Smerter i brystet

Hva skyldes smerter i brystet?

Funksjonsfeil eller hjertelidelse?
Smerter på grunn av funksjonsfeil i brystryggen og stram muskulatur, kan være intense og stikkende og forsterkes når man forandrer stilling, eller kjennes som smerter i brystet ved innpust. Smerter forårsaket at funksjonsfeil kjennes på både høyre og venstre side. I motsetning til hjertelidelser, forårsaker ikke slike funksjonsforstyrrelser uvelhet, høyere puls eller tiltagende smerter ved fysiske anstrengelser.

Likevel er det ikke alltid man med sikkerhet kan fastslå om smerter i brystet skyldes hjerteproblemer eller enkle funksjonsfeil i virvler og muskulatur.

Mange av våre pasienter har hatt smerter i brystet som har kommet og gått i lang tid, og dette i seg selv er ofte et tegn på at smertene ikke er relatert til hjertesykdom, såfremt smertene ikke tiltar ved fysiske anstrengelser.  Pasienter med denne type symptomer reagerer som regel raskt på riktig behandling.

Årsaker til smerter i brystet

  • Leddlåsninger (subluksasjoner)

Nedsatt bevegelighet i ledd i brystryggen er en av de vanligste årsakene til smerter og plager i dette området. Leddlåsninger synes ikke på røntgenbilder, men kan lokaliseres av en terapeut manipulasjonsbehandling som spesialitet. Smertene kan typisk kjennes i brystet og ryggen. 

  • Muskelspenninger

Er økt, unormal aktivitet i en muskel. Dette kan skyldes leddlåsninger, betennelser eller ubalanse i nervesystemet.

  • Myoser

Er «knuter» i muskulaturen som gir smerte og ubehag. Smertene kan oppstå i brystet og spre seg både mot rygg, armhuler, og mellomgulvet. De er lette å oppdage og behandles best med muskelterapi, akupunktur eller sterilvannsinjeksjoner.

  • Triggerpunkter

Er knuter i muskler og senefester som forårsaker strålesmerter til andre områder. 

  • Holdningsforandringer

Forandringer i kroppsholdning på grunn av dårlig arbeidsstillinger og/eller funksjonsfeil i muskel- eller skjelettsystemet.

  • Nedsatt bevegelighet

Over tid kan ledd og tilhørende muskulatur stivne på grunn av feilbelastning eller for lite belastning. Dette kan forårsake smerter og spenninger i tillegg til kompensasjoner i andre kroppsdeler. Nedsatt bevegelighet kan også komme som følge av sykdomsprosesser (for eksempel slitasjegikt og leddgikt) eller skader.

  • Ribbelåsning

Med dette mener vi nedsatt bevegelighet i «leddene» mellom ribbena og ryggsøylen eller brystbenet. Årsakene kan være mange, men muskulære spenninger og langvarige feilstillinger kan være noen av grunnene til problemet. Dette kan forårsake smerter mellom skulderbladene, og strålende smerter midt i brystet.

  • Skiveprolaps

Når skiven mellom virvlene sprekker og skivekjernen presses ut, kalles det prolaps. Akutte og store prolapser kan irritere nerverøtter og forårsake sterke smerter.

  • Myofasciale dysfunksjoner

Musklene er omgitt av hinner som over tid kan endre form og bli rigide og hindre musklenes normale smidighet. Dette kan forårsake kroniske holdningsforandringer, innskrenket bevegelighet og etter hvert smerter og ubehag hos en del pasienter.

  • Psykosomatiske plager

Er smerter og plager som er forbundet med, eller forårsaket av forskjellige former for stress. Smerter i brystet som kommer av stress forårsakes som regel av angst eller uro, og ikke omvendt.

  • Instabilitet

Betyr at leddflatene har en tendens til å skli fra hverandre på grunn av svak muskulatur eller skader på leddbånd.

Behandling tilpasset deg og dine plager

Pasienter med like symptomer kan har forskjellige årsaker til sine plager. Terapeutene på Klinikk for Alle vil opptre som din rådgiver og skreddersy et behandlingsopplegg spesielt tilpasset deg og dine plager.

De vanligste behandlingsformene for brystsmerter

Dette er en oversikt over de behandlingsformene man vanligvis har best resultater med på pasienter med smerter i brystet og smerter mellom skuldrene. I noen tilfeller er det gunstig å kombinere flere behandlingsformer samtidig.

  • Manipulasjon

    Er spesifikke grep terapeuten utfører for å løse opp ledd med nedsatt bevegelighet. Manipulasjonsbehandling virker raskt og vanligvis merker man bedre bevegelighet ganske kort tid etter behandling. Manipulasjonsbehandling er effektiv mot låsninger i nakke, rygg og bekken, men også på ledd i ekstremitetene; skulder, albue, håndledd, hofter, knær, ankler, føtter, tær og fingre.

  • Triggerpunktbehandling

    Når man trykker på «aktive» triggerpunkter, reproduserer man den smerten pasienten plages av til vanlig. Det finnes flere metoder for å behandle triggerpunkter. Den vanligste er å trykke hardt på punktet i ett til to minutter inntil smerten avtar. Triggerpunkter kan også behandles med IMS, kortisoninjeksjoner, trykkbølgebehandling samt en rekke andre metoder.

