Nummenhet i beina beskrives ofte som tap av følelse eller en prikkende, «sovende» følelse i benet. Mange opplever det som om beinet «sover» eller har prikking og stikking, gjerne omtalt som «nåler» i huden. Symptomer på nummenhet kan variere i intensitet og omfang. Noen vanlige kjennetegn inkluderer:
Det er viktig å merke seg at nummenhet i beina kan opptre sammen med andre symptomer. For eksempel kan nummenhet komme i kombinasjon med smerter (som ved isjias), med brenning eller stikkende smerte, eller med prikking i samme område. Hvis nummenheten påvirker balansen eller evnen til å bevege beinet normalt, kan det merkes ved at man snubler oftere eller har vanskelig for å kontrollere bevegelser.
Symptomene kan være milde og kortvarige, eller mer intense og langvarige. Å kartlegge hvordan nummenheten oppleves – om den kommer plutselig eller gradvis, om den er konstant eller kommer og går, og om den utløses av visse aktiviteter eller stillinger – kan gi viktige ledetråder til årsaken.
Det finnes en rekke mulige årsaker til at man opplever nummenhet i beina. Ofte skyldes det at nerveimpulser hindres eller forstyrres et sted på vei mellom ryggmargen og foten. Under er noen av de vanligste årsakene, fra nervepåvirkning til sirkulasjonsproblemer:
En hyppig årsak til nummenhet i bena er at en nerve kommer i klem. Dette kan skje sentralt i ryggen, for eksempel ved en skiveprolaps i korsryggen som trykker på en nerverot. Når en skive (båndskive mellom ryggvirvlene) sprekker eller buler ut, kan den presse på nærliggende nerver. Dette kalles ofte isjias når den store isjiasnerven påvirkes. Typisk kan man da få strålende smerter nedover beinet og samtidig nummenhet eller prikking i hudområdene nerven forsyner. I alvorlige tilfeller kan også muskelsvakhet oppstå hvis nerveimpulsene til muskulaturen helt eller delvis blokkeres.
Isjiasnerven er kroppens lengste nerve og går fra korsryggen, via setet, baksiden av låret og helt ned i foten. Trykk på denne nerven – enten fra en skiveprolaps, spinal stenose (trang ryggmargskanal) eller andre strukturer – kan gi de klassiske isjiassmertene med utstråling. Mange beskriver isjias som en kombinasjon av smerte, prikking og nummenhet i benet. Smerten og nummenheten følger ofte nervebanen fra korsryggen, via seteregionen, baksiden av låret og leggen, og noen ganger helt ut i tærne.
Det er verdt å skille mellom ekte isjias (der nerveroten i ryggen er klemt) og det vi kaller falsk isjias. Falsk isjias betyr at symptomene ligner isjias, men at årsaken ikke sitter i nerven i ryggen. For eksempel kan stramme muskler i setet, som piriformismuskelen, irritere eller trykke på isjiasnerven lokalt. Dette kan gi utstrålende ubehag nedover benet selv om skivene i ryggen er intakte. I begge tilfeller kan man oppleve nummenhet.
Nerver kan også komme i klem andre steder. Et eksempel er nerveavklemming i lysken eller kneet; hvis du for eksempel har sittet lenge i korslagte ben, kan trykk på en nerve gi midlertidig nummenhet i foten. Dette er vanligvis forbigående og avtar når trykket på nerven lettes. Lokale nerveinnklemminger kan også oppstå ved anatomiske trange passasjer (som tarsaltunnelsyndrom i ankelen, tilsvarende karpaltunnel i håndleddet).
Dårlig blodsirkulasjon kan føre til nummenhet i beina. Når blodtilførselen til et område er utilstrekkelig, får ikke vevet nok oksygen, noe som kan gi en prikking eller sovende følelse. Et typisk eksempel er at beina kan føles numne etter å ha sittet med bena i kryss lenge, fordi blodårene komprimeres. Da kommer følelsen normalt tilbake så snart blodsirkulasjonen normaliseres.
