Traumatisk Hodeskade Hjernerystelse

Skrevet av Kim Tore Johansen
Brain Camp & Nevrosenter Kristiansand 

Klinikk for Alle Brain Camp & Nevrosenter Kristiansand er et privat rehabiliteringssenter med bred og lang erfaring innen undersøkelse og tilpassing av rehabilitering til barn og voksne med plager som følge av traumatisk hodeskade. Inkludert hjernerystelse og kronisk hjernerystelse syndrom (post-commotio syndrom), diffus aksonal skade, og alvorlig hjerneskade som følge av hodetraume. Symptomene som følger en traumatisk hodeskade varier fra individ til individ og er avhengig av hvilke deler av hjernen og nervesystemet som får skade eller funksjonsforstyrrelse, og alvorlighetsgraden til hjerneskaden.

De vanligste symptomene etter traumatisk hodeskade og hjernerystelse:

  • Hodepine
  • Svimmelhet
  • Nedsatt balanse og koordinasjon
  • Smerte og stivhet i rygg og nakke
  • Synsforstyrrelse
  • Høysensitivitet til sanseinntrykk
  • Fatigue og utmattelse
  • Nedsatt toleranse til aktivitet før symptomer utløses eller forverres. Inkludert fysisk, mental og sosial aktivitet.
  • Endret atferd som for eksempel økt irritabilitet og nedsatt impulskontroll.
  • Søvnvansker. Vansker med innsoving, våkner ofte på natten og føler deg ikke utvilt om morgningen.
  • Nedsatt toleranse til stress.
  • Nedsatt kapasitet til konsentrasjon eller andre kognitive oppgaver.
  • Kognitive oppgaver inkluderer også hukommelse, innlæring, evne til å samle og bearbeide sanseinntrykk, begrepsdannelse og andre logiske evner, og bearbeidelse og produksjon av språk.
  • Nedsatt kapasitet til eksekutive oppgaver som er viktige for å utføre handlinger på en effektiv og fornuftig måte.

Eksekutive funksjoner inkludert blant annet det å samkjøre og bearbeide sanseinntrykk og tanker slik at man blant annet kan vurdere situasjoner, lage planer, igangsette planene og gjøre riktige endringer for å sluttføre handlingen med et godt resultat.

Symptomene som følge av traumatisk hodeskade er som regel usynlige. Det betyr at personen har nedsatt livskvalitet og nedsatt funksjonsnivå i hverdagen selv om man ikke kan se noe fysiske skader eller fysisk funksjonshemninger som for eksempel lammelse eller spasmer. Dette kan også være tilfellet hos mennesker med alvorlig traumatisk hjerneskade som har forårsaket hjerneblødning.
Årsak til de usynlige symptomene er ikke ordentlig forstått, men vi vet at hjernen får en rekke funksjonsforstyrrelser som følge av et hodetraume. Selv ved milde hodetraumer som forårsaker hjernerystelse. Forskning viser at hjernerystelse eller mer alvorlige hjerneskader forårsaker funksjonsforstyrrelser som gjøre det mer utfordrende for hjernen å bearbeide og samkjøre flere sanseinntrykk samtidig også kalt multisensorisk integrering, mer utfordrende å samkjøre aktivering av flere forskjellige områder med forskjellige egenskap i hjernen samtidig for å utføre både fysiske og mentale oppgaver også kalt kryssmodal aktivering, samtidig som man også ser overaktivitet i hjernen ved at deler av hjernen som normalt ikke er aktive under bestemte gjøremål aktiveres. Disse funksjonsforstyrrelsene er trolig årsaken til at mennesker med kronisk hjernerystelse syndrom, post-commotio syndrom, eller andre former for mer alvorlige hjerneskader har et bredt spekter av forskjellige symptomer og nedsatt terskel til aktivitet før symptomer utløses eller forverres. Dette kan også være årsaken til at mennesker med post-commotio syndrom eller mer alvorlige hjerneskader responderer dårlig på vanlig fysikalsk behandling og rehabilitering som for eksempel muskel og ledd behandling og fysisk styrke og kondisjons trening.

