Smerter i nakken

Har du nakkesmerter? Individuell vurdering er en forutsetning for en riktig diagnose og et vellykket behandlingsresultat.

Smerter i nakken kan oppstå hos alle i alle aldere, og er en type plage vi i Klinikk for Alle ser mye av. Smerter i nakken stråler typisk ut i  både skulder, arm, og mot hode. Vi behandler alt fra kroniske smerter i nakken, til akutte låsninger. 

Den viktigste informasjonen får man gjennom anamnesen (samtalen) og den kliniske undersøkelsen der man tar og kjenner på nakkeleddene og muskulaturen. Terapeuten må derfor bruke god tid første gang for å lokalisere og nedtegne disse funksjonsfeilene da det er disse som danner en stor del av grunnlaget for den videre behandling. De fleste funksjonsfeil i nakken sees ikke på røntgen eller MR.

Les mer om: 

Stressnakke

Smertebaner

Årsaker til smerter i nakken

Behandlingsmetoder

«Stressnakke»

Mange opplever smerter i nakken i forbindelse med stress og kalles populært for «stressnakke». Enkelte tror derfor at dersom de slutter å stresse, vil plagene gå vekk av seg selv. Til en viss grad er dette riktig, men man skal være oppmerksom på at smerter i forbindelse med stress eller fysisk aktivitet som regel er tegn på at nakkens muskulatur og ledd ikke fungerer som de skal. Det er derfor riktigere å si at nakkesmertene blir utløst av stress, men ikke forårsaket av stress. De fleste med denne plagen opplever derfor at de tåler både stress og fysiske belastninger etter riktig behandling.

Akutte smerter i nakken bør i de aller fleste tilfeller undersøkes av en kiropraktor. Dette gjelder også mindre plager som, dersom de ikke behandles, kan utvikle seg til å bli kroniske. Funksjonsfeil i muskel- og skjelettsystemet kan lett resultere i slitasje og forkalkninger hvis man ikke får rettet på problemet i tide.

Smertebaner

Smerter i nakken kan lett forplante seg ut i armene eller gi hodesmerter avhengig av hva problemet består av. Hvis det er mekanisk trykk på nerverøttene på grunn av prolaps eller slitasje kan dette gi smerter ut i skuldre, og armer. På samme måte kan låsninger/subluksasjoner i nakken og triggerpunkter i nakkemusklene forårsake ansiktssmerter, flere typer hodepine og også utløse migrene.

Årsaker til smerter i nakken

Smerter i nakken er en vanlig lidelse. Smertene kan kjennes i nakke på både høyre og venstre side, og kan også spres til andre deler av kroppen. I løpet av et år opplever nesten halvparten av befolkningen å ha vondt i kortere eller lengre perioder. Smerter i nakken kan ha mange årsaker, og for de fleste er symptomene forårsaket av flere faktorer samtidig. Nakken 

Som vi skal se av listen nedenfor, finnes det en rekke årsaker til nakkesmerter. De fleste årsakene er som regel enkle å behandle forutsatt at det foreligger riktig diagnose.

  • Leddlåsninger (subluksasjoner) i nakken

    Nedsatt bevegelighet i ledd i nakkesøylen er en av de vanligste årsakene til smerter og plager i dette området. Leddlåsninger synes ikke på røntgenbilder, men kan lokaliseres av en terapeut med spesialisering innenfor manipulasjon.

  • Muskelspenninger

    Ved økt, unormal aktivitet i en muskel, får man muskelspenninger. Anspente muskler blir trette og smertefulle, og smertene kan spre seg fra nakke til skulder og armer. Smerter i nakke som kommer av muskelspenninger kan typisk stråle både opp mot øre og hode, og skape ubehag.

  • Myoser

    Myoser er «knuter» i muskulaturen som gir smerte og ubehag. De er lette å oppdage, og behandles best med muskelterapi, akupunktur eller sterilvannsinjeksjoner.

  • Triggerpunkter

    Knuter i muskler og senefester som forårsaker strålesmerter til andre områder, kalles triggerpunkter.

