Hjernerystelse

Hva er en hjernerystelse?

En hjernerystelse (commotio cerebri) er den vanligste typen hodeskade. Det er en lett traumatisk hjerneskade som oppstår når hjernen utsettes for et kraftig slag eller risting inne i hodeskallen. Dette skjer typisk hvis hodet treffes av noe eller ved en brå bevegelse som gjør at hjernen slår mot innsiden av kraniet. En hjernerystelse kan skje med eller uten bevissthetstap, men uansett fører den til en midlertidig forstyrrelse av hjernens normale funksjon. Det betyr at hjernen ikke fungerer helt som normalt for en kort periode etter skaden.

Selv om hjernens funksjon påvirkes ved en hjernerystelse, får man vanligvis ingen synlige skader på hjernen om man tar CT eller MR-bilder. Hjernerystelser er altså funksjonelle forstyrrelser – hjernen ristes og kjemikaliene i hjernen kommer i ubalanse – men det oppstår ingen blødninger eller varige skader i hjernevevet. Typiske tegn umiddelbart etter en hjernerystelse kan være at personen er omtåket, forvirret eller kortvarig bevisstløs, men dette går som oftest over relativt raskt. En hjernerystelse i seg selv er sjelden livstruende, og de fleste blir helt friske igjen i løpet av kort tid. Det er likevel viktig å ta en hjernerystelse på alvor og følge med på symptomer, i tilfelle det skulle dreie seg om en mer alvorlig skade.

Vanlige årsaker til hjernerystelse

Hjernerystelse kan oppstå i mange ulike situasjoner der hodet utsettes for plutselig kraft. Noen vanlige årsaker og situasjoner er:

Idrettsskader: Sport og aktiviteter med mye fysisk kontakt eller risiko for fall gir ofte hjernerystelser. Eksempler er fotball (heading av ball eller sammenstøt med andre spillere), håndball, ishockey, alpint/snowboard, sykling og boksing. I kontaktsport som fotball eller hockey anslås det at 5–10 % av utøverne får en hjernerystelse i løpet av en sesong. Idrettsutøvere er også utsatt for gjentatte hjernerystelser om de fortsetter å spille etter skade.
Fallulykker: Et fall på isen, ned en trapp eller fra en høyde kan føre til at hodet treffer bakken eller en hard gjenstand. Selv et relativt ukomplisert fall kan gi hjernerystelse dersom kraften er stor nok. Eldre mennesker er ekstra utsatt for fall som kan resultere i hodeskader. Også små barn som faller fra en sofa, stellebord eller lignende kan pådra seg hjernerystelse.
Trafikkulykker: Bilulykker, motorsykkel- eller sykkelulykker er en hyppig årsak til hjernerystelser. Ved en brå stopp (kollisjon) vil hodet kastes frem og tilbake (nakkesleng), eller man kan slå hodet inni bilen. Slike kraftige akselerasjons- eller bremskrefter gjør at hjernen beveger seg voldsomt inne i skallen. Selv om hodet ikke treffer noe direkte, kan hjernen bli forslått når den dunker mot skalleveggen.
Vold og slag mot hodet: Direkte slag mot hodet, for eksempel i forbindelse med en slåsskamp eller fysisk vold, kan forårsake hjernerystelse. Også mer utilsiktede slag – som å støte hodet hardt mot en dørkarm eller et skap – kan være nok.

Det er viktig å merke seg at man ikke alltid trenger et direkte slag mot hodet for å få hjernerystelse. En kraftig støt mot kroppen kan være tilstrekkelig, dersom kraften forplanter seg til hodet. For eksempel kan et hardt fall på baken eller føttene gi hjernen en kraftig rist selv om hodet ikke treffer bakken, og utløse en hjernerystelse. Uansett mekanisme er fellesnevneren at hjernen plutselig flyttes/bråstopper inne i kraniet, noe som forstyrrer den normale balansen i hjernens signaler.

