile eller irriterte. Det er viktig å merke seg at selve bekkenet ikke “går fra hverandre” – bevegelsen i leddene er fortsatt liten, men nok til å utløse smerter hos noen. Tilstanden innebærer altså ikke at bekkenet er skadet, men at de normale forandringene i ledd og leddbånd medfører smerter utover det vanlige.

Bekkenløsning forekommer kun i forbindelse med svangerskap. Både førstegangsgravide og flergangsfødende kan oppleve det. Omtrent halvparten av gravide opplever en eller annen grad av bekkensmerter i løpet av svangerskapet, men det er langt fra alle som får alvorlige plager. Man antar at rundt 10–20% av gravide utvikler en mer utpreget bekkenløsning med betydelige symptomer. Tilstanden er ikke farlig for verken mor eller barn, men kan være svært ubehagelig og hemmende for den gravide.

Symptomer på bekkenløsning

Symptombildet ved bekkenløsning varierer fra person til person. Noen opplever milde plager, mens andre kan ha sterke smerter som påvirker dagliglivets gjøremål. Vanlige symptomer inkluderer:

Smerter i bekkenet: Typisk lokalisert foran ved skambenet (symfysen) og/eller bakover mot korsrygg og seteregion der iliosakralleddene sitter. Smerten kan kjennes på én side eller begge sider av bekkenet.
Utstrålende smerter: Smerter kan stråle ned i setemuskulaturen, lysken eller baksiden av lårene. Noen beskriver også diffuse smerter i hofter eller nedre mage.
Verre ved aktivitet: Smertene forverres som regel ved bevegelser og belastninger. Å gå lengre distanser, stå lenge av gangen eller reise seg opp fra sittende kan trigge smertene. Mange merker økte plager ved trappegåing, løfting, snu seg i sengen eller det å kle på seg bukser (bevegelser der man må stå på ett bein).
Vaggende gange: En del gravide med bekkenløsning får en karakteristisk gange der man vrikker fra side til side (”vaggende” gange) for å forsøke å avlaste bekkenet.
Låsninger og klikking: Noen kan oppleve at leddene i bekkenet føles som om de hakker eller klikker. Spesielt symfysen kan av og til gi en følelse av «knepping» ved bevegelse. Dette kan oppleves ubehagelig, men er ikke farlig.
Smerter ved vektfordeling: Det kan gjøre vondt å stå og balansere vekten ujevnt. Mange må stå med vekten fordelt likt på begge bein. Det å stå på ett bein (for eksempel når man tar på sko) kan være svært smertefullt.
Søvnproblemer: Smertene kan gjøre det vanskelig å finne en komfortabel sovestilling. Nattesøvnen blir ofte avbrutt fordi man våkner av smerter ved vending i sengen eller når man skal opp.
Ingen nerverelaterte symptomer: I motsetning til isjias eller skiveprolaps gir ikke bekkenløsning nummenhet eller prikking i beina. Smerten stammer fra ledd/leddstrukturer, ikke fra klemming av nerver.

Alvorlighetsgraden spenner fra mildt ubehag ved enkelte bevegelser, til at noen får store smerter som begrenser de fleste aktiviteter. I de mest uttalte tilfellene kan kvinnen ha problemer med å gå uten hjelpemidler og trenger mye hvile. Heldigvis er det et mindretall som får så store plager, og symptomene avtar som oftest når belastningen minker (for eksempel ved hvile eller avlasting).

Vanlige årsaker og risikofaktorer

Den eksakte årsaken til at noen utvikler symptomatisk bekkenløsning er ikke fullt ut forstått. Hormonelle endringer i svangerskapet (spesielt økt produksjon av relaxin og progesteron) bidrar til at leddbåndene i bekkenet blir mer elastiske. Dette skjer hos alle gravide og er en normal prosess for å kunne utvide bekkenet under fødsel. Hvorfor enkelte får betydelige smerter av denne prosessen mens andre ikke merker noe særlig, er et spørsmål forskerne fortsatt søker svar på. Det antas at kombinasjonen av hormonell påvirkning og mekanisk belastning på bekkenledd kan utløse plagene.