  • Betennelser eller inflammasjon

    Den reaksjonen som skjer i vevet som følge av en akutt eller kronisk irritasjon, kalles betennelse eller inflammasjon. Noen ganger kan det være hevelse og varme i vevet som følge av dette, men betennelser må ikke forveksles med infeksjoner (som skyldes bakterier eller virus). Nesten alle som har smerte, har også en viss grad av betennelse eller irritasjon. Betennelser kan behandles på flere måter. Vanligst er kortisoninjeksjoner, betennelsesdempende medisiner (NSAID), trykkbølgebehandling og intramuskulær stimulering (IMS). De fleste betennelsene går over av seg selv.

  • Holdningsforandringer

    Forandringer i kroppsholdning på grunn av dårlige arbeidsstillinger og/eller funksjonsfeil i muskel- eller skjelettsystemet.

  • Nedsatt bevegelighet

    Over tid kan ledd og tilhørende muskulatur stivne på grunn av feilbelastning eller for lite belastning. Dette kan forårsake smerter og spenninger i tillegg til kompensasjoner i andre kroppsdeler.

  • Muskulær instabilitet

    Når den stabiliserende muskulaturen rundt ett eller flere ledd er for svak eller ikke fungerer tilfredsstillende, får man muskulær instabilitet.

  • Kjevespenninger

    Kjevespenninger er økt spenning i muskulaturen som beveger kjeven. Noen av kjevemusklene er festet både på kraniet og kjevebenet og har indirekte forbindelse med nakkevirvler og nakkemuskler. Det er grunnen til at man alltid må se nakken, kraniet og kjeven under ett når man skal behandle pasienter med kjevespenninger.

  • Slitasje

    Slitasjeforandringer sees ofte i nakkesøylen og er som regel resultatet av lang tids feilfunksjon.

  • Forkalkninger

    I nakkesøylen kan forårsake irritasjon på nerver og omkringliggende strukturer.

  • Skiveprolaps
    Når skiven mellom virvlene sprekker og skivekjernen presses ut, kalles det prolaps. Akutte og store prolapser kan irritere nerverøtter og forårsake sterke smerter i nakken og ut i armene, i verste fall lammelser. Likevel er det slik at nesten 50% av befolkningen har prolaps uten at dette forårsaker smerter.
  • Diskogene smerter

    Oppstår når smertefibrene i det ytterste laget av mellomvirvelskivene blir utsatt for irritasjon, enten på grunn av sprekkdannelser i skiven eller når skivekjernen presses frem- eller bakover ved bestemte typer aktivitet.
  • Myofasciale dysfunksjoner

    Musklene er omgitt av hinner som over tid kan endre form og bli rigide og hindre musklenes normale smidighet. Dette kan forårsake kroniske holdningsforandringer, innskrenket bevegelighet og etter hvert nakkesmerter hos en del pasienter.

  • Matintoleranse

    Mange pasienter kan reagere negativt på bestemte mattyper uten at det kalles allergi. Manglende evne til å fordøye bestemte typer mat kan forårsake kroniske betennelser, hodepine, migrene, redusert allmenntilstand, fordøyelsesbesvær og smerter i muskel- eller skjelettsystemet.

  • Psykosomatiske plager

    Er smerter og plager som er forbundet med eller forårsaket av forskjellige former for stress.

  • Bittfeil

    Refererer til en situasjon der pasientens bitt ikke er harmonisk fordi kroner, broer eller fyllinger ikke er finjustert og dermed forårsaker spenninger i kjeve- og nakkemuskulaturen. Behandlingen er å slipe forhøyede punkter slik at alle tannflater møtes mest mulig samtidig når man biter sammen.

  • Instabilitet

    Betyr at leddflatene har en tendens til å skli fra hverandre på grunn av svak muskulatur eller skader på leddbånd.

Behandling tilpasset deg og dine plager

Pasienter med like symptomer kan har helt forskjellige årsaker til sine plager.
Terapeutene på Klinikk for Alle vil opptre som din rådgiver og skreddersy et behandlingsopplegg
spesielt tilpasset deg og dine plager.

Behandling tilpasset deg og dine plager

Pasienter med like symptomer kan har helt forskjellige årsaker til sine plager.
Terapeutene på Klinikk for Alle vil opptre som din rådgiver og skreddersy et behandlingsopplegg
spesielt tilpasset deg og dine plager.

