Nevrologisk sykdom & Ervervet Hjerneskade

Skrevet av Kim Tore Johansen
Brain Camp & Nevrosenter Kristiansand 

Klinikk for Alle Brain Camp & Nevrosenter Kristiansand er et privat rehabiliteringssenter med bred og lang erfaring innen undersøkelse og tilpassing av rehabilitering til barn og voksne med plager som følge av nevrologisk sykdom og ervervet hjerneskade. Inkludert balanseforstyrrelser og svimmelhet, dystoni, epilepsi, følgetilstander etter hjernebetennelse, følgetilstand etter hjerneslag, følgetilstand etter traumatisk hodeskade, komplekse smerte syndrom, multippel sklerose og Parkinsons sykdom. 

Symptomer som følge av nevrologisk sykdom og ervervet hjerneskade varier fra sykdom til sykdom og fra individ til individ, og kan inkluderer både kroppslige og ikke-kroppslige symptomer: 

  • Nedsatt balanse og koordinasjon
  • Smerte og stivhet i muskler og ledd.
  • Vansker med å kontrollere bevegelser.
  • Vansker med å igangsette bevegelser.
  • Skjelvinger og rykninger.
  • Synsforstyrrelse
  • Høysensitivitet til sanseinntrykk
  • Fatigue og utmattelse
  • Svimmelhet
  • Hodepine
  • Nedsatt toleranse til aktivitet før symptomer utløses eller forverres. Inkludert fysisk, mental og sosial aktivitet.
  • Endret atferd som for eksempel økt irritabilitet og nedsatt impulskontroll.
  • Søvnvansker inkludert vansker med innsoving, våkner ofte på natten og føler seg ikke utvilt om morgningen.
  • Nedsatt toleranse til stress.
  • Nedsatt kapasitet eller evne til konsentrasjon eller andre kognitive oppgaver.

Kognitive oppgaver inkluderer også hukommelse, innlæring, evne til å samle og bearbeide sanseinntrykk, begrepsdannelse og andre logiske evner, og bearbeidelse og produksjon av språk.

  • Nedsatt kapasitet eller evne til eksekutive oppgaver som er viktige for å utføre handlinger på en effektiv og fornuftig måte.

Eksekutive funksjoner inkludert blant annet det å samkjøre og bearbeide sanseinntrykk og tanker slik at man blant annet kan vurdere situasjoner, lage planer, igangsette planene og gjøre riktige endringer for å sluttføre handlingen med et godt resultat.

Forskjellige nevrologiske sykdommer har ofte forskjellige karakteristiske symptomer da de påvirker forskjellige deler av hjernen og nervesystsmet. Bevegelsessykdommer som Parkinsons sykdom og dystoni forårsaker degenerasjon i bestemte deler av hjernen som kontrollerer signaler til musklene. Parkinsons sykdom forårsaker blant annet skjelvinger, stive og trege bevegelser, nedsatt balanse, og nedsatt mimikk. Dystoni forårsaker langsomme ufrivillige og vridende muskel bevegelser som resulterer i låste kroppsstillinger med medfølgende ubehag og varierende grad av smerte. Multippel sklerose (MS) forårsaker mer varierte symptomer da sykdommen kan angripe hele det sentrale nervesystemet. Både deler av hjernen og ryggmargen som er involvert i å sende signaler til og fra muskler, involvert i følsomhet til smerte og berøring, syn og hørsel. Symptomer på MS kan dermed variere mye og er vanskeligere å diagnostisere enn andre nevrologiske sykdommer. Symptomer kan inkluderer blant annet nummenhet, nedsatt muskel kraft eller lammelse, skjelvinger, svimmelhet, nedsatt balanse, dobbeltsyn eller nedsatt syn, og nedsatt hørsel.

Forskjellige sykdommer, men fellestrekk.

Selv om de forskjellige nevrologiske sykdommene eller skader påvirker forskjellige deler av hjernen og nervesystemet og resulterer i forskjellige symptomer, kan man se flere fellestrekk. Ved hjelp av avansert undersøkelsesutstyr som funksjonell MR og EEG har forskere fått en bedre forståelse for hvordan nevrologisk sykdom og skader påvirker hjernen og nervesystemet. Disse forskningsmetodene viser at man ikke bare får funksjonsforstyrrelse i den eller de delene av hjernen og nervesystemet som den nevrologiske sykdommen angriper, men kan også forårsake sekundære funksjonsforstyrrelser i andre deler av hjernen og nervesystemet. Dette skyldes mest sannsynlig at hjernen og nervesystemet prøver å kompensere for de funksjonsforstyrrelsene som er i de «syke» sentrene. Det ser ut til at dette gjøres ved at de friske sentrene som blir brukt under en bestemt handling begynner å kommunisere mer med andre relaterte områder eller de friske sentrene begynner å kommunisere og aktivisere nye områder som normalt ikke blir brukt ved en bestemte handling. En teori er at denne kompensasjonen ikke bare kan føre til at hjernen og nervesystemet finner nye måter å løse både fysisk og kognitive utfordringer på, men man tror også denne naturlige