Symptomer på hjernerystelse

Symptomene på en hjernerystelse kan variere fra person til person, både i type og alvorlighetsgrad. Noen merker bare milde symptomer, mens andre kan ha mer uttalte plager. Vanlige symptomer inkluderer:

Bevissthetstap: En kortvarig besvimelse eller svimning rett etter slaget. Ofte varer dette bare sekunder eller få minutter. Mange hjernerystelser innebærer ikke bevissthetstap, men personen kan likevel være omtåket.
Hukommelsestap: Det er typisk med kortvarig hukommelsestap i forbindelse med hjernerystelse. Personen kan mangle minner like før skaden eller rett etter (såkalt retrograd eller anterograd amnesi). Man kan f.eks. glemme selve ulykkesøyeblikket eller hendelsene rundt skaden.
Forvirring og desorientering: Den skadde kan virke forvirret, desorientert eller «fjern», og ha vanskelig for å følge med rett etter skaden. Vedkommende kan svare langsomt på spørsmål eller virke «borte» et øyeblikk.
Hodepine: Hodepine oppstår nesten alltid ved hjernerystelse. Den begynner gjerne rett etter slaget og kan variere fra mild til kraftig. Hodepinen kan også forverres de neste timene eller dagen etter. Smerten beskrives ofte som trykkende eller pulserende.
Svimmelhet og balanseproblemer: Det er vanlig å føle seg svimmel eller ustø. Man kan ha en opplevelse av at «det går rundt» (karusellfølelse) eller bare generell ustøhet. Noen får også problemer med balansen eller koordinasjonen midlertidig.
Kvalme og oppkast: Kvalme er et typisk symptom, av og til med påfølgende oppkast. Dette kommer ofte kort tid etter skaden. Barn har særlig tendens til å kaste opp ved hjernerystelse.
Tretthet og søvnighet: Man kan bli svært trøtt, døsig eller sliten. Noen føler et sterkt behov for å sove mer enn vanlig. Samtidig kan nattesøvnen bli urolig, med oppvåkninger (både pga. skaden i seg selv og pga. at man kanskje må vekkes for observasjon).
Konsentrasjonsvansker: Evnen til å konsentrere seg eller opprettholde oppmerksomheten kan være nedsatt. Mange beskriver at de føler seg «tåkete i hodet» eller har vanskelig for å fokusere på oppgaver og samtaler kort tid etter skaden.
Lys- og lydfølsomhet: Etter en hjernerystelse kan man bli overfølsom for skarpt lys og høye lyder. For eksempel kan sterkt sollys eller støy føles ubehagelig. Dette henger sammen med at hjernen midlertidig håndterer sanseinntrykk dårligere.
Synsforstyrrelser: Noen opplever synsproblemer – for eksempel tåkesyn, dobbeltsyn eller vansker med å fokusere blikket. Lesing kan bli anstrengende. Slike symptomer oppstår hvis balanseorganet eller synsbanene påvirkes av hjernerystelsen.
Humørendringer: En hjernerystelse kan også påvirke humør og adferd midlertidig. Noen blir mer irritable, rastløse, triste eller engstelige enn vanlig. Disse følelsesmessige symptomene kan være vanskelige å oppdage for utenforstående, men personen selv eller nære kan merke at man «ikke er helt seg selv» i dagene etter skaden.

Det er viktig å forstå at ikke alle symptomer opptrer hos alle personer. For eksempel kan én person kun få lett hodepine og litt svimmelhet, mens en annen opplever både oppkast og kort bevissthetstap. Alvorlighetsgraden varierer: Noen føler seg nesten normale etter en time, mens andre har plager som varer flere dager. Symptomene kommer som regel umiddelbart eller innen kort tid etter skaden, men i noen tilfeller kan de utvikle seg gradvis i løpet av de første 24–48 timene. Derfor er det viktig å følge nøye med på den skadde personen det første døgnet.

Heldigvis vil symptomene ved en ukomplisert hjernerystelse gradvis avta av seg selv. De fleste begynner å føle seg merkbart bedre i løpet av et par dager, og de fleste er helt bra innen 7–10 dager. Hos barn kan restitusjonen noen ganger ta litt lengre tid enn hos voksne, men utgangspunktet er det samme – plagene gir seg spontant over tid. Det er likevel svært viktig med riktig oppførsel i dagene etter skaden for å unngå forverring eller komplikasjoner, slik vi skal se på under behandling og gode råd.

Har du hjernerystelse?

Våre terapeuter hjelper deg

Bestill time

Når bør man oppsøke lege?

De aller fleste hjernerystelser leger seg selv uten behov for spesifikk medisinsk behandling. Likevel bør enhver mistanke om hjernerystelse tas på alvor. Fordi hjernen er vårt mest kritiske organ, er det viktig å utelukke alvorlige hodeskader som hjerneblødning eller kraniebrudd. I mange tilfeller vil man oppsøke legevakt for en vurdering, spesielt hvis skaden var kraftig. Barn og eldre får lettere hjernerystelse enn voksne, og hos disse bør terskelen for å kontakte lege være lavere.