Flere risikofaktorer og medvirkende årsaker er identifisert:

Tidligere bekkenleddsmerter: Den klart største risikofaktoren er å ha hatt bekkenløsning i et tidligere svangerskap. Kvinner som har opplevd sterke bekkensmerter i én graviditet, har betydelig økt sannsynlighet for å få det igjen i senere svangerskap.
Flergangsfødende: Risikoen synes å øke med antall graviditeter. Bekkensmerter kan forekomme i første svangerskap, men er ofte vanligere eller kommer tidligere i senere svangerskap, særlig hvis man hadde det sist gang.
Tidligere muskel- og skjelettplager: En historie med korsryggsmerter eller bekkenplager før graviditet kan disponere for bekkenløsning. Også kvinner med generelt hypermobile ledd (overbevegelige ledd) kan være mer utsatt, da leddbåndene deres i utgangspunktet er mer tøyelige.
Fysisk belastning i hverdagen: Kvinner som har fysisk krevende arbeid eller som står og går mye i løpet av dagen, kan oppleve forverring av bekkensmerter. Tunge løft, ugunstige arbeidsstillinger og stress kan bidra som utløsende faktorer. Studier har vist at fysisk tungt arbeid og høy belastning over tid kan øke sannsynligheten for bekkensmerter i svangerskapet.
Høy jobbstress og psykososiale faktorer: Et arbeidsmiljø med høye krav, stress eller lite tilrettelegging kan medvirke. Gravide som har jobber med skiftarbeid (spesielt roterende skift) eller opplever psykososialt stress, har noe høyere risiko for å rapportere bekkensmerter.
Overvekt og rask vektøkning: En høy kroppsvekt før graviditet, eller stor og rask vektøkning under svangerskapet, kan belaste skjelett og ledd mer. Dette kan muligens øke risikoen for smerter i bekken og rygg.
Flerlingsvangerskap: Gravide med tvillinger eller trillinger har ofte tidligere og sterkere bekkenplager, trolig fordi hormonnivåene er høyere og vekten øker raskere enn i et svangerskap med ett enkelt barn.
Andre faktorer: Noen studier har pekt på mulige sammenhenger med alder (både svært unge og eldre førstegangsfødende), lav fysisk kondisjon, eller visse anatomiske variasjoner i bekkenet. Likevel er funnene ikke entydige.

Det er viktig å understreke at bekkenløsning ikke skyldes noe den gravide har gjort “feil”. Det er en kroppslig reaksjon på graviditet som man i liten grad kan kontrollere. Å ha risikofaktorer betyr heller ikke at man garantert vil få bekkenløsning – det bare øker sannsynligheten noe. Tilsvarende kan personer uten noen kjente risikofaktorer også oppleve bekkenløsning. Det kan ramme hvem som helst, selv om noen er mer disponert.

Hvordan det diagnostiseres

Diagnosen bekkenløsning (bekkenleddsmerter i svangerskap) stilles hovedsakelig basert på symptombeskrivelse og klinisk undersøkelse. Det kreves som regel ingen spesifikke blodprøver eller avanserte skanninger for å bekrefte tilstanden, spesielt ikke mens man er gravid. Slik foregår diagnostiseringen typisk:

Samtale og sykehistorie: Helsepersonellet (lege, fysioterapeut, kiropraktor eller jordmor) vil spørre om hvilke symptomer du opplever, når de startet, og i hvilke situasjoner smertene oppstår. Typiske funn er smerter lokalisert til bekkenledd, økende ved visse aktiviteter, og lindring ved hvile. Man vil også kartlegge tidligere rygg- eller bekkenplager, yrke og daglige aktiviteter, samt om du har hatt bekkenløsning i tidligere svangerskap. Denne informasjonen gir et viktig grunnlag, da mønsteret av symptomer ofte peker mot diagnosen.
Klinisk undersøkelse: Deretter gjøres en grundig undersøkelse av bekken, korsrygg og hofter. Terapeuten eller legen vil kjenne og trykke over leddene i bekkenet (symfysen foran og iliosakralleddene bak) for å se om det er ømt der. Ofte utføres enkle bevegelighetstester, for eksempel å forsiktig presse hofte eller ben i bestemte retninger, for å provosere frem smerten (såkalte provokasjonstester). Vanlige tester inkluderer:

Palpasjon av symfysen: Trykk på skambenet for å vurdere ømhet og eventuell hevelse.
Komprimering/distraksjon: Klemme hoftekammene sammen eller trekke dem fra hverandre forsiktig for å belaste bekkenleddene.
Bevegelsestester for hofte og ben: F.eks. føre knærne fra hverandre (abduksjon) mot motstand, eller bøye hoften utover/innover, som kan gi smerter ved bekkenløsning.
Gangtest: Terapeuten kan be deg gå, stå på ett bein, eller gå i trapp for å observere bevegelsesmønster og smertereaksjon.

Hensikten med disse testene er å bekrefte at smerten faktisk kommer fra bekkenleddene og ikke fra andre strukturer. Under undersøkelsen vil man samtidig sjekke muskulatur i rygg, sete og lår for spenninger eller triggerpunkter, da musklene ofte spenner seg som følge av bekkenløsningen.

Utelukke andre tilstander: Det er viktig å utelukke at smertene skyldes noe annet enn bekkenløsning. Differensialdiagnoser kan være:

Isjias eller nerverotsmerter fra ryggen (for eksempel en skiveprotrusjon) – dette gir ofte stråling nedenfor kneet og nevrologiske symptomer, som vanligvis ikke sees ved bekkenløsning.
Urinveisinfeksjon eller nyreproblemer – disse kan gi smerter i rygg/flanke, men vil som regel ha andre symptomer som feber eller svie ved vannlating.
Gynekologiske tilstander – for eksempel truende for tidlig fødsel kan gi menslignende smerter, eller andre bekkeninfeksjoner. En grundig vurdering av graviditeten (ultralyd, sjekk av livmorhals ved mistanke om åpning) utelukker dette.
Bekkenlåsning: Noen ganger kan det være at smertene kommer av en bekkenlåsning, som er en tilstivning eller låsning i et bekkenledd (oftest iliosakralleddet). Dette er egentlig en annen mekanisme enn bekkenløsning, men symptomene kan ligne. En erfaren behandler vil forsøke å kjenne forskjell – ved låsning er ofte smerten mer lokalisert til ett punkt og oppstår akutt, mens løsningen gir mer ustabilitet og diffuse smerter. Ofte kan begge deler opptre samtidig.

Som regel er symptomer og klinisk undersøkelse tilstrekkelig for diagnose. Bildeundersøkelser unngås vanligvis i svangerskapet på grunn av unødvendig stråling eller belastning. I sjeldne tilfeller, hvis man vil utelukke alvorlige ting, kan man vurdere ultralyd eller MR av bekkenet, men dette gjøres sjelden. Etter fødsel, dersom smertene vedvarer uvanlig lenge, kan røntgen eller MR benyttes for å se på bekkenledd og symfyse (f.eks. sjekke om det er en stor separasjon i symfysen).

Det viktigste er at den gravide føler seg hørt og undersøkt, og at man får en riktig diagnose. Når bekkenløsning er konstatert, kan man sette inn tiltak for å håndtere plagene. Diagnosen er i hovedsak klinisk, og hos Klinikk for Alle vil erfarne terapeuter kunne identifisere bekkenløsning gjennom en slik grundig undersøkelse og samtidig planlegge riktig behandling.

