Smerter i benet

Smerter i benet kan skyldes mange årsaker og ofte kan det være en utfordring å finne årsaken til pasientens symptomer.

En av årsakene til smerter i benet kan være isjias som skyldes at skiven nederst i korsryggen har sprukket og trykker på isjiasnerven som går ned i benet. Disse smertene kan ofte kjennes fra hoften og stråler ned i benet. Smertene kan være intense og kan i noen sjeldne tilfeller forårsake lammelser. I tillegg kan smerter i benet skyldes både sirkulasjonsforstyrrelser og nevrologiske forhold som krever operative inngrep.

Med sin spesialistutdannelse i nerve-, muskel- og skjelettsystemet er kiropraktoren godt kvalifisert til å diagnostisere lidelser og smerter i rygg, hofter, og ben. Imidlertid er det ofte de enkleste årsakene som er de vanligste, og disse tilfellene også de enkleste å behandle. Typiske årsaker er låsninger og feilstillinger i bekken og ryggvirvler samt muskelspenninger og muskelknuter som vi refererer til som triggerpunkter.

Årsaker til smerter i benet

Behandlingsmetoder

Årsaker til smerter i benet:

• Ledd-låsninger

  Nedsatt bevegelighet i ledd i rygg- og nakkesøylen er en av de vanligste årsakene til smerter og plager i dette området. Leddlåsninger synes ikke på røntgenbilder, men lokaliseres lett av en terapeut med utdanning innen manipulajson.

• Muskelspenninger

  Er økt, unormal aktivitet i en muskel. Dette kan skyldes leddlåsninger, betennelser eller ubalanse i nervesystemet.

• Myoser

  Er «knuter» i muskulaturen som gir smerte og ubehag. De er lette å oppdage, og behandles best med muskelterapi, akupunktur eller sterilvannsinjeksjoner.

• Triggerpunkter

  Er knuter i muskler og senefester som forårsaker strålesmerter til andre områder.

• Tendinitter

  Senebetennelse er den vanligste formen for betennelse. Kroniske senebetennelser kalles tendinoser. Den mest effektive behandlingen synes å være trykkbølgebehandling.

• Skiveprolaps

  Når skiven mellom virvlene sprekker og skivekjernen presses ut, kalles det prolaps. Akutte og store prolapser kan irritere nerverøtter og forårsake sterke smerter, i verste fall lammelser. Likevel er det slik at nesten 50 prosent av befolkningen har prolaps uten at dette forårsaker smerter.

• Spinal stenose

  Trang spinalkanal på grunn av forkalkninger vil før eller senere forårsake smerte og nedsatt funksjon. Dette forekommer vanligvis i korsryggen, men kan også forekomme i nakken. I korsryggen forårsaker det smerter i bena gange. De fleste vil oppnå smertelindring med manipulasjonsbehandling, traksjon, muskelterapi og akupunktur.

• Sirkulasjonsforstyrrelser

  Forandringer i blodårene kan gi sirkulasjonsforstyrrelser, og kan forårsake smerter i bena ved hvile, nummenhet og følelsestap. Best kjent er forsnevringer i hjertets egne arterier som kan gi hjertekrampe eller i verste fall hjerteinfarkt. Forsnevring av arteriene til bena er heller ikke uvanlig (røykeben), eller forandringer i venene som forårsaker åreknuter.  Årsakene til forandring i blodårene kan være røyking, dårlig kosthold eller arvelige faktorer.
  

• Hofteleddsslitasje

  Slitasje i hofteleddet vil over tid gi sterkt nedsatt bevegelighet og smerter i hoften som stråler ned i benet. Det er dessverre lite man kan gjøre for å reversere situasjonen, men i årene forut for en operasjon kan man som regel lindre smerten betydelig med tverrfaglig behandling. Det innebærer blant annet manipulasjon, trykkbølgebehandling, akupunktur, mobilisering og betennelsesdempende medisiner.

• Underliv og bekken

  Smerter i bena kan forårsakes av ulike tilstander i bekken, og/eller underliv. Endometriose kan påvirke nervene i rygg og bekken. Endometriosevevet kan forårsake smerter i ben, lyske og hofte, og kan oppleves som strålende, eller stikkende.

  Kroniske bekkenplager kan føre til strålende smerter fra underlivet, ned i bena, eller til ryggen.
  

