Kategorier:

Korsbåndskader


Korsbåndene er leddbånd som er med på å stabilisere kneet. Vi har to korsbånd, nemlig fremre og bakre. De har sine utspring inne i kneleddet hvor de festes til lårbenet (femur) og skinnebeinet (tibia). Oppgaven til fremre korsbånd er å forhindre at leggbenet glir for langt fremover i forhold til lårbenet. Bakre korsbånd har som oppgave å forhindre at leggbenet glir for mye bakover i forhold til lårbenet. Korsbåndskader er smertefullt og krever rett opptrening for optimalt resultat. 


Fremre korsbånd

Skade på fremre korsbånd er helt klart vanligst og står for omtrent 90 prosent av alle korsbåndskader og den er hyppigst blant unge kvinnelige idrettsutøvere. Skaden oppstår som regel etter raske vridninger i kneleddet mens det er vektbærende. Et eksempel på dette kan være en fotballspiller som gjør en plutselig retningsforandring på banen. Skaden kan også oppstå hvis kneleddet blir satt i ytterstilling med mye kraft eller ved støt mot kneet. Fremre korsbåndskade kan opptre alene, men ofte vil man også få skader på andre strukturer i kneet som menisk og mediale sideligament. 


Symptomer

Ofte kan man føle eller høre et knepp i kneet i det skaden skjer. Typisk vil man oppleve smerte, hevelse og redusert bevegelighet i leddet. Som regel vil stabiliteten i kneet bli dårligere, noe som ofte kan bekreftes ved klinisk undersøkelse. Smertebildet varierer fra person til person og vil også påvirkes av grad av avrivning og skader på omliggende strukturer.

Diagnostisering

En grundig sykehistorie og klinisk undersøkelse hos helsepersonell/terapeut vil i de fleste tilfeller være nok til å finne ut om det er et avrevet korsbånd. Deretter henvises det til MR undersøkelse som kan bekrefte eller avkrefte diagnosen. Her vil man også vil kunne se om andre strukturer i kneet er blitt skadet. 


Behandling

Direkte etter at skaden har oppstått og i dagene etterpå (den akutte fasen) er det viktigste å holde benet i ro, legge på kompresjon og forsøke å holde kneet høyt. Legen kan foreskrive smertestillende, men betennelsesdempende (nsaids) anbefales ikke for denne typen skader.

Fremre korsbånd er fortsatt den kneskaden som oftest krever kirurgi, men i senere tid er det blitt vanligere å behandle også dette konservativt. Det er ortopeden i samråd med pasienten som vurderer om en operasjon er nødvendig. Det er flere faktorer som spiller inn i denne vurderingen. De viktigste faktorene er pasientens aktivitetsnivå, skadeomfang og hva pasienten selv ønsker.

Uansett hvilken behandling man lander på vil det kreve en gradvis opptrening av kneet, gjerne veiledet av en fysioterapeut eller annet kompetent helsepersonell. En slik opptrening tar typisk 9-12 måneder og de aller fleste som gjennomfører hele perioden oppnår full funksjon i kneet. Funksjonen i ryggen påvirker kneet og korsbåndene, og vi undersøker og behandler denne for optimalt resultat. 

Forebygging

Innenfor idretten er det en rekke spesifikke treningsprogrammer som har vist seg å være effektive på å redusere korsbåndskader.

Bakre korsbånd

Bakre korsbånd er en del kraftigere enn det fremre og det skal mer til for å rive av. Derfor er det vanligere å se bakre korsbåndskader i f.eks. trafikkulykker enn på idrettsbanen og man vil som regel også ha skader på andre strukturer i kneet. Skaden skjer hvis skinnebeinet (tibia) blir presset hardt bakover i forhold til lårbenet. Et eksempel på dette kan være støt mot leggen fra dashbordet ved en bilulykke.


Artikkelforfatter

Jostein_Rommetveit_Klinikk_for_AlleJostein Rommetveit er utdannet kiropraktor ved Murdoch University i Australia, og har bred klinisk erfaring, og videreutdanning og erfaring fra toppidrett og idrettsmedisin. Jostein jobber ved Klinikk for Alle Sandvika

Trenger du behandling?