Behandlingsalternativer og lindrende tiltak

Det finnes ingen enkel kur som umiddelbart fjerner bekkenløsning, men det finnes en rekke behandlingsalternativer og tiltak som kan lindre smerter og bedre funksjonen. Ofte vil en kombinasjon av tiltak gi best effekt. Behandlingens mål er å redusere smerte, bedre bevegelse og hjelpe den gravide gjennom svangerskapet på en best mulig måte. Her er vanlige behandlings- og lindringstiltak:

Informasjon og rådgivning: Først og fremst er det viktig å forstå tilstanden. God informasjon om hva bekkenløsning er, virker beroligende – det er lettere å håndtere plagene når man vet at de er vanlige og forbigående. Rådgivning om gode arbeidsstillinger, hvilestillinger og daglige aktiviteter som skåner bekkenet, er grunnleggende. Terapeuten kan gi råd om hvordan du best kommer deg ut av sengen, inn og ut av bil, osv., for å unngå unødvendig provokasjon av smertene.
Tilrettelegging i hverdagen: En form for “behandling” er å justere gjøremålene dine for å redusere belastningen på bekkenet. Dette kan innebære å ta hyppige pauser, unngå tunge løft, og fordele belastningen mer jevnt. Hjelpemidler i hjemmet eller på jobb (for eksempel en kontorstol som gir støtte, hev/senk-pult for variert arbeidsstilling, dusjkrakk på badet hvis det er tungt å stå lenge) kan være nyttige. Dersom plagene hindrer deg i jobben, kan legen vurdere sykemelding (helt eller delvis) for en periode, slik at du kan få nødvendig avlastning.
Fysioterapi: Fysioterapeuter kan mye om bekkenplager hos gravide og tilbyr både behandling og øvelser. En fysioterapeut vil kunne gi individuelt tilpassede treningsøvelser som styrker muskulatur rundt bekken og rygg, uten å forverre smertene. Typisk fokuseres det på aktivering av dype magemuskler, bekkenbunnsmuskulatur og ryggstrekkere for å stabilisere bekkenet. Øvelser kan være svært enkle, som små løft av bekkenet liggende, forsiktige bekkenvippe-øvelser, eller aktivering av sete- og lårmuskler. Målet er ikke nødvendigvis å fjerne smerten der og da, men å vedlikeholde muskelstyrken slik at man står bedre rustet og kommer raskere til hektene etter fødsel. Fysioterapeuten kan også hjelpe med tøyninger og avspenningsteknikker hvis musklene er veldig stramme. Noen fysioterapeuter har spesialisering i kvinnehelse eller bekkenbunn, noe som kan være en fordel ved bekkenløsning.
Manuell behandling: Med manuell behandling menes behandling med hendene, utført av terapeuter som kiropraktorer, manuellterapeuter eller osteopater. Kiropraktisk behandling av gravide med bekkenplager er relativt vanlig. Kiropraktoren kan undersøke om det foreligger låsninger i bekkenledd eller ryggledd som bidrar til smertene, og utføre skånsomme justeringer/manipulasjoner for å løsne på disse. Mange gravide opplever lindring av at en kiropraktor “knekker opp” i ryggen eller bekkenet der det er låsninger, da dette kan gjenopprette normal bevegelse i leddet. Det er viktig at behandlingen utføres av noen med erfaring med gravide, slik at det tas hensyn til fosteret og den gravides komfort. Massasje og triggerpunktbehandling i setemuskulatur, hofter og korsrygg kan også redusere muskelspenninger som oppstår sekundært til bekkenløsningen. Manuellterapeuter og fysioterapeuter kan bruke mobiliseringsteknikker (mykere enn kiropraktisk justering) for å lette på trykket i leddene. All slik behandling tar sikte på å redusere smerter og bedre bevegeligheten i bekken og rygg.
