Urinsyregikt, ofte kalt podagra, er en smertefull form for leddbetennelse forårsaket av krystaller av urinsyre som avleires i ledd. Typisk rammer dette stortåens grunnledd, men alle ledd kan i prinsippet angripes. Tilstanden er relativt vanlig og forekommer hos rundt 1–2% av befolkningen, langt hyppigere hos menn enn hos kvinner (særlig før overgangsalderen). Vi på Klinikk for Alle har utarbeidet denne guiden for å gi deg informasjon om urinsyregikt – fra symptomer og årsaker, til forebygging, behandling og når du bør oppsøke lege.
Urinsyregikt debuterer vanligvis som akutte, intense smerter i ett enkelt ledd. Ofte våkner man om natten av at et ledd (klassisk stortåen) plutselig er svært vondt. Smertene øker raskt i løpet av få timer, og leddet blir hovent, rødt, varmt og ekstremt ømt for berøring. Mange beskriver smerten under et anfall som uutholdelig selv ved lett berøring av huden over leddet. Huden kan stramme og skinne over det hovne leddet, og noen får også feber, frysninger eller generell sykdomsfølelse – dette kan minne om en infeksjon, selv om ingen bakterier er involvert ved urinsyregikt.
Det klassiske bildet er urinsyregikt i stortåens grunnledd (ofte kalt podagra). I mer enn halvparten av førstegangs anfall er stortåen rammet. Imidlertid kan også andre ledd få slike giktanfall – typisk ankler, knær, fotledd, albuer, håndledd eller fingerledd. Som regel er kun ett ledd om gangen påvirket. Det hender sjeldnere at flere ledd angripes samtidig, men risikoen øker ved langvarig og ubehandlet sykdom. Personer som allerede har slitasjegikt (artrose) i et ledd, opplever av og til at urinsyregikt angriper nettopp disse slitasjerammede leddene.
Et akutt anfall med urinsyregikt utvikler seg raskt og uten behandling kan smertene og betennelsen vedvare i flere dager opp til et par uker. Typisk er plagene verst det første døgnet. Etter hvert går anfallet gradvis over, og leddet blir igjen symptomfritt. Med riktig akuttbehandling kan imidlertid et anfall forkortes betydelig – ofte til bare 1–2 dager varighet. Mellom anfallene har man som oftest ingen symptomer eller plager, og leddet fungerer normalt igjen.
Over tid kan urinsyregikt få et mer kronisk preg dersom man har gjentatte anfall uten tilstrekkelig behandling. Kronisk urinsyregikt kan medføre vedvarende leddplager og at flere ledd blir angrepet samtidig. I tillegg kan det dannes såkalte tofi – dette er små knuter av urinsyrekrystaller som avleires under huden over ledd eller i ørebrusken. Tofiene ser ut som hvitlige, harde klumper og kan forekomme på for eksempel øreflipper, fingrenes knoker, tær eller albuer. Tofi utvikles gjerne først etter mange år med høyt urinsyrenivå og gjentatte anfall, og er et tegn på kronisk urinsyregikt. Denne kroniske fasen er sjelden i dag, da de fleste får behandling før det går så langt.
Oppsummering av symptomer:
Den underliggende årsaken til urinsyregikt er høye nivåer av urinsyre i blodet (hyperurikemi). Urinsyre er et avfallsstoff som normalt dannes når kroppen bryter ned såkalte puriner – byggeklosser i DNA og celler – og som vanligvis skilles ut via nyrene i urinen. Når konsentrasjonen av urinsyre blir for høy, kan det dannes skarpe krystaller som felles ut i ledd og omkringliggende vev. Immunforsvaret reagerer på krystallene som fremmedlegemer, og dette utløser en kraftig betennelsesreaksjon i leddet – selve giktanfallet.