kompensasjonen kan føre til en kjedereaksjon av feilkompensasjoner og sekundære funksjonsforstyrrelser som mest sannsynlig bidrar i å forverre symptomer som de «syke» sentrene i hjernen og nervesystemet forårsaker og resultere i en rekke andre medfølgende symptomer.  

Forskningen viser blant annet at nevrologisk sykdommer som Parkinsons sykdom og MS forårsaker funksjonsforstyrrelser som gjøre det mer utfordrende for hjernen å bearbeide og samkjøre flere sanseinntrykk samtidig også kalt multisensorisk integrering, mer utfordrende å samkjøre aktivering av flere forskjellige områder som har forskjellige egenskap i hjernen samtidig som er nødvendig for å utføre både fysiske og kognitive oppgaver også kalt kryssmodal aktivering, samtidig som man også ser overaktivitet i hjernen ved at deler av hjernen som normalt ikke er aktive under bestemte gjøremål aktiveres. Disse funksjonsforstyrrelsene er trolig årsaken til at mange mennesker med nevrologisk sykdom og ervervet hjerneskade får dårlig lindrende effekt av vanlig fysikalsk behandling og rehabilitering som for eksempel muskel og ledd behandling og fysisk trening.

Nevrologisk sykdom krever en omfattende og grundig undersøkelse.

Brain Camp & Nevrosenter Kristiansand sin rehabiliteringsfilosofi er at desto mer spesifikk og skreddersydd rehabilitering er, desto større sannsynlighet er det for å redusere symptomer og plager. Vi legger derfor stor vekt på å gjøre en omfattende og grundig undersøkelse som utfordrer og kartlegger hvordan hjernen bearbeider og samkjører forskjellige sanseinntrykk, og tester som avslører hvordan hjernen og nervesystemet utfører og tolerer alle former for finmotorisk og grovmotorisk utfordringer. Dette inkluderer blant annet tester som utfordrer gjenkjennelse av bevegelse med muskler og ledd, bearbeidelse av flere sanseinntrykk samtidig, balanse, koordinasjon og reaksjonsevne i armer og ben, og finmotorisk kontroll og reaksjonsevne til målbevisste øyebevegelser. Funnene ved denne undersøkelsen gir oss et godt grunnlag til å vurdere hva vi bør legge vekt på ved oppstart av rehabilitering for å få hjernen og nervesystemet til å lære å forbedre multisensorisk integrering og kryssmodal aktivering, og lære hjernen og nervesystemet til å kompensere på en mindre belastende måte slik at intensitet på symptomer blir roligere og terskel til aktivitet blir bedre før symptomer utløses eller forverres.   

Se video som demonstrerer deler av din første undersøkelse hos Brain Camp & Nevrosenter Kristiansand. 

Et godt eksempel på viktigheten med å undersøke hvordan hjernen samkjører og bearbeider sanseinformasjon, og ikke bare undersøke motorikk, er mennesker med bevegelsesforstyrrelse som Parkinsons sykdom. Parkinsons sykdom angriper spesifikt et område i hjernen, basalgangliene, som er spesielt involvert i å produsere dopamin som er essensielt for å planlegge, igangsette og opprettholde bevegelse. Funksjonsforstyrrelsen i basalgangliene forårsaket av Parkinsons sykdom fører til skjelvinger, stive og langsomme bevegelser, vansker med å igangsette og opprettholde både forutsigbare viljestyrte bevegelser og uforutsigbare bevegelser som for eksempel når man mister balansen. Som følge av slitasje i basalgangliene kan man også få forstyrret funksjon i andre deler av hjernen som følge av kompensasjonsmekanismer. Forskning viser blant annet at funksjonsforbindelsen mellom basalgangliene og den fremre hjernelappen som sender bevegelses signaler til basalgangliene, og funksjonsforbindelsen mellom basalgangliene og lillehjernen som er essensiell for å koordinere bevegelser er mer aktive hos mennesker med Parkinsons sykdom sammenlignet med mennesker uten nevrologisk sykdom. Det viser seg også at de menneskene med Parkinsons sykdom som har mest forhøyet aktivitet mellom den fremre hjernelappen og basalgangliene har dårligere bevegelighet sammenlignet med dem som har mest forhøyet funksjonsforbindelse mellom lillehjernen og basalgangliene. Man tror at denne økte funksjonsforbindelsen er en naturlig kompensasjonsmekanisme i et forsøk på å bevare best mulig bevegelighet. Desto lenger man har kommet i sykdommen desto sterkere blir funksjonsforbindelsen mellom fremre hjernelapp og basalgangliene, og desto svakere blir funksjonsforbindelsen mellom lillehjernen og basalgangliene som resultere i ytterligere nedsatt bevegelighet og forverrelse av Parkinsons symptomer.