Bekkenbelte: Mange gravide har god nytte av et spesielt bekkenbelte (også kalt støttebelte) som festes stramt rundt hofte/bekken-regionen. Beltet fungerer ved å gi ytre støtte og “holde sammen” bekkenet, slik at leddene får mindre bevegelse og blir mer stabile. Studier indikerer at bruk av bekkenbelte kan gi smertelindring hos enkelte, spesielt når det kombineres med trening og annen behandling. Et elastisk belte som kan strammes godt til, foretrekkes gjerne fremfor helt uelastiske belter. Beltet brukes ofte når man er i aktivitet, for eksempel når man skal gå tur eller gjøre husarbeid, mens man kan ta det av under hvile for komfort. Man bør få veiledning i riktig plassering og bruk av beltet (for stramt eller feil posisjon kan bli ubehagelig). Dette kan fysioterapeut eller kiropraktor hjelpe med.
Avlastende hjelpemidler: I perioder kan krykker være et hjelpemiddel dersom smertene er så sterke at det er vanskelig å gå. Å gå med krykker (gjerne to krykker for jevn avlastning) kan ta noe av vekten bort fra bekkenet. Det anbefales i så fall såkalt firepunkts-gange (at man støtter seg vekselvis, ikke humper på ett bein). Langvarig bruk av krykker er ikke ideelt da muskulaturen i ben og sete kan svekkes, men det kan være et nødvendig tiltak i korte perioder for å komme seg rundt. Noen få som er hardest rammet kan også ha nytte av rullestol til lengre avstander, men dette hører med til sjeldenhetene og kun i korte faser. Ellers kan en enkel kontorstol med hjul brukes i hjemmet for å rulle seg rundt på gulvet til nærmeste stol eller lignende, for å slippe for mange skritt.
Smertestillende medikamenter: Medikamentell smertebehandling er begrenset under graviditet av hensyn til barnet. Paracetamol (Paracet/Panodil etc.) anses som førstevalg og er trygt i vanlige doser for gravide. Det kan tas ved behov for å ta “toppen av” smertene, slik at man klarer å bevege seg. Derimot bør man unngå eller være forsiktig med betennelsesdempende medisiner som ibuprofen og naproksen (NSAIDs), spesielt i tredje trimester, da de kan ha uheldige effekter på foster og svangerskap. Sterkere smertestillende (opioider) forsøkes i størst mulig grad å unngås, men kan unntaksvis bli aktuelt i svært korte perioder dersom smertene er uutholdelige – dette må alltid diskuteres med lege. Ofte vil ikke medisiner alene “fikse” bekkenløsning, men de kan inngå som ett element for smertelindring slik at man klarer å gjennomføre andre viktige aktiviteter og øvelser.
Tverrfaglig oppfølging: Mange opplever best effekt når flere fagpersoner samarbeider. For eksempel kan en kombinasjon av jevnlig fysioterapi (trening/øvelser), kiropraktikk (leddbehandling) og hjemmeøvelser gi en helhetlig forbedring. På en tverrfaglig klinikk som Klinikk for Alle kan du få tilgang til flere behandlingsformer under samme tak, slik at fysioterapeuter, kiropraktorer og evt. andre terapeuter kan jobbe sammen om din plage.
Alternativ behandling: Enkelte gravide melder om god effekt av akupunktur mot bekkensmerter. Noen studier viser at akupunktur kan redusere smerteintensiteten for noen kvinner med bekkenløsning. Det er relativt trygt å utføre akupunktur under graviditet så lenge behandleren er kyndig. Også andre tiltak som vanngymnastikk i varmtvannsbasseng kan ha positiv effekt – oppdriften i vannet avlaster vekten av magen og bekkenet, og varme i vannet kan lindre smerte. Svømming (spesielt svømming på rygg eller crawling) er ofte en av de treningsformene gravide med bekkenløsning kan gjøre uten vesentlig ubehag, i motsetning til for eksempel jogging som vanligvis er uaktuelt. Yoga tilpasset gravide (med fokus på skånsomme strekk og pust, ikke de mest krevende stillingene) kan hjelpe noen med avspenning og litt bevegelse.

