Skrevet av Kim Tore Johansen ved Klinikk for Alle Brain Camp & Nevrosenter Kristiansand
Lese og lærevansker er ikke forårsaket av lav intelligens, men nedsatt samkjøring mellom deler av hjernen som samler inn visuell informasjon, bearbeider og forstår visuell informasjon og lagrer dette. Denne funksjonsforstyrrelsen kan forårsakes av flere forskjellige faktorer. Inkludert arvelig årsak, forstyrret utvikling som følge av for tidlig fødsel, forstyrret utvikling som følge av fysisk traume som for eksempel hjernerystelse, eller kan være en del av andre diagnoser som for eksempel ADHD.
Selv om det er flere forskjellige årsaker viser forskning at det kan være en felles funksjonsforstyrrelse hos personer som er plaget av lese- og lærevansker sammenlignet med personer som ikke har dette. Det viser seg at barn og voksne som har lese- og lærevansker også har nedsatt balanse og koordinasjon, nedsatt finmotorisk kontroll over øyebevegelser, og nedsatt samkjøring mellom bevegelsesinformasjon fra balanseorganet i det indre øret sammen med bevegelsesinformasjon fra nakken og øyne. Dette kan resultere i blant annet vansker med å samle inn og bearbeide riktige visuelle detaljer og dermed gjør det vanskelig å «knekke» lesekoden, forstå innholdet i setningene en leser, og vansker med lære og huske informasjonen en leser.
Når man leser er det viktig med god kontroll over øyebevegelsene og finjustert samkjør mellom bevegelsesinformasjon fra nakken og hodet slik at øyne flyter kontrollert over bokstaver og ord som skal leses. Når en har nedsatt kontroll over disse funksjonene kan en sammenlignet det med å skjelve på hånden når en filmer med et videokamera. Bildet blir uklart og det blir vanskelig å se detaljene ordentlig, og en må anstrenge seg ekstra for å holde konsentrasjonen. Når øyne ikke flyter smidig over bokstaver og ord men istedenfor hopper forbi bokstaven eller ordet som en skal lese kan det bli vanskelig for hjernen å sette sammen riktig bokstaver til riktig ord og mening. Dette kan medfører vansker med å forstå og huske innholdet i det en leser, og ved høyt lesing kan en høre at personen uttaler ordet feil eller uttaler feil ord, eller har vansker med å uttale lange ord.
Flere forskningsstudier gjort med barn og voksne som har dysleksi viser spesielt vansker med å utføre kontrollerte målbevisste øyebevegelser som er nødvendig når en leser, og nedsatt øye-hånd koordinasjon. En av måtene man kan teste målbevisste øyebevegelser som brukes under lesing er å måle målbevisste øyebevegelser med noe som heter videonystagmografi. Da kan man kartlegge hvilke former for ukontrollerte øye bevegelser personen har og sammen med andre balanse og koordinasjonstester får man mye viktig informasjon om hvordan en potensielt kan trene for å forbedre målbevisste øyebevegelser som gjøre det lettere å lese og lære.
Forskning viser at samme type øvelser som blir brukt til å rehabilitere pasienter som har vansker med målbevisste øyebevegelser etter hjerneslag, hjernerystelse, eller nedsatt balanse og svimmelhet kan hjelpe å forbedre kontroll over målbevisste øyebevegelser hos barn og voksne med lese- og lære vansker. Dette kan inkludere blant annet øyeøvelser, øvelser om legger vekt på å samkjøre bevegelsesinformasjon mellom øyne og nakke, og koordinasjonsøvelser med armer og ben.
Hvilke type øvelser som kan hjelpe å forbedre kontroll over målbevisste øye bevegelser og forbedre øye-hånd koordinasjon er individuelt og må tilpasses etter en grundig undersøkelse. Klinikk for Alle Brain Camp & Nevrosenter Kristiansand. har lang og god erfaring med undersøkelse og tilpassing av opptrening som kan forbedre kontroll lover målbevisste øyebevegelser hos personer som har lese- og lærevansker.
For mer informasjon om Klinikk for alle Nevrosenter:
https://klinikkforalle.no/nevrosenter/intro/
Eller send mail til KimTore.johansen@klinikkforalle.no
Ref:
Aasef G. Shaikh and David S. Zee, 2017. Eye movement research in the twenty-first century- a window to the brain, Mind, and more. The Cerebellum. Published online 19 December 2017.
Andrew T. Duchowski, 2002. A breadth-first survey of eye tracking application. Behaviour research methods, instruments & computers. November 2002, volume 34, issue 4, pp 455-470.
Anita E. Pienaar et al, 2007. A review of the interrelationship between vestibular dysfunction. Motor and learing disabilities and the rehabilitation thereof. Sout African journal for research in sport, physical education and recreation. 29(1): 129-146, 2007.
Chloe Prado et al, 2007. The eye movements of dyslexic children during reading and visual search: Impact of the visual attention span. Vision research, 47, 2521-2530, 2007.
Frederick R. Carrick et al, 2016. Eye-movement training result in changes in qEEG and NIH stroke scale in subjects suffering from acute middle cerebral artery ischemic stroke: A randomized control trial. Frontiers in neurology, vol 7 (2016), article 3.
Frederick R. Carrick et al, 2015. Short- and long-term effectiveness of a subject’s specific novel brain and vestibular rehabilitation treatment modality in combat veterans suffering PTSD. Frontiers in Public Health vol 3 (2015), article 151.
Gerry Leisman et al, (2010). The effect of hemisphere specific remediation strategies on the academic performance outcome of children with ADD/ADHD. International journal of adolescence medicine and health 2010;22(2):00-00
John D.E Gabrieli and Elisabeth S. Norton, 2012. Reading abilities: Importance of visual-spatial attention. Current biology. Vol 22, no 9, 2012.
Jinger Pan et al, 2014. Saccadic-target selection of dyslexic children when reading Chinese. Vision research, 97, 24-30, 2014.
Michael Gallaway et al, 2017. Vision therapy for post-concussion vision disorders. Optometry and vision science 2017, volume 94 (1), p 68-73.
Monica Biscaldi et al, 1994. Saccadic eye movements of dyslexic and normal reading children. Percetion, volum 23, page 45-64, 1994.
Rokhsareh Badami et al, 2016. Effect of sport vision exercise on visual perception and reading performance in 7- to 10-year-old developmental dyslexic children. Journal of exercise rehabilitation. 2016; 12(6): 604-609.
R. J. Leigh and Christopher Kennard, 2003. Using saccades as a research tool in the clinical neuroscience. Brain (2004), 127, 460-477.
Sally A. Jones and Roger A. Shinto, 2006. Improving outcome in stroke patients with visual problems. Age and Ageing 2016; 35: 560-565.
Timothy Belton and Robert A. McCrea (2000). Role of the Cerebellar Flocculus Region in Cancellation of the VOR During Passiv Whole body Rotation. Journal of Neurophysiology, 84: 1599-1613, 2000.
Wei Dong et al, 2012. Ischaemic stroke: the ocular motor system as a sensitive marker for motor and cognitive recovery. Journal of neurology, neurosurgery and psychiatry 2013; 84: 337-341.
Yasuo Terao et al, 2017. What do eye movements tell us about patients with neurological disorders? An introduction to saccade recording in the clinical setting. Proceedings of the Japan Academy. Series B, Physical and Biological Sciences 2017; 93 (10): 772-801.