Parkinsons sykdom påvirker også et komplekst nettverk av sentre i hjernen og nervesystemets som tar imot, samkjører og bearbeider bevegelsessignaler fra balanse organet i det indre øret og bevegelsessignaler fra ryggraden. Dette nettverket er viktig for å holde balansen og samkjøre bevegelse med kroppen og hodet samtidig som man klarer å holde et klart og fokusert blikk. Ved uforstyrret funksjon hjelper disse refleksene oss å holde balanse ved å gi oss god reaksjonsevne dersom underlaget vi går på endrer seg eller noen dulter borti oss, forteller oss hvordan kroppen er orientert i sted og rom, effektiviserer øye-hånd og øye-fot koordinasjon som er viktig ved all målrettede fysiske bevegelse, gir oss mulighet til å se klart og følge et bevegende objekt samtidig som vi selv er i bevegelse uten å miste balanse, og sørger for at de rette musklene i ryggen og nakken blir brukt både når man sitter i ro og når man er i bevegelse. Forskning viser at slitasje i dette komplekse nettverket og deler av basalgangliene som tar imot signaler fra dette nettverket som følge av Parkinsons sykdom kan være årsak eller bidrar til en rekke nedsatte fysiske funksjoner og symptomer. Inkluderte nedsatt balanse og reaksjonsevne ved uforutsigbare balanseutfordringer, nedsatt evne til å utføre daglige gjøremål som krever god øye-hånd eller øye-fot koordinasjon som for eksempel ved påkledning og stelle seg, stivhet og smerte i rygg og nakke, og vansker med å se tydelig ved konsentrasjonsarbeid som kreve fokusering eller forflytting med blikket som for eksempel ved lesing og jobbe foran PC skjerm.  

Skreddersydd Rehabilitering

Med bakgrunn i denne kunnskapen har det blitt forsket på effekten av rehabiliterings metoder som fokuserer på å forbedre hjernen og nervesystemets evne til å bearbeide og samkjøre flere sanseinntrykk samtidig, og forbedre samkjørt aktivering av forskjellige områder i hjernen med forskjellige egenskap som er nødvendig for å utføre både fysiske og kognitive oppgaver samtidig. Inkludert rehabiliteringsmetode som opprinnelig er laget for pasienter som er plaget med svimmelhet og nedsatt balanse, også kalt vestibular rehabiliteringsterapi, viser seg å ha signifikant forbedrende effekt på en rekke symptomer hos mennesker med MS, Parkinsons sykdom og følgetilstand etter traumatisk hjerneskade. Andre rehabiliteringsmetoder inkluderer metoder som opprinnelig er laget for barn med motorisk utviklingsforstyrrelser for å forbedre motorikk kan også forbedre kognitive evner og kapasitet hos barn og voksne med nevrologiske sykdommer.

Forskning viser også at desto bedre rehabilitering er skreddersydd pasientens individuelle nevrologiske funksjonsforstyrrelse, desto bedre effekt har rehabilitering. Dette er blant annet forsket på mennesker med Parkinsons sykdom og MS. Skreddersydd vestibular rehabiliterings terapi for begge disse pasient gruppene viser seg å ha signifikant forbedring av blant annet fatigue, evne til å utføre hverdagslige gjøremål som å lage mat og stelle seg, raskere og smidigere bevegelser, bedre balanse, og raskere og mer kontrollert gange.   

Hyppige re-evalueringer og re-tester er viktig for å skreddersy rehabilitering. 