Mer alvorlige sirkulasjonsforstyrrelser inkluderer perifer karsykdom, der for eksempel trange eller blokkerte blodårer i bena (åreforkalkning) gir kronisk dårlig sirkulasjon. Personer med såkalt «røykebein» (claudicatio intermittens) opplever smerter og tretthet i leggene ved gange fordi musklene ikke får nok blod. Andre tegn på dårlig blodsirkulasjon i bena kan være kuldefølelse, blek hudfarge, og nummenhet eller prikking. Tilstander som blodpropp i beinet (dyp venetrombose) kan også gi symptomer som hevelse, smerte og en følelse av nummenhet eller tyngdefornemmelse i det berørte beinet.
Diabetes kan skade små blodkar og nerver i beina over tid (diabetisk nevropati), noe som både reduserer sirkulasjonen og gir nerveskade. Dette kan føre til kronisk nummenhet og prikking i føtter og ben. Hvis du har kjent hjertesykdom eller risikofaktorer som røyking, høyt blodtrykk eller høyt kolesterol, er det viktig å være oppmerksom på nummenhet i beina i kombinasjon med gangvansker eller smerter i leggene. Sirkulasjonsbetinget nummenhet forverres gjerne ved aktivitet og bedres i hvile.
Stramme muskler og muskelknuter kan også utløse nummenhet eller prikkende fornemmelser. Spente muskler kan klemme på nerver lokalt eller skape ubalanser som irriterer nervebaner. Et eksempel er tidligere nevnte piriformissyndrom, der en stram piriformismuskel i setet trykker på isjiasnerven. Dette kan gi smerter og nummenhet som ligner isjias fra ryggen.
Muskulære triggerpunkter (ømheter i muskulaturen, ofte kalt muskelknuter) kan dessuten gi henviste symptomer. Det vil si at en anspent muskel ett sted kan skape en følelse av prikking eller nummenhet et annet sted i kroppen via komplekse nervebanerefleksjoner. For eksempel kan svært stramme setemuskler gi utstrålende ubehag nedover baksiden av låret. Muskelspenninger oppstår ofte på grunn av feilbelastning, ensidig arbeidsstilling, tung trening uten nok restitusjon, eller stress. En muskel som holdes spent over tid kan hindre normal blodgjennomstrømning og irritere nærliggende nerver.
Stress og psykisk spenning kan også indirekte føre til muskulære spenninger. Mange merker at de spenner musklene mer når de er stresset, for eksempel trekker skuldrene opp eller sitter og klemmer sammen muskler uten å tenke over det. Over tid kan dette bidra til kroniske muskelspenninger som igjen kan gi prikking eller dovning i armer og ben.
Psykisk stress og angst kan i seg selv fremkalle kroppslige symptomer som nummenhet og prikking. Nervøsitet og kronisk stress kan også føre til prikking i hender og føtter. Dette henger sammen med kroppens «kamp-eller-flukt-respons». Når vi blir stresset, øker nivået av stresshormoner som adrenalin og kortisol i blodet. Dette kan påvirke nervesystemet og blodårene. Blant annet kan hyperventilering (rask pusting) som ofte følger med panikk eller høy angst føre til at karbondioksidnivået i blodet synker, noe som midlertidig endrer nervefunksjonen og gir prikking, spesielt i hender, rundt munnen og noen ganger i føttene.
Mange beskriver at de kan få prikking i beina av stress – for eksempel at føttene kan føles urolige eller dovne under et angstanfall. Ofte er slike symptomer forbigående og ufarlige, men de kan oppleves skremmende hvis man ikke kjenner til sammenhengen. Ved kronisk stress kan også vedvarende forhøyet muskelspenning og hormonpåvirkning gjøre nervesystemet mer «på tå hev» enn normalt. Det vil si at nervesignalene blir mer sensitive, og man kan lettere kjenne fenomenet prikking selv uten en klar fysisk utløsende årsak.
Det er viktig å utelukke at prikking og nummenhet skyldes fysisk sykdom. Men når medisinske årsaker er utelukket, kan stressreduksjon og eventuelt terapi for angst hjelpe mot slike plager. Avspenningsteknikker, pusteøvelser og stressmestring kan redusere symptomer som prikking i beina dersom de i hovedsak er stressrelaterte.
I tillegg til de vanlige årsakene over, finnes det andre tilstander som kan gi nummenhet i beina:
Disse årsakene er mindre vanlige enn de førstnevnte, men det er viktig for helsepersonell å ha dem i bakhodet, spesielt dersom vanlige årsaker ikke kan forklare symptomene.