Så, bør man alltid dra til legen ved hjernerystelse? Ikke nødvendigvis for helt milde tilfeller. Dersom det dreier seg om et svært lett hodetraume – for eksempel at man dunket hodet lett uten å miste bevisstheten, og bare har mild hodepine og kanskje litt kvalme – kan man ofte observere hjemme først. Det forutsetter at det er en voksen person til stede som kan følge med på den skadde de første timene. Men er man i tvil om skaden, skal lege kontaktes. Det er bedre å bli undersøkt en gang for mye enn en gang for lite.

Det finnes en del alarmsymptomer man skal være oppmerksom på. Kontakt lege umiddelbart (eventuelt ring 113) dersom du eller den skadde opplever noen av følgende tegn etter et slag mot hodet:

Bevisstløshet eller unormal søvnighet: Personen besvimer, mister bevisstheten, eller er svært vanskelig å vekke etter skaden. Også dersom vedkommende blir bevisstløs en kort periode og senere våkner, skal man følge nøye med – fornyet sløvhet kan bety at noe er galt.
Vedvarende eller forverret hodepine: En veldig sterk hodepine som ikke gir seg, eller som øker på i intensitet over tid, er et faresignal. Mild hodepine er vanlig, men hvis smertene blir verre i stedet for bedre, må det tas på alvor.
Gjentatt oppkast: Flere episoder med oppkast (og ikke bare enkelstående brekninger) tyder på en mer alvorlig reaksjon. Kontinuerlig kvalme og oppkast utover den første timen etter skaden er et tegn til bekymring.
Tiltagende forvirring eller adferdsendring: Hvis personen blir mer og mer forvirret, desorientert, rastløs eller aggressiv, eller oppfører seg unormalt/voldsomt, kan det tyde på trykkøkning i hjernen. Enhver forverring av mental tilstand (ikke kjenner igjen folk, snakker usammenhengende, «forsvinner» inn og ut av bevissthet) krever legetilsyn.
Dobbeltsyn eller store synsforstyrrelser: At man begynner å se dobbelt eller får betydelig synssvekkelse etter en hodeskade, er et rødt flagg. Dette kan indikere økt trykk i hodet. (NB: Synsforstyrrelser rett etter slaget kan være en forbigående effekt av hjernerystelsen, men ved vedvarende dobbeltsyn må lege kontaktes.)
Svakhet eller nummenhet i armer/bein: Opplever den skadde muskelsvakhet, lammelser, prikking eller nummen følelse i en arm eller et ben, tyder det på en påvirkning av nerver. Dette kan være tegn på en mer alvorlig skade som trykker på hjernen eller ryggmargen.
Krampeanfall: Ethvert anfall med kramper (liknende epileptisk anfall) etter en hodeskade er et alvorlig tegn. Ring 113 umiddelbart om dette skjer.
Blod eller klar væske fra nese eller ører: Dersom det renner blod eller en klar væske fra ørene eller nesen, tyder det på kraniebrudd med lekkasje av spinalvæske. Dette er en akuttsituasjon – ring 113 med én gang, og forsøk å holde personen i ro med hodet litt hevet.
Nakkestivhet eller sterke nakkesmerter: Kraftig vondt i nakken eller unormal stivhet i nakkemuskulaturen etter hodetraume kan signalisere nakkeskade eller blødning. Det er et faresymptom som bør undersøkes av lege.

Disse tegnene kan indikere en mer alvorlig skade enn en simpel hjernerystelse, for eksempel en hjerneblødning eller brudd inne i skallen. Ikke nøl med å kontakte medisinsk hjelp dersom du merker noen av disse symptomene. Det er bedre å ringe 113 én gang for mye enn for sent. Ved alvorlige symptomer som beskrevet over, skal du ringe 113 (ambulanse) slik at pasienten kan få rask hjelp. Mens man venter på hjelp, legg personen i sideleie (stabilt sideleie) om han/hun er bevisstløs, for å sikre frie luftveier.

Har man derimot ingen av faresignalene og pasienten virker relativt OK, kan man som nevnt se det an. Likevel anbefales det ofte å få en lege til å vurdere skaden, spesielt hvis man føler seg utrygg. En lege (eller legevakten) vil kunne utføre en nevrologisk undersøkelse, stille spørsmål om hendelsen og vurdere om det er behov for en CT av hodet. Legen kan også avgjøre om pasienten bør observeres på sykehus det første døgnet, eller om hjemmemonitorering er tilstrekkelig. I Norge følger sykehusene egne retningslinjer for hodeskader for å avgjøre hvem som trenger CT og innleggelse.