Det viktigste er at behandlingen tilpasses den enkelte. Det som fungerer for én person, fungerer kanskje ikke for en annen. Man må gjerne prøve seg fram med ulike tiltak og finne en balanse. Unngå behandling eller øvelser som provoserer smerten ytterligere – hvis en bestemt øvelse eller terapiform gjør smertene verre, bør den justeres eller unngås. Tett dialog med helsepersonell underveis sikrer at man kan justere opplegget. Heldigvis vil de fleste oppleve at plagene kan håndteres på et akseptabelt nivå ved hjelp av noen av tiltakene over, i påvente av at svangerskapet fullføres.

Opplever du smerter i bekken?

Våre terapeuter hjelper deg

Bestill time

Forebygging og egenomsorg

Å forebygge bekkenløsning helt er ikke alltid mulig, siden hormonelle forandringer er en naturlig del av graviditeten. Likevel finnes det grep man kan ta for å redusere risikoen for kraftige plager, og tiltak som kan forhindre at eksisterende bekkenløsning blir verre. Egenomsorg – det du selv kan gjøre i hverdagen – er også svært viktig for å håndtere bekkenløsning. Her er noen forebyggende råd og egenomsorgstiltak:

God fysisk form og styrke før graviditet: Det kan hjelpe å være i så god fysisk form som mulig når du går inn i et svangerskap. Spesielt kan trening av kjernemuskulatur (mage, rygg, bekkenbunn) før og tidlig i graviditeten bidra til et stødigere bekken. Kvinner som allerede har god styrke og stabilitet i bekkenområdet kan ha en fordel, selv om det ikke gir noen garanti. Om du planlegger å bli gravid og vet at du er utsatt (for eksempel hadde bekkenløsning sist), kan det være lurt å få veiledning av fysioterapeut på forhånd til øvelser som styrker bekkenet.
Tilpasset aktivitet gjennom graviditeten: Hold deg gjerne i aktivitet, men lytt til kroppen. Moderat trening er bra for både mor og barn, men velg skånsomme aktiviteter: Svømming, sykling på ergometersykkel, gå korte turer (helst på flatt underlag) eller lett styrketrening med fokus på armer/overkropp kan fungere fint. Unngå brå bevegelser og aktiviteter som gir mye støt og vridning (løping, hopping, tunge løft). Regelmessig trening innenfor smertegrensen kan bidra til å opprettholde sirkulasjon og muskelstyrke.
Riktige bevegelsesteknikker: Vær bevisst på hvordan du beveger deg i dagliglivet:

Når du reiser deg og setter deg: Bruk armene til å støtte deg opp fra stol eller seng for å avlaste bekkenet. Unngå å plutselig bøye deg framover fra hoften uten støtte.
Når du snur deg i sengen: Prøv å holde bena samlet og bruke armene til å hjelpe til. Et tips er å ha et glatt stoff eller silkeundertøy under hoftepartiet, slik at du lettere kan vri deg rundt uten friksjon. Dette kan gjøre vendinger mindre smertefulle.
Når du går ut av bilen: Sving begge bein ut samtidig og bruk armene på sete/dør for støtte, i stedet for å ta ett bein ut og vri bekkenet kraftig.
Stå med jevn vektfordeling: Unngå typisk “slentring” der du hviler vekten på ett ben mens du står. Stå heller med ca hoftebreddes avstand mellom føttene og vekten likt fordelt. Dette gir bekkenet symmetrisk belastning.
Korte skritt: Når du går, ta litt kortere skritt for å minske belastningen. Lange skritt kan belaste symfysen mer.

Hvilestillinger: Sørg for hyppige hvilepauser i løpet av dagen. Legg inn små pauser der du legger deg ned på siden eller ryggen i 5–10 minutter for å avlaste bekkenet. Når du skal hvile eller sove på siden, kan det være lurt å:

Bruke puter: Legg en pute mellom knærne og anklene når du ligger på siden. Gjerne en lengre pute eller to puter slik at både knær og ankler har støtte med litt avstand mellom bena. Dette holder bekkenet mer nøytralt. Du kan også ha en liten pute eller sammenrullet håndkle under magen for å støtte vekten av magen.
Ligge på ryggen med støtte: Om du hviler på rygg, kan det være behagelig med en pute under knærne for å avlaste korsryggen og bekkenet.

Unngå utløsende aktiviteter: Identifiser hvilke aktiviteter som virkelig trigger smerten, og se om disse kan unngås eller endres. For eksempel:

Må du opp trapper mange ganger om dagen, planlegg og samle gjøremål slik at du går færre turer opp/ned.
Del opp tunge husarbeidsøkter. Ta for eksempel pauser mens du lager mat eller stryker tøy, ikke stå for lenge om gangen.
Hvis det å bære handleposer øker smertene, bruk en trillebag eller fordel vekten på begge hender og bær mindre av gangen. Eller aller best: få noen andre til å hjelpe med handlingen, eventuelt benytt hjemlevering av matvarer.
Unngå å sitte for lenge i samme stilling; reis deg opp innimellom og strekk på deg. Omvendt, ikke gå eller stå i timesvis uten pause – variasjon er nøkkelen.

