Smerter mellom skulderbladene

Undersøkelsen

Nedenfor kan du lese om en del av årsakene.

• Leddlåsninger

  Nedsatt bevegelighet i ledd i brystryggen er en av de vanligste årsakene til smerter og plager i dette området. Leddlåsninger synes ikke på røntgenbilder, men kan lokaliseres av en kiropraktor. Manipulasjonsbehandling er det mest effektive behandlingsformen.

• Muskelspenninger eller muskelknuter

  De er lette å oppdage og behandles best med muskelterapi, akupunkturnåler eller sterilvannsinjeksjoner.

• Triggerpunkter

  er knuter i muskler og senefester som forårsaker strålesmerter til andre områder.

• Holdningsforandringer

  Forandringer i kroppsholdning kan gi økt belastning på brystryggen og forårsake muskelspenninger.

• Nedsatt bevegelighet

  Over tid kan ledd og tilhørende muskulatur stivne på grunn av feilbelastning eller for lite belastning. Dette kan forårsake smerter og spenninger i tillegg til kompensasjoner i andre kroppsdeler. Nedsatt bevegelighet kan også komme som følge av sykdomsprosesser (for eksempel slitasjegikt og leddgikt) eller skader.

• Ribbenslåsning

  Med dette mener vi nedsatt bevegelighet i «leddene» mellom ribbena og ryggsøylen eller brystbenet. Dette kan forårsake smerter mellom skulderbladene og stråling frem til brystet.

• Myofasciale dysfunksjoner

  Musklene er omgitt av hinner som over tid kan endre form og bli rigide og hindre musklenes normale smidighet. Dette kan forårsake kroniske holdningsforandringer, innskrenket bevegelighet og etter hvert smerter og ubehag hos en del pasienter. Dette er noe Osteopater er spesialister på å korrigere.

• Stress

  Dersom det er stivhet i ledd eller muskulatur i brystryggen kan stress utløse smerter i dette området, men stress er som regel ikke årsaken, men heller den utløsende faktor.

De vanligste behandlingsformene mot smerter mellom skulderbladene

Under følger en oversikt over de behandlingsformene man vanligvis har best resultater med når det gjelder pasienter med smerter mellom skulderbladene. I mange tilfeller kan det være nødvendig å benytte flere behandlingsformer samtidig for best mulig resultat.

• Manipulasjonsbehandling

  Er spesifikke grep terapeuten utfører for å løse opp ledd med nedsatt bevegelighet. Manipulasjonsbehandling virker raskt og vanligvis merker man bedre bevegelighet ganske kort tid etter behandling. Manipulasjonsbehandling er effektiv mot låsninger i nakke, rygg og bekken, men også på ledd i ekstremitetene; skulder, albue, håndledd, hofter, knær, ankler, føtter, tær og fingre.

• Triggerpunktbehandling

  Når man trykker på «aktive» triggerpunkter, reproduserer man den smerten pasienten plages av til vanlig. Det finnes flere metoder for å behandle triggerpunkter. Den vanligste er å trykke hardt på punktet i ett til to minutter inntil smerten avtar. Triggerpunkter kan også behandles med IMS, kortisoninjeksjoner, trykkbølgebehandling samt en rekke andre metoder.

• Kinesiotaping

  I Kinesiotape-metoden bruker vi den elastiske tapen over og rundt musklene slik at den støtter og assisterer musklene og motvirker overspenning. Tapen legges på huden med forskjellige patenterte teknikker. Målet med tapen er å stimulere muskulaturen til å arbeide mer eller mindre. Tapen kan også benyttes til å redusere belastningen på bånd og ligamenter. Kinesiotape metoden brukes sjelden alene, men som et supplement til annen behandling.

• Dybdemassasje

  Kraftig og dyp massasje som bryter opp spenninger og muskelknuter. Teknikken brukes både på langs og på tvers av muskelfibrene. Denne metoden benyttes sjelden på pasienter med akutt skade.

• IMS (intramuskulær stimulering)

  En form akupunktur som brukes spesifikt på muskelknuter, muskelspenninger og betennelser. Når nålen treffer riktig, opplever man ofte at muskelen får en «rykning», for deretter å slappe av.

   

• Kortisoninjeksjoner

  Kortison er et viktig hormon med mange funksjoner. Kroppen produserer ikke alltid nok kortison selv til å ta hånd om betennelser som forårsaker smerter. Vår erfaring viser at mange pasienter med kroniske smerter også har kroniske betennelser, og at det er først når de blir kvitt betennelsen, at de blir symptomfrie. Kortison tynnes alltid ut med lokalbedøvelse før den injiseres. Koritson har liten virkning når den settes i en muskel. Det settes i sener, senefester/ utspring, slimposer, ledd, leddkapsel, nerver og nerverøtter.

•  

  Sterilvannsinjeksjoner

  Her sprøytes sterilt vann inn i huden over områder med stram muskulatur. Vannet forårsaker en sterk svie som har en umiddelbar avspennende effekt på muskulaturen. De fleste opplever umiddelbar bedring etter behandlingen. For mange vil den positive effekten vedvare. Behandlingen gjentas 1–4 ganger.

• Myofascial frigjøring

  Har til hensikt å frigjøre muskler og muskelhinner, og den anspentheten som ofte forplanter seg gjennom flere nivåer i kroppen. Behandlingen kan oppleves ubehagelig, og pasienten bør gjennomgå 10–12 behandlinger før normal kroppsbalanse er gjenopprettet.