Endometriose
og Ernæring

Pia Gaardholm Sætre

Ernæringsfysiolog

Endometriose er en tilstand hvor slimhinnen fra innsiden av livmoren, kalt endometriet, vokser utenfor livmorhulen. De vanligste stedene hvor dette vevet sprer seg til er rundt tarmen, spesielt endetarmen, og urinblæren. Dette medfører ofte smerter og kan påvirke fertilitet.

Hver måned vokser endometriet seg tykt i forbindelse med menstruasjonssyklusen. Mange opplever ekstra smerter rundt denne tiden. Dette fordi endometriosevevet utenfor livmoren skaper betennelse rundt seg, og irriterer nærliggende vev som igjen medfører sammenvoksninger og cystedannelser. Dette kan igjen skade eggledere og eggstokker.

Vanlige symptomer på endometriose er dermed kraftige smerter i nedre mageregion, spesielt ved menstruasjon, og vanskeligheter med å bli gravid. Smertene kan være vage eller kraftige, og kan vare i korte eller lengre perioder. Andre symptomer som ofte oppstår ved endometriose er:

  • Smerter ved/etter samleie, spesielt ved dype støt
  • Fatigue/tretthet
  • Smerter ved avføring/vannlating
  • Oppblåsthet
  • Kvalme
  • Vekslende avføringsmønster, diare og/eller forstoppelse

Fordi endometriose er en relativt lite kjent tilstand, og fordi symptomene ofte overlapper med andre diagnoser, blant annet en rekke mage/tarmsykdommer, det gjerne tar 7-10 år før endometriose oppdages.

Diagnose og behandling av endometriose

For å diagnostisere endometriose gjennomføres en såkalt kikkhullsoperasjon, også kjent som laparoskopi. Denne operasjonen gir også mulighet for å behandle endometriosen i samme inngrep. Da fjerner man synlig endometriosevev og reparerer skader på omkringliggende organer. Ellers behandles endometriose ved smertestillende medisiner, betennelseshemmende legemidler eller ved varmebehandling som varme bad eller varmeflaske over buken. Hormonell behandling benyttes også for å regulere syklus og redusere smerter, som feks ppiller.

Det er verdt å nevne at ingen av disse behandlingsmetodene kurerer endometriose, men de kan bedre symptomene.

Kostråd ved endometriose

I tillegg til kirurgisk, medikamentell og hormonell behandling opplever en del kvinner at kostholdsendringer kan bedre symptomer som smerter og fordøyelsesplager. En studie fra Australia viste blant annet at kvinner med endometriose som gjorde kostholdsendringer, opplevde i snitt en effekt på 6.4 på en skala fra 1-10.

Likevel har vi dessverre begrenset med forskning og kunnskap om hvordan mat og ernæring kan påvirke endometriose, og vi har per dags dato ingen offisielle retningslinjer å forholde oss til.

Dette er uheldig ettersom kvinner med endometriose er spesielt utsatt for strenge dietter, forvirrende ernæringsanbefalinger og udokumenterte kostråd da de er i en sårbar situasjon med få behandlingsmuligheter. Regler rundt mat og restriktive dietter kan føre til unødvendig stress, og negativt påvirke både livsglede, matglede og sosialt samspill. I tillegg kan det gå utover næringsinntaket og den fysiske helsen. Derfor er det viktig å være forsiktig med både kostveiledning og kostråd til kvinner med endometriose, og man må så godt det lar seg gjøre forholde seg til den kunnskapen vi har per i dag.

Ut fra dagens forskning på ernæring og endometriose er det to hovedstrategier som ser ut til å kunne ha en positiv effekt på endometrioserelaterte plager: 

1) Antiinflammatorisk kosthold

2) lavFODMAP diett

Det forskes også på andre kostholdsstrategier, som glutenfri kost og soya, men her er det enda større usikkerhet rundt forskningen.

  1. Antiinflammatorisk kosthold kan bidra til å dempe inflammasjon/betennelse, som er en stor del av sykdomsbildet ved endometriose og forbundet med økt smertenivå. Ved å redusere betennelsen som oppstår ved endometriose, kan man dermed redusere smertene. Vi har fortsatt ikke nok bevis eller solide studier som viser denne effekten på endometriose, men det er en relativt trygg kostholdsendring å gjennomføre sammenlignet med andre dietter.

Et antiinflammatorisk kosthold innebærer å spise mat som inneholder blant annet mye antioksidanter og omega 3: Frukt, grønnsaker, nøtter, bær, frø, belgvekster, fisk, sjømat, fullkorn, sunne oljer (rapsolje, olivenolje).

I tillegg bør man begrense inntaket av mettet fett, transfett, tilsatt sukker og fine karbohydrater: rødt kjøtt, prosessert kjøtt, langtidsholdbar mat, potetgull, godteri, kjeks, kaker, brus, loff, alkohol.

Et antiinflammatorisk kosthold ligner i stor grad på de norske kostrådene og Middelhavskostholdet, som gjør det til et kosthold som er både trygt og gunstig for helsen generelt, ikke bare når det gjelder endometriose.

Antiinflammatoriske tilskudd?

Noen ønsker en rask måte å øke inntaket av antioksidanter på, gjerne i store doser, for å maksimere den antiinflammatoriske effekten. Antiinflammatoriske kosttilskudd, som feks gurkemeie, spirulina eller ingefær er derimot ikke anbefalt for å dempe betennelse i kroppen. Antioksidanttilskudd kan ha negativ helseeffekt. For eksempel viser noen studier at slike tilskudd kan øke oksidativt stress i kroppen, som er den motsatte effekten av hva vi ønsker å oppnå når vi spiser antioksidanter. Isolerte næringsstoffer er ikke en god erstatning for å spise hele matvarer.

  1. LavFodmap diett

En annen strategi for å dempe plager relatert til endometriose er via LavFODMAP-dietten. Denne dietten er populær og mye brukt for irritabel tarm syndrom (IBS). IBS og endometriose har flere overlappende symptomer, og forskning viser at man har økt sjanse for å ha endometriose om man har IBS og omvendt.

Forskning viser at LavFODMAP-dietten har vist å ha en positiv effekt på symptomene til de som har både IBS og endometriose, og kan bedre symptomer som:

  • Magesmerter
  • Oppblåsthet
  • Forstoppelse/diare
  • Kvalme

FODMAPs er en gruppe fibertyper som vi finner i sunn mat, og det er ikke gunstig å ekskludere disse fiberne eller matvarene unødvendig eller over lang tid. Man bør alltid oppsøke veiledning før man iverksetter denne dietten, da det er en restriktiv diett.

Det forskes også på andre kostholdsstrategier for å regulere endometriosesymptomene. Blant annet har effekten av vitamin D-tilskudd, glutenfri kost og soya blitt studert, men her kunnskapsgrunnlaget enda svakere og mer usikkert enn for antiinflammatorisk kost og lavFODMAP-dietten. Uansett bør man oppsøke kvalifisert helsepersonell hvis man er interessert i å utforske ernæring som en behandlingsform for endometriose.

Pia Gaardholm Sætre

Pia Gaardholm Sætre

Ernæringsfysiolog Klinikk for Alle Majorstuen