Knesmerter er et vanlig problem som kan oppstå plutselig eller gradvis over tid. For å forstå hvorfor knesmerter oppstår bør vi ta en rask titt på hvordan kneet er bygget opp.
Kneet er kroppens største ledd og gjennom en dag utsettes det for en hel del belastning, både gjennom hverdagsaktiviteter og i forbindelse med trening. Selve kneet består av tre deler; lårbeinet (femur), skinnebeinet (tibiae) og kneskålen (patella). I tillegg finner vi en hel del brusk i kneet som beskytter og demper belastningen på kneet, leddbånd og omkringliggende muskulatur.
Vi snakker om primært tre typer knesmerter; akuttskader, belastningsskader og artritt-relaterte plager (leddsykdom).
Dreier seg om skader som oppstår fordi at en del i kneet har blitt utsatt for større krefter enn det kneet kan stå imot med. Dette kan være situasjoner hvor det påføres et ytre traume, som for eksempel når korsbåndet eller menisken ryker.
Disse skadene kjennetegnes av symptomene oppstår med en gang. Ofte tilkommer hevelse i området og smertene kan reproduseres når behandleren stresser den aktuelle strukturen. Dette kan for eksempel være fremre- eller bakre korsbåndsskader, meniskrupturer, brudd, skade på sidebånd eller luksasjoner.
Dette er skader som skyldes at en (eller flere) strukturer blir utsatt for stress over lengre tid uten at den rekker å reparere seg i mellomtiden. Det kan på sikt føre til en overbelastning. Dette kan typisk være løperkne (runners knee), hopperkne (jumpers knee), osgood schlatters, patellofemoralt smertesyndrom (PFPS), artrose og slimposebetennelse (bursitt).
Artrose kan ramme alle ledd i kroppen, men angriper ofte de vektbærende leddende som knær eller hofter. Kneet kan føles stivt, hovent og det kan være betydelig smerter knyttet til plagene. Ved artrose vil bruskflatene endres, og man har ikke lenger en glatt og fin overflate. Dette gir ofte uttale funksjonsproblemer og betydelige smerter.
Felles for de fleste kneskader er at man kan komme langt med en konservativ tilnærming hvor trening står i fokus. Har du verking i kneet eller smerter ved belastning bør du oppsøke en fysioterapeut som kan hjelpe deg med å komme i gang med riktig øvelser.
En fysioterapeut vil første gå gjennom sykdomshistorien din og vil deretter undersøke deg. Basert på funn i sykehistorie og undersøkelse vil vi sammen lage en plan for hvordan vi kan redusere plagene dine og bedre funkjson. Dette vil ofte innebære øvelsesbehandling, men kan også omfatte hjelp til taping (kinesiotape), trykkbølge, bruk av nåler eller andre manuelle teknikker. Når smertene oppstår bør du ta kontakt med en fysioterapeut så raskt som mulig slik at du kommer i gang med tiltak så fort som mulig.
Denne artikkelen er skrevet av:
Fysioterapeut ved Klinikk for Alle Helsfyr og Ski.
Marthe behandler muskel- og skjelettplager i hele kroppen med spesiell interesse for idrett- og løpeskader. Bruker nåler, bløtvevsbehandling, kinesiotape, trykkbølge og øvelsesbehandling. Sertifisert aktiv mot kreft-instruktur, samt aktiv med artrose.