Som nevnt over er det essensielt med en omfattende og grundig undersøkelse for å kartlegge funksjonsforstyrrelser i hjernen og nervesystemet som gir informasjon om hvordan rehabilitering bør igangsettes, men nøkkelen for å skreddersy rehabilitering er hyppige re-evalueringer. Vi hos Brain Camp & Nevrosenter Kristiansand erfarer ofte at rehabilitering som i første om gang er skreddersydd ifølge funn ved første utredning kan forverre noen av testene ved re-evaluering, selv om alle tidligere undersøkelser tilsier at hjernen og nervesystemet trenger en bestemt type stimuli eller øvelse. Årsaken til dette kan være flere. Inkludert stimuli eller øvelse som blir gitt er for tung for hjernen og nervesystemet å bearbeide, eller hjernen og nervesystemets funksjonsforstyrrelser har forårsaket kompensasjonsmekanismer som gjør at hjernen og nervesystemet ikke responderer som normalt. Våres rehabiliteringsfilosofi er derfor at det er essensielt å gjøre hyppige re-evalueringer allerede etter 2-3 behandlinger i startfasen for å bekrefte om rehabilitering gir ønsket effekt eller om det må gjøres endringer for så å re-teste igjen etter 2-3 behandlinger for å skreddersy rehabilitering best mulig og optimalisere muligheten til å forbedre både funksjonsforstyrrelser og symptomer. Vi bruker avansert databaserte test utstyr som gir oss objektiv informasjon om funksjonen til hjernen og nervesystemet. Inkludert tall, grafer og videoer som kan gjenspeiler de individuelle funksjonsforstyrrelsene som har behov for opptrening. En av testene vi bruker heter videonystagmografi (VNG). Dette er en test som måler og filmer finmotorisk kontroll over målbevisste øyebevegelser og kan ansees som er et slags vindu inn til hjernens funksjon.

En annen test vi bruker er databasert balansemåling, posturografi. Denne testen måler hvordan hjernen og nervesystemet bearbeider og samkjører forskjellig bevegelsesinformasjon og andre sanseinntrykk som avgjør hvor god balanse og stabilitet man har.  

Målet med denne skreddersydde tilnærmingen er å finne frem til hvilke type stimuli og øvelser som forbedrer funksjon i hjernen og nervesystemet best mulig. Når vi har oppnådd ønsket effekt på de forskjellige testene, setter vi sammen et skreddersydd hjemme trenings program som utføres i en uke før vi tar ny re-test for å kontrollere at hjemmeprogram fortsetter å ha forbedrende effekt på de forskjellige funksjonsforstyrrelsene eller om vi må gjøre ytterligere endringer før man kan jobbe videre med samme program i 6-8 uker før ny re-evaluering. Intervallene man jobber med de samme øvelsen vil øke ettersom man ser forbedringer av både tester og symptomer.   

Rehabiliteringsopphold

For pasienter som ikke bor i distriktet tilbyr Brain Camp & Nevrosenter Kristiansand rehabiliteringsopphold. Vi har ukentlig besøk av barn og voksne med plager som følge av blant annet nevrologisk sykdom, traumatiske hjerneskader, utviklingsforstyrrelser og andre funksjons svakheter i nervesystemet. Vår kiropraktor Kim Tore Johansen har lang erfaring med å undersøke og tilpasse opptrening til våre pasienter som kommer tilreisende fra hele landet og utlandet. Sammen tilbyr vi et skreddersydd 5 dagers rehabiliteringsopphold inkludert individuelt tilpasset hjemmetrening basert på opptrening og behandling som er gitt under rehabiliteringsopphold.

Lær mer om hvordan Brain Camp & Nevrosenter Kristiansand hjelper mennesker og rehabiliteringsopphold: https://klinikkforalle.no/kristiansand-nevrosenter