• Mer alvorlige årsaker

  Blodpropp og kreft kan føre til smerter i ben, og symptomene kan være vanskelig å skille fra mindre prekære årsaker. Ved mistanke om dette, bør lege eller legevakt oppsøkes.

Behandlingsformer for smerter i benet:

• Manipulasjon

  Er spesifikke grep terapeuten utfører for å løse opp ledd med nedsatt bevegelighet. Manipulasjonsbehandling virker raskt og vanligvis merker man bedre bevegelighet ganske kort tid etter behandling. Manipulasjonsbehandling er effektiv mot låsninger i nakke, rygg og bekken, men også på ledd i ekstremitetene; skulder, albue, håndledd, hofter, knær, ankler, føtter, tær og fingre.

• Triggerpunktbehandling

  Når man trykker på «aktive» triggerpunkter, reproduserer man den smerten pasienten plages av til vanlig. Det finnes flere metoder for å behandle triggerpunkter. Den vanligste er å trykke hardt på punktet i ett til to minutter inntil smerten avtar. Triggerpunkter kan også behandles med IMS, kortisoninjeksjoner, trykkbølgebehandling samt en rekke andre metoder.

• Muskulering
  Dyp massasje langs muskelfibrene i kombinasjon med tøyning av muskulaturen. Behandlingen gjenoppretter større mykhet i tillegg til at den fjerner spenninger og smerte som har bygd seg opp over tid.

• Dybdemassasje

  Kraftig og dyp massasje som bryter opp spenninger og muskelknuter. Teknikken brukes både på langs og på tvers av muskelfibrene. Denne metoden benyttes sjelden på pasienter med akutt skade.

• Traksjonsbehandling

  En behandlingsmetode som brukes på pasienter som har utstrålende smerter i setet eller i bena på grunn av prolaps eller skiveprotrusjon, eller spinal stenose.

• IMS, intramuskulær stimulering

  En form akupunktur som brukes spesifikt på muskelknuter, muskelspenninger og betennelser. Når nålen treffer riktig, opplever man ofte at muskelen får en «rykning», for deretter å slappe av.

• Trykkbølgebehandling

  Trykkbølger er en serie med hurtige slag som trenger opptil 35 mm under huden og løser opp kroniske betennelser i muskulatur og senefester. Dette er en metode som sjelden benyttes på pasienter med akutte skader.

• MTT, medisinsk treningsterapi

  Dette er en spesifikk form for trening som gjøres etter at smertene er borte og normal funksjon er gjenopprettet. Treningen bedrer kroppsholdningen og styrker stabiliserende muskulatur.

• Slyngetrening

  Ved hjelp av «slynger» blir pasienten tvunget til å bruke små, stabiliserende muskler som er viktige for normal bevegelighet og stabilitet.

• Kortisoninjeksjoner

  Kortison er et viktig hormon med mange funksjoner. Kroppen produserer ikke alltid nok kortison selv til å ta hånd om betennelser som forårsaker smerter. Vår erfaring viser at mange pasienter med kroniske smerter også har kroniske betennelser, og at det er først når de blir kvitt betennelsen, at de blir symptomfrie. Kortison tynnes alltid ut med lokalbedøvelse før den injiseres. Koritson har liten virkning når den settes i en muskel. Det settes i sener, senefester/ utspring, slimposer, ledd, leddkapsel, nerver og nerverøtter.

• Innleggssåle

  Som regel brukes en innleggs såle for å bygge opp et kort ben, eller på begge føtter dersom det foreligger en feilaktig fotstilling.

   

   

  Artikkel skrevet av Minnesjord, E.

  Kiropraktor Edle Minnesjord jobber på neuroavdelingen på Majorstuen. Og har klinisk erfaring fra Wales og Norge. Hun behandler plager i muskel og -skjelettsystemet med en spesiell interesse for kjeveproblematikk, hodepine og svimmelhet. 

  

  Artikkelforfatter: Edle Minnesjord, Klinikk for Alle Majorstuen

  ​

  Referanser

  1. Stretanski, M. F. (2020). Shin Splints. Essentials of Physical Medicine and Rehabilitation, 434–437.    doi:10.1016/b978-0-323-54947-9.00078-xMøte med Bråth:
  2. Schulze, C., Finze, S., Bader, R., & Lison, A. (2014). Treatment of Medial Tibial Stress Syndrome according to the Fascial Distortion Model: A Prospective Case Control Study. The Scientific World Journal, 2014, 1–6.