Bekkenbunnstrening: Å trene bekkenbunnsmuskulaturen (knipeøvelser) er alltid anbefalt i svangerskap. Sterke bekkenbunnsmuskler støtter organene og kan indirekte stabilisere bekkenbunnen noe. I tillegg forbereder det kroppen til fødsel og gir raskere rehabilitering etterpå. En fysioterapeut eller jordmor kan instruere deg i riktige knipeøvelser dersom du er usikker på teknikken.
Ernæring og vektkontroll: Sørg for et sunt kosthold og pass på vektøkningen i svangerskapet. Man skal absolutt ikke slanke seg når man er gravid, men følg de anbefalte retningslinjene for vektoppgang.. Et sunt kosthold gir bedre energi og generell helse som kan gjøre deg mer rustet til å håndtere fysisk stress.
Mental helse og stressmestring: Høyt stressnivå kan spenne muskler og forverre smerteopplevelsen. Prøv avslapningsteknikker som dyp pust, meditasjon eller lett yoga for gravide. Sett av tid til aktiviteter som gir deg ro (en varm dusj, lytte til musikk, lese osv.). Ikke press deg selv til å “klare alt som før” – gi deg selv lov til å ta det roligere når kroppen krever det.
Tidlig oppfølging: Hvis du merker begynnende bekkensmerter, ikke vent for lenge før du søker råd. Tidlig iverksetting av tiltak kan forhindre at det utvikler seg til mer alvorlige plager. Du kan for eksempel kontakte en fysioterapeut eller kiropraktor med kompetanse på gravide for en vurdering allerede ved milde symptomer. De kan da hjelpe deg med øvelser og råd før det blir verre.

Forebygging handler i stor grad om å ta vare på kroppen og lytte til signalene den gir. Man skal holde seg aktiv, men innenfor komfortsonen. Egenomsorg betyr også å be om hjelp fra partner, familie eller venner i en periode. Mange rundt deg stiller gjerne opp hvis de vet at du sliter med bekkenløsning – kanskje kan noen andre støvsuge huset eller løfte den tunge klesvasken. Ikke vær redd for å delegere oppgaver. Å forebygge forverring er lettere når man spiller på lag med omgivelsene og tar plagene på alvor tidlig.

Hvordan kan Klinikk for Alle hjelpe deg?

Klinikk for Alle har lang erfaring med å hjelpe gravide kvinner som opplever bekkenløsning og relaterte plager. Som en landsdekkende tverrfaglig klinikkkjede tilbyr vi et helhetlig behandlingstilbud for muskler og ledd, inkludert spesialkompetanse innen kvinnehelse. Våre terapeuter har oppdatert kunnskap om svangerskapsrelaterte plager og vet hvordan man tilrettelegger behandlingen for gravide på en trygg måte.

Tverrfaglig team: Hos Klinikk for Alle møter du et tverrfaglig team bestående av blant annet fysioterapeuter, kiropraktorer, manuellterapeuter og massasjeterapeuter. Disse jobber sammen for å gi deg best mulig oppfølging. Når du kommer til oss med bekkenløsning, vil vi først gjøre en grundig undersøkelse for å bekrefte diagnosen og utelukke andre årsaker til smertene. Deretter skreddersyr vi et opplegg som passer for akkurat deg og din situasjon.

Fysioterapi og trening: Våre fysioterapeuter kan sette opp et individuelt treningsprogram tilpasset svangerskapet og dine smerter. De veileder deg i trygge øvelser som styrker kjernemuskulaturen og avlaster bekkenet. Du får konkrete råd om hvordan du kan gjøre øvelser hjemme, og oppfølging underveis for å justere programmet i takt med at formen din endrer seg. Fysioterapeuten kan også gi deg praktiske råd om arbeidsteknikker, hvile og bevegelse i hverdagen. Mange av våre klinikker tilbyr også gruppetrening eller pilates/yoga for gravide, ledet av kyndige instruktører, som kan være et fint supplement for deg som ønsker å trene sammen med andre i samme situasjon.