Referanser

  • Abasi, A., Raji, P., Friedman, J.H., Hadian, M.R., Hoseinabadi, R., Abbasi, S. & Baghestani, A. (2020). Effects of vestibular rehabilitation on fatigue and activities of daily living in people with Parkinson’s disease: A pilot randomized controlled trial study. Hindawi. Parkinson’s disease, 2020, 1-7. http://doi.org/10.1155/2020/8624986
  • Acarer, A., Karapolat, H., Celebisoy, N., Ozgen, G. & Colakoglu, Z. (2015). Is customized vestibular rehabilitation effective in patients with Parkinson’s? Neurorehabilitation, 37 (2), 255-262. http://doi.org/10.3233/NRE-151258
  • Amy Berryman et al, 2020. Oculomotor treatment in traumatic brain injury rehabilitation: A randomized controlled pilot trial. American journal of occupational therapy, 74, 7401185050. https://doi.org/10.5014/ajot.2020.026880.
  • Andrew R. Mayer et al, 2012. A functional MRI study of multimodal selective attention following mild traumatic brain injury. Brain image and behaviour, 6:343-354, DOI: 10.1007/s11682-012-9178-z.
  • Baudrexel, S., Witte, T., Seifried, C., Wegner, F.V., Beissner, F., Klein, J.C., Steinmetz, H., Deichmann, R., Roeper, J. & Hilker, R. (2011). Resting state fMRI reveals increased subthalamic nucleus-motor cortex connectivity in Parkinson’s disease. Neuroimage, 55 (4), 1728-1738. http://doi.org/10.1016/j.neuroimage.2011.01.017
  • Bostan, A.C., Dum, R.P. & Strick, P.L. (2010). The basal ganglia communicate with the cerebellum. PNAS, 107 (18), 8452-8456. http://doi.org/10.1073/pnas.1000496107
  • Brian Johnson et al, 2015. Follow-up evaluation of oculomotor performance with fMRI in the subacute phase of concussion. Neurology, 85:1163-1166, 2015. 
  • Carmen Hiplylee et al, 2017. Longitudinal study of postconcussion syndrome: Not everyone recovers. Journal of neurotrauma, 34:1511-1523, 2017. DOI: 10.1089/neu.2016.4677.
  • Cecilie Røe et al, 2019. Randomized control trials of rehabilitation services in the post-acute phase of moderate and severe traumatic brain injury- A systematic review. Frontiers in Neurology,10:557. DOI: 10.3389/fneur.2019.00557.
  • Danielle Dobney et al, 2017. Non-pharmacological rehabilitation intervations of concussion in children: a scopeing review. Disability and rehabilitation, 41:6, 727-739, DOI: 10.1080/09638288.2017.1400595.
  • Dietrichs, E. (2008). Bevegelsesforstyrrelser og basalganglienes funksjon. Den norske legeforening, 17, 1968-1971.
  • Ding, C., Palmer, C.J., Hohwy, J., Youssef, G.J., Paton, B., Tsuchiya, N., Stout, J.C. & Thyagarajan, D. (2017). Parkinson’s disease alters multisensory perception: Insight from the rubber hand illusion. Neuropsychologia, 97, 38-45. http://doi.org/10.1016/j.neuropsychologia.2017.01.031
  • Doty, R.L., MacGillivray, M.R., Talab, H., Tourbier, I., Reish, M., Davis, S., Cuzzocreo, J.L., Shepard, N.T. & Pham, D.L. (2018). Balance in multiple sclerosis: relationship to central brain regions. Experimental brain research, 236, 2739-2750. http://doi.org/10.1007/s00221-018-5332-1
  • Dubbelink, K.T.E.O., Stoffers, D., Deijen, J.B., Twisk, J.W.R., Stam, C.J.S., Hillebrand, A. & Berendse, H.W. (2013). Resting-state functional connectivity as a marker of disease progression in Parkinson’s disease: A longitudinal MEG study. Neuroimage: Clinical, 2, 612-619. http://doi.org/10.1016/j.nicl.2013.04.003
  • Duchesne, C., Gheysen, F., Bore, A., Albouy, G., Nadeau, A., Robillard, M.E., Bobeuf, F., Lafontaine, A.L., Lungu, O., Bherer, L. & Doyon, J. (2016). Influence of aerobic exercise training on the neural correlates of motor learning in Parkinson’s disease individuals. Neuroimage: Clinical, 12, 559-569. http://doi.org/10.1016/j.nicl.2016.09.011
  • Dutta, P. (2020). Oculomotor dysfunction in Parkinson’s disease. European journal of geriatrics and gerontology, 2 (3), 87-89. http://doi.org/10.4274/ejgg.galenos.2020.337
  • Ferrazzoli, D., Ortelli, P., Madeo, G., Giladi, N., Petzinger, G.M. & Frazzitta. G. (2018). Basal ganglia and beyond: The interplay between motor and cognitive aspects in Parkinson’s disease rehabilitation. Neuroscience and biobehavioral reviews, 90, 294-308. http://doi.org/10.1016/j.neubiorev.2018.05.007