De vanligste behandlingsformene

Dette er en oversikt over de behandlingsformene man vanligvis har best resultater med på pasienter med smerter i nakken.

  • Manipulasjon

    Er spesifikke grep terapeuten utfører for å løse opp ledd med nedsatt bevegelighet. Manipulasjonsbehandling virker raskt og vanligvis merker man bedre bevegelighet ganske kort tid etter behandling. Manipulasjonsbehandling er effektiv mot låsninger i nakke, rygg og bekken, men også på ledd i ekstremitetene; skulder, albue, håndledd, hofter, knær, ankler, føtter, tær og fingre.

  • Triggerpunktbehandling

    Når man trykker på «aktive» triggerpunkter, reproduserer man den smerten pasienten plages av til vanlig. Det finnes flere metoder for å behandle triggerpunkter. Den vanligste er å trykke hardt på punktet i ett til to minutter inntil smerten avtar. Triggerpunkter kan også behandles med IMS, kortisoninjeksjoner, trykkbølgebehandling samt en rekke andre metoder.

  • Dybdemassasje

    Kraftig og dyp massasje som bryter opp spenninger og muskelknuter. Teknikken brukes både på langs og på tvers av muskelfibrene. Denne metoden benyttes sjelden på pasienter med akutt skade

  • Traksjonsbehandling

    En behandlingsmetode som brukes på pasienter som har utstrålende smerter i setet eller i bena på grunn av prolaps eller skiveprotrusjon, eller spinal stenose.

  • IMS (intramuskulær stimulering)

    En form akupunktur som brukes spesifikt på muskelknuter, muskelspenninger og betennelser. Når nålen treffer riktig, opplever man ofte at muskelen får en «rykning», for deretter å slappe av.

  • Myofascial frigjøring

    Har til hensikt å frigjøre muskler og muskelhinner, og den anspentheten som ofte forplanter seg gjennom flere nivåer i kroppen. Behandlingen kan oppleves ubehagelig, og pasienten bør gjennomgå 10–12 behandlinger før normal kroppsbalanse er gjenopprettet.

  • Behandling med aktivator

    Aktivator er et behandlingsinstrument som kiropraktorer bruker for å løsne på fastlåste ledd og stram muskulatur uten å bruke manipulasjonsbehandling. Ved å trykke på aktivatoren påfører man pasienten mange små hurtige «slag» som løsner på leddet og bedrer funksjonen i muskulaturen.

  • Kinesiotaping

    I Kinesiotape-metoden bruker vi den elastiske tapen over og rundt musklene slik at den støtter og assisterer musklene og motvirker overspenning. Tapen legges på huden med forskjellige patenterte teknikker. Målet med tapen er å stimulere muskulaturen til å arbeide mer eller mindre. Tapen kan også benyttes til å redusere belastningen på bånd og ligamenter. Kinesiotape metoden brukes sjelden alene, men som et supplement til annen behandling.

  • Artikulering

    Er manuelle teknikker som frigjør muskelhinner og øker bevegeligheten i ledd og muskulatur.

  • Medisinsk Treningsterapi

    Dette er en spesifikk form for trening som gjøres etter at smertene er borte og normal funksjon er gjenopprettet. Treningen bedrer kroppsholdningen og styrker stabiliserende muskulatur.

  • Slyngetrening

    Ved hjelp av «slynger» blir pasienten tvunget til å bruke små, stabiliserende muskler som er viktige for normal bevegelighet og stabilitet.

  • Sterilvannsinjeksjoner

    Her sprøytes sterilt vann inn i huden over områder med stram muskulatur. Vannet forårsaker en sterk svie som har en umiddelbar avspennende effekt på muskulaturen. De fleste opplever umiddelbar bedring etter behandlingen. For mange vil den positive effekten vedvare. Behandlingen gjentas 1–4 ganger.

  • Mensendiecktrening

    En spesialisert form for trening som pasienten gjør i samarbeid med fysioterapeut. Treningen skaper større bevissthet om kroppsholdning. Den gir bedret motorisk kontroll.