Kiropraktikk og manuell behandling: Har du låsninger eller feilfunksjoner i ledd, vil våre kiropraktorer og manuellterapeuter kunne hjelpe. De kan utføre forsiktige justeringer av bekkenledd eller korsrygg for å gjenopprette bevegeligheten og lindre smerten. Alle våre kiropraktorer som jobber med gravide, bruker tilpassede teknikker og benker (for eksempel benk med plass til magen) slik at behandlingen oppleves komfortabel og trygg. I tillegg benyttes bløtvevsteknikker – som massasje, tøyninger og triggerpunktbehandling – for å løsne opp stram muskulatur i rygg og hofter. Kombinasjonen av leddbehandling og muskelbehandling kan gi en god lindring for mange med bekkenløsning.

Råd om hjelpemidler: På Klinikk for Alle kan du få veiledning i bruk av bekkenbelte dersom det er aktuelt. Våre terapeuter viser deg hvordan beltet skal sitte for optimal effekt og komfort. Vi kan også gi råd om andre eventuelle hjelpemidler, som krykker eller støtte til hjem/arbeid, og skrive anbefalingsbrev dersom du trenger tilrettelegging på arbeidsplassen din.

Oppfølging gjennom svangerskapet: Bekkenløsning kan variere gjennom graviditeten, og vi tilpasser oppfølgingen underveis. Noen kan ha behov for hyppige behandlinger i en periode med mye smerter, mens andre trenger mer sporadisk oppfølging. Vi legger en plan sammen med deg – det kan være ukentlige behandlinger i en akutt fase, deretter sjeldnere mot slutten av svangerskapet, alt etter behov. Målet vårt er at du skal kunne fungere best mulig i hverdagen fram mot fødselen, med minst mulig smerter.

Forberedelse til fødsel: Våre terapeuter innen kvinnehelse kan også gi deg tips til fødselen dersom du har bekkenløsning. For eksempel kan de drøfte fødeposisjoner som belaster bekkenet minst mulig. Noen kvinner med bekkenløsning foretrekker å føde i sideleie eller på alle fire framfor på rygg, for å unngå å presse knærne langt fra hverandre. Slikt kan du ta opp med jordmor/lege på forhånd. Vi støtter deg med informasjon som du kan bruke i dialog med fødestedet, slik at du føler deg trygg på at bekkenet tas hensyn til under fødsel.

Etter fødsel – rehabilitering: Klinikk for Alle slipper deg ikke etter at barnet er født. Vi vet hvor viktig det er med opptrening i etterkant. Våre mammamagetrenere (fysioterapeuter med spesialkurs i trening etter fødsel) kan hjelpe deg i gang med trygg trening for mage, bekkenbunn og bekken når du er klar for det. Vi tilbyr etterkontroller av bekkenets funksjon, og fortsetter behandlingen om du skulle ha vedvarende plager. Mange av våre klinikker har egne opplegg for nybakte mødre, inkludert trening i små grupper, pilates, eller individuell behandling, slik at du kan komme tilbake i form på en skånsom måte.

Bekkenløsning kan være tøft å håndtere alene, men du trenger ikke stå i det uten hjelp. Hos Klinikk for Alle får du støtte, behandling og verktøyene du trenger for å komme deg gjennom svangerskapet på en best mulig måte. Vårt motto er “Vi tar vare på deg”, og det gjelder i aller høyeste grad for kommende mødre med bekkensmerter. La oss hjelpe deg med å redusere smertene, øke funksjonen og gi deg trygghet tilbake i hverdagen. Velkommen til Klinikk for Alle – vi står klare til å hjelpe deg til et bedre svangerskap og en god start på tiden som nybakt mamma.

Bestill en konsultasjon i dag og ta det første steget mot en smertefri hverdag!