  • Ferrè, E.R., Bottini, G. & Haggard, P. (2011). Vestibular modulation of somatosensory perception. European journal of neuroscience, 34 (8), 1337-1344. http://doi.org/10.1111/j.1460-9568.2011.07859.x
  • Frederick Robert Carrick et al, 2015. Short- and long-term effectiveness of a subject´s specific novel brain and vestibular rehabilitation treatment modality in combat veterans suffering from PTSD. Frontiers in Neurology, 3:5, 2015. DOI: 10.3389/fpubh.2015.00151.
  • Frederick Robert Carrick et al, 2017. Head-eye vestibular motion therapy affects the mental and åhysical health of severe chronic postconcussion patients. Frontiers in Neurology, 8, 1-16. Doi: 10.3389/fneur.2017.00414.
  • Gago, M.A.S.F. (2017). Multisensory integration of postural control in neurodegenerative diseases. Universidade do Minho: Escola de medicina.
  • Ghasemi, M. & Mahloojifar, A. (2013). Disorganization of equilibrium directional interactions in the brain motor network of Parkinson’s disease: New insight of resting state analysis using granger causality and graphical approach. Journal of medical signals and sensors, 3 (2), 69-78.
  • Hacker, C.D., Perlmutter, J.S. Criswell, S.R., Ances, B.M & Snyder, A.Z. (2012). Resting state functional connectivity of the stratum in Parkinson’s disease. Brain: a journal of neurology, 135 (12), 3699-3711. http://doi.org/10.1093/brain/aws281
  • Halperin, O., Israeli-Korn, S., Yakubovich, S. Hassin-Baer, S. & Zaidel, A. (2020). Self-motion perception in Parkinson’s disease. European journal of neuroscience, 1-12. http://doi.org/10.1111/ejn.14716
  • Hana Mala Rytter et al, 2019. Specialized interdiciplinary rehabilitation reduces persistent post-concussive symptoms: a randomized clinical trial. Brain injury, 33:3, 266-281, 2019. DOI: 10.1080/02699052.2018.1552022.
  • Hirsch, M.A., Lyer, S.S. & Sanjak, M. (2016). Exercise-induced neuroplasticity in human Parkinson’s disease: What is the evidence telling us? Parkinsonism and related disorders, 22 (1), 578-581. http://doi.org/10.1016/j.parkreldis.2015.09.030
  • Husárová, I., Lungu, O.V., Marecek, R. Mikl, M., Gescheidt, T., Krupa, P. & Bares, M. (2011). Functional imaging of the cerebellum and basal ganglia during predictive motor timing in early Parkinson’s disease. Journal of neuroimaging, 24 (1), 45-53. http://doi.org/10.1111/j.1552-6569.2011.00663.x
  • Ian McGinnis et al, 2019. Vestibular rehabilitation for dizziness and imbalance following concussion: A critical appraised topic. International journal of athletic therapy and training, 24, 95, 2019. http://doi.org/10.1123/ijatt.2018-0007.
  • Jaeger, S., Paul, F., Scheel, M., Brandt, A., Heine, J., Pach, D., Witt, C.M., Strobl-Bellmann, J. & Finke, C. (2019). Multiple sclerosis-related fatigue: Altered resting-state functional connectivity of the ventral striatum and dorsolateral prefrontal cortex. Multiple sclerosis journal, 25 (4), 554-564. http://doi.org/10.1177/1352458518758911
  • Jen-Kai Chen et al, 2007. A validation of the post concussion symptom scale in the assessment of complex concussion using cognitive testing and functional MRI. Journal of neurology, neurosurgery and psychiatry 2007; 78:1231-1238. DOI: 10.1136/jnnp.2006.110395.
  • Johansson, H., Hagströmer, M., Grooten, W.J.A. & Franzén, E. (2020). Exercise-induced neuroplasticity in Parkinson’s disease: A metasynthesis of the literature. Hindawi – Neural plasticity, 2020, 1-15. http://doi.org/10.1155/2020/8961493
  • Johan Undèn et al, 2013. Scandinavian guidelines for initial management of minimal, mild and moderate head injuries in adults: an evidence and consensus-based update. BMC Medicine, 11:50, 2013.
  • Joseph F. Clark et al, 2017. Analysis of central and peripheral vision reaction time in patients with postconcussion visual dysfunction. Clinical journal of sports medisin, volume 27, number 5, 2017. 