Det er flere grunner til at urinsyrenivået kan bli for høyt. Hos ca. 90% av pasientene ligger problemet i at urinsyren ikke skilles godt nok ut gjennom nyrene. Nedsatt nyrefunksjon eller høy alder kan bidra til dette. Enkelte medisiner kan også hemme urinsyreutskillelsen – spesielt vanndrivende medisiner (diuretika) som brukes mot høyt blodtrykk, samt lavdose acetylsalisylsyre (f.eks. «hjertemagnyl»). Høyt alkoholinntak er en velkjent risikofaktor: alkohol (inkludert øl) nedsetter nyrenes evne til å skille ut urinsyre, samtidig som særlig øl tilfører puriner. Øl – selv alkoholfritt øl – innholder mye puriner og gir størst urinsyrestigning av alkoholholdige drikker, mens vin innebærer noe mindre risiko (men kan også utløse anfall). Sterk alkohol (brennevin) kan også øke risiko, og bør generelt brukes med forsiktighet ved kjent urinsyregikt.
Den andre hovedmekanismen er overproduksjon eller høy tilførsel av urinsyre. Dette kan skje dersom man spiser svært purinrik mat, eller hvis kroppen produserer mye urinsyre som biprodukt av annen sykdom. Kostholdet spiller en betydelig rolle: Et høyt inntak av rødt kjøtt, innmat (f.eks. lever), skalldyr og fet fisk (ansjos, sardiner, makrell) øker dannelsen av urinsyre. Også sukkerholdige drikker med fruktose (f.eks. brus og søt juice) kan øke urinsyrenivåene. Overvekt og fedme gjør at kroppen produserer mer urinsyre og reduserer samtidig utskillelsen, og overvektige har derfor høyere risiko for urinsyregikt. Kombinasjonen av metabolsk syndrom – det vil si overvekt, høyt blodtrykk, høyt blodsukker (diabetes) og høye blodlipider – disponerer sterkt for urinsyregikt. Dette henger sammen med både økt urinsyreproduksjon og redusert utskillelse i denne tilstanden.
Flere livsstilsfaktorer og tilstander kan utløse eller forverre urinsyregikt: Et typisk anfall kan komme i gang etter et stort tungt måltid kombinert med alkohol, særlig hos personer som allerede har litt for høy urinsyre fra før. Hurtig vekttap eller faste kan faktisk provosere et anfall – under faste brytes det ned vev som frigir puriner, og dehydrering kan øke urinsyrekonsentrasjonen i blodet. Hard fysisk stress, en større operasjon eller en skade kan også utløse giktanfall hos utsatte individer. Noen medisinske tilstander gir økt celledød og purin-frigjøring, for eksempel psoriasis med høy hudcelleomsetning eller kreft som behandles med cellegift – dette kan medføre plutselig økt urinsyreproduksjon og utløse urinsyregiktanfall.
Genetiske faktorer spiller også en rolle. Gikt ble historisk kalt “arvelig gikt” (arthritis urica), og det er kjent at tendensen til høyt urinsyrenivå kan gå i familier. I sjeldne tilfeller finnes spesifikke genetiske mutasjoner eller enzymmangler som fører til urinsyregikt allerede i ung alder. For de aller fleste finner man imidlertid ikke én enkelt årsak – ofte er det et samspill av livsstil og arvelig disposisjon.
Risikofaktorer for urinsyregikt oppsummert:
Urinsyregikt kan i stor grad forebygges og kontrolleres gjennom livsstilsendringer og eventuelt medikamentell behandling. Forebygging handler om å holde urinsyrenivået nede og unngå de utløsende faktorene nevnt over. Her er noen praktiske råd for å redusere risikoen for å utvikle urinsyregikt – eller forebygge nye anfall dersom du allerede har hatt et anfall:
Ved å følge rådene over kan man i stor grad redusere risikoen for å få urinsyregikt eller nye anfall. Et sunt kosthold og moderasjon i livsstil har tilleggseffekter som bedrer generell helse, noe som igjen påvirker urinsyregikten positivt. Det er verdt å merke seg at selv om urinsyregikt historisk ble kalt “de rikes sykdom” på grunn av forbindelsen til overdådig mat og drikke, så kan hvem som helst få det – men heldigvis kan de fleste gjøre mye selv for å unngå det.
