Korsryggsmerter

Hva er korsryggsmerter?

Korsryggsmerter defineres som smerte lokalisert i nederste delen av ryggen. Ryggsylen har 24 virvler, og de 5 nederste kalles korsryggsvirvler. Under den siste ryggvirvelen sitter det et korsbein, og på hver side av dette et hoftebein (ilium). Det er leddene mellom korsbein og hoftebein som utgjør bekkenleddene, og smerter fra korsryggen kommer fra strukturene rundt korsryggsvirvlene og/ eller bekkenet. Korsryggsmerte er den vanligste grunnen til å kontakte helsepersonell og vi beregner at 60-80% vil oppleve korsryggsmerte i løpet av livet. Noen blir veldig påvirket av store invalidiserende korsryggsmerter mens andre kan kjenne seg litt stiv i ryggen om morgenen eller smerte ved sitting gjennom en arbeidsdag.

Smerter i korsryggen kan enten komme snikende eller en kan oppleve plutselige ryggsmerter under trening eller generelle løft. Korsryggsmerter som vart under 12 uker kalles som regel akutte, mens plager som varer over 12 uker kalles kroniske. Vi vet fra forskningen at de som hatt problemer i mange måneder eller år kan bli smertefrie, så begrepet langvarige korsryggsplager er bedre enn kroniske, som kan tolkes som de kommer til å vare for evig.


Hva kan gjøres med korsryggsmerter?

Oftest er korsryggsmerter ufarlige, og kan elimineres eller forbedres med rett type tilnærming. Uansett om smertene er akutte eller langvarige, er årsaken til plagene at så kalte reseptorer ("følere") i blant annet ledd og muskler gir nervesystemet og hjernen beskjed om at noe er påvirket. Smertene som kommer av en muskel som kramper eller et ledd som ikke beveger seg som det skal, kan ses om et signal fra kroppen om at noe burde endres. Målset ved fysikalsk behandling vil være å redusere smerte samt gjenopprette funksjonen i ledd og muskulatur. Behandling består ofte av ett sammensatt behandlingsforløp av leddmanipulasjon, muskelterapi og nålebehandling. I tillegg er øvelser noe som er effektivt, og som du kan gjøre selv hjemme. Disse hjelper deg få avspenning i de delene som er spente, og å trene opp funksjonen i muskler som er svake.

Kink og hekseskudd
Akutte korsryggsmerter beskrives også på folkemunne som hekseskudd eller kink. Ved en kink går man ofte fra ingen problemer eller eventuellt litt kjenninger, til en rygg som kjennes helt låst, med smerter som forhindrer dagligdags funksjon. Ved en kink oppstår det som regel kramper som gjør at man går fremoverbøyd og med hoften ut mot siden. Kink / hekseskudd er som regel helt ufarlig, men gjør veldig vondt.

Isjias og stråling ned i beinet
Noen opplever også isjas hvor det er strålesmerter ned i beinet. Navnet kommer fra at det er isjias-nerven som er påvirket. Denne går fra korsryggen og ned i beinet, og kan være årsaket av spenninger i ryggen og musklene i området (falsk isjias), eller direkte påvirkning på nerven, ved eksempelvis prolaps (ekte isjias).

Kne: hofte-Undersøkelse

Årsakene til korsryggsmerter kan være mange og bør derfor undersøkes hos en behandler med spesialkompetanse på muskel- og skjelettplager. På Klinikk For Alle er det flere type behandlere med denne spesialkompetansen og kan gjøre en grundig undersøkelse for å finne den spesifikke årsaken til din smerte. Ofte er korsryggsmerter ett sammensatt problem, der muskler og ledd utgjør et samspill. Faktorer som stress, sittestilling på arbeid og andre faktorer påvirker også.

 

De vanligste grunnene er:

• Ledd- låsninger i ryggraden eller bekkenledd kan ofte gi smerte i ryggen. Dette kan oppdages lett av terapeut som er utdannet til dette.Manipulasjonsbehandling er veldig effektivt på ledd- låsninger.


• Stram muskulatur eller muskelknuter kan komme av ledd- låsninger eller andre underliggende årsaker. Muskulatur kan gi lokale smerte og refererte strålesmerter i bein. Disse behandles effektivt med muskelterapi eller nålebehandling/ IMS.


• Prolaps i korsryggen er når det ytterste laget i den dempende skiven som ligger mellom ryggvirvlene sprekker og innholdet presses ut. Mange har prolaps uten å merke det mens noen får sterke skarpe smerter lokalt i korsryggen og skarp utstråling ned beinet hvis prolapsen presser på en nerve ned beinet. Noen har også skiveprotrusjon som hvor innholdet i skiven presses utover uten at ytterlaget sprekker.


• Slitasje og forkalkninger er ufarlige tilstander som vanligvis forventes ved senere alder. Dette er i de fleste tilstander uproblematisk men behandling for å øke funksjonen ved manipulasjon eller fysioterapi kan hjelpe ved denne tilstanden.


• Spinal stenose er når ryggmargskanalen blir trangere ofte i sammenheng med slitasje og forkalkninger beskrevet over. Leddmanipulasjon, muskelterapi og øvelser kan ofte lindre symptomene ved spinalstenose.