  • Jun Maruta et al, 2010. A unified science of concussion. Annals of the New York academy of science, 1208, 58-66, 2010. DOI: 10.1111/j.1749-6632.2010.05695.x.
  • Nava, E., Mattioli, F., Gamberini, C., Stampatori, C., Bellomi, F., Turati, C., Capra, R. & Bolognini, N. (2017). Altered bodily self-consciousness in multiple sclerosis. Journal of neuropsychology, 12 (3), 463-470. http://doi.org/10.1111/jnp.12134
  • Kontos et al, 2018. Preliminary Evidence for Improvement in Symptoms, Cognitive, Vestibular, and Oculomotor Outcomes Following Targeted Intervention with Chronic mTBI Patients. Military medicin, vol. 183, 333-338, 2018.
  • Kontos et al, 2019. Sports-related concussion clinical profiles: clinical characteristics, targeted treatment, and preliminary evidence. Current sports medicine reports, volume 18, number 3, 2019.
  • Lonnie A. Nelson et al, 2013. Effect of interactive metronome therapy on cognitive functioning after blast-related brain injury: A randomized controlled pilot trial. Neuropsychology. 27 (6), 666-679. Doi:10.1037/a0034117
  • Lotfi B. Merabet et al, 2010. Neuronal reorganization following sensory loss: the opportunity of change. Nature, volume 11, 2010.
  • Nathanael C. H. Ong, 2018. The use of Dynavision in sport and exercise research: A review. International journal of sport and exercise psychology, DOI: 10.1080/1612197X.2018.1549582
  • Ng, B., Varoquaux, G., Poline, J.B., Thirion, B., Greicius, M.D. & Poston, K.L. (2017). Distinct alterations in Parkinson’s medication-state and disease-state connectivity. Neuroimage: clinical, 16, 575-585. http://doi.org/10.1016/j.nicl.2017.09.004
  • Niemann, C., Godde, B., Staudinger, U.M. & Voelcker-Rehage, C. (2014). Exercise-induced changes in basal ganglia volume and cognition in older adults. Neuroscience, 281, 147-163. http://dx.doi.org/10.1016/j.neuroscience.2014.09.033
  • Putcha, D., Ross, R.S., Cronin-Golomb, A., Janes, A.C. & Stern, C.E. (2015). Altered intrinsic functional coupling between core neurocognitive networks in Parkinson’s disease. Neuroimage: Clinical, 7, 449-455. http://doi.org/10.1016/j.nicl.2015.01.012
  • Ren, Y., Suzuki, K., Yang, W., Ren, Y., Wu, F., Yang, J., Takahashi, S., Ejima, Y., Wu, J. & Hirata, K. (2018). Absent audiovisual integration elicited by peripheral stimuli in Parkinson’s disease. Hindawi – Parkinson’s disease, 208, 1-10. http://doi.org/10.1155/2018/1648017
  • Rodriguez-Sabate, C., Morales, I., Lorenxo, J.N. & Rodriguez, M. (2019). The organization of the basal ganglia functional connectivity network is non-linear in Parkinson’s disease. Neuroimage: Clinical, 22, 1-11. http://doi.org/10.1016/j.nicl.2019.101708
  • Rohlf, S., Li, L., Bruns, P. & Röder, B. (2020). Multisensory integration develops prior to crossmodal recalibration. Current biology, 30 (9), 1726-1732. http://doi.org/10.1016/j.cub.2020.02.048
  • Rossi-Izquierdo, M., Soto-Varela, A., Santos-Pérez, A., Sesar-Ignacio, A. & Labella-Caballero, T. (2009). Vestibular rehabilitation with computerized dynamic posturography in patients with Parkinson’s disease: Improving balance impairment. Disability and rehabilitation, 31 (23), 1907-1916. http://doi.org/10.1080/09638280902846384
  • Sağlam, M. Glasauer, S. & Lehnen, N. (2014). Vestibular and cerebellar contribution to gaze optimality. Brain: a journal of neurology, 137 (4), 1080-1094. http://doi.org/10.1093/brain/awu006
  • Sang, L., Zhang, J., Wang, L., Zhang, J., Zhang, Y., Li, P., Wang, J. & Qui, M. (2015). Alteration of brain functional networks in early-stage Parkinson’s disease: A resting-state fMRI study. Plos one, 1-19. http://doi.org/10.1371/journal.pone.0141815
  • Sara RJ Glissen et al, 2021. Posterior parietal cortex contributions to cross-modal brain plasticity upon sensory loss. Current opinion in neurobiology, 67:16-25, 2021.
  • S F. Cooke et al, 2006. Plasticity in the human central nervous system. Brain, 129, 1659-1673, 20006. DOI: 10.1093/brain/awl082.
  • Sieger, T., Bonnet, C., Serranová, T., Wild, J., Novák, D., Ruzicka, F., Urgošík, D., Růžička, E., Gaymard, B. & Jech, R. (2013). Basal ganglia neuronal activity during scanning eye movements in Parkinson’s disease. Plos one, 8 (11), 1-11. http://doi.org/10.1371/journal.pone.0078581