Behandlingen av urinsyregikt har to hovedmål: lindre akutte anfall og forebygge fremtidige anfall (og komplikasjoner) ved å kontrollere urinsyrenivået. I tillegg vektlegges livsstilstiltak som del av behandling (slik som beskrevet i forebyggingsseksjonen). Vi skal her gjennomgå de ulike behandlingsformene – både medisinsk behandling, akutt egenbehandling, livsstilsendringer og eventuelle alternative tiltak.
Et akutt giktanfall krever rask behandling for å dempe smerte og betennelse. Jo tidligere man starter behandling etter symptomdebut, desto bedre effekt og kortere varighet av anfallet. Ved første tegn til et anfall bør du derfor iverksette følgende tiltak:
Ved korrekt akuttbehandling glir anfallet som nevnt som regel over i løpet av et par dager. Det anbefales at pasienter som har kjent urinsyregikt, har et lite “beredskapsskrin” med nødvendige medisiner tilgjengelig hjemme, slik at de kan starte behandling umiddelbart ved tegn til nytt anfall. Dette kan man avtale med legen – typisk vil du få resept på NSAID eller kolkisin til bruk ved behov, og instrukser om dosering.
Urinsyregikt kan i mange tilfeller håndteres godt med riktige tiltak, men det er viktig å vite når man trenger legeoppfølging. Her er noen situasjoner og faresignaler der du bør oppsøke lege:
Når du oppsøker lege for mistanke om urinsyregikt, kan du forvente en grundig utredning. Legen vil spørre om sykehistorien din – hvordan symptomene startet, kostholdsvaner, alkoholinntak, medisiner du bruker, familiehistorie og andre sykdommer du har. Deretter vil det gjøres en klinisk undersøkelse av leddet (rødhet, hevelse, bevegelse, smertereaksjon). Ofte vil legen ta en blodprøve for å måle urinsyrenivået i blodet. Hos de fleste med urinsyregikt er urinsyren forhøyet, men det hender at verdiene kan være normale under selve anfallet eller hos enkelte personer – derfor er blodprøven bare en del av bildet. Den mest sikre metoden for å bekrefte diagnosen er en leddvæskeanalyse: legen kan bruke en nål til å trekke ut litt leddvæske fra det hovne leddet (under lokalbedøvelse) og analysere dette i mikroskop for å se etter urinsyrekrystaller. Denne prosedyren er gullstandarden for å diagnositere urinsyregikt. I praksis er det ikke alltid nødvendig hvis sykehistorien og blodprøvene er typiske, men det gjøres særlig ved første anfall eller om man mistenker infeksjon i leddet. Noen ganger tas også ultralyd av leddet, som kan vise tegn til uratkrystaller (såkalte “dobbeltkonturlinjer” på leddbrusken) eller tofi i bløtvevet.
Når diagnosen er bekreftet, vil legen legge en plan for behandling som vi har beskrevet i forrige seksjon. Du vil få informasjon om både medisiner for akutte anfall og eventuelt behov for daglig forebyggende medisin. Legen vil også som nevnt gjennomgå livsstilsfaktorer med deg. Ofte foregår oppfølgingen hos fastlegen, men ved tvil om diagnosen eller ved behandling som ikke fungerer, kan du bli henvist til en revmatolog (spesialist i leddsykdommer).
Prognosen for urinsyregikt er vanligvis veldig god når man får riktig behandling og følger opp forebyggende råd. De fleste blir helt symptomfrie mellom anfall og unngår nye anfall ved å holde seg til behandlingsopplegget. Leddskade kan forebygges ved å komme tidlig i gang med behandling. Det er derfor klokt å involvere helsevesenet fra starten av, heller enn å prøve å ri av seg gjentatte anfall alene.
Bestill en konsultasjon i dag og ta det første steget mot en smertefri hverdag!