Traumatisk hodeskade og hjernerystelse krever en omfattende og grundig undersøkelse.

Hos Klinikk for alle Brain Camp & Nevrosenter Kristiansand gjør vi en omfattende og grundig undersøkelse som kan kartlegge funksjoner og funksjonsforstyrrelser til hjernen og nervesystemet ved hjelp av en rekke fysiske tester og nevrokognitiv test utviklet for å mennesker med traumatisk hodeskade. Vi tester blant annet koordinasjon og bevissthet over bevegelser med armer og ben, koordinasjon og bevissthet over bevegelser med rygg og nakke, finmotorisk kontroll og reaksjonsevne med blikket, bearbeidelse av flere sanseinntrykk og aktivitet samtidig, balanse og stabilitet. For å få mest mulig objektive funn bruker vi avansert databaserte tester som gir oss tall, grafer og videoer. Disse testene kan vise oss mengde avvik fra normal funksjon og vi kan sammenligne tester før og etter rehabilitering for å bekrefte om rehabilitering gir ønsket effekt på funksjonen til hjernen og nervesystemet. En av testene vi bruker heter videonystagmografi (VNG). Dette er en test som måler og filmer finmotorisk kontroll over målbevisste øyebevegelser og er et slags vindu inn til hjernens funksjon.

Det finnes håp, selv etter flere år uten å ha respondert på tidligere behandling.

Målrettet aktiv rehabilitering inkludert skreddersydd nevrologisk og vestibular rehabiliterings terapi (VRT) kan gi signifikant forbedring av flere symptomer hos pasienter som har vært plaget med kroniske symptomer i flere år som følge av kronisk hjernerystelse syndrom, post-commotio syndrom, selv om man har hatt liten eller ingen effekt av tidligere behandling. Målrettet aktiv rehabilitering betyr at rehabilitering blir tilpasset individuelt etter funksjonsforstyrrelser som undersøkelsen viser, ikke basert på hvilken type symptomer eller hvor symptomene er lokalisert på kroppen. Dette kan inkludere øvelser som tradisjonelt er laget for mennesker om er plaget med svimmelhet (VRT) selv om pasienten ikke er plaget med svimmelhet for å trene opp balanse og finmotorisk kontroll over målbevisste øyebevegelser, øvelser som tradisjonelt er laget for å trene opp koordinasjon og balanse for å forbedre bevissthet over bevegelser med rygg og nakke, øvelser som tradisjonelt er utviklet for å trene koordinasjon og samkjør av flere sanseinntrykk for å forbedre konsentrasjon og innlæring, eller øvelser som tradisjonelt er laget for å forbedre muskel lammelser og spasmer for å redusere smerte. Enkelt forklart kan man bruke tradisjonelle rehabiliteringsmetoder på en utradisjonell måte for å forbedre symptomer hos pasienter med kroniske plager som følge av post-commotio syndrom og traumatiske hjerneskader.

Rask og hyppige re-evalueringer og re-tester er viktig for å skreddersy rehabilitering.

For å skreddersy best mulig individuell rehabilitering og forsikre oss om at rehabilitering påvirker de rette funksjonsforstyrrelsene i hjernen og nervesystemet uten å skape nye funksjonsforstyrrelser, er vår erfaring at man må foreta re-evaluering og re-tester etter kort tid og med hyppige intervall. Vi re-tester derfor flere av de samme testene utført ved første undersøkelse allerede etter 2-3 rehabiliteringsøkter for å se om hjernen og nervesystemet har respondert på rehabilitering. Inkludert VNG, databasert måling av balanse og stabilitet, bevissthet over nakke bevegelser, og koordinasjon og bevissthet over bevegelser med armer og ben.
Vår erfaring er at man ofte kan se endringer på testene før pasienten kjenner endringer på symptomene. Både positive og negative endringer på tester og symptomer er en indikator om at hjernen og nervesystemet responderer på rehabilitering. Negative endringer indikerer at rehabilitering er for anstrengende for deler av hjernen og nervesystemet, eller øvelsene er feil. Vi må da nedjustere mengde og vanskelighetsgrad på øvelser, eller endre øvelsene helt. Ofte kan vi se forverrelse av tester selv med øvelser som normalt vil trene opp en bestemt funksjonsforstyrrelse. Dette kan skyldes at hjernen og nervesystemet er for svakt til å tolerere en bestemt øvelse eller øvelsen faktisk forstyrrer kompensasjons mekanismer som hjernen og nervesystemet har dannet seg som følge av skaden. Vår erfaring er at dersom man ikke tar hensyn til disse forverrelsene, risikerer man at pasienten ikke får forbedrende effekt av sine symptomer eller symptomer kan midlertidig oppleves som mer intense. Slev om symptomer kan opplevelse som forverret er det til dags dato ikke rapporterte noe alvorlige sideeffekter av denne form for rehabilitering.