  • Medikamentell smertebehandling

    Noen pasienter har nytte av å ta medisiner som en del av behandlingen. Enkelte vil måtte bruke smertestillende medisiner en lengre periode, kanskje resten av livet. Medikamentene reduserer smerteopplevelsen på ulike måter, for eksempel ved å dempe aktiviteten i nervesystemet eller ved å ta bort den betennelsesreaksjonen mange pasienter har når de er smertepåvirket. Uansett medisinering er det viktig at dette gjøres under veiledning av pasientens fastlege eller en smertelege i samarbeid med terapeuten. Et grunnprinsipp innenfor smertebehandling er «føre var». Det vil si at det alltid lønner seg å dempe smerten og betennelsen så tidlig som mulig. På den måten vil en trenge mindre medikamenter og reduserer sjansen for at smertene blir kroniske.

  • Akupunktur

    En gammel kinesisk behandlingsform med lange tradisjoner. Akupunkturens smertedempende effekt er godt dokumentert. I tillegg har behandlingen god effekt på blodsirkulasjonen, mage- og tarmsystemet, immunforsvaret og den psykiske helsen.

  • Kjevebehandling

    Når man skal behandle kjeveleddet og tilhørende muskulatur, må man alltid ta nakken og kraniet med i betraktning. Disse tre strukturene påvirker hverandre likeverdig, og en funksjonsfeil i ett område vil ofte forårsake funksjonsfeil i de andre områdene. Kjeve-, nakke- og hodebunnsmuskulaturen trenger derfor ofte spesifikk massasje i tillegg til manipulasjonsbehandling av nakkevirvlene. Mange må også bruke en tilpasset bittskinne i en periode for å avspenne bittet. I spesielle tilfeller kan det være nødvendig å slipe ned forhøyde kroner eller fyllinger hos en tannlege.

  • Bittskinne

    Det finnes flere typer bittskinner på markedet. Bittskinner brukes bare om natten og er som regel bare et midlertidig hjelpemiddel som sammen med andre behandlingsmetoder hjelper å normalisere kjeve- og bittfunksjonen.

  • Kostholdsveiledning og tilskudd

    For mange kan omlegging av kostholdet gi stor gevinst i forhold til muskel- og skjelettsmerter, men også med tanke på vekt og generell helse. Terapeutene våre arbeider etter prinsippet om multimodal behandling, vil derfor anbefale et variert kosthold med lite karbohydrater og riktig tilførsel av fettsyrer samt viktige vitaminer og mineraler. Enkelte pasienter kan ha hodepine, migrene eller andre smertetilstander på grunn av matintoleranse. Dette er en betydelig mer kompleks lidelse som det kreves avanserte blodprøver for å finne ut av. Dersom det er mistanke om matintoleranse, vil pasienten bli henvist til ernæringsterapeuter med kompetanse på dette området.

  • Samtaleterapi/psykoterapi

    Det finnes en rekke ulike retninger innenfor samtale- og psykoterapi. Det er viktig at terapeuten har kontakt med både tradisjonelle og utradisjonelle behandlere innenfor dette fagområdet, slik at pasienten får flere alternativer dersom denne type terapi skulle være nødvendig. Erfaring viser at det er viktigere at terapeuten og pasienten kommuniserer godt, enn at terapeuten benytter seg av den eller den metode.

  • Nevrologisk trening

    Denne type trening har til hensikt å bedre eller gjenopprette normal funksjon i skadde eller understimulerte nervebaner. Treningen gjøres under veiledning av fysioterapeut eller kiropraktor.

  • Yoga og meditasjon

    Yoga er fysiske øvelser med langsom strekk og uanstrengt pust. Yoga har en dyp avspennende effekt på kroppslige og mentale spenninger. Over tid opplever mange mindre stress, mindre smerter og bedre søvnkvalitet. Meditasjon gjør mange mer avslappet og avstemt. Meditasjon tar sikte på å øke din bevissthet i forhold til deg selv og omgivelsene, slik at du er mer «til stede» her og nå og i mindre grad lar deg påvirke av negative tanker.

  • Nakkekrave

    I den akutte fasen etter en nakkeslengskade kan muskulaturen i området være både betent og spastisk. Det kan være nødvendig å stabilisere området for å unngå ytterligere skade. Bare i sjeldne tilfeller er det nødvendig å bruke nakkekrave i mer enn 1–2 uker.