  • Muskulering

    Dyp massasje langs muskelfibrene i kombinasjon med tøyning av muskulaturen. Behandlingen gjenoppretter større mykhet i tillegg til at den fjerner spenninger og smerte som har bygd seg opp over tid

  • Dybdemassasje

    Kraftig og dyp massasje som bryter opp spenninger og muskelknuter. Teknikken brukes både på langs og på tvers av muskelfibrene. Denne metoden benyttes sjelden på pasienter med akutt skade.

  • IMS, intramuskulær stimulering

    En form akupunktur som brukes spesifikt på muskelknuter, muskelspenninger og betennelser. Når nålen treffer riktig, opplever man ofte at muskelen får en «rykning», for deretter å slappe av.

  • Myofascial frigjøring

    Har til hensikt å frigjøre muskler og muskelhinner, og den anspentheten som ofte forplanter seg gjennom flere nivåer i kroppen. Behandlingen kan oppleves ubehagelig, og pasienten bør gjennomgå 10–12 behandlinger før normal kroppsbalanse er gjenopprettet.

  • Kinesiotaping
    I Kinesiotape-metoden bruker vi den elastiske tapen over og rundt musklene slik at den støtter og assisterer musklene og motvirker overspenning. Tapen legges på huden med forskjellige patenterte teknikker. Målet med tapen er å stimulere muskulaturen til å arbeide mer eller mindre. Tapen kan også benyttes til å redusere belastningen på bånd og ligamenter. Kinesiotape metoden brukes sjelden alene, men som et supplement til annen behandling.
  • Artikulering

    Er manuelle teknikker som frigjør muskelhinner og øker bevegeligheten i ledd og muskulatur. Dette gjøres ofte av en osteopat.

  • MTT, medisinsk treningsterapi

    Dette er en spesifikk form for trening som gjøres etter at smertene er borte og normal funksjon er gjenopprettet. Treningen bedrer kroppsholdningen og styrker stabiliserende muskulatur.

  • Slyngetrening

    Ved hjelp av «slynger» blir pasienten tvunget til å bruke små, stabiliserende muskler som ellers ikke er i bruk. Aktiviseringen av disse musklene skaper stabilitet og gjenoppretter normal bevegelighet i leddene, slik at pasienten får mindre smerter og mindre risiko for tilbakefall.

  • Sterilvannsinjeksjoner

    Her sprøytes sterilt vann inn i huden over områder med stram muskulatur. Vannet forårsaker en sterk svie som har en umiddelbar avspennende effekt på muskulaturen. De fleste opplever umiddelbar bedring etter behandlingen. For mange vil den positive effekten vedvare. Behandlingen gjentas 1–4 ganger.

  • Medikamentell smertebehandling

    Noen pasienter har nytte av å ta medisiner som en del av behandlingen. Enkelte vil måtte bruke smertestillende medisiner en lengre periode, kanskje resten av livet. Medikamentene reduserer smerteopplevelsen på ulike måter, for eksempel ved å dempe aktiviteten i nervesystemet eller ved å ta bort den betennelsesreaksjonen mange pasienter har når de er smertepåvirket. Uansett medisinering er det viktig at dette gjøres under veiledning av pasientens fastlege eller en smertelege i samarbeid med terapeuten. Et grunnprinsipp innenfor smertebehandling er «føre var». Det vil si at det alltid lønner seg å dempe smerten og betennelsen så tidlig som mulig. På den måten vil en trenge mindre medikamenter og reduserer sjansen for at smertene blir kroniske.

  • Kortisoninjeksjoner

    Kortison er et viktig hormon med mange funksjoner. Kroppen produserer ikke alltid nok kortison selv til å ta hånd om betennelser som forårsaker smerter. Vår erfaring viser at mange pasienter med kroniske smerter også har kroniske betennelser, og at det er først når de blir kvitt betennelsen, at de blir symptomfrie. Kortison tynnes alltid ut med lokalbedøvelse før den injiseres. Koritson har liten virkning når den settes i en muskel. Det settes i sener, senefester/ utspring, slimposer, ledd, leddkapsel, nerver og nerverøtter.

  • Denervering/radiofrekvensbehandling

    Ved hjelp av røntgengjennomlysning føres en sonde inn mot nerven som forårsaker smerte. Ved tradisjonell radiofrekvensbehandling varmes nerven opp til 70–80 grader, mens man ved pulset radiofrekvensbehandling varmer området opp til kun 42–43 grader. Metoden kan være svært effektiv for utvalgte nakke- og ryggpasienter, men skal først anvendes dersom man ikke oppnår tilfredsstillende resultat med andre behandlingsmetoder.

  • Samtaleterapi/psykoterapi

    Det finnes en rekke ulike retninger innenfor samtale- og psykoterapi. Det er viktig at terapeuten har kontakt med både tradisjonelle og utradisjonelle behandlere innenfor dette fagområdet, slik at pasienten får flere alternativer dersom denne type terapi skulle være nødvendig. Erfaring viser at det er viktigere at terapeuten og pasienten kommuniserer godt, enn at terapeuten benytter seg av den eller den metode.

  • Yoga og meditasjon

    Yoga er fysiske øvelser med langsom strekk og uanstrengt pust. Yoga har en dyp avspennende effekt på kroppslige og mentale spenninger. Over tid opplever mange mindre stress, mindre smerter og bedre søvnkvalitet. Meditasjon gjør mange mer avslappet og avstemt. Meditasjon tar sikte på å øke din bevissthet i forhold til deg selv og omgivelsene, slik at du er mer «til stede» her og nå og i mindre grad lar deg påvirke av negative tanker.