Oppsummering: Kontakt lege snarest ved enhver hodeskade som medfører nevneverdig symptom, og umiddelbart (113) ved alvorlige tegn som de listet over. Ved milde symptomer uten røde flagg kan man observere hjemme, men ha lav terskel for å oppsøke lege dersom noe bekymrer eller symptomene skulle øke på.

Behandling av hjernerystelse

Det finnes ingen spesifikk “kur” mot selve hjernerystelsen, fordi det er en skade som kroppen reparerer selv over tid. Behandlingen av hjernerystelse går primært ut på hvile, observasjon og gradvis tilbakevending til normal aktivitet. Målet er å gi hjernen ro til å komme seg, men samtidig unngå unødig lang inaktivitet. Her er noen generelle råd for behandling og restitusjon:

Hvile og ro de første 1–2 dagene: Etter en hjernerystelse er det viktig å ta det med ro. Både fysisk og mental hvile er sentralt i startfasen. Pasienten bør oppholde seg i et rolig miljø, gjerne ligge med hodet litt hevet. De første 24 timene skal man ikke være alene – sørg for at en annen person er tilstede og kan følge med på tilstanden. Det kan være lurt at den skadde vekkes noen ganger i løpet av den første natten for å sjekke at alt står bra til. Dette betyr ikke at man skal hindre personen i å sove (søvn er bra), men at man kort våkner ham/henne for å sikre at de reagerer normalt.
Unngå skjermer og mentalt stress i startfasen: I den akutte perioden (første dagene) bør man begrense skjermtid – altså unngå for mye TV-titting, mobil, nettbrett og dataspill. Sterkt lys fra skjermer og mye informasjon kan forverre hodepine og lysfølsomhet. Også lesing, jobbing, skolearbeid og andre mentale anstrengelser bør utsettes til man føler seg bedre. Hjernen trenger hvile, så det kan være lurt å ligge i et mørkt, stille rom hvis man har mye hodepine.
Unngå fysisk anstrengelse i starten: Unngå trening, løfting av tunge gjenstander eller andre krevende fysiske aktiviteter de første par dagene. Kroppen bør få hvile samtidig som hjernen hviler. Man skal heller ikke drive med sport eller aktiviteter med risiko for nye slag (som kontaktidrett, sykling, osv.) rett etter en hjernerystelse. Helsenorge anbefaler å vente minst et par uker før man går tilbake til sport som kan innebære slag mot hodet. Dette for å unngå komplikasjoner som en ny hodeskade før hjernen er helt leget.
Lett aktivitet og gradvis økning: Etter de første 48 timene med ro, kan man forsiktig begynne å gjenoppta lette aktiviteter dersom formen tillater det. Strengt sengeleie utover et par dager er faktisk ikke anbefalt, fordi for mye inaktivitet kan forsinke tilfriskningen. En tommelfingerregel er å prøve seg forsiktig fram: Korte turer innenfor huset, litt lett husarbeid eller en rolig spasertur ute kan være greit om det ikke forverrer symptomene nevneverdig. Man skal fortsatt unngå alt som utløser sterke symptomer. Øk aktivitetsnivået gradvis i dagene som følger. For eksempel kan man etter hvert gå litt lengre tur, så prøve seg på noe lett jobb eller skolearbeid i korte økter. Lytt til kroppen – får du tilbake hodepine eller blir veldig sliten, så hvile en stund før du prøver igjen. Det er normalt å kjenne litt økning i symptomer når man anstrenger seg, men aktivitet skal ikke føre til kraftig symptomforverring resten av dagen.
Trinnvis tilbake til normal hverdag: Etter noen dager kan man som regel gradvis vende tilbake til vanlige gjøremål. Start med korte perioder med arbeid/skole og se an hvordan det går. Kanskje må du tilpasse hverdagen en periode – f.eks. jobbe deltid, ta hyppige pauser eller få tilrettelagt skolearbeid. Det viktigste er å unngå å presse seg for hardt for tidlig. Det er ikke farlig å kjenne litt symptomer under aktivitet, men man vil unngå et mønster der man gjør for mye på «gode dager» og blir helt utmattet de neste dagene. Finn en balanse mellom aktivitet og hvile som passer for deg. Det kan ta tid å bli helt seg selv igjen, så vær tålmodig.
Unngå alkohol og visse medisiner: Alkohol bør unngås i akuttfasen og de første dagene etter en hjernerystelse. Alkohol kan forverre symptomene og påvirker hjernen som allerede er sårbar. Når det gjelder smertestillende medisiner, kan man bruke paracetamol mot hodepine ved behov. Unngå derimot ibuprofen, aspirin eller andre NSAIDs de første dagene, da disse kan øke risikoen for blødning i hodet. (Etter et par dager, hvis det ikke er tegn til alvorlig skade, kan ibuprofen eventuelt brukes forsiktig, men rådfør deg med lege ved tvil.)
Oppfølging: Har man først hatt en hjernerystelse, er det viktig å unngå en ny hodeskade før man er helt frisk. En ny smell mot hodet for tidlig kan gi mye mer alvorlige konsekvenser (inkludert sjeldne tilfeller av såkalt «second impact syndrome» som kan være livstruende). Derfor skal man ikke gjenoppta kontaktsport uten legens klarsignal. For barn og unge idrettsutøvere finnes ofte egne «hjernerystelsesprotokoller» i idretter, der man gradvis skal gjennom ulike trinn av aktivitet over dager/uker før full retur til sport. Følg slike retningslinjer nøye.