Det er stor forskjell på midlertidig (forbigående) nummenhet og kronisk nummenhet. Midlertidig nummenhet er noe de fleste av oss opplever fra tid til annen og er som regel ufarlig. Et klassisk eksempel er at foten «sovner» etter at man har sittet på huk eller med bena i kryss for lenge. Nerven eller blodsirkulasjonen har da vært midlertidig komprimert. Når man endrer stilling, vil følelsen normalt komme tilbake i løpet av kort tid, kanskje ledsaget av noen minutters prikking når nerven «våkner» igjen. Denne typen nummenhet forsvinner altså av seg selv når trykket fjernes eller blodsirkulasjonen gjenopprettes.
Kronisk nummenhet derimot varer ved eller kommer hyppig tilbake over lengre tid. Hvis du har vedvarende nummenhet i deler av beinet dag etter dag, eller hyppige episoder av nummenhet uten en klar utløsende faktor, regnes det som kronisk (eller tilbakevendende) nummenhet. Kronisk nummenhet i beina kan være et tegn på en underliggende tilstand som trenger behandling. For eksempel kan kronisk nummenhet skyldes en skiveprolaps som ikke går tilbake av seg selv, diabetesrelatert nerveskade, eller andre kroniske sykdommer. I slike tilfeller vil symptomene ikke nødvendigvis forsvinne uten at man gjør noe med årsaken.
En tommelfingerregel er at midlertidig nummenhet går over i løpet av minutter eller få timer, mens kronisk nummenhet gjerne har vart i uker, måneder eller lenger. Kronisk nummenhet bør tas på alvor, særlig hvis den påvirker livskvalitet eller funksjonsevne. Det kan være lurt å føre en enkel dagbok over når du opplever nummenhet, hvor lenge det varer og eventuelle utløsende aktiviteter. Denne informasjonen kan hjelpe legen eller terapeuten med å skille om det er et mønster (for eksempel alltid etter 10 minutters gange, som kan tyde på sirkulasjonsproblem) eller om det er konstant tilstede.
Mange tilfeller av nummenhet i beina er forbigående og ufarlige, men noen ganger er det viktig å få en medisinsk vurdering. Du bør vurdere å oppsøke helsepersonell dersom:
For de fleste vil ikke nummenhet være første tegn på noe livstruende. Men det kan signalisere tilstander som trenger behandling for å unngå varige plager. En god regel er: ta kontakt med lege eller annen helsepersonell dersom du er usikker på årsaken til nummenheten, eller hvis den påvirker din funksjon i hverdagen. Helsepersonell kan hjelpe med å avklare om det er noe ufarlig eller om det trengs videre utredning.
Når du oppsøker helsepersonell for nummenhet i beina, vil de starte med en grundig utspørring og undersøkelse. Hensikten er å finne ut hva som forårsaker symptomene. Diagnostiske metoder som ofte brukes inkluderer:
Hvilke tester som er nødvendige, vil variere fra person til person. Som regel vil man gjøre de rimeligste og minst invasive undersøkelsene først (som blodprøver og vanlig klinisk undersøkelse), og deretter gå videre til mer avanserte undersøkelser dersom man ikke finner svar eller hvis det er mistanke om noe spesifikt.
Hos klinikker som Klinikk for Alle vil kiropraktorer og fysioterapeuter typisk utføre en grundig funksjonell undersøkelse av bevegelsesapparatet i tillegg til å vurdere nevrologiske tegn. Hvis de finner røde flagg (tegn til alvorlig sykdom), vil de henvise deg videre til lege eller spesialist for ytterligere utredning.
Behandling av nummenhet i beina avhenger helt av hva som er årsaken. Det finnes ikke én universell behandling for all nummenhet – tiltakene må rettes mot det underliggende problemet. Hos Klinikk for Alle tilbys flere behandlingsformer som kan hjelpe ved de vanligste årsakene til nummenhet:
Målet med behandlingen er å redusere symptomer og gjenopprette normal funksjon. Det innebærer å lette trykket på nervene, bedre blodsirkulasjon og bevegelighet, samt gi deg verktøy til å håndtere og forebygge plagene. De fleste behandlingsopplegg kombinerer flere tiltak – for eksempel kan man starte med hyppigere behandlinger for smertelindring og avspenning, og etter hvert gå mer over i egentrening og vedlikehold.