Vår rehabiliteringsfilosofi legger derfor stor vekt på systematisk og regelmessig re-evalueringer etter de første 2-3 økter med rehabilitering for så å følge opp med individuelt tilpasset intervall med re-evalueringer etter pasient har jobbet med hjemmeøvelser for å forsikre oss at flest mulig tester har positive endringer slik at rehabilitering kan ha best mulig potensial til å forbedre funksjon og symptomer. Ser man nye endringer eller forverrelser av tester etter en gitt periode kan det bety at hjernen og nervesystemet begynner å kompensere annerledes som følge av opptrening av en «hoved svakhet» og det er behov for å endre på øvelsene, eller de gamle øvelsene gjøres feil.

Dersom utreding hos Klinikk for Alle Brain Camp & Nevrosenter Kristiansand gir mistanke om alvorlig skade eller sykdom vil pasienten bli henvist til fastlege eller spesialisthelsetjenesten for videre utreding.

Klinikk for Alle Brain Camp & Nevrosenter Kristiansand

Her hos oss i Klinikk for Alle Brain Camp & Nevrosenter Kristiansand er det kiropraktor Kim Tore Johansen med lang tilleggsutdannelse innen klinisk nevrovitenskap og nevrologisk rehabilitering som undersøker og tilrettelegger rehabilitering for våre pasienter. Han har lang erfaring med å hjelpe både lokale, og tilreisende pasienter fra hele landet og utlandet som kommer til oss på rehabiliteringsopphold. Hans team med klinikkassistenter gjør til en vær tid sitt ytterste for å oppdatere og videreutvikle seg etter den nyeste forskningen innen klinisk nevrovitenskap og rehabilitering som kan hjelpe mennesker med plager som følge av hjernerystelse og traumatisk hjerneskade.

Referanser:

  • Andrew R. Mayer et al, 2012. A functional MRI study of multimodal selective attention following mild traumatic brain injury. Brain image and behaviour, 6:343-354, DOI: 10.1007/s11682-012-9178-z.
  • Amy Berryman et al, 2020. Oculomotor treatment in traumatic brain injury rehabilitation: A randomized controlled pilot trial. American journal of occupational therapy, 74, 7401185050. https://doi.org/10.5014/ajot.2020.026880.
  • Brian Johnson et al, 2015. Follow-up evaluation of oculomotor performance with fMRI in the subacute phase of concussion. Neurology, 85:1163-1166, 2015. 
  • Carmen Hiplylee et al, 2017. Longitudinal study of postconcussion syndrome: Not everyone recovers. Journal of neurotrauma, 34:1511-1523, 2017. DOI: 10.1089/neu.2016.4677.
  • Cecilie Røe et al, 2019. Randomized control trials of rehabilitation services in the post-acute phase of moderate and severe traumatic brain injury- A systematic review. Frontiers in Neurology,10:557. DOI: 10.3389/fneur.2019.00557.
  • Danielle Dobney et al, 2017. Non-pharmacological rehabilitation intervations of concussion in children: a scopeing review. Disability and rehabilitation, 41:6, 727-739, DOI: 10.1080/09638288.2017.1400595.
  • Frederick Robert Carrick et al, 2017. Head-eye vestibular motion therapy affects the mental and åhysical health of severe chronic postconcussion patients. Frontiers in Neurology, 8, 1-16. Doi: 10.3389/fneur.2017.00414.
  • Frederick Robert Carrick et al, 2015. Short- and long-term effectiveness of a subject´s specific novel brain and vestibular rehabilitation treatment modality in combat veterans suffering from PTSD. Frontiers in Neurology, 3:5, 2015. DOI: 10.3389/fpubh.2015.00151.
  • Hana Mala Rytter et al, 2019. Specialized interdiciplinary rehabilitation reduces persistent post-concussive symptoms: a randomized clinical trial. Brain injury, 33:3, 266-281, 2019. DOI: 10.1080/02699052.2018.1552022.
  • Ian McGinnis et al, 2019. Vestibular rehabilitation for dizziness and imbalance following concussion: A critical appraised topic. International journal of athletic therapy and training, 24, 95, 2019. http://doi.org/10.1123/ijatt.2018-0007.
  • Jen-Kai Chen et al, 2007. A validation of the post concussion symptom scale in the assessment of complex concussion using cognitive testing and functional MRI. Journal of neurology, neurosurgery and psychiatry 2007; 78:1231-1238. DOI: 10.1136/jnnp.2006.110395.
  • Johan Undèn et al, 2013. Scandinavian guidelines for initial management of minimal, mild and moderate head injuries in adults: an evidence and consensus-based update. BMC Medicine, 11:50, 2013.
  • Joseph F. Clark et al, 2017. Analysis of central and peripheral vision reaction time in patients with postconcussion visual dysfunction. Clinical journal of sports medisin, volume 27, number 5, 2017. 
  • Jun Maruta et al, 2010. A unified science of concussion. Annals of the New York academy of science, 1208, 58-66, 2010. DOI: 10.1111/j.1749-6632.2010.05695.x.
  • Kontos et al, 2018. Preliminary Evidence for Improvement in Symptoms, Cognitive, Vestibular, and Oculomotor Outcomes Following Targeted Intervention with Chronic mTBI Patients. Military medicin, vol. 183, 333-338, 2018.
  • Kontos et al, 2019. Sports-related concussion clinical profiles: clinical characteristics, targeted treatment, and preliminary evidence. Current sports medicine reports, volume 18, number 3, 2019.
  • Lonnie A. Nelson et al, 2013. Effect of interactive metronome therapy on cognitive functioning after blast-related brain injury: A randomized controlled pilot trial. Neuropsychology. 27 (6), 666-679. Doi:10.1037/a0034117
  • Lotfi B. Merabet et al, 2010. Neuronal reorganization following sensory loss: the opportunity of change. Nature, volume 11, 2010.
  • Nathanael C. H. Ong, 2018. The use of Dynavision in sport and exercise research: A review. International journal of sport and exercise psychology, DOI: 10.1080/1612197X.2018.1549582
  • Sara RJ Glissen et al, 2021. Posterior parietal cortex contributions to cross-modal brain plasticity upon sensory loss. Current opinion in neurobiology, 67:16-25, 2021.
  • S F. Cooke et al, 2006. Plasticity in the human central nervous system. Brain, 129, 1659-1673, 20006. DOI: 10.1093/brain/awl082.
  • Simone F. Carron, 2016. Traumatic brain injury and neuronal functionality changes in sensory cortex. Frontiers in neurology, 10:47. DOI: 103389/fnsys.2016.00047.
  • Stefania Sarno et al, 2003. Multisensory integration after traumatic brain injury: a reactive time study between pairings of vision, touch and audition. Braininjury, 17:5, 413-426, 2003. DOI: 10.1080/0269905031000010161.
  • Steven P. Broglio et al, 2015. Current and emerging rehabilitation of concussion: A review of the evidence. Clinical sports medicine, 34, 2313-231, 2015. http://dx.doi.org/10.1016/j.csm.2014.12.005.
  • Umesh M. Venkatesan et al, 2019. Functional connectivity within lateral posterior parietal cortex in moderate to severe traumatic brain injury. Neuropsychology, 33:6, 893-910, 2019.
  • Yuqi Liu et al, 2018. Integrating multisenosory information across external and motor.based frames of reference. Cognition, 173, 75-86, 2018.