I de aller fleste tilfeller vil disse tiltakene være nok, og pasienten blir helt bra i løpet av noen dager eller uker. Symptomene skal gradvis avta. Om du merker at plagene ikke blir bedre eller faktisk forverrer seg etter noen dager, bør du ta kontakt med lege for en ny vurdering. Noen kan oppleve såkalte post-kommunale syndrom (post-commotio syndrom) der symptomer varer i uker eller måneder – da kan det være aktuelt med mer inngående oppfølging slik vi omtaler under.

Hvordan Klinikk for Alle kan hjelpe deg?

For personer som har hatt en hjernerystelse, tilbyr Klinikk for Alle spesialiserte behandlinger og rehabilitering som kan hjelpe i restitusjonsprosessen. Klinikk for Alle er en kjede av helseklinikker med tverrfaglig kompetanse, og de har erfaring med å behandle både akutte hjernerystelser og langvarige plager etter hjernerystelse (post-commotio syndrom). Her er noen av måtene Klinikk for Alle kan bistå på:

Fysioterapi og kroppslig opptrening: En hjernerystelse skjer ofte i sammenheng med kroppslige skader – for eksempel nakkesleng (whiplash) ved bilulykker eller stive nakkemuskler etter et fall. Fysioterapeutene hos Klinikk for Alle kan hjelpe med å behandle smerter og spenninger i nakke og rygg som ofte følger med etter en hjernerystelse. Dette kan redusere hodepine og svimmelhet som skyldes muskelspenninger. I tillegg kan fysioterapeuten veilede pasienten i balanseøvelser og treningsprogram som på en skånsom måte gjenopptrener kroppen. Enkle balansetreningsøvelser kan bidra til å rekalibrere balanseorganet og redusere svimmelhet. Fysioterapi handler også om å gradvis bygge opp styrke og utholdenhet igjen etter noen dager/uker med redusert aktivitetsnivå, slik at pasienten trygt kan vende tilbake til normal funksjon.

Nevrologisk rehabilitering: Klinikk for Alle har utviklet kompetanse innen funksjonell nevrologisk rehabilitering, som er spesielt nyttig for pasienter med vedvarende symptomer etter hjernerystelse. Funksjonell nevrologisk rehabilitering vil si at man gjennom øvelser og stimulering trener opp igjen de områdene i hjernen og nervesystemet som har kommet i ubalanse etter skaden. Terapeutene ved Klinikk for Alle (inkludert fysioterapeuter, kiropraktorer og andre med neuro-rehabiliteringskompetanse) gjør først en grundig undersøkelse av pasienten. De kartlegger hvilke funksjoner som er svekket – det kan være balanse, koordinasjon, øyebevegelser, kognitive evner (hukommelse, konsentrasjon) eller andre nevrologiske funksjoner. Basert på dette setter de opp et tilpasset treningsprogram for hjernen.

Nevrologisk rehabilitering ved Klinikk for Alle inkluderer ofte multisensorisk trening. Det betyr at man stimulerer flere sanser samtidig i øvelsene. For eksempel kan en pasient som sliter med svimmelhet få en øvelse der han/hun skal feste blikket på et punkt mens hodet roteres fra side til side. Denne tilsynelatende enkle øvelsen trener faktisk opp samspillet mellom balansesansen (vestibulærapparatet) og synet, og forbedrer hjernens koordinasjon mellom disse sansene. En annen metode Klinikk for Alle bruker, er vestibulær rehabilitering, som innebærer spesifikke øvelser for balanseorganet i det indre øret. Slike øvelser kan gradvis redusere svimmelhet og ustøhet.

For kognitive symptomer som konsentrasjonsvansker eller «hjernetåke», kan Klinikk for Alle tilby kognitiv trening. Et eksempel er bruk av Interactive Metronome (IM), et databasert treningsverktøy der pasienten utfører rytmiske bevegelser (f.eks. klappe i hendene eller trampe foten) i takt med lyd- eller lyssignaler. Denne treningen hjelper med å forbedre timing, oppmerksomhet og koordinasjon i hjernen. Studier har vist at slik målrettet rehabilitering kan styrke de nevrale nettverkene som er involvert i konsentrasjon og læring. Pasienter opplever ofte bedring i kognitive funksjoner etter et treningsprogram med IM eller lignende metoder.

Tilpassede behandlingsopplegg: En stor fordel ved å oppsøke Klinikk for Alle er at de skreddersyr behandlingen til hver enkelt pasient. Det finnes ikke én universell oppskrift som passer for alle hjernerystelser – noen plages mest med svimmelhet, andre med hodepine eller konsentrasjon. Klinikk for Alle har god erfaring med å lage skreddersydde behandlingsplaner for pasienter med kroniske hjernerystelsesplager. I praksis betyr det at behandlerne kombinerer ulike terapiformer og øvelser for å dekke pasientens unike behov. Kanskje trenger man både vestibulære øvelser for balansen og kognitive øvelser for hukommelsen. Ved Klinikk for Alle kombineres gjerne teknikker på tvers av fagområder: en pasient kan få øvelser som tradisjonelt brukes for balanseproblemer, i kombinasjon med øvelser som brukes for lese- og lærevansker. En annen pasient kan få elementer fra rehabilitering etter hjerneslag kombinert med synstrening. Denne tverrfaglige tilnærmingen – at man bruker mange verktøy fra både fysioterapi, nevrologi, kiropraktikk m.m. – gjør at hele spekteret av symptomer adresseres. Det unike opplegget settes altså ikke bare opp ut fra hvilke symptomer du har, men ut fra hvilke underliggende funksjoner i hjernen som trenger trening.

Klinikk for Alle følger også med på ny forskning og moderne metoder innen hjernerystelse-rehabilitering. Forskning viser at en slik individuell og spesifikk rehabiliteringsstrategi kan være en av de beste måtene å redusere eller fjerne symptomer ved kronisk hjernerystelsessyndrom. Det vil si at pasienter med langvarige plager kan ha stor nytte av et slikt skreddersydd opplegg. Mange som har slitt i måneder med hodepine, tretthet eller kognitiv tåke etter en hjernerystelse, kan oppleve betydelig bedring gjennom systematisk rehabilitering hos dyktige terapeuter.

Avanserte behandlingsmetoder og utstyr: I tillegg til tradisjonelle metoder, tilbyr Klinikk for Alle også noen spesialiserte behandlingsteknikker. Et eksempel er bruk av en multi-akse roterende stol i rehabiliteringen. Dette er en stol som kan rotere i forskjellige plan og som brukes for å stimulere balanseorganene i ørene og de delene av hjernen som bearbeider informasjon om bevegelse og romorientering. Slik vestibulær stimulering under kontrollerte former kan være svært effektiv trening for hjernen. Klinikken kan også benytte andre hjelpemidler, som spesielle briller eller skjermer for synstrening, og ulike sensorer for å måle balanse. Ved å kombinere tradisjonell fysioterapi med høyteknologisk utstyr, kan Klinikk for Alle tilby et helhetlig rehabiliteringsprogram.

Oppsummert kan Klinikk for Alle hjelpe deg gjennom hele rehabiliteringsløpet etter en hjernerystelse – fra tidlig fase med råd og veiledning, til opptrening av spesifikke funksjoner hvis plagene vedvarer. Enten du trenger hjelp med å komme tilbake i idretten, eller du sliter med hverdagslige funksjoner på grunn av post-commotio syndrom, vil de kunne sette opp et tilpasset opplegg for deg.

Bestill en konsultasjon i dag og ta det første steget mot en smertefri hverdag!

Denne artikkelen er skrevet av:

Petter Nordby

Osteopat ved Klinikk for Alle Kristiansand.