Selv om ikke all nummenhet kan forebygges (for eksempel kan man ikke alltid forhindre en skiveprolaps), finnes det en del tiltak man selv kan gjøre i hverdagen for å redusere risikoen for å få nummenhet i beina. Her er noen tips til forebygging og egenomsorg:
Ved å følge rådene over kan du redusere sannsynligheten for å utvikle nummenhet i beina. Skulle symptomene likevel oppstå, har du i det minste gode vaner som gjør at du raskere kan komme deg. Husk at egenomsorg ikke erstatter profesjonell hjelp dersom det trengs – men det kan komplementere behandlingen og gi bedre resultater.
Klinikk for Alle er en landsdekkende klinikkjede med tverrfaglig kompetanse innen muskel- og skjeletthelse. Dersom du plages med nummenhet i beina, kan Klinikk for Alle bistå deg på flere måter:
Først og fremst vil du få en grundig undersøkelse av erfarne terapeuter. Enten du oppsøker en fysioterapeut eller kiropraktor hos Klinikk for Alle, vil de lytte til din sykehistorie og utføre relevante tester for å finne ut hva som kan være årsaken til nummenheten. Fordelen med Klinikk for Alle er at de har flere faggrupper under samme tak – dersom din problemstilling krever det, kan de konferere med eller henvise deg internt til riktig behandler. For eksempel, en kiropraktor kan vurdere ryggraden din for å se om nerver ligger i klem, mens en fysioterapeut kan vurdere muskulatur og bevegelsesmønster.
Når årsaken(e) er identifisert, vil Klinikk for Alle skreddersy et behandlingsopplegg for deg. Som beskrevet i avsnittet om behandlingsformer, finnes det mange muligheter: Er det mistanke om at nummenheten skyldes en skiveprolaps eller låsninger i ryggen, kan kiropraktisk justering og øvelser for kjernemuskulaturen settes i gang. Gjelder det muskelspenninger, vil manuell behandling og fysioterapi med fokus på avspenning og tøyning være sentralt. I tilfeller der stress spiller en rolle, kan behandleren også hjelpe deg med råd for stressmestring og kanskje foreslå avspenningsøvelser. Klinikk for Alle legger vekt på å behandle årsaken, ikke bare symptomene, slik at du oppnår varig bedring.
Underveis i behandlingen vil du få oppfølging og veiledning. Terapeutene følger med på fremgangen din og justerer behandlingsplanen etter behov. Du vil også få hjemmeøvelser og tips til hva du selv kan gjøre mellom behandlingstimene. Dette er viktig for å oppnå best mulig resultat – behandlingen er et samarbeid mellom deg og terapeuten. For eksempel kan du få et treningsprogram for å styrke relevante muskler, eller ergonomiske råd hvis arbeidsstillingen din må korrigeres.
Mange pasienter opplever bedring i løpet av noen uker med riktig behandling og egeninnsats. Klinikk for Alle har som mål å gjøre deg bedre så raskt som mulig, samtidig som de gir deg verktøyene for å holde deg bra. Skulle det vise seg at tilstanden din krever annen oppfølging (for eksempel utredning hos nevrolog eller kirurgi), vil klinikken hjelpe deg med henvisning videre i helsevesenet.
Med sin kombinasjon av fysioterapi, kiropraktikk, manuell terapi og helhetlig rådgivning, kan Klinikk for Alle tilby en omfattende hjelp for deg med nummenhet i beina. Enten det handler om å løsne opp en klemt nerve, bedre blodsirkulasjonen, redusere muskelspenninger eller gi deg trygghet gjennom kunnskap og mestring, står teamet deres klare til å hjelpe.
Nummenhet i beina kan ha mange årsaker – fra noe så enkelt som at foten har «sovnet», til mer komplekse tilstander som krever behandling. Det viktigste er å lytte til kroppens signaler. Ikke nøl med å søke hjelp dersom du er i tvil eller plagene påvirker deg. Hos Klinikk for Alle vil du bli møtt av profesjonelle behandlere som kan avdekke årsaken bak nummenheten din og gi målrettet behandling. Målet er at du skal få tilbake normal følelse i beina og tryggheten i å vite at du har tatt tak i problemet på riktig måte.
Bestill en konsultasjon i dag og ta det første steget mot en smertefri hverdag!
Denne artikkelen er skrevet av:
Fysioterapeut ved Klinikk for Alle Helsfyr og Ski.