  • Simioni, A.C., Dagher, A. & Fellows, L.K. (2016). Compensatory striatal-cerebellar connectivity in mild-moderate Parkinson’s disease. Neuroimage: Clinical, 10, 54-62. http://doi.org/10.1016/j.nicl.2015.11.005
  • Simone F. Carron, 2016. Traumatic brain injury and neuronal functionality changes in sensory cortex. Frontiers in neurology, 10:47. DOI: 103389/fnsys.2016.00047.
  • Smith, P.F. (2018). Vestibular functions and Parkinson’s disease. Frontiers in neurology, 9 (1085), 1-13. Vestibular rehabilitation. http://doi.org/10.3389/fneur.2018.01085
  • Stefania Sarno et al, 2003. Multisensory integration after traumatic brain injury: a reactive time study between pairings of vision, touch and audition. Braininjury, 17:5, 413-426, 2003. DOI: 10.1080/0269905031000010161.
  • Steven P. Broglio et al, 2015. Current and emerging rehabilitation of concussion: A review of the evidence. Clinical sports medicine, 34, 2313-231, 2015. http://dx.doi.org/10.1016/j.csm.2014.12.005.
  • Stiles, L. & Smith, P.F. (2015). The vestibular-basal ganglia connection: balancing motor control. Brain research, 1597, 180-188. http://dx.doi.org/10.1016/j.brainres.2014.11.063
  • Thamasian, M., Eickhoff, S.B., Giehl, K., Schwartz, F. Herz, D.M., Drzezga, A., Eimeren, T.V., Laird, A.R., Fox, P.T, Khazaie, H. Zarei, M., Eggers, C. & Eickhoff, C.R. (2017). Resting-state functional reorganization in Parkinson’s disease: An activation likelihood estimation meta-analysis. Cortex, 92, 119-138. http://dx.doi.org/10.1016/j.cortex.2017.03.016
  • Tramontano, M. Martino Cinnera, A., Manzari, L. Tozzi, F.F., Caltagirone, C., Morone, G, Pompa, A. & Grasso, M.G. (2018). Vestibular rehabilitation has positive effects on balance, fatigue and activities of daily living in highly disabled multiple sclerosis people: A preliminary randomized controlled trial. Restorative neurology and neuroscience, 36 (6), 709-718. http://doi.org/10.3233/RNN-180850
  • Umesh M. Venkatesan et al, 2019. Functional connectivity within lateral posterior parietal cortex in moderate to severe traumatic brain injury. Neuropsychology, 33:6, 893-910, 2019.
  • Wei, L., Zhang, J., Long, Z., Wu, G.R., Hu, X., Zhang, Y. & Wang, J. (2014). Reduced topological efficiency in cortical-basal ganglia motor network of Parkinson’s disease: A resting state fMRI study. Plos one, 9 (10), 1-7. http://doi.org/10.1371/journal.pone.0108124
  • Wolters, A.F., Van de Weijer, S.C.F., Leentjens, A.F.G., Duits, A.A., Jacobs, H.I.L. & Kuijf, M.L. (2019). Resting-state fMRI in Parkinson’s disease patients with cognitive impairment: A meta-analysis. Parkinsonism and related disorders, 62, 16-27. http://doi.org/10.1016/j.parkreldis.2018.12.016
  • Wu, T., Long, X., Wang, L., Hallett, M., Zang, Y., Li, K. & Chan, P. (2011). Functional connectivity of cortical motor areas in the resting state in Parkinson’s disease. Human brain mapping, 32 (9), 1443-1457. http://doi.org/10.1002/hbm.21118
  • Wu, T., Wang, L., Chen, Y., Zhao, C., Li, K. & Chan, P. (2009). Changes of functional connectivity of the motor network in the resting state in Parkinson’s disease. Neuroscience letters, 460 (1), 6-10. http://doi.org/10.1016/j.neulet.2009.05.046
  • Yuqi Liu et al, 2018. Integrating multisenosory information across external and motor.based frames of reference. Cognition, 173, 75-86, 2018.
  • Yakubovich, S., Israeli-Korn, S., Halperin, O., Yahalom, G., Hassin-Baer, S. & Zaidel, A. (2020). Visual self-motion cues are impaired yet overweighted during visual-vestibular integration in Parkinson’s disease. Brain communications, 2 (1), 1-15. http://doi.org/10.1093/braincomms/fcaa035
  • Zeigelboim, B.S., Klagenberg, K.F., Teive, H.A.G., Munhoz, R.P. & Martins-Bassetto, J. (2009). Vestibular rehabilitation: Clinical benefits to patients with Parkinson’s disease. . Arquivos de neuro-psiquiatria, 67 (2), 219-223. http://doi.org/10.1590/s0004